RSS

Stikkordarkiv: henrik

Julekalender 2017: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun to dager igjen. Nå til dagens film!

14. Thelma

Regi: Joachim Trier

Manus: Eskil Vogt og Joachim Trier.

Med: Eilie Harboe, Kaya Wilkins, Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen.

Land: Norge/Frankrike/Danmark/Sverige

Spilletid: 116 min

Premiere: 15.09.17

Joachim Trier er nok en av Norges mest kritikerroste regissører de siste ti årene. Han slo gjennom med Reprise i 2006, som vant Amanda for Beste manus, Beste regi og Beste film. Så gikk det fem år før Oslo, 31. august, etter min mening hans klart beste film. Så fikk han prøve seg på engelsk-språklig film og samarbeid med store filmstjerner i Louder Than Bombs. Filmene hans handler ofte om identitet, å finne ut hvem man er og hvordan man passer inn. Det gjelder i høyeste grad for Thelma også.

Thelma (Harboe) flytter til Oslo for å studere. En dag får hun et anfall på lesesalen, og i etterkant blir hun kjent med Anja (Wilkins), som satt ved siden av henne. Thelma begynner å utvikle følelser for henne, men hennes strenge religiøse bakgrunn gir henne mye skyldfølelse. Det hele virker å ha sammenheng med anfallet, og etter hvert som skyldfølelsen bygger seg opp, skjer mer og mer mystiske ting rundt Thelma.

thelma

En skikkelig psykologisk thriller bør la det være litt åpenhet rundt hva som er ekte eller imaginært, og det gjør definitivt Thelma. Filmen kan tolkes på mange måter, og det brukes tungt med symbolikk. Jeg skal ikke gå inn på noen spesiell tolkning, både fordi jeg vil unngå å avsløre for mye av historien, og fordi noe av det fine med en sånn type film er å gjøre seg opp noen tanker selv, og diskutere med andre etter at du har sett den.

Eilie Harboe seiler raskt opp som en av Norges beste unge skuespillere, og kan vel kalles heldig for å ha fått en så bra rolle allerede. Hun bakkes bra opp av Kaya Wilkins og ikke minst av foreldrene. Henrik Rafaelsen er alltid dyktig, og her er han helt på grensen mellom koselig og forstyrrende fra scene til scene.

Trier har øye for de store bildene og detaljene. Allerede i filmens anslag, med Thelma som barn på jakttur med faren, får vi et øyeblikk som sender frysninger nedover ryggen på meg. De overnaturlige delene gir oss noen spektakulære bilder, og selv om visuelle effekter blir flittig brukt, så legger man ikke merke til dem, de går naturlig sammen med den veldig personlige stilen det blir lagt opp til.

Thelma er valgt ut som Norges bidrag til en eventuell Beste utenlandske film-kandidat til neste års Oscar-utdeling, så gjenstår det å se om Joachim Trier kan få en ofisiell nominasjon denne gangen (Reprise var Norges bidrag i 2006, men ble ikke nominert.). Filmen vil uansett kunne bli diskutert i lang tid fremover, og for deg som er klar for en litt tvetydig og overnaturlig thriller, så er dette fort årets sikreste kort.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (2 700 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 4. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

21. Låt den rätte komma in

Regi: Tomas Alfredson

Manus: John Ajvide Lindquist

Med: Kåre Hedebrant, Lina Leandersson, Per Ragnar, Henrik Dahl og Karin Bergquist.

Land: Sverige

Spilletid: 114 min

En svensk vampyrfilm/oppvekstfilm er det sjelden vi ser. Faktisk er det lite av vampyr/oppvekst-sjangeren generelt, noe som kanskje er et minus. Jeg kan lite om svenske filmskapere, men regissøren har laget Fyra nyanser av brunt, som jeg har hørt om, men ikke sett. Låt den rätte komma in er basert på en bok, til og med en bestselger, skrevet av samme mann som står bak manuset til filmen.

Oscar er en 12 år gammel svensk gutt som blir mye mobbet på skolen. Han drømmer om hevn, men gjør lite med det. En natt møter han Eli, en merkelig jente. Han fortsetter å treffe henne utenfor huset hver kveld, og hun lærer han hvordan han skal slå tilbake mot plageåndene. Men Eli er ikke bare en merkelig jente, hun er mer enn det. Det viser seg etterhvert at hun er en ekte vampyr. Hvordan vil dette påvirke det gryende kjærlighetsforholdet mellom dem, og hva skjer når Eli med jevne mellomrom må slukke tørsten sin?

Dette er rett og slett en glimrende blanding av to sjangre. Det fungerer veldig godt som en koslig og varm historie om to barn som forelsker seg i hverandre, med innslag om å stå opp mot mobbing. Men samtidig så blander de det altså sammen med en skikkelig guffen og uhyggelig vampyrhistorie, og det er jo det grepet som gjør denne filmen unik. Kanskje det nettopp er pga den koslige delen av historien at det virker så utrolig bra på meg når de skumle delene kommer. Jeg ble rett og slett skremt av denne filmen. Verdenen ellers blir behandlet så «normalt», alt er virkelig, det er kun elementet med vampyrer som er satt inn, og det gjør det hele mer realistisk. Så skader det ikke akkurat at det er på svensk heller, med småbygdestemningen en får ut av det.

Den er veldig bra filmet, med et vell av nydelige bilder av Sveriges vinterlandskap. Ellers ble jeg ved flere anledninger imponert over hvor gode visuelle effekter de hadde tilgang til, og også spesieleffekter, for den saks skyld. Med unntak av noen dataanimerte katter, så så alt veldig bra ut. Skuespillet er for det meste bra, med noen små glipper her og der. De to unge hovedrolleinnehaverne gjør det godt.

På den negative siden har vi det at historien kanskje blir litt for lang, og beveger seg litt for sakte. I tillegg syns jeg slutten er utført mindre elegant enn resten av filmen. Men uansett er dette en film jeg vil anbefale de fleste, så lenge de ikke er redde for litt blod og gufne greier. En veldig flott film, som overrasket meg.

Den har hatt sin seiersgang på forskjellige filmfestivaler rundt i verden, og har totalt vunnet 14 priser, der den gjeveste nok må være Best narrative feature ved Tribeca Film Festival i New York. På IMDb.com har den faktisk klart å karre seg inn på top 250-listen, og ligger for øyeblikket på en 191. plass.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 8.4/10 (5 201 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar i dag også, men om det ikke handler om filmen, pass på å få med noe som relaterer det til Sverige.

PS: I går, 3. desember, ble besøksrekorden til bloggen slått. Den forrige rekorden ble satt 23. desember 2007, og lød på 72 besøkende i løpet av en dag. I går var det hele 73 besøkende innom, og rekorden ble dermed slått med en! En ekstra takk til alle som tok turen innom!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 5, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,