RSS

Stikkordarkiv: hedges

Julekalender 2020: 22. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.

3. Honey Boy

Regi: Alma Har’el

Manus: Shia LaBeouf

Med: Shia LaBeouf, Lucas Hedges, Noah Jupe, Laura San Giacomo, FKA Twigs og Natasha Lyonne.

Land: USA

Spilletid: 94 min

Premiere: 27.11.19

Alma Har’el spillefilmdebuterer med Honey Boy, selv om hun har laget et godt knippe dokumentarer, kortfilmer og muskkvideoer i løpet av de siste drøye ti årene. Og selv om manusforfatteren Shia LaBeouf kanskje er et mer kjent ansikt for den jevne filmgåer, så har heller ikke han skrevet en spillefilm før. LaBeouf er kanskje aller mest kjent for hovedrollen i de tre første Transformers-filmene, men han var barnestjerne og har sin første rolle i en film allerede som 12-åring.

Honey Boy handler om skuespilleren Otis (Hedges spiller han som voksen, og Jupe som barn). Han har et stort alkoholproblem, havner i en bilulykke og en voldelig krangel med politiet. Han blir tvunget inn i rehabilitasjon, og en del av det er samtaler med terapeut. Terapeuten hans (Giacomo) mener at han har post-traumatisk stresslidelse på grunn av ting i sin oppvekst, og oppfordrer ham til å ta et oppgjør med fortiden. Det blir vi med på, og får se Otis som ung barnestjerne, der han bor sammen med sin aggresive og ustabile far på et slitent motellrom.

Shia LaBeouf har hatt en stormfull karriere, og har etter sitt store gjennombrudd for rundt 13 år siden vært involvert i en god del kontroverser. I 2014 dukket han opp på rød løpet med en papirpose over hodet med påskriften «I am not famous anymore», og han har lenge vært i samarbeid med mer eksperimentelle kunstnere. I tillegg har han havnet i trøbbel på grunn av alkoholisme, og har blitt anklaget både for plagiering og voldelig oppførsel.

Manuset til Honey Boy er et resultat av at LaBeouf jobbet gjennom sine egne opplevelser under terapi, og filmen er altså en biografisk film om ham selv. Og selv om det som skjer i filmen gjerne ikke unnskylder all oppførsel LaBeouf er anklaget for, så vil det i det minste gjøre det litt enklere å forstå ham og hvor han kommer fra.

LaBeouf spiller selv sin egen far. Han leverer gjerne sin beste rolle noensinne her, og kanskje min favoritt-skuespiller-prestasjon fra året som har gått. Det må være en utrolig vanskelig rolle å spille for ham, og samtidig en slags underlig form for terapi å kunne få sette seg selv så grundig inn i tankesettet til sin egen kilde til traumatiske opplevelser. Men LaBeouf er ikke den eneste som leverer knallsterkt her. Lucas Hedges viste at han var et stjerneskudd å følge med på med sin rolle i Manchester by the Sea for fire år siden, og han har hatt noen veldig fine roller etter det (blant annet også i årets sjetteplass i kalenderen, Waves). Her gjør han også en meget bra figur, og jeg har troen på at han kan bli en av den oppkommende generasjonens store skuespillere. Og så er det umulig å komme utenom 15 år gamle Noah Jupe (du har gjerne allerede sett ham i Ford v Ferrari og/eller A Quiet Place). En hjerteskærende rolletolkning, og en av de beste barneprestajonene jeg har sett på lenge.

Honey Boy er, for meg, en trist film, men den er ikke uten sine lyspunkt. For selv om vi vet at det som skjer i fortiden kommer til å påvirke Otis negativt resten av livet hans, så er det ikke sånn at faren hans er ondskapsfull. Han har bare ikke evnene til å være en god far for sin sønn, hvert fall ikke nok av tiden. Så er det nok ikke tvil om at denne filmen heves ganske mange hakk av at den egentlig omhandler det ekte livet til Shia LaBeouf. Som en ren fortelling er den bevegende, men når du vet hva som ligger bak når den et nytt nivå for meg.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,3/10 (26 814 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 94% fresh

Den Store Tippekonkurransen

Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
  4. Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.

Audun: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet (4)

Bard&Randi: Tenet (4) – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy (3)

Christopher: Parasite – Tenet (4) – 1917 – The Lighthouse

Dagi: Parasite – The Gentlemen (10) – Tenet (4) – 1917

DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)

Earl: Tenet (4) – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Eirik: Parasite – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story (8) – A Hidden Life

Georg: 1917 – Parasite – Tenet (4) – The Lighthouse

Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – 1917

Kim: Tenet (4) – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost

Maria: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – Druk (7) – 1917

Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse

May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton (5) – Parasite – Jojo Rabbit (11)

Michelle: 1917 – Tenet (4) – Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11)

Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet (4) – El Hoyo (Hullet)

Oda: Tenet (4) – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk (7)

Odd Harald: Parasite – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 1917 – Tenet (4) – Jojo Rabbit (11) – Parasite

Renate: Parasite – 1917 – Tenet (4) – Druk (7)

Roy: Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters

Samuel: Tenet (4) – 1917 – Parasite – The Lighthouse

Stein Galen: Tenet (4) – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton (5)

Stian: Parasite – Tenet (4) – The Gentlemen (10) – 1917

Thomas: Tenet (4) – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Toejam: 1917 – Tenet (4) – Parasite – Druk (7)

Tor Arne: Tenet (4) – Parasite – 1917 – Palm Springs

Ulrik: Parasite – 1917 – Druk (7) – The Lighthouse

Det var kun Bard&Randi som hadde fått med seg at Honey Boy var en åpenbar kandidat til topp fire i år. Godt jobbet av dem! De er da også de eneste som har to av to rette foreløpig! Hvis The Two Popes er en av de to siste filmene, så vil de helt alene ha tre riktige tips, og vinne året konkurranse.

Avsløringen av dagens film gjør også at det heller ikke i år blir noen som får alle fire riktige i konkurransen, det er rett og slett ikke mulig lenger. Men det er fremdeles en god del som kan få tre riktige. Hele tolv av tipperne er fremdeles med i det lotteriet. De fleste av dem er naturlig nok avhengige av at filmene som er mest tippet (Parasite og 1917) skal havne på de to øverste plassene. Men så er det mange som heller kunne tenke seg at en av de to «favorittene» faller utenfor kalenderen, og erstattes med for eksempel The Lighthouse, Palm Springs, El Hoyo, The Outpost/Blinded by the Light. Jeg tar en oversikt over mulige vinnere etter morgendagens innlegg, når vi kun mangler en film, og det blir litt lettere å få oversikt.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

18. Lady Bird

Regi: Greta Gerwig

Manus: Greta Gerwig

Med: Saoirse Ronan, Laurie Metcalf, Tracy Letts, Lucas Hedges, Timothée Chalamet og Beanie Feldstein.

Land: USA

Spilletid: 94 min.

Premiere: 16.03.18

Greta Gerwig har et drøyt tiår med erfaring som skuespiller. For meg ble hun først et kjent fjes gjennom samarbeidet med regissør Noah Baumbach. Greta hadde en sentral rolle i både Greenberg, Frances Ha og Mistress America over en femårs-periode. Ikke helt unaturlig, med tanke på at de startet et romantisk forhold mellom første og andre film. Uansett ble Gerwig en favoritt blant tilhengere av indie-film, og å ta over rollen som regissør virket som et naturlig neste steg.  Hun hadde faktisk allerede regissert i samarbeid med en annen på Nights and Weekends i 2008, men Lady Bird er første gang på egenhånd.

Lady Bird (Ronan) heter egentlig Christine McPherson og går siste året på katolsk high school (aka videregående) i Sacramento, California i 2002. Hun drømmer om å reise bort, gå på et universitet i en by med «kultur», men familien har dårlig råd. Vi følger hennes lettere anstrengte forhold til moren (Metcalf), hennes og venninnen Julies (Feldstein) innmelding i skoleteateret, opprøret mot den religiøse skolen og forhold til forskjellige gutter.

lady bird

Greta Gerwig har beskrevet filmen som semi-biografisk, men at ingenting av det som skjer i filmen har skjedd med henne direkte. Det er mer følelsen av oppveksten som på en måte har blitt kokt ned i denne filmen. På ett tidspunkt skal manuset ha vært på 350 sider, men siden det ville endt med en film på rundt 6 timer, så var det trolig lurt å kutte litt her og der. Man merker hvert fall godt når filmskaperne bak en film virkelig har noe på hjertet, noe de tror på og kjenner seg igjen i. Det smitter over på det som skjer foran kameraet også.

Saoirse Ronan (uttales sør-shø med litt irsk twang) er bare 24 år, men blir med denne filmen nominert til sin tredje Oscar. En rimelig grei start på karrieren, og jeg forstår godt hvorfor Gerwig valgte henne til denne rollen. Hun har evnene til å spille de dramatiske scenene, men samtidig en veldig fin komisk timing. Og det er viktig, fordi filmen er definitivt morsom. Kanskje litt for mye å klassifisere det som en komedie, mer komi-drama, men man drar mye på smilebåndet i løpet av spilletiden. Manuset er godt, og replikkene leveres kjapt.

Det hjelper også med gode støttespillere rundt seg. Saoirse sin største med/mot-spiller er Laurie Metcalf som moren. Hun er også veldig bra. Det er sjelden du ser et mor-datter-forhold portrettert så realistisk som dette. De har klart å holde balansen mellom stor kjærlighet og å irritere vettet av hverandre til enhver tid. Veldig gøy å se, og gjerne spesielt for de av dere som er mødre, døtre eller begge deler. I tillegg har vi noen veldig dyktige unge skuespillere rundt henne på skolen, og vi får både et gjensyn med Timothée Chalamet (fra gårsdagens kalenderfilm) og Lucas Hedges (Manchester by the Sea, 5. plass i kalenderen i fjor).

Filmen ble en stor kritikersuksess, og ble nominert til fem Oscar i årets utdeling, uten å vinne noen av dem. Kategoriene var Beste Film, Beste Kvinnelige Hovedrolle (Ronan), Beste Kvinnelige Birolle (Metcalf), Beste Regi og Beste Manus. En morsom oppvekstfilm som virkelig fanger hvordan det kan være i tenårene, og som strengt tatt kan passe for alle!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,5/10 (155 916 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2018 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

5. Manchester by the Sea

Regi: Kenneth Lonergan

Manus: Kenneth Lonergan

Med: Casey Affleck, Michelle Williams, Lucas Hedges, Kyle Chandler og C.J. Wilson.

Land: USA

Spilletid: 137 min

Premiere: 06.01.17

Kenneth Lonergan har allerede blitt nominert til Oscar for Beste manus to ganger før han lager Manchester by the Sea. Først for manuset til det som også var hans spillefilm-debut som regissør; You Can Count on Me. Så to år senere som en av forfatterene på Martin Scorseses storfilm Gangs of New York.  Det er 15 år siden nå, og i mellomtiden har han hatt en lang pause fra filmbransjen, kun avbrutt av å skrive og regissere Margaret i 2011.

Lee Chandler (Affleck) jobber som vaktmester i Quincy, Massachusetts, og holder seg stort sett for seg selv. En dag får han beskjed om at broren Joe (Chandler) har fått hjerteinfarkt, og før Lee rekker frem til sykehuset i Manchester er broren død.Lee insisterer på å være den som forteller nevøen Patrick (Hedges) om farens død, menblir sjokkert når han finner ut at Joe i testamentet sitt har oppnevnt Lee som verge over nevøen. Det er vinter, og begravelsen utsettes til våren, når jorden tiner, så Lee bestemmer seg for å bli værende,og gjennom flashback får vi mer og mer informasjon om hans tidligere liv og grunnen til at han flyttet bort fra Manchester-by-the-sea.

manchester

Det er ikke til å gjemme bort at dette er en meget trist film. Den har morsomme øyeblikk, og lyspunkter der Lee og nevøen finner hverandre i sorgen, men den store tristheten overskygger mye. Filmen er pen å se på, men er ikke særlig visuelt flashy. Manchester i Massachusetts minner mye om vestlandske småbyer langs kysten, og det appellerer naturlig nok til oss som kommer fra Karmøy eller lignende. Karakterene står uansett i sentrum, og filmen er skuespillernes film.

Og skuespillet er virkelig mesterlig her. Casey Affleck gjør sin beste rolle noensinne som Lee, og spiller en mann som har fått hele livet ødelagt av sin egen sorg og anger over feil han har gjort. Han spiller det hele veien rolig og fattet, en resignert type. Som Lee sier om seg selv i en av filmens sterkeste scener: «There’s nothing there.» Jeg syns det er til filmens store styrke at de ikke har gått for en scene med et stort, gråtende sammenbrudd av karakteren Lee. Det hadde nok ikke vært feil i historien, men det er også den typiske veien å gå, og slik det ender opp syns jeg Afflecks prestasjon er blant de mest realistiske jeg har sett.

Birollene skinner også. Mest tid får vi med nevøen Patrick, spilt av Lucas Hedges. Han er såvidt passert 20 år, og er definitivt en jeg håper å se mer av i årene som kommer. Kyle Chandler er trygg og god i de scenene der vi får stifte bekjentskap med Lees bror (naturlig nok i tilbakeblikk, siden hans død er det som setter handlingen i gang). Og Michelle Williams stjeler en god del av filmen i hovedsaklig en scene. Hun spiller Lees eks-kone, og deres tilfeldige møte på gata er hjerteskjærende og en av de mest vespilte scenene jeg kan huske fra de siste årene.

Filmen veksler mellom Lee og Patricks problemer i nåtiden, og en gradvis avsløring av Lees fortid i Manchester. Jeg vil ikke avsløre noe her, for de som ikke har fått se filmen, men vi aner hele tiden at det er noe forferdelig i fortiden hans. Når vi «endelig» får det avslørt er det et knallhardt slag i magen, et virkelig mareritt. Det hele klikker sammen, og du forstår hvorfor Lee er som han er og gjør som han gjør. Du kan forstå hans apati på en helt ny måte.

Manchester by the Sea er likevel ikke en film med et negativt budskap, men det er vanskelig å komme seg gjennom uten å føle seg nedtrykt og trist. For de som klarer det, så får de oppleve en av de bedre filmer om sorg jeg har sett. Filmen ble nominert til hele seks Oscar-priser, og vant for Beste originale manus (Lonergans tredje manus-Oscar) og Beste mannlige hovedrolle (Affleck). I tillegg var den nominert for Beste film, Beste mannlige birolle (Hedges), Beste kvinnelige birolle (Williams) og Beste regi.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,9/10 (169 786 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 95% fresh

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan – Dunkirk – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Nye sjokkbølger i konkurransen, da Manchester by the Sea (sammen med Blade Runner 2049) var det tredje mest populære tipset. Hele 10 av 22 tippere hadde den med, og må se i skuffelse på at den havner på den (i kalender-konkurranse-sammenheng) sure femteplassen.

Dermed er vi klar for å dele ut poeng, de resterende fire filmene i årets kalender gir poeng til deltakerne som har dem. Det er kun en deltaker som fremdeles har muligheten for å få fire riktige, og det er Inge. De aller fleste andre har mulighet for å få to eller tre riktige. Kun May Linn og Tone har fått avslørt tre av sine tips, og med kun ett poeng innenfor rekkevidde, så må det dessverre skje mange overraskelser de neste fire dagene for at de skal kunne blande seg inn i toppen.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

12. Dan in Real Life

Regi: Peter Hedges

Manus: Pierce Gardner og Peter Hedges

Med: Steve Carrell, Juliette Binoche, Dane Cook, Alison Pill, Brittany Robertson, Marlene Lawston, Dianne Wiest og John Mahoney.

Land: USA

Spilletid: 98 min

Peter Hedges var en ukjent fyr for meg. Han har bare regissert en film før denne, Pieces of April. Men på manussiden ser jeg han har skrevet What’s Eating Gilbert Grape, i tillegg til å være en av tre manusforfattere bak About a Boy, og da har du min tillit.

Dan Burns (Carrell) er enkemann, far til tre døtre og jobber som journalist med spalten «Dan in real life», der han gir råd om familiesituasjoner. Han og døtrene skal på ferie med hele Burns-familien på den vante plassen i/på Rhode Island. Der treffer han en dame, Marie (Binoche), i en bokhandel, og de har en lang samtale sammen, får virkelig god kontakt. Men til Dans store overraskelse ser han Marie igjen ganske så snart. Hun er nemlig kjæresten som broren hans (Cook) har tatt med på ferien. Dette skaper naturlig nok problemer.

Nei, dette er ikke originalt. Både jeg og du har nok sett dette eller lignende ting før. «Så hvorfor kommer den så høyt opp på listen din?», spør du kanskje. Det skal jeg fortelle deg. Det er fordi dette er en av de aller best gjennomførte filmene jeg har sett i denne sjangeren, og det du sitter igjen med er en varm og god følelse. Alt føles ekte, og det er en feel-good-film sånn som den skal være.

Steve Carrell er nok mest kjent for overdrevne komediekarakterer, men som så mange andre komikere (les: Jim Carrey f. eks.) så er han en veldig flink skuespiller. Han takler rollen som Dan på en flott måte. Han er fremdeles morsom, men den type morsom som du møter folk som er. Men alle spiller veldig bra her, til og med Dane Cook er akseptabel.

Manuset bør få en del av æren for at dette fungerer. Veldig naturlige samtaler, og i sånne filmer som dette er det alfa og omega. Det er så fort gjort å miste meg som publikummer her, hvis noe ikke føles ekte ut. Men her blir jeg dratt inn, og veldig involvert med karakterene. Hadde det ikke vært for det, kunne jeg nok fort reagert på at familien Burns er den perfekte familie, fylt med geniale råd og den kosligste stemningen noensinne, men jeg reagerer ikke på det mens jeg ser filmen, det bare passer sammen.

Sondre Lerche har alt filmmusikken, og det er jo ganske artig for oss nordmenn. Men filmen får ikke gratispoeng av den grunn, den får poeng fordi musikken passer veldig bra, og er veldig bra. Sondre Lerche måtte for øvrig trå til og lære Steve Carrell hvordan han skulle gjøre for at folk skulle tro at han faktisk spiller gitar i den ene scenen. Den scenen er forresten også muligens den beste i filmen, og et solid bevis for at Steve Carrell er en god skuespiller. Forresten dukker Lerche opp helt mot slutten også.

Med andre ord, denne anbefaler jeg varmt til alle fans av romantiske komedier. For folk som kanskje er litt halvskeptiske til hele sjangeren, anbefaler jeg å se den når du er i akkurat rett humør. Det vil bli en fin opplevelse. Jeg hadde det i hvertfall utrolig fint i kinosalen med denne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (23 639 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Legg igjen kommentar, i et blått badekar. Snakk gjerne om din far, han er litt av en kar.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 13, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,