RSS

Stikkordarkiv: haneke

Spesifikk sjanger: Fanget

Noen ganger skal man se en film, og så har smaken plutselig blitt ufattelig innsnevret. Du vet ikke hvilken film du vil se, men en ting er sikkert; Den bør inneholde en mafia-sjef som forelsker seg i en nonne og reiser på sykkeltur til Mexico City. Ellers har du ingen spesielle krav.

Jeg har selv kjent på dette behovet, og har bestemt meg for å levere litt hjelp til folk som er i samme situasjon. Jeg tar en rangering av filmene jeg kjenner innenfor en spesifikk sjanger, og i dag tar vi for oss sjangeren «Fanget». Det er med andre ord snakk om filmer der en eller flere personer av en eller annen grunn sitter fast på et avgrenset sted gjennom størsteparten av filmen. Denne typen fortelling har sine utfordringer, der den største sannsynligvis er å holde det interessant for oss seere gjennom hele spilletiden. Med et veldig begrenset utvalg av visuelle hjelpemidler og forskjellige locations, så trengs det flinkere skuespillere og en bedre konstruert historie for å ikke miste oss på veien.

Jeg har valgt ut en liste på 10 filmer som alle passer sjangeren. Ikke nødvendigvis en liste over de beste, men et utvalg, så kan du selv vurdere hvilken film som best dekker dine behov.

10. Funny Games (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En familie på tre, i sitt eget hjem.

Hvorfor det? Fordi et par sadistiske ung-gutter holder dem som gissel.

Michael Haneke, den østerriske regissøren av denne filmen, er veldig flink på å lage ubehagelige filmer. I 2007 lagde han en nærmest identisk remake av sin egen film fra 1997, bare med nye skuespillere og på et nytt språk. Naomi Watts og Tim Roth spiller ekteparet som blir fanget i sitt eget hus av et par unge, velkledde menn som vil leke «morsomme leker».

Filmen er beskrevet som «designet for å drive publikum ut fra kinosalen», og er i hovedsak en kommentar til hvordan vold portretteres i media. Hvis du velger denne filmen, så bør du ikke forvente en ryddig og fin oppsummering, eller at folk får som fortjent. Filmen går til og med så langt som å bryte den fjerde veggen for å si fra til deg at det kan du bare glemme.

Michael Haneke er ikke blant mine favoritter, men det er lite tvil om at han lager filmer helt uten kompromisser, og sluttproduktet er utvilsomt akkurat som han hadde planlagt. I Funny Games spiller samtlige involverte veldig bra, det spørs bare om du er sikker på at du vil utsette deg for dette.

DHF: 3/10

IMDb.com: 6,5/10 (73 379 stemmer)

9. The Shallows (2016)

Hvem er fanget, og hvor? Surferen Nancy sitter på et skjær 200m fra land.

Hvorfor det? Fordi hun har skadet seg, og en svær hai sirkler rundt og venter i vannet.

Blake Lively, først kjent fra Gossip Girl, nå kanskje like kjent for å være gift med Ryan «Deadpool» Reynolds, spiller Nancy i The Shallows. Det Blake Lively engentlig ikke er så kjent for, er å spille særlig godt skuespill. Så da passer det vel kanskje greit at hun spiller surfebabe og skrikedronning i dette tilfellet. Det gjorde hun greit nok til å bli nominert til den tyske Jupiter-prisen for Beste internasjonale skuespillerinne, og ikke minst den sjarmerende Golden Schmoe-prisen for «Best Tits and Ass» (for de interesserte, så vant Margot Robbie denne prestisjetunge prisen for sitt arbeid i Suicide Squad).

The Shallows får automatisk en del thriller-poeng fra meg, fordi havet er så skummelt. Men når det er sagt, så går de i fella og personifiserer haien altfor mye. Haien i The Shallows er en hevngjerrig hai, som patruljerer, legger planer og bærer nag. Det hele blir litt tåpelig i lengden, og filmen kunne fungert bedre om det var en hel flokk (sverm? stim?) av haier som kretset om skjæret hun sitter på.

DHF: 4/10

IMDb.com: 6,4/10 (75 719 stemmer)

8. Buried (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Lastebil-sjåføren Paul, i en nedgravd kiste i ørkenen i Irak.

Hvorfor det? Noen har gravd ham ned for å få løsepenger. 

Så går vi fra kona, til ektemannen. Ryan Reynolds har også vært fanget på et veldig lite område, nærmere bestemt i denne kisten i 2010. Reynolds er en sterkere skuespiller enn kona, og det kan argumenteres for at han klarer å bære denne filmen på egenhånd. Buried virket også som et mulig lyspunkt, året etter at Reynolds stilte opp i en av de dårligste romantiske komediene jeg har sett, The Proposal (med Sandra Bullock). Lite visste vi at han allerede neste år skulle krasje hele superhelt-prosjektet til DC Comics med sin skuffende Green Lantern-tolkning.

Konseptet er nokså usannsynlig, og det kan stilles spørsmål med om den letteste måten å samle inn løsepenger er ved å grave ned gisselet ditt, og gi ham jobben for å få tak i både gryn og grunker. Manusforfatteren har også valgt å ikke stole helt på at historien i seg selv er spennende nok, og legger inn en malplassert spenningsscene der det plutselig viser seg at en slange har kommet seg inn i kisten. Er du tilhenger av Ryan Reynolds, kan dette likevel være verdt en titt, for han er troverdig og god.

DHF: 6/10

IMDb.com: 7,0/10 (124 320 stemmer)

7. Circle (2015)

Hvem er fanget, og hvor? Femti fremmede, i et mørkt, game show-aktig rom.

Hvorfor det? Mystiske romvesener har kommet til jorden, og samlet dem der.

Et artig konsept. Femti mennesker våkner altså i dette rommet. De kan ikke bevege seg, uten å bli henrettet av en elektrisk strøm. Så viser det seg at en ny av dem blir drept hvert andre minutt, og at de, sammen, har makten til å stemme frem hvem som skal drepes.

Det er så klart her det blir interessant. Karakterene diskuterer seg i mellom, og ubevisst gjør folk seg tanker som rettferdiggjør sitt eget liv foran andres. Her er det ingen kjente skuespillere, og en perfekt gjennomføring er det ikke, men dette er nok ulikt mye av det du vanligvis ville sett.

DHF: 6/10

IMDb.com: 6,1/10 (17 542 stemmer)

6. Phone Booth (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Stu, i en telefonkiosk i New York.

Hvorfor det? Fordi en sniper sikter på ham og vil skyte ham om han forlater telefonkiosken.

Fra filmskaperen som vel kan defineres som et erke-eksempel på «hit or miss», Joel Schumacher. Han har laget gode filmer, som Falling Down, men står også ansvarlig for neon-perioden til Batman, og to filmer med forferdelige skurker og brystvorter utenpå draktene. Phone Booth, derimot, er en nokså velfungerende thriller. Den klarer godt å gi Colin Farrell naturlige problemstillinger, og går ikke i fellene flere av de andre filmene på denne listen gjør, med å overdrive handlingen for å gjøre det mer spennende.

Det hjelper selvfølgelig å ha Kiefer Sutherlands dystre stemme i andre ende av samtalen. Det at han spilte skurken prøvde de å holde hemmelig, men 8-9 sesonger med 24 senere, så er det umulig for meg å ikke umiddelbart kjenne igjen stemmen. Med å sette denne gisselsituasjonen til en så åpen plass som New York sentrum, så kan filmskaperne også ta inn mange andre elementer, og er ikke avskjært på samme måte fra resten av verden. Også interessant å tenke på at denne filmen ble laget helt på slutten av perioden det faktisk var mulig å lage den. Er heller tvilsomt om en film satt i en telefonkiosk ville blitt produsert så lite som 2-3 år senere.

DHF: 7/10

IMDb.com: 7,1/10 (217 173 stemmer)

5. The Mist (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En gruppe mennesker, i en dagligvarebutikk.

Hvorfor det? Byen deres er dekket av en mystisk tåke, og inni tåken er det blodtørstige monstre.

Frank Darabont har regissert fire spillefilmer i sin karriere, og tre av dem er basert på historier av Stephen King. Og det er en imponerende liste: The Shawshank Redemption, The Green Mile, og så The Mist.

Det positive med filmer der en gruppe er fanget sammen, er at det så klart er lettere å drive handlingen fremover når du har flere karakterer å spille på. Det er også interessant med gruppementalitet i sånne ekstreme situasjoner. The Mist fungerer godt som skremmende thriller, og Thomas Jane gjør en av sine beste roller her.

For tilhengere av The Mist, så lages den i disse dager også i TV-serie-versjon. Den blir utgitt i sommer.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (231 888 stemmer)

4. Panic Room (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Meg og datteren hennes, i huset innebygde panikk-rom.

Hvorfor det? Tre innbruddstyver er på jakt etter noe som befinner seg i nevnte panikk-rom.

Enda en film fra 2002, da folk tydeligvis var glad i folk som ikke kan bevege seg for mye rundt i filmene. En annen artig sammenheng er jo at Forest Whitaker har en relativt stor rolle i både Phone Booth og Panic Room. Ellers finner vi mye flinke folk her. Jodie Foster i hovedrollen, med en pre-Twilight Kristen Stewart som datteren hennes. Jared Leto dukker også opp, som skurk med dodgy stil en liten evighet før han gikk fullt ut «bad taste» med versjonen sin av Jokeren i fjor.

Men det er ingen sak å samle flinke folk i alle rollene når du har David Fincher som regissør. Han hadde allerede imponert absolutt alle med Se7en og Fight Club. Panic Room lever kanskje ikke videre i minnet som en av hans beste filmer, men han er en mester på det visuelle og å skape stemning. To ting som er veldig nyttige når hele filmen din finner sted i ett og samme hus. Her får du fantastifulle løsninger, både i bilde og fortelling.

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (215 673 stemmer)

3. The Hateful Eight (2015)

Hvem er fanget, og hvor? De åtte hatefulle, i kolonialen Minnie’s Haberdashery.

Hvorfor det? De må vente ut snøstormen.

Nok en mester-regissør på listen, og denne gangen er det Quentin Tarantino som kommer med sin versjon innen sjangeren. Noen vil kanskje regne Reservoir Dogs som en enda bedre film med begrenset setting, men siden det er mer av en ventefilm, så blir det Hateful Eight som trekkes frem her. Filmen finner sted litt etter den amerikanske borgerkrigen, med mye gnisninger mellom nord og sør.

Dette er Tarantino langt ut i karrieren. Han kan velge hvem han vil til rollene, og når han bestemmer at vi skal befinne oss inne i denne kolonialen i nesten hele filmen, så kan du være sikker på at han har tenkt ut det meste. Han er kjent for å skrive lange, utbroderte og morsomme dialoger, og det er sjelden kjedelig å høre karakterene snakke sammen her heller. Selvfølgelig eksploderer alt i en ultra-voldelig avslutning, men det vet de som kjenner sin Tarantino allerede. Legg merke til hvordan han bruker kameravinkler, utsnitt og bevegelser til å få et lite område til å føles mye større ut, og til og med delt opp i rom som ikke egentlig er der.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (336 767 stemmer)

2. 12 Angry Men (1957)

Hvem er fanget, og hvor? En jury i en mordsak, i jury-rommet.

Hvorfor det? De må enstemmig vedta om den tiltalte er skyldig eller ikke.

Sydney Lumet er regissøren av denne perlen fra 50-tallet. Han var en New York-regissør, og har levert klassikere som Dog Day Afternoon, Serpico (begge med Al Pacino i hovedrollen) og Network. Men det er 12 Angry Men som er hans beste film, et ypperlig kammerspill i svart-hvitt.

I rollene finner vi blant annet Henry Fonda og Lee J. Cobb, men alle tolv jurymedlemmer er spilt godt. Filmens kunststykke er jo hvordan den gjør en jurydiskusjon om til en detektiv-historie, og du blir sakte men sikkert dratt inn. Er han skyldig eller ikke? 12 Angry Men er veldig godt likt generelt, og ligger på 5. plass over tidenes filmer hos IMDb.com.

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,9/10 (486 692 stemmer)

1. 127 Hours (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Fjellklatreren Aron, i en bergsprekk.

Hvorfor det? Armen hans sitter fast mellom fjellet og en kampestein.

En sann historie kan være pyntet på når den skal filmes, eller den kan være som her, der du får stort sett akkurat det som skjedde. Aron satte seg fast langt fra alle andre i fjellene i Utah, og hadde kun seg selv å stole på for å overleve.

James Franco gjør sin beste rolle i denne filmen. Han er en eksentrisk type, som er med på mye rart, men her er det ingenting å utsette. Filmen er regissert av Danny Boyle (Trainspotting, 28 Days Later…, Slumdog Millionaire), som bruker mange forskjellige visuelle teknikker for å hindre at vi skal kjede oss nede i bergsprekken. Han er også god på musikkbruk. Det er vellykket, og 127 Hours er rett og slett den beste filmen jeg har sett innen den spesifikke sjangeren «Fanget».

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (292 662 stemmer)

Så der har du det! Hvis det var nettopp denne sjangeren du ville se en film fra i dag, så har du noen tips, og noen du bør unngå. Det er helt sikkert noen relevante filmer som ikke er på listen, av forskjellige grunner. Har du noen favoritter som ble glemt, så setter jeg pris på om du sier fra!

 
Kommenter innlegget

Posta av den april 22, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 tommar Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,