RSS

Stikkordarkiv: hammer

Julekalender 2018: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

19. Call Me by Your Name

Regi: Luca Guadagnino

Manus: James Ivory (basert på boken av André Aciman)

Med: Armie Hammer, Timothée Chalamet, Michael Stuhlbarg, Amira Casar og Esther Garrel.

Land: Italia/Frankrike/Brasil/USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 26.01.18

Call Me by Your Name er den tredje filmen i Luca Guadagninos «Begjær»-trilogi, en trilogi jeg ikke hadde noen kjennskap til før jeg så filmen. Sammenhengen mellom filmene er kun tematisk. Den startet med I Am Love i 2009, og fortsatte med A Bigger Splash seks år senere. Begge de to første filmene har Tilda Swinton i hovedrollen, mens her er hun ingensteds å se (hun er derimot på plass igjen i Guadagninos neste film, en remake av skrekkfilmen Suspiria). Før denne trilogien hadde Guadagnino en lang rekke med kortfilmer og dokumentarer under beltet, men ikke så mange langfilmer.

Vi befinner oss på landsbygda nord i Italia på 80-tallet. Elio (Chalamet) er 17 år, opprinnelig fra Amerika, og bor med foreldrene sine der. Faren (Stuhlbarg) er arkeologi-professor, og ansetter den 24 år gamle studenten Oliver (Hammer) for å hjelpe med papiraarbeid over sommeren. Elio misliker først Oliver, han må gi ham soverommet sitt, og de har ganske forskjellige personligheter. Men det oppstår en attraksjon mellom dem, og i løpet av sommeren utvikler de følelser for hverandre.

Film Review Call Me By Your Name

Om du ikke hadde lyst til en tur til Italia om sommeren fra før av, så vil sannsynligvis Call Me by Your Name overbevise deg. Omgivelsene er nydelige, og filmens rolige tempo gir deg virkelig tid til å ta inn hvor vakkert og sommerlig alt føles. I det hele er filmen en estetisk nytelse.

I tillegg er det skuespillernes film. Stjerneskuddet Timothée Chalamet tok verden med storm med sitt utseende, men dette er ikke en film der du kan surfe på å se bra ut. Han spiller forferdelig godt, og blir bedre og bedre etter hvert som vi nærmer oss slutten. Armie Hammer har litt forskjellig kvalitet på arbeidet sitt tidligere, men her tror vi på det begynnende forholdet mellom de to mennene. Men for meg kommer høydepunktet i Michael Stuhlbarg, som spiller faren i familien. Han er gjennomført solid, og samtalen han har med sønnen mot slutten av filmen er det beste øyeblikket av dem alle.

Det er utvilsomt en film for de tålmodige blant oss, og for meg ble det enkelte ganger litt for stillestående, selv om helhetsinntrykket er veldig bra. Men på tross av sakte tempo, så ble filmen veldig godt mottatt. Den ble nominert til fire Oscar i årets utdeling, både Beste Film, Beste Mannlige Hovedrolle (Chalamet), Beste Originale Sang og Beste Manus basert på tidligere materiale. Den vant kun sistnevnte, men tok til gjengjeld samme pris under britenes BAFTA-utdeling også. Og som om ikke det var nok, ble den kåret til Årets Film av American Film Institute.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (133 629 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 94% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tabber, tull og musikkvideoer

Ny presenteringsrunde på gang her! I forrige innlegg så dere vignetten til programmet vi laget som het Lesekroken. Det var altså en film vi leverte som særemne i norsk, og emnet vårt var humor. Den første videoen i dag er det som var i motsatt ende av Lesekroken, nemlig tabbene og et par småmorsomheter som ble lagt til kun på gøy.

Kapitteloverskriften Christopher finner i den ene nynorskboka der er som du sikkert så «Maredraumar og laurdagssyslar». Det er en overskrift som jeg er fullstendig overbevist om at ble laget for å være så nynorsk som mulig.

Vi går videre til neste video. Den har den enkle tittelen «Frode løper rundt det røde huset på litt over 22 sekunder!» Det er fra klasseturen vi hadde til London og filmen 2005: A London Odyssey. Vi er utenfor Tate gallery of modern art, og vi bestemmer oss for å ta tiden på Frode mens han løper rundt det lille røde huset. Se selv:

Jeg tror kanskje at det var meningen at vi så skulle se om noen slo den tiden, men det gadd vi ikke. Syns forresten det er elegant at Frode legger inn sin egen ekstra slow-motion-effekt mot slutten av sprinten. Ellers er jeg fornøyd med at jeg har en video på 1,5 minutt for å beskrive 22 sekunder.

Så er det videre til vår første musikkvideo for i dag. Hentet fra filmen Zapping har vi Foxxy Inge feat Günther med Touch me. Beklager på forhånd for litt dårlig lip sync, det var for lite materiale tatt opp til å få det til å funke skikkelig, rett og slett.

Inge kalles ikke Foxxy uten grunn, her har han sex appeal osende ut av hver eneste kroppsdel. Jeg syns også du kan bruke litt tid på å legge fram ulike tolkninger av slutten. Hva betyr den egentlig?

Siste video for i dag er nok en musikkvideo, og et av høydepunktene i DHF’s karriere, det vil iallfall mange hevde. Artisten er Martin Stava. Han har med seg the Gangsta crew, og framfører You can’t touch this. Her kommer en hip hop-video fylt med kun det mest gangsta-aktige som fins, nemlig lekeplasser og koreografert dans.

Hele denne videoen er et yndlingsøyeblikk for meg. Det kan være du må kjenne Martin for å sette skikkelig pris på det, men det får bare være. Jeg skal se den en gang til nå, men er snarlig tilbake med presentasjon av enda flere videoer. Kan du tro det? Ja, det burde du.

 
4 kommentarar

Posta av den mai 4, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,