RSS

Stikkordarkiv: h

Julekalender 2016: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

4. Room

Regi: Lenny Abrahamson

Manus: Emma Donoghue, basert på sin egen roman.

Med: Brie Larsson, Jacob Tremblay, Joan Allen, William H. Macy og Sean Bridgers.

Land: Irland/Canada/Storbritannia/USA

Spilletid: 118 min.

Premiere: 19.02.16

Lenny Abrahamson er mindre svenskfødt enn navnet høres ut, han er derimot fra Irland. Jeg har ikke sett en eneste av hans tidligere filmer, og faktisk bare hørt om en av dem, den siste. Han startet hvertfall i 2004, med Adam & Paul, og holdt seg til irske filmer en stund fremover. Men så, ti år etter spillefilmdebuten, fikk han lage Frank. Ut fra det jeg har hørt et slags underlig komidrama om en musiker, men han fikk med seg noen ganske kjente navn på laget, som Michael Fassbender og Maggie Gyllenhaal. Kanskje var det indie-suksessen han opplevde her som førte ham til sjansen å regissere filmversjonen av Emma Donoghues bestselger-roman.

Jack (Tremblay) og Ma (Larson) bor i Rommet, som for Jack er hele verden. Han er født og oppvokst i fangenskap uten å vite det, men i realiteten er Ma kidnappet av en mann som holder henne fanget i et lite lydisolert skur i hagen, og har satt barn på henne. Men etter hvert som Jack blir eldre, og nå har fylt fem, så bestemmer Ma seg for å prøve å gjennomføre en risikabel rømningsplan ved hjelp av sønnen. Planen lykkes, de kommer seg fri, og Jack må nå bli kjent med en hel verden som han ikke engang visste eksisterte.

room

Regissør Abrahamson så visstnok over 2000 barneskuespillere før han kom frem til Jacob Tremblay, og man kan vel trygt si at det var verdt letingen. Den unge mannen var egentlig 8 år under innspillingen, og har erfaring fra bransjen, men ingenting i nærheten av dette. Dette er godt mulig en av de største barneprestasjonene i filmhistorien, føler hvert fall du kan plassere den trygt på en topp ti-liste. Så klart gjør det også jobben lettere for Tremblay når han får spille mot en så dyktig dame som Brie Larson, som leverer sitt livs skuespillerprestasjon til nå.

Filmen leverer i begge sine halvdeler. I den første får vi være med på livet deres i fangenskap, og kjenne på små og store gleder og skuffelser. Selvfølgelig forferdelig trist, siden vi som seere forstår hvor mye Ma legger til rette for at Jack ikke skal forstå hvilken situasjon de begge er i. Og noen enormt ubehagelige øyeblikk hver gang deres fangevokter kommer «på besøk». I denne delen får vi også masse oppfinnsomme visuelle løsninger, som effektivt forteller oss om «verdenen» vi befinner oss i.

Selve rømningssekvensen (føler ikke jeg avslører noe ved å si at den lykkes, livet på utsiden er godt over halve filmen) er vanvittig spennende, helt fra planen klekkes, til scenene der politiet prøver å finne ut av hva og hvor Jack kommer fra. Du får et fantastisk rush når mor og sønn gjenforenes. Når filmen fortsetter på utsiden, dukker det opp nye problemer. Jack må lære seg alt, og Ma sliter naturlig nok med ettervirkninger av den forferdelig traumatiske, lange opplevelsen hun har gått gjennom. Her får vi flere rørende og sterke scener på løpende bånd, og Brie Larson tar etter min mening over mer og mer som den sterkeste skuespilleren i filmen.

Room ble nominert til Oscar for Beste Film, Beste Regi og Beste Manus (basert på tidligere utgitt materiale), men vant bare en; Beste Kvinnelige Hovedrolle gikk til Brie Larson. Hun vant også både Golden Globe, Screen Actor’s Guild Award, Critic’s Choice Award OG BAFTA-prisen for rollen sin, og tok vel strengt tatt storeslem her.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (191 302 stemmer, rangert som den 132. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 94% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room (4) – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Da var første poenggivende film avslørt, og det var to av årets deltakere som dermed skrev seg opp på den foreløpige toppscorerlisten. Snoop Dagi Dag og Dr. Ottar Karsten Hostesaft, en nykommer og en tredobbelt tidligere mester og veteran i gamet. Vil noen slå tilbake? Vil det forbli uavgjort? Eller vil noen feste grepet i morgen? Følg med, følg med!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 15. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER, I DAG!

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

10. Into the Wild

Regi: Sean Penn

Manus: Sean Penn, basert på en bok av Jon Krakauer.

Med: Emile Hirsch, Marcia Gay Harden, William Hurt, Jena Malone, Brian H. Dierker, Catherine Keener, Hal Holbrook, Vince Vaughn og Kristen Stewart.

Land: USA

Spilletid: 148 min

Sean Penn er en mann jeg har mye respekt for arbeidet til. Han er en av de skuespillerne jeg syns er best, det er sjelden du ser han gjøre noe annet enn en veldig bra prestasjon, og det han gjør i Mystic River er noe av de beste jeg har sett. Av de andre filmene han har regissert, har jeg kun sett The Indian Runner, og den syns jeg var ganske bra.

Etter å ha gått ut fra universitetet, velger Christopher McCandless (Hirsch) bort et trygt og vanlig liv, gir bort alle pengene sine til veldedighet og forsvinner sporløst ut på en reise gjennom USA. Han haiker seg videre, reiser til fots og med kano over store avstander, før han bestemmer seg for å reise til Alaska for å bo i villmarken. På reisen sin møter han mange mennesker som forandrer han og hans syn på livet. Basert på en sann historie.

Jeg kjente såvidt til historien før jeg så filmen, og det er ubenektelig en fascinerende person dette må ha vært. Et utrolig modig, for ikke å snakke om dumdristig, valg. Det er vel noe de aller fleste kanskje har vært innom i tankene sine noen ganger, men det er veldig få som faktisk gjør det. Å bare reise rundt og oppleve ting. Det gir oss iallfall en film som har et sakte tempo, men jeg mistet aldri interessen. Folkene Chris møter på veien er interessante, og jeg vil vite mer om dem. Det er jo et veldig godt tegn.

Jeg syns musikken er veldig fin, rolig og den passer godt til filmen. Den ble laget av Eddie Vedder, sikkert mest kjent via Pearl Jam. Og Sean Penn får utvilsomt en ny stjerne i boken i forhold til regi. Han bytter litt om på stilgrep utover i filmen, uten at det føles påtrengende. Det blir mer som en naturlig utvikling etter hvert. I tillegg er filmen veldig fint fotografert. Det er en overflod av fine bilder. Det hjelper jo også litt på når det kanskje går litt for sakte i historien.

Skuespillet er veldig bra. Det er ingen av karakterene her jeg tviler på. Nok en gang ser vi for eksempel en komiker , Vince Vaughn, spille en alvorlig rolle bra. Jeg tror folk undervurderer komikere noen ganger. Men ja, alle rollene blir spilt troverdig og fint, og det gir oss både genuint morsomme/koslige øyeblikk, så vel som triste og rørende scener.

Dette er en film som jeg føler hadde noe å si, og det var en fin opplevelse bare å få se den. Jeg vil anbefale den til absolutt alle, selv om det sikkert fins en del folk som vil ha problemer med å sitte stille gjennom hele. Ta den en kveld du er i humør for noe litt alvorlig, eller dypt om du vil. Den ble nominert til to Oscar ved årets utdeling, Beste klipp, og Beste mannlige birolle (Holbrook). Dessverre vant den ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 8.3/10 (54 857 stemmer. Dette plasserer den på 138. plass på IMDb’s Top 250. Det er absolutt et tegn på kvalitet.)

VG: Terningkast 3 (A: Er det bare meg, eller gir VG 3’ere til alle filmer jeg skriver om her? B: Etter å ha lest den anmeldelsen, må jeg først si at han burde gitt terningkast 1 etter den tiraden, men også at han kanskje er litt for kynisk. Viss hovedpersonen hadde blitt framstilt negativt, hadde jo ikke filmen fungert i det hele tatt. Av slutten kan en tolke hva en vil, og gjøre seg opp sin egen mening om personen, men for filmen sin del trengs det en å være på lag med.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen kommentar!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 15, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,