RSS

Stikkordarkiv: grøsser

Julekalender 2019: 23. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

2. Us

Regi: Jordan Peele

Manus: Jordan Peele

Med: Lupita Nyong’o, Winston Duke, Elizabeth Moss, Tim Heidecker, Shahadi Wright Joseph og Evan Alex.

Land: USA/Kina

Spilletid: 116 min.

Premiere: 22.03.19

Adelaide (Nyong’o) reiser på ferie sammen med mannen Gabe (Duke) og barna Zora (Wright Joseph) og Jason (Alex). Destinasjonen er et strandhus i Santa Cruz, men Adelaide har negative minner fra barndommen på stedet. Gabe klarer likevel å overtale henne. Jason forsvinner fra dem på stranda et øyeblikk, men dukker opp igjen. Alt ser ut til å gå bra, helt til kvelden kommer, og en familie står i oppkjørselen utenfor. Familien bryter seg inn, og viser seg å være dobbeltgjengere av de fire, og de er kommet for å drepe dem.

Jordan Peele var lenge kjent for meg som skuespiller og komiker. Han har vært med i 95 episoder av sketsje-showet MadTV, og var naturlig nok med i det rimelig fantastiske Key & Peele, også det sketsjer. Men så slo han til som lyn fra klar himmel med sin regidebut Get Out, en skrekkfilm som var vel så mye sosial kommentar og satire. Morsom, dypsindig og skummel om hverandre, samtidig som den viste at Peele har et fantastisk blikk for gode bilder. Peele hadde skrevet manuset selv, og vant en Oscar for Beste Originale Manus for filmen.

us

Etter det som er årets beste trailer (den gjenbruken av introduksjons-sangen i utrolig creepy versjon er uimotståelig bra) og med Get Out i minnet som en meget sterk film, så var forventningene mine meget høye til Us. Og for min del ble de innfridd, men jeg kan se for meg at filmen splitter litt. Den er utrolig ambisiøs, og det som ser ut som en skrekkfilm på reklamene er plutselig stappfull av samfunns-kommentar og kompliserte allegorier. Det kan igjen føre til at de som kom for skrekkens skyld blir litt skuffet. For all del, jeg syns dobbeltgjengerne er en forferdelig tanke, men filmen er mer thriller enn skrekk. Det er ikke noe som fortjener trekk av karakter i min bok, men om man går inn med andre forventninger kan det selvsagt påvirke negativt.

For meg er Us på en måte mer av alt det som gjorde Get Out bra. Der Get Out var visuelt slående (the sunken place under hypnosen sitter enda i meg), så er Us stappfull av lekre bilder og nytenkende kameravinkler. Der Get Out hadde mye bra skuespill, så dobler Us det. Ikke bare er det bra skuespill, men de aller fleste karakterene spiller to roller også, og må både spille normalt menneske, og overskummelt dobbeltgjenger, ofte mot seg selv i scenene. Lupita Nyong’o er perfekt castet, og bør strengt tatt bli nominert til en Oscar for dette.

Spenningen er i høysetet, spesielt i starten. Etter hvert blir historien mer komplisert, og man må være åpen for å tolke betydningene av ting. Samtidig er det mye kult å følge med på, spesielt de forskjellige settene vi blir introdusert for. Filmen er også fylt opp med referanser, spesielt popkulturelle ting fra 80-tallet, men også hyllester til filmer generelt.

Som med de fleste filmer som kan tolkes i forskjellige retninger, så er Jordan Peele selv nokså taus om hva filmen «egentlig» handler om. Men det er nevnt at «Us» både kan stå for ordet «oss», og bokstavene US (som i USA). Det stemmer også overens med at en dobbeltgjenger på et tidspunkt uttaler «we are Americans», at dette handler om amerikanerene på en eller annen måte. En populær tolkning går også på at filmen sier mye om klassesamfunnet, og Peele har til slutt uttalt at en av tingene han har prøvd å formidle er at vi, som samfunn, er veldig gode på å bli blinde på våre egne privilegium. Å tenke at det gode som skjer med noen er fortjent, og å ignorere at for at du skal ha det sånn, så er det noen andre som lider. Mye interessant å hente her, og når det samtidig fungerer som en meget spennende og vakkert filmet historie, så er jeg solgt!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6,9/10 (168 859 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 93% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker (4) – Avengers: Endgame – Knives Out (6) – The Irishman (11)

Dagi: Joker (4) – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5)

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari (5) – The Irishman (11) – Knives Out (6)

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker (4) – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6)

May Linn: Joker (4) – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker (4) – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker (4) – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out (6)

Oda: Avengers: Endgame – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Ford v Ferrari (5)

Roy: Avengers: Endgame – Joker (4) – Ford v Ferrari (5) – Knives Out (6)

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5) – Joker (4) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker (4) – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker (4) – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker (4) – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker (4) – Us (2)

Kun én av årets tippere hadde med Us i sitt tips, og det var Tor Arne! Han går dermed opp som den eneste med to riktige, i det det kun er én film igjen å avsløre!

Jeg har tittet på de forskjellige mulighetene for vinnere før selve julekvelden i morgen, og vi har altså følgende alternativ:

Avengers: Endgame på 1. plass: Tor Arne vinner som eneste med tre riktige.

Pokemon Detective Pikachu på 1. plass: HKH vinner med to riktige og beste totaltips.

Vox Lux på 1. plass: May Linn vinner med to riktige og beste totaltips.

Green Book på 1. plass: Michelle vinner med to riktige og beste totaltips.

Toy Story 4 på 1. plass: Stian vinner med to riktige og beste totaltips.

Det er altså fem mulige vinnere! Tippegruppen som helhet er sammen ganske sikker på at Tor Arne er storfavoritt akkurat nå, men kalenderen har jo mildt sagt overrasket de fleste før. Her er det viktig at ingen selger skinnet helt ennå.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 21

Så er neste film i rekken klar. Nok en gang er det etter min mening en lett kvalitetsstigning fra forrige, selv om alle filmene på denne listen har fått karakteren 10/10 av meg, eller terningkast 6 om du vil. Men la oss ikke vente lenger, vi går rett på plass nummer 21:

The Sixth Sense (1999)

http://www.imdb.com/title/tt0167404/

Regi: M. Night Shyamalan

Manus: M. Night Shyamalan

Med: Bruce Willis, Haley Joel Osment, Toni Collette, Olivia Williams og Donnie Wahlberg.

Spilletid: 107 min

M. Night Shyamalan er sikkert en av de mer omdiskuterte regissørene i nyere tid. Født i India, men vokste opp i Pennsylvania, USA. Det kommer fram ved at han veldig ofte lager filmer som finner sted i Philadelphia, som da er den største byen i Pennsylvania. The Sixth Sense var filmen som satte rekordfart på karrieren til Shyamalan, og etter den enorme suksessen har han kanskje fått litt for frie tøyler. De følgende filmene har nemlig mer eller mindre synkende kvalitet. Etter The Sixth Sense kom først Unbreakable, etterfølgt av Signs. Begge gode filmer. Med The Village gav han oss fremdeles en god film etter min mening, men ikke på høyde med de tidligere. Lady in the Water gikk ned på et ok nivå, og den nylige The Happening var det desidert verste jeg har sett fra Shyamalan, med et til tider latterlig manus. Forhåpentligvis finner han tilbake til god gammel form igjen.

Hovedrollen i The Sixth Sense holdes av lille Haley Joel Osment (kanskje ikke fullt så liten nå lenger), som to år senere spilte i Steven Spielberg sin sci-fi AI: Artificial Intelligence, for så å forsvinne inn i en verden med stemmelegging av tegnefilmer og spill. Bruce Willis derimot, som har den andre hovedrollen, har på ingen måte mistet A-stjerne-statusen. Men så har han tross alt vært lenger i yrket, med filmer på samvittigheten som Die Hard, 3 Die Hardoppfølgere, Sin City og Pulp Fiction.

I The Sixth Sense finner vi Cole Sear (Osment), en liten gutt som kan se spøkelser. Ikke bare kan han se dem, det virker som om de oppsøker ham, og de er ikke klare over at de er døde. Naturlig nok er han livredd, og virker for omverdenen som en sykelig paranoid liten fyr med alvorlige vrangforestillinger. Selvfølgelig er ikke moren hans (Collette) komfortabel med det, og kontakter en ekspert for hjelp. Denne eksperten er Dr. Malcolm Crowe (Willis), og han bygger opp et spesielt bånd med Cole. Etterhvert forstår også Crowe at det kan være noe i det Cole forteller.

Det mest kjente fra The Sixth Sense er etter all sannsynlighet replikken «I see dead people.», hvisket av en vettskremt gutt. Den har vel blitt parodiert i hjel over tid, men det er egentlig litt av et konsept. En har ikke akkurat lyst å være i den situasjonen selv. Filmen får veldig godt fram hvor skremmende dette er, for det er sjelden noen koselige spøkelser som besøker lille Cole. De har ofte de kroppene de hadde i øyeblikket de døde, noe som kan gi noen ganske dystre bilder til tider. Jeg husker første gang jeg så denne. Da var jeg helt alene, det var mørkt ute, og jeg hadde fått beskjed om at dette var en av de skumleste filmene noensinne. Det etterlot jo såklart meg voldsomt på vakt, men fy flaten så effektivt det var. Er nok muligens den aller skumleste filmopplevelsen jeg har hatt.

Alle spiller veldig bra, spesielt Osment, og manuset er det beste Shyamalan har kommet opp med. I tillegg er jeg veldig tilhenger av den visuelle stilen til Shyamalan. Veldig elegant, om det går an å si det. Han bruker farger, spesielt rød, for å signalisere forskjellige ting. I denne kommer rødt gjerne sammen med spøkelser, men det går også igjen i senere filmer. Så må det absolutt trekkes fram at denne filmen har en helt genial slutt, som jeg er veldig glad jeg ikke visste om første gang jeg så den. En twist som er så overraskende, men likevel helt logisk, gir en helt fantastisk følelse. Faktisk en av favorittsluttene mine.

På IMDb har 188 150 stemmer gitt denne et gjennomsnitt på 8.2/10, noe som setter den på 136. plass på listen over de beste filmene noensinne. Den vant ingen Oscar-priser i 2000, men ble nominert til 6. Beste mannlige bi-rolle (Osment), Beste kvinnelige bi-rolle (Collette),  Beste klipp, Beste manus direkte for film, Beste regissør og Beste film. For meg står den som den klart beste filmen av Shyamalan, og også den beste grøsseren jeg har sett. Som alltid, kikk på trailer (den er fyllt med flotte creepy sitater. «Standing next to my window.» for eksempel), se filmen.

You ever feel the prickly things on the back of your neck? That’s them.

Har du sett denne veldig gode grøsseren? Så si i fra hva DU syns om den i kommentarene nedenfor.

 
2 kommentarar

Posta av den september 10, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,