RSS

Stikkordarkiv: gerard

Julekalender 2018: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

22. Den of Thieves

Regi: Christian Gudegast

Manus: Christian Gudegast og Paul Scheuring.

Med: Gerard Butler, Pablo Schreiber, O’Shea Jackson Jr., 50 Cent og Meadow Williams.

Land: USA

Spilletid: 148 min.

Premiere: 16.02.18

Regissør Christian Gudegast debuterer her med sin første film, faktisk etter en ganske glissen karriere som manusforfatter. Han er solid plassert innen action-sjangeren, men har kun to halvkjente filmer på rullebladet. Vin Diesel-filmen A Man Apart fra 2003, og den helt forferdelige oppfølgeren London Has Fallen (også den med Gerard Butler i hovedrollen, og for øvrig mitt valg til årets 7. verste film 2016).

«Big Nick» O’Brien (Butler) leder et notorisk team innen Los Angeles-politiet, som spesialiserer seg på bankran og større kriminelle gjenger. Han er kjent blant både politi og røvere for å bruke kontroversielle metoder, og balanserer alltid helt på kanten av hva som er lovlig å gjøre for lovens lange arm. Nå har han fått en ny utfordring, for selv om han har fulgt teamet til Ray Merrimen (Schreiber) over tid, så har han lite å ta dem på, og kun en voksende mistanke om at det er planer om et storran på gang.

den-of-thieves.jpg

Den of Thieves er en litt overraskende suksess for min del. Ja, den befinner seg i en sjanger det er lett å engasjere med. Bankraner-filmer har klare spilleregler, typiske karakterer, klisjeer man kan bruke eller spille på. Samtidig finnes det allerede såpass gode filmer i sjangeren at nye tilskudd fort kan føles som blekere kopier av en nydelig original. Og misforstå meg rett, selv om Den of Thieves var en fornøyelig opplevelse for meg, så er det mange hakk opp til mesterverk som f. eks. Heat.

I tillegg har vi altså en ukjent regissør som har vært borti forferdelig uinspirerende action før, og en ganske variabel gjeng av skuespillere. Gerard Butler har et veldig stort kvalitetsspenn på sine karrierevalg, og 50 Cent har ikke alltid vært et kvalitetstegn. Heldigvis fungerer de meget godt her. Sammen med Pablo Schreiber (kanskje mest kjent fra Orange is the New Black) og O’Shea Jackson Jr. (Ice Cube i Straight Outta Compton), blir de til et velavrundet cast. De klarer seg fint gjennom de dramatiske scenene, balanserer fint mellom hardbarka tøffinger og litt mer sårbare tøffinger.

Filmen er hard, på en elegant måte, og ransscenene holder spenningen oppe. Det er passelig med «twists and turns», og filmen går ikke i fella med å gjøre overraskelsene for store og urealistiske. Sammenlagt blir det en vellykket actionfilm, og treffer nok godt for de fleste som setter pris på sjangeren. Samtidig har sannsynligvis mange av nettopp de seerne sett en 4-5 bedre ransfilmer enn denne. Det er allerede annonsert en oppfølger, så kan det nok diskuteres om det er noen bra ide. Selv ville jeg foretrukket om de lot det være med en godt gjennomført enkeltfilm i dette tilfellet.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (57 777 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 41% fresh

VG: Terningkast 2

Dagbladet:Terningkast 3

Føler jeg har måttet kjempe litt mot kritikerstanden med de første filmene i årets kalender, men her er hvertfall «folket» på IMDb på ballen.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

22. Olympus Has Fallen

Regi: Antoine Fuqua

Manus: Creighton Rothenberger og Katrin Benedikt.

Med: Gerard Butler, Aaron Eckhart, Morgan Freeman og Rick Yune.

Land: USA

Spilletid: 119 min.

Premiere: 10.05.13

Den actionfylte starten på kalenderen fortsetter med den ene av to filmer i år med nokså nøyaktig samme premiss. For den bitre konkurrerende søsterfilmen White House Down dukket opp senere på året, og prøvde seg på det samme som Olympus Has Fallen. Men der WHD gikk i den velkjente «fire utrooolig teite ting skjer i løpet av de siste fem minuttene»-fella, så klarte OHF seg bedre, ja mye bedre til og med!

Mike Banning (Butler) er høyt oppe i Secret Service, og den amerikanske presidentens (Eckhart) nærmeste mann. Men da presidenten mister kona si til en tragisk bilulykke, blir Banning flyttet til en kontorjobb. Men tilfeldigheten vil det slik at han skal få kjørt seg igjen. Han besøker presidenten i det hvite hus for å spørre om jobben sin tilbake, og plutselig er de midt oppe i et terrorangrep. Nord-koreanske terrorister tar presidenten som gissel, og vil skape en fortsettelse av borgerkrigen i Korea. Banning er den eneste agenten de ikke har drept eller fanget inne i det hvite hus, og må ordne opp på egenhånd.

Pistol-dansen, den nye virale youtube-sangen alle må få med seg.

Pistol-dansen, den nye virale youtube-sangen alle må få med seg.

Her er det høy nostalgifaktor for min del. Dette oppsettet minner jo på mange måter som en krysning av to av tidenes beste actionfilmer, Die Hard og The Rock. Selvfølgelig når vi ikke opp på et så høyt nivå, men det er likevel et herlig 90-talls-ekko over konseptet. En mann mot en enorm overmakt fungerer som bare det så lenge hovedpersonen ikke virker uovervinnelig, og det klarer Olympus Has Fallen fint. Det er spennende gjennom hele filmen, godt hjulpet av at Banning må ta seg litt av presidentens sønn til tider.

Regissør Antoine Fuqua slo for alvor gjennom med den moderne krimklassikeren Training Day i 2001, og har senere laget litt variable filmer med meget gode actionscener, som Tears of the Sun, King Arthur og Shooter. I Olympus har han fått med seg et bra lag skuespillere. Freeman glir jo fint inn i sin rolle, som han har gjort i så mange lignende roller før. Eckhart surfer fremdeles på minnene av Harvey Dent-karakteren i Batman-filmene, og Butler er en bra mann å identifisere seg med. Også mange flinke skuespillere i biroller, og det er en viktig kvalitetssikring i litt tøysete actionfilmer.

Som i gårsdagens innlegg; dette er reinspikka moro, og selv om det kanskje er litt for mange blodige headshots på skjermen (volden er blitt drøyere i mainstream actionfilm siden 90-tallet), så er det akkurat passe patriot-corny med terrorister som kaster et istykkerskutt amerikansk flagg fra taket av det hvite hus i sakte film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.4/10 (113 773 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

 
7 kommentarar

Posta av den desember 3, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: EKSTRA!

I går var jeg på kino, og så skjedde det som kan skje når du skal ha en julekalender med en liste over de beste filmene gjennom hele året. Jeg så en film som var god nok til å snike seg inn blant de jeg allerede har skrevet om. Sånn skjer, og dermed må jeg lage et ekstra innlegg. Heldigvis for konkurransen var det ikke altfor høyt på listen den snek seg inn, men på 22. plass kommer den. Jeg snakker om

22. RocknRolla

Regi: Guy Ritchie

Manus: Guy Ritchie

Med: Gerard Butler, Tom Wilkinson, Thandie Newton, Mark Strong, Toby Kebbell, Idris Elba, Tom Hardy, Jeremy Piven og Ludacris.

Land: England

Spilletid: 114 min

Guy Ritchie er mannen som står bak en av mine favorittfilmer, Snatch, kanskje det beste eksempelet på en underholdende og morsom gangsterfilm. I samme sjanger lagde han også Lock, Stock and Two Smoking Barrels først, men for meg er det Snatch som er høydepunktet. Jeg likte også veldig godt Revolver, til tross for at den var ganske pretensiøs og svevende. Men nå så det jo absolutt ut som om Ritchie var på vei tilbake til stilen fra de tidligste filmene, og jeg gledet meg.

Det er mange historier som blir fortalt her. Johnny Quid (Kebbell) er en rockestjerne som later som om han er død, slik at han tjener mer penger på platesalg og slipper unna alt stresset. One Two (Butler) har en mislykket eiendomshandel sammen med gjengen sin, og skylder Lenny Cole (Wilkinson), den store eiendomsmagnaten  London, en god del penger. Heldigvis får han hjelp fra Stella (Newton). Stella er regnskapsfører for russeren Uri. Uri prøver å få betalt Lenny en del penger for å få byggetillatelse fortere, men Stella vet naturlig nok når og hvor pengetransporten skjer. Uri har også et lykkemaleri, som han låner bort til Lenny mens avtalen pågår. Når så dette maleriet blir stjålet fra Lenny, er det forviklingene virkelig kommer i gang. Alt dette får vi gjennom fortellerstemmen til Lenny’s andremann, Archie (Strong).

Historien funker ganske bra, med alle sine forviklinger og vendinger. Som alltid er Ritchie flink til å la ting skje om hverandre, sånn at du alltid må være på vakt for å vite hva som skjer. Skuespillet er veldig bra, jeg kjøper de aller fleste i rollene sine her. Spesielt har Ritchie sine filmer gitt meg, om mulig, et enda sterker inntrykk av at russere er utrolig hardbarkede mennesker. De to russiske torpedoene i denne ville nok kanskje til og med klare å ta knekken på Boris the Blade fra Snatch.

Den visuelle stilen er fremdeles fint til stede. Åpningstekstene er veldig stilige, med tegnede versjoner av karakterene, og utover i filmen kjenner jeg fort igjen at det er en Ritchie-film. Men i tillegg til den kjappe og fine stilen fra Snatch og Lock, Stock… så virker det også som om det sitter litt igjen fra Revolver, noe jeg liker godt. Er vel mest en scene, der det er veldig neonaktig blått lys som sendte meg tilbake til den. RocknRolla byr også på en ny dobbelscene, kryssklippet, der hver scene gir mening for seg selv, men sammen blir det doble betydninger og generelt veldig bra og kult.

Musikken er gjennomført rocka, bra og engasjerende. Ikke tvil om at jeg satt litt og tromma med tærne til tider. Den velkjente humoren fra de tidligere filmene derimot, treffer ikke like bra. Det er noen ting som fungerer og en god del vitser som faller litt flatt. Dessverre blir det sjelden mer enn litt humring, unntatt når vi nærmer oss slutten, og ting som vanlig blir nærmere og nærmere farse i situasjonene.

Det er vanskelig å kunne grunngi hvorfor denne ikke kommer opp på nivået til de tidligste filmene til Ritchie, men det mangler rett og slett litt av den stemningen som var. Ikke at den manglet helt, det er bare mer i de andre to. Men vi blir lovet enoppfølger, og Ritchie planlegger visstnok en Rocknrolla-trilogi, og det tror jeg kan bli ganske bra.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.5/10 (6 200 stemmer)

VG: Terningkast 2 (Denne anmeldelsen tar jeg og legger fram som god grunn til at Morten Ståle Nilsen er en idiot. Kan være jeg misforstår ham, men det virker som om han misliker alt Ritchie har gjort, og der har du beviset.)

Dagbladet: Terningkast 3 (Mer forståelig, men jeg er fremdeles uenig.)

Legg gjerne igjen en kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 21. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 21. desember, dermed får dere den 4. beste filmen 2007:

#4 – 300

http://www.imdb.com/title/tt0416449/

Trailer:

Regi: Zack Snyder

Manus: Zack Snyder, Kurt Johnstad og Michael Gordon

Med: Gerard Butler, Lena Headey, Dominic West, David Wenham og Vincent Regan

Spilletid: 117 minutt

Først og fremst, en av de beste trailerne noensinne? Ja, det vil jeg påstå. For en fantastisk markedsføring! Fra regissøren av remaken av Dawn of the Dead, som jeg også gjerne vil få sett så fort som mulig. 300 er basert på en grafisk roman (ja, tegneserie) av Frank Miller, mannen som også har skrevet bøkene om Sin City. I likhet med Sin City har mesteparten av 300 blitt spilt inn foran green screen, og så har det blitt brukt datagrafikk for å gjøre filmen så lik den grafiske novellen som mulig.

Hstorien er veldig enkel, og lett basert på virkelige hendelser. Perserne, med sin enorme hær, kommer mot Hellas, og Sparta. De ledes av den selverklærte gudekongen Xerxes. Kong Leonidas, leder av spartanerne, de beste krigerne i verden, vil ikke gi seg sånn uten videre. Han får ikke tillatelse av prestene å gå i krig under en hellig festival, så han tar med seg sine 300 beste uten lov, for å møte perserne i et smalt fjellpass. 300 mot en million…

Det som har gjort mange menesker sinte, er at de har lagt til fantasyelementer, og at det ikke er historisk korrekt. Det syns jeg er en tåpelig ting å klage på, siden filmen er basert på en grafisk roman, og ikke direkte på virkeligheten. Jeg for min del tar gjerne i mot monstre av ulike slag. Det som derimot er dårlig med filmen, er manuset. Det er flust av kule linjer i traileren (THIS – IS – SPAAARTAAAA!! Og TONIGHT – WE DINE – IN HELL!!!), men det funker ikke like bra når hele filmen nesten kun har sånn dialog. Det er kanskje noe de burde vurdere å endre fra tegneserien.

Men unntatt det, er filmen et perfekt eksempel på å fullstendig klare det den prøver på. Mesteparten av filmen er en laaang kampscene, og det er akkurat sånn vi vil ha det. Dette er filmen som tar den helt ut, kun har de fantastisk kule kampsekvensene igjen og igjen. Det er koreografert og underholdende. Selv om mesteparten av filmen er væpnet kamp, blir det aldri kjedelig.

For ikke å snakke om hvordan filmen ser ut, visuelt. Bra. Den ser veldig bra ut. Fargene, alt. Det er som et 117 minutters langt kunstverk, 2 timer med malerier jeg syns ser bra ut. Når det gjelder skuespillet, er det ingenting å klage på. De fleste involverte har jo gått gjennom en ganske heftig treningsperiode, for å se ut som de gjør. Noen heterofile menn syns kanskje det er ubehagelig å se menn løpe rundt og sloss i lite mer enn en lærunderbukse, men det vil mest være et tegn på egen seksuell usikkerhet, spør du meg. Jeg skal innrømme at Xerxes (til høyre) ikke er en type jeg ville vært komfortabel med å møte i en mørk bakgate. Eller hvor som helst.

Denne filmen har jo fått en del internett-hype, og jeg bringer dere derfor en trailer for den barnevennlige versjonen av filmen:

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (4) og The Bourne Ultimatum (7)

Dette avgjør jo konkurransen, og jeg kan utrope dabju som vinner! New Energy-sjokolade til deg i premie!

 

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.0/10 (med nesten 150 000 stemmer)

VG: Terningkast 3 (anmeldelsen nevner ”homoerotiske bilder”. Det er vel ikke homoerotikk før du, som mann, blir tent av det. Men det er greit, bare ikke lyv for deg selv, Morten. I tillegg tar jeg med sitatet ”Filmen ber oss om å heie på spartanerne, men gidder ikke forklare oss hvorfor vi bør gjøre det.”. Det er jo åpenbart. Perserne er moralsk forkastelige, har tenkt å ta over spartanernes land og har monstre i hæren sin. Spartanerne er latterlig mye mindre i antall, og beskytter altså landet sitt mot invasjon. Morten Ståle Nilsen, du har ikke fulgt med i det hele tatt.)

Dagbladet: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen for plass nummer 3!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 21, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,