RSS

Stikkordarkiv: geoffrey

Julekalender 2011: 19. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

6. The King’s Speech

Regi: Tom Hooper

Manus: David Seidler

Med: Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Michael Gambon og Timothy Spall.

Land: Storbritannia

Spilletid: 118 min

Premiere: 11.02.11

Nokså ukjente Tom Hooper stod stort sett bak engelske TV-serier før han lagde filmen The Damned United om Brian Cloughs tid som manager for fotballklubben Leeds. Det var to år siden, og i år hadde han altså regien på den mest forventede filmen for Oscar-komiteen.

Kong George den 6. (faren til dagens dronning) av England ble konge etter at broren hans abdiserte for å gifte seg med den han ville ha. Dessverre sliter George med en lei stamming, og det tar seg jo ikke særlig godt ut for en mann som det forventes jevnlige taler fra. Kongen bestemmer seg for å gå i taleterapi hos Lionel Logue, en mann med heller uvanlige metoder. Spørsmålet er om han kan kureres i tide til 2. verdenskrig?

Når britene lager film om sine egen kongelige, er det bare å følge med. Dette kan de, åpenbart. Og de kongelige har ganske mange interessante historier liggende på lur, selv om få av dem kan være såpass sjarmerende som denne. Flytende på en bølge av morsomme øyeblikk, med en fast bunn i og med at det er basert på ekte hendelser, slår denne filmen an hos de fleste aldre og målgrupper.

Y-You want m-m-me to sing P-P-Poker Face b-by Lad-d-d-dy Ga-ga-ga-ga-ga-ga-ga?

Skuespillet er nærmest perfekt. Colin Firth gjør sin beste rolle noensinne, og overskinner de fleste andre i filmen. Det til tross for at Geoffrey Rush absolutt gjør sine saker bra, og Helena Bonham Carter er forfriskende å se uten goth-sminken til ektemannen Tim Burton.

Historien har en lignende oppbygning som sportsfilmer, der talene George må holde er som de store kampene. Og det er ikke fritt for at det er gøy å se framgangen, og spennende under de store øyeblikkene. Musikk, lyd, kamera, lys og kostymer er også gjennomført til punkt og prikke.

Mitt problem blir at det kanskje er for flinkt. Ja, det er kvalitet i alle ledd, og en av årets beste filmer, utvilsomt. Men er det en som vil henge med meg like lenge som de aller beste? Dessverre tvilsomt. Dette er den typen film som vinner masse priser, er et trygt valg, og aldri vil komme helt til topps på min favorittliste.

Angående priser, så vant altså filmen fire Oscar under årets utdeling, for Beste film, Beste regissør, Beste mannlige hovedrolle (Firth) og Beste originale manus. Den var også nominert til Beste mannlige birolle (Rush), Beste kvinnelige birolle (Bonham Carter), Beste kinematografi, Beste filmmusikk, Beste art direction, Beste kostyme, Beste klipp og Beste lydmiksing. Den vant også 7 BAFTA-priser (av 14 nominasjoner) og ble nominert til 7 Golden Globes (der Colin Firth igjen vant for Beste mannlige hovedrolle).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (135 353 stemmer, rangert som den 128. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Både Audun, Inge, Ottar og Stein hadde tro på førsteplass til The King’s Speech, mens Maria trodde den ville ende på tredjeplass. At den dukker opp utenfor topp 4 må derfor kanskje regnes som årets kalenders største overraskelse til nå? Audun og Inge ligger fremdeles teoretisk bra an, med tre mulige rette i topp 4.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og «ukjent festivalfilm».

Det er 8. desember i dag, og luken inneholder

17. The English Surgeon

Regi: Geoffrey Smith

Manus: Ikke basert på manus.

Med: Henry Marsh

Land: Storbritannia

Spilletid: 94 min

Premiere: Foreløpig ikke på kino i Norge.

Da var det på tide med en heller ukjent film på listen. I likhet med innlegget for 4. desember så jeg denne dokumentaren på filmfestivalen i Grimstad i sommer. Det er regissørens filmdebut, det eneste han har laget etter tv-serien Your Life in Their Hands, som også ser ut til å være dokumentar hentet fra sykehusverdenen.

Vi følger hjernekirurgen Henry Marsh, som jevnlig reiser fra England til Ukraina for å hjelpe sykehuset i Kiev med kompetansen sin. Han tar også med seg brukte legeinstrumenter, siden de utstyret ukrainerne bruker er kraftig utdatert. Hoveddelen i historien handler om operasjonen av Marian, en ung mann som kommer til å dø av hjernesvulst om ikke Marsh kan hjelpe ham. Marsh bestemmer seg for å prøve å operere, men det krever at Marian må være våken under hele operasjonen.

Til å begynne med virker Marsh som en underlig skrue, nesten en komisk figur. En kort, liten mann med tykke brilleglass som kaster frakken overdrevent over skulderen når han går hjem fra sykehuset. Skal dette være en artig dokumentar?

«You’re not a clever man, I can tell from your brain.»

Men alvoret legger seg raskt i det han kommer til Ukraina. Her er forholdene dårlige, og det er endeløse køer med fortvilte, fattige mennesker med kreftsvulst i hjernen. I England ville en stor del av dem kunne bli operert, men på grunn av Ukrainas dårlige helsesystem og lave ressurser blir ikke svulstene oppdaget tidlig nok, og for mange er det for sent. Marsh har jobben med å velge ut hvem det er verdt å operere, hvem som har mulighet til å overleve.

Det er sterke scener vi får servert. En etter en må Marsh servere dødsdommer til de besøkende. Verst er det når det er unge eller småbarn som får beskjeden. Marsh snakker jo kun engelsk, og derfor må det han sier oversettes av en annen lege ved sykehuset. Moralske dilemmaer dukker opp, som når han og den andre legen diskuterer om de skal fortelle en jente i begynnelsen av 20-årene at hun kommer til å dø. De diskuterer det rett foran henne, på engelsk, og jeg kan ikke unngå å tenke at hun jo i det minste må forstå hva de diskuterer. Når de så ber henne komme tilbake med et familiemedlem for å få det endelige resultatet, virker det som en dårlig løsning. Hun forstår nok at det ikke er gode nyheter.

Men hoveddelen av filmen dreier seg altså om Marian og operasjonen hans. Han har epilepsi, og må holdes våken gjennom hele prosessen. Her tas det ingen forbehold, og operasjonen vises fra alle vinkler, i det som er en 15 minutters prøvelse av en scene. Ikke akkurat for deg som lett blir kvalm. Jeg pleier vanligvis å klare meg greit, men merket etter hvert at jeg måtte snu meg litt vekk til tider. Å borre gjennom hodeskallen lager en ekstra forferdelig lyd.

Så viss du ikke har noe problem med å se nærbilder av menneskehjerne som opereres på, så er det en veldig sterk og god dokumentar i vente for deg. Jeg ser for meg at det kan være vanskelig å få sett den, men om du får muligheten, så syns jeg du burde. Filmen har et originalt soundtrack av Nick Cave og Warren Ellis.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.1/10 (166 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse

VG: Ingen anmeldelse

Legg gjerne igjen kommentar og tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 8, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,