RSS

Stikkordarkiv: gangster

Julekalender 2013: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

24. Seven Psychopaths

Regi: Martin McDonagh

Manus: Martin McDonagh

Med: Colin Farrell, Sam Rockwell, Christopher Walken, Woody Harrelson og Tom Waits.

Land: Storbritannia

Spilletid: 110 min.

Premiere: 25.12.12

Martin McDonagh har skrevet og regissert denne, og det er hans andre spillefilm. Den første, In Bruges, er en film som er altfor lite kjent, da den har et av de bedre manusene de siste ti årene. Også den hadde Colin Farrell i en av hovedrollene.

I Seven Psychopaths møter vi Marty (Farrell), en manusforfatter som jobber med sin nyeste ide, en film kalt Seven Psychopaths. I tillegg til at han sliter med å faktisk komme opp med mer enn en interessant tittel, havner han og vennene hans (Rockwell og Walken) i trøbbel da de kidnapper feil hund. Shih Tzu’en de plukker med seg tilhører nemlig gangsteren Charlie (Harrelson), og han er ganske knyttet til den. Etterhvert som en jakt full av forviklinger utspiller seg, tenker Marty ut flere og flere bakgrunnshistorier for psykopatene sine.

Martin McDonagh har allerede utviklet en stil, med mange bannende karakterer som er mye mindre tøffe enn de virker ved første øyekast. Han får definitivt det beste ut av Colin Farrell, som i disse to filmene har to av sin karrieres beste prestasjoner. I Seven Psychopaths utvikler han også den røffe stilen fra In Bruges med et meta-konsept, der Farrells karakter på mange måter skriver filmen vi sitter og ser, og det er et av mine favorittgrep (når det gjøres bra).

seven-psychopaths4«Og nå, i filmen, setter vi oss ned og slapper litt av en stund.»

Harrelson, Walken og Rockwell er sjelden noe annet enn solide, og her får de fine karakterer, med mye humor å spille på. Harrelson er kanskje den som kommer aller best ut av det. I tillegg får vi Tom Waits i en såpass merkelig rolle at den vel kun kan gjøres rettferdighet av nettopp Tom Waits.

Filmen mister litt tempo på et tidspunkt, og noen av grepene i historien kunne vært annerledes. Det er med andre ord et stykke mellom geniale høydepunkter og litt kjedelige mellomdeler. Likevel, på sitt beste er dette stor krimkomedie, og bør sees sammen med In Bruges i det som vil være en veldig underholdende filmkveld.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2 (118 352 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

21. Contraband

Regi: Baltasar Kormákur

Manus: Aaron Guzikowski, basert på filmen Reykjavik-Rotterdam, skrevet av Arnaldur Indriðason og Óskar Jónasson.

Med: Mark Wahlberg, Giovanni Ribisi, Kate Beckinsale og Ben Foster.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 109 min

Premiere: 16.03.12

Den islandske regissøren Baltasar Kormákur har laget film i over et tiår, og har også fått vært innom noen kjente stjerneskuespillere i A Little Trip to Heaven, men på mange måter er nok Contraband hans gjennombrudd til storfilmen. Den er en remake av den islandske filmen Reykjavik-Rotterdam, der Kormákur både produserte og spilte hovedrollen.

Her får vi en av standardhistoriene innen action-thrilleren. Chris Faraday (Wahlberg) er en tidligere smugler som har giftet seg og blitt lovlydig. Men når svogeren hans kommer i problemer med en doplanger, blir han nødt til å finne fram gamle triks. Men som kjent, så er det ikke alltid ting går som de bør, og plutselig står også Chris» familie i fare.

Say hi to your mother for me. http://vimeo.com/51114175

Say hi to your mother for me. http://vimeo.com/51114175

Kritikken mot filmen blir som jeg allerede har nevnt; historien er velbrukt. Dette hadde aldri en mulighet til å bli regnet som en av de store filmene, men det står ganske stor respekt av å mestre sjangeren sin. Og det gjør Contraband til fulle. Her settes alt på spill uten at det føles tvunget, og spenningsscenarioene er intense og godt gjennomførte.

Wahlberg og Beckinsale surfer på standardkarakterene sine, henholdsvis «tøffing» og «fin», men det er ikke noe problem å bli engasjert i dem. Det hjelpes også av Giovanni Ribisis skurkekarakter, som sitter som det såkalte skuddet. En film som tåler et gjensyn, og det skal bli spennende å se Kormákurs neste prosjekt, som inneholder både Wahlberg og Denzel Washington!

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.4/10 (49 485 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2012 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Fra Sjåfør Til Passasjer

Nå er det utrolig lenge siden denne bloggen er blitt oppdatert, men når den først skal oppdateres, så oppdateres den også. Og når jeg først skal statere fakta på den måten, så skal jeg da også det. Hipp som happ, sa mannen, og brukte bordet til stol.

Grunnen for denne lenge etterlengtede oppdateringen er at jeg endelig har fått lagt ut noe nytt materiale på Youtube. Det er en kortfilm jeg lagde for et par måneder siden. Etter at jeg lagde den ferdig, så leverte jeg den som den praktiske delen på en bacheloroppgave. Nå har jeg fremdeles ikke fått sensur på denne oppgaven, så det er kanskje ikke så lurt å legge ting stolt ut på nettet, men det driter jeg i. Jeg er ganske fornøyd med den. Og om kvaliteten kanskje virker noe dårlig, så er det muligens en følge av at du sammenligner med skikkelige filmer. Det en bør ha i bakhodet mens en ser denne filmen, er A: Den hadde ikke noe budsjett, og B: Undertegnede hadde jobb som regissør, produsent, forfatter, fotograf, klipper, lydetterarbeid, osv. til tross for at jeg kun er en person. Sånne ting som det får følger for resultatet.

Men når det er sagt, så vil jeg ikke at det skal virke som om den er fritatt for kritikk. Bare legg produksjonsforholdene littegrann inn i vurderingen.

Filmen er basert på sanger fra albumet «Ompa til du dør» av Kaizers Orchestra. Dette er deres første album, og det begynner å bli noen år gammelt. Jeg har lenge vært stor fan av dem, og det siste året slo det meg hvor bra det hadde vært å slå sammen noen av disse sangene deres filmatisere det. Jeg lekte lenge med tanken, og når bachelortiden nærmet seg, så snekret jeg sammen en historie og skrev manuset.

Filmen hadde sine problemer, spesielt skuespillermessig. Men når opptaksfasen kom, så hadde jeg jammen meg fått samlet noen herlige frivillige til alle rollene. Spesielt stilig var det at Roald Ilebekk tok turen fra Kristiansand til Stavanger for å spille i kun en scene, som Fader Martin.

Vi tok opp over en 5-6 dager, og det var en utrolig stressende periode for meg. Det var ofte noe som kom opp, folk som plutselig ikke kunne neste dag, utstyr som ikke virket og sånne ting. Men heldigvis endte alt godt, og filmen ble ferdigredigert og klar to dager før fristen.

Men nok snakk. Her følger Fra Sjåfør Til Passasjer i to deler (til sammen 16,5 minutt):

Legg gjerne igjen en kommentar!

 
13 kommentarar

Posta av den juni 19, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: EKSTRA!

I går var jeg på kino, og så skjedde det som kan skje når du skal ha en julekalender med en liste over de beste filmene gjennom hele året. Jeg så en film som var god nok til å snike seg inn blant de jeg allerede har skrevet om. Sånn skjer, og dermed må jeg lage et ekstra innlegg. Heldigvis for konkurransen var det ikke altfor høyt på listen den snek seg inn, men på 22. plass kommer den. Jeg snakker om

22. RocknRolla

Regi: Guy Ritchie

Manus: Guy Ritchie

Med: Gerard Butler, Tom Wilkinson, Thandie Newton, Mark Strong, Toby Kebbell, Idris Elba, Tom Hardy, Jeremy Piven og Ludacris.

Land: England

Spilletid: 114 min

Guy Ritchie er mannen som står bak en av mine favorittfilmer, Snatch, kanskje det beste eksempelet på en underholdende og morsom gangsterfilm. I samme sjanger lagde han også Lock, Stock and Two Smoking Barrels først, men for meg er det Snatch som er høydepunktet. Jeg likte også veldig godt Revolver, til tross for at den var ganske pretensiøs og svevende. Men nå så det jo absolutt ut som om Ritchie var på vei tilbake til stilen fra de tidligste filmene, og jeg gledet meg.

Det er mange historier som blir fortalt her. Johnny Quid (Kebbell) er en rockestjerne som later som om han er død, slik at han tjener mer penger på platesalg og slipper unna alt stresset. One Two (Butler) har en mislykket eiendomshandel sammen med gjengen sin, og skylder Lenny Cole (Wilkinson), den store eiendomsmagnaten  London, en god del penger. Heldigvis får han hjelp fra Stella (Newton). Stella er regnskapsfører for russeren Uri. Uri prøver å få betalt Lenny en del penger for å få byggetillatelse fortere, men Stella vet naturlig nok når og hvor pengetransporten skjer. Uri har også et lykkemaleri, som han låner bort til Lenny mens avtalen pågår. Når så dette maleriet blir stjålet fra Lenny, er det forviklingene virkelig kommer i gang. Alt dette får vi gjennom fortellerstemmen til Lenny’s andremann, Archie (Strong).

Historien funker ganske bra, med alle sine forviklinger og vendinger. Som alltid er Ritchie flink til å la ting skje om hverandre, sånn at du alltid må være på vakt for å vite hva som skjer. Skuespillet er veldig bra, jeg kjøper de aller fleste i rollene sine her. Spesielt har Ritchie sine filmer gitt meg, om mulig, et enda sterker inntrykk av at russere er utrolig hardbarkede mennesker. De to russiske torpedoene i denne ville nok kanskje til og med klare å ta knekken på Boris the Blade fra Snatch.

Den visuelle stilen er fremdeles fint til stede. Åpningstekstene er veldig stilige, med tegnede versjoner av karakterene, og utover i filmen kjenner jeg fort igjen at det er en Ritchie-film. Men i tillegg til den kjappe og fine stilen fra Snatch og Lock, Stock… så virker det også som om det sitter litt igjen fra Revolver, noe jeg liker godt. Er vel mest en scene, der det er veldig neonaktig blått lys som sendte meg tilbake til den. RocknRolla byr også på en ny dobbelscene, kryssklippet, der hver scene gir mening for seg selv, men sammen blir det doble betydninger og generelt veldig bra og kult.

Musikken er gjennomført rocka, bra og engasjerende. Ikke tvil om at jeg satt litt og tromma med tærne til tider. Den velkjente humoren fra de tidligere filmene derimot, treffer ikke like bra. Det er noen ting som fungerer og en god del vitser som faller litt flatt. Dessverre blir det sjelden mer enn litt humring, unntatt når vi nærmer oss slutten, og ting som vanlig blir nærmere og nærmere farse i situasjonene.

Det er vanskelig å kunne grunngi hvorfor denne ikke kommer opp på nivået til de tidligste filmene til Ritchie, men det mangler rett og slett litt av den stemningen som var. Ikke at den manglet helt, det er bare mer i de andre to. Men vi blir lovet enoppfølger, og Ritchie planlegger visstnok en Rocknrolla-trilogi, og det tror jeg kan bli ganske bra.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.5/10 (6 200 stemmer)

VG: Terningkast 2 (Denne anmeldelsen tar jeg og legger fram som god grunn til at Morten Ståle Nilsen er en idiot. Kan være jeg misforstår ham, men det virker som om han misliker alt Ritchie har gjort, og der har du beviset.)

Dagbladet: Terningkast 3 (Mer forståelig, men jeg er fremdeles uenig.)

Legg gjerne igjen en kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 22. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 22. desember, dermed får dere den 3. beste filmen 2007:

#3 – American Gangster

http://www.imdb.com/title/tt0765429/

Trailer:

Regi: Ridley Scott

Manus: Steve Zaillian og Mark Jacobson (artikkel)

Med: Denzel Washington, Russell Crowe, Chiwetel Ejiofor, Josh Brolin, Lymari Nadal og Ted Levine

Spilletid: 157 minutt

Dette var definitivt en av årets mest forventede filmer for meg, og den innfridde nok til å kapre tredjeplassen. Fra regissør Ridley Scott, en av mine favorittregissører. Han har stått bak filmer som Alien, Blade Runner, Thelma & Louise, Gladiator og Black Hawk Down. Og når han nå har fått med seg storhetene Denzel Washington og Russell Crowe i de to hovedrollene, så lovte jo dette absolutt bra. Holder i skrivende stund 147. plass på IMDb’s liste over de beste filmene noensinne.

Basert på ekte hendelser i New York på 70-tallet. Frank Lucas tar over etter at mentoren hans dør. Han etablerer seg kjapt som den største importøren og selgeren av heroin. Han kjøper nemlig direkte fra kilden i Sørøst-Asia, og frakter det inn i USA med egne folk. Dermed har han et bedre produkt som han selger til lavere pris. En avtale med den italienske mafiaen gjør også at han sitter forholdsvis trygt. Samtidig følger vi med en av de få ikke-korrupte politimennene i byen, Richie Roberts, som leder et team som skal forsøke å finne ut hvem som står bak alt dophandelen.

Historien er veldig bra, og det er lett å leve seg inn. Det går faktisk så langt at jeg blir småskremt av ting jeg vanligvis ikke ville reagert på, for jeg er så langt inne i filmen, på en måte. Det er nær perfekt skuespill på alle kanter, og spesielt Denzel og Russell er jo i toppform.

En utrolig bra og intens razzia-scene er et veldig stort pluss. I tillegg kan det nevnes at Denzel bruker sin evne til å si ”my man!” til sitt ytterste potensial, og han sier det sikkert en 6-7 ganger i løpet av filmen..

2,5 timer går fort som bare det, og vi har en ganske nær perfekt film også her. En av de aller beste gangsterfilmene der ute. Gleder meg allerede til å se den igjen.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.2/10

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter er det siste jeg vil ha noensinne.

Neida! Kommenter! Takk.

Følg med i morgen for plass nummer 2! Hot diggity, it’s almost x-mas, peoples!

 
11 kommentarar

Posta av den desember 22, 2007 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,