RSS

Stikkordarkiv: gøy

Julekalender 2013: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

SISTE FRIST FOR Å VÆRE MED PÅ KONKURRANSEN ER I DAG, KLOKKEN 23.59.59!

13. Pacific Rim

Regi: Guillermo del Toro

Manus: Travis Beacham og Guillermo del Toro.

Med: Charlie Hunnam, Idris Elba, Rinko Kikuchi, Charlie Day, Robert Kazinsky og Ron Perlman.

Land: USA

Spilletid: 131 min.

Premiere: 02.08.13

Også kjent som filmen det er umulig å pitche på en seriøs måte. «Altså, enorme monster-aliens kommer opp av en sprekk i Stillehavet, også bygger vi kjemperoboter og slåss med dem! Pow! Smack! Kerplunk!» (sies mens man gjør boksebevegelser i luften). Men konseptet får mer legitimitet med del Toro som regissør, en mann som har laget bra tullete eventyrfilmer før, som Blade II, Hellboy, Hellboy II og Pan’s Labyrinth. Det var også han som skulle regissere de tre Hobbiten-filmene fram til det ble Peter Jackson igjen, sånn til slutt.

I framtiden får vi besøk av svære monster-aliens som kommer opp av en sprekk i Stillehavet. De angriper kystbyer i Amerika, Asia og Australia, og verdensbefokningen må gjøre noe. De finner opp Jaeger-programmet, der de bygger kjemperoboter fylt med våpen og kjempeharde knyttnever, og setter piloter inni for å slåss med romvesenene. Det viser seg fort at ingen kan styre enn så stor robot alene, da det ødelegger hjernen, derfor må to og to «smelte sammen» hjernene sine, sånn at de helt synkront kan bestemme bevegelsene til roboten i kamp.

Kjeeempestore monstre!

Kjeeempestore monstre!

For å sette pris på denne filmen gjelder det å omfavne det tåpelige konseptet til fulle, og bare godta at det er en del av deg, dypt inne, som er veldig interessert i å se disse actionscenene. En liten del som har veldig lyst å bryte ut med en håhåhåhå-latter når en av robotene drar til et monster med et tankskip, selv om du er blitt voksen og egentlig syns at sånt er teit. For er det en ting del Toro har roen på her, så er det disse actionscenene. Bra lagt opp, spennende og morsomme.

For å dra det hele litt ned på jorda igjen, så er det et par problemer med castingen. Nærmere bestemt de to hovedrollene, Charlie Hunnam og Rinko Kikuchi. De har lite av både kjemi og karisma generelt. Det ødelegger en del, men heldigvis lever de i et univers av stilige biroller, ledet an av general Idris «Tonight we will CANCEL THE APOCALYPSE» Elba, forsker Charlie Day (kjent fra den glimrende komiserien It’s Always Sunny in Philadelphia) og del Toro-favoritt Ron Perlman som dodgy selger av romvesen-kroppsdeler i Hong Kong.

Som gammel dinosaur-fan og nåværende dyrefan satte jeg stor pris på forskjellig design av disse monstrene. Mye kult, og i tillegg så ga filmen oss en bedre forklaring på det hele enn at de bare dukket opp. Det finnes faktisk en bakhistorie her, som ikke er tilbakestående, heller en positiv overraskelse for min del. Design-delen slo også til når vi får se de forskjellige robotene laget av forskjellige nasjoner. Russerne har såklart en stor, tung og mekanisk utseende robot, mens kineserne har laget en variant med tre armer, styrt av trilling-piloter. Noen roboter er raske og smidige, andre mer stabile og pålitelige.

En av årets mest tydelige «guilty pleasures», som kan og bør få deg til å gå i barndommen. Om du gjør det, blir det i det minste mye gøyere enn om du sitter der med filmsnobbebrillene og analyserer karaktermotiver i andre akt. Nå er det bare å vente på neste Godzilla-film!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (188 597 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 12, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 15. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

10. Hodejegerne

Regi: Morten Tyldum

Manus: Lars Gudmestad og Ulf Ryberg, basert på en bok av Jo Nesbø.

Med: Aksel Hennie, Nikolaj Coster-Waldau og Synnøve Macody Lund.

Land: Norge

Spilletid: 98 min

Premiere: 26.08.11

Morten Tyldum regisserte sist en av de bedre filmene i serien om Varg Veum, Falne Engler (den der Pia Tjelta skriker VAAAARGG!!!). Før det hadde han suksess med filmen som var med å skape gjennombruddet for både Aksel Hennie og Nicholai Cleve Broch, nemlig Buddy. I tillegg står han bak et av segmentene i den fornøyelige kortfilmsamlingen om norske politiske partier, Folk Flest Bor i Kina. Manusforfatter Lars Gudmestad har hatt fingeren i en liten haug norske filmer de siste årene, inkludert nevnte Buddy, Fatso, Blodsbånd og Keeper’n til Liverpool.

Roger Brown har fortellerstemme og loser oss gjennom hans liv. Han gir oss sin oppskrift på suksess, som hovedsaklig består av å tjene penger på kunsttyverier. I jobben som hodejeger finner han ofte sitt neste mål. Det skjer igjen når han møter den tidligere leiesoldaten Clas Greve, som viser seg å eie et maleri vært en enorm mengde penger. Men kanskje nettopp Clas Greve ikke er mannen man bør stjele fra. Dessuten er det som kjent sjelden sånn at ting er slik de ser ut som.

Da jeg gikk for å se denne filmen, forventet jeg halvt en ny episode i stil med den slappere og slappere Varg Veum-serien. Og til tross for at hovedpersonen er en kriminell, så var det i den første delen av filmen sånn jeg følte det. Jeg hadde (heldigvis i dette tilfellet) ikke lest boken, så jeg var ikke klar over hvor feil jeg skulle ta.

Aksel Hennie som Norges første ninja, blant annet.

Skuespillet er godt. Jeg kan forestille meg bedre prestasjoner i noen av rollene, for eksempel den kvinnelige hovedrollen til Synnøve Macody Lund. Til hennes forsvar så tror jeg jeg har vanskelig for å akseptere hennes dialekt som troverdig på film, av en eller annen grunn. Aksel Hennie har vist seg igjen og igjen som solid, og til tross for mange som klager på at han tydeligvis har klippekort på store roller, så føler jeg meg sjelden skuffet av han. Coster-Waldau er også intens og skummel som antagonisten Clas Greve.

Filmspråket er kjapt, med fine kameraføringer, bra lyssetting og en filmmusikk som bygger spenningen godt opp. Men det som gjør at jeg setter så stor pris på denne som jeg gjør er hvor drøy den viser seg å være. Jeg har ikke for vane å skrive spoilere i anmeldelsene, og skal la være her også, men kan si det sånn at det er noen rimelig bisarre hendelser i denne filmen, som jeg aldri hadde tippet skulle komme på forhånd. Derfor satt jeg med en slags blanding av sjokk og fryd og så overdrevne øyeblikk, spennende jaktsekvenser og ikke minst overraskende «twists and turns».

Denne filmen er rett og slett noe av det råeste vi har fått av norsk spenningsfilm så lenge jeg kan huske. Bare vent på en amerikansk remake, den kommer definitivt om Snømannen (regissert av Martin Scorsese) blir en hit.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (2 420 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Maria hadde Hodejegerne på 2. plass, og bommer dermed litt. Men nå er vi inne i topp 10, og det vanker heder og ære for alle som klarer å prikke inn filmer herfra.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 15, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 24. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

1. Inception

Regi: Christopher Nolan

Manus: Christopher Nolan

Med: Leonardo DiCaprio, Ken Watanabe, Joseph Gordon-Levitt, Marion Cotillard, Ellen Page, Tom Hardy, Cillian Murphy, Tom Berenger og Michael Caine.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 148 min

Premiere: 21.07.10

Christopher Nolan skiller seg ut som kanskje den beste regissøren det siste tiåret. Han slo gjennom med genistreken Memento i 2000, en film som snudde opp ned på rekkefølgen historien ble fortalt. En original vri på en thriller. Så følgte han opp med en remake av Nokas-regissør Erik Skjoldbjærgs Insomnia, før han tre år senere blåste liv i Batman igjen, med Batman Begins. Året etter kom nok en smart thriller, The Prestige, om to tryllekunstnere som desperat prøver å gjennomskue hverandres triks (filmen stakk også av med førsteplassen under julekalenderen 2007).  Så fortsatte han fortellingen om Batman i The Dark Knight, og lagde dermed den klart beste superheltfilmen noensinne. Og i år kom altså Inception, en film jeg sikkert ventet på og så fram til i et år i forveien.

Cobb jobber som tanketyv. Han bruker teknologi for å gå inn i drømmene til andre, og finne ut ting de ikke vil han skal finne ut. Det er kanskje ikke så rart at han har måttet flykte landet og familien sin. Men så tar Saito kontakt med et tilbud. Dersom Cobb klarer å plante en ide inn i arvingen til et stort forretningsimperium, vil Saito trekke i tråder og gi Cobb muligheten til å flytte tilbake til barna sine. Cobb samler sammen et team, og gjør seg klar til sin vanskeligste jobb noensinne, som vil kreve flere lag med drømmer innenfor hverandre. Og som om ikke det var vanskelig nok, så manifesterer minnene av hans avdøde kone seg i drømmene, og gjør sitt for å stoppe dem.

Det er vanskelig å forklare handlingen. Ikke fordi det er så vanskelig å forstå. Filmen har en veldig effektiv eksposisjon, som fastsetter reglene for drømmeuniverset, og gjør deg klar til å bli med på den fantastiske action-delen som utgjør mesteparten av siste halvpart av filmen. Men selv om det går fint å følge med, så er det utvilsomt komplisert. Filmen er tilsynelatende satt i vår tid, og kun teknologien som gjør at mennesker kan gå inn i andres drømmer er det fremmede elementet. Så er det da også litt av et element…

 

"..."

Jeg kan nesten ikke husket å ha blitt så imponert over actionsekvenser. Her får vi på en måte tre actionscener, på nivåer innenfor hverandre, der alle tre påvirker hverandre, og skjer samtidig, men i forskjellig tempo. Nolan bruker dette ypperlig, og gjør heldigvis de fleste av effektene uten for mye innblanding av pixler og animasjoner. Her har vi storslåtte kulisser (som av og til snurrer) og imponerende locations. Kan du huske å ha fått frysninger av en slåsskamp noen gang? Ikke jeg heller, før jeg så Inceptions kamp i en gang i vektløs tilstand. Hvorfor er den vektløs? Fordi bilen i drømmenivået over har mistet kontrollen, og alle de drømmende blir slengt rundt i det bilen snurrer. Det er en utrolig god ide å komme på, og jeg er veldig glad for at det var Nolan som kom på den.

Skuespillet er heller ikke noe å kimse av. DiCaprio spiller overbevisende (som alltid), og gir oss en mann å henge med gjennom dette ville eventyret. Cotillard er fengslende og truende i rollen som konen hans, en rolle som til tider er veldig skremmende. Så har vi gamle Nolan-kjenninger som Cillian Murphy (Scarecrow i Batman-filmene) og Ken Watanabe (også i Batman Begins), for ikke å glemme Michael Caine (begge Batman-filmene og The Prestige), selv om rollen hans er ganske mye mindre her. Ellen Page imponerer også her, med sin fornuftige rolle som i praksis fungerer som eksposisjons-mottaker og senere Cobbs terapist. Også skal heller ikke Tom Hardy og Joseph Gordon-Levitt glemmes, som gjør gode jobber med sine begrensede roller som team-medlemmer.

Visuelt er det helt nydelig, og det er herlig at Nolan har fått leke med drømmeverdenen, noe som gjør at han kan lage så storslåtte og overveldende bilder som han nesten vil. Det er bare å gispe over byer som bøyer seg over seg selv, vann som kommer fossende inn og ødelegger en stor orientalsk hall og snøskred og en James Bond-aktig fjellbase i vinterland. Dette er definitivt en film som fungerer klart best i kinosalen.

En annen faktor som gjør best nytte på kino, er musikken. Hans Zimmer har laget et mektig lydbilde, som runger godt i basstonene, og setter deg rett inn i stemningen når ting tar til å skje. I tillegg spiller Edith Piaf en viktig rolle, og det har vist seg enda viktigere enn bare som en del av handlingen. Siden drømmenivåene opererer med forskjellige hastigheter, har Hans Zimmer lekt med tonene i «Non, je regrette rien», og brukt den aktivt i sin filmmusikk. Her er en video som viser hvordan:

Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg var så spent under en slutt, nærmere bestemt helt til det siste bildet. Et kollektivt stønn går gjennom salen, men for meg var det ikke irriterende, bare nok en herlig gåte. Dette var rett og slett en perfekt filmopplevelse, jeg så den to ganger på kino, og gleder meg skikkelig til å se den igjen. Den går rett inn i favorittlisten min, der Nolan nå har tre filmer (Memento og The Dark Knight er også med). Ja, Nolan har klart det kunststykket å lage 6 fantastiske filmer på 10 år, og har ennå til gode å lage noe som for meg er dårligere enn 8/10 (Insomnia). Så får vi bare håpe det fortsetter i samme spor når The Dark Knight Rises kommer på kino i 2012. Inception er nominert til 4 Golden Globes, for Beste film, Beste regi, Beste filmmusikk og Beste manus. Og jeg forstår ingenting om den ikke får en fin haug med Oscar-nominasjoner også.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 9.0/10 (260 164 stemmer, plassert som den 6. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (1) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (1) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (33) 2. Inception (1) 3. She’s Out of My League (35) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (1) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (38)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (1) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (1) 2. The Social Network (34) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (1) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (34)

Alle hadde Inception med i tipset sitt, og alle får poeng! Vinneren og de andre plasseringene blir som følger:

1. Bush (3 rette)

2. Audun (2 rette med rett plassering)

3. Ottar (2 rette, en riktig plassert)

4. Maria (2 rette, 10. og 20.)

5. Eirik (2 rette, 33. og 35.)

6. Henrik (1 rett, 5., 9. og 38.)

7. Stein (1 rett, 9., 10. og 34.)

Da er det bare å gratulere Bush med årets seier! Fremdeles ingen som har vunnet DHFs julekalender mer enn en gang i løpet av de fire årene den har eksistert.

Det store spørsmålet mange da sikkert stiller seg (det har til og med blitt brukt ord som «skandale»), er hvor The Social Network befinner seg. Som dere har sett, havnet den på en underveldende 34. plass. Jeg var langt fra så imponert som så mange andre tydeligvis har blitt. Jeg syns det er en god film, og gir den en 7/10. Fint visuelt, og bra manus, levert av skuespillerne på måten det er tenkt til. Men jeg ender opp med å synes det blir litt masete med alle disse rappkjeftete folkene som konstant lirer av seg smartheter uten innlevelse. Jeg forstår at karakterene skal være sånn, og det hintes mot sosiale problemer, men det er vanskelig å finne noen å være på lag med i filmen. Så er jeg heller ikke så utrolig fascinert av historien. Det er grenser for hvor involvert jeg blir i en rettsak over en nettside. Så selv om alle skryter den til himmels, så ble det litt lunkent for meg. Sånn er det med det.

Da har jeg fått den forklaringen unnagjort, så får vi se om det kommer like store protester til utelatelsen av Fantastic Mr. Fox, The Expendables og She’s Out of My League…

Ellers er det bare å ønske alle mine lesere en kjempegod jul! Håper vi ses neste desember!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 24, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 12. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

13. Sherlock Holmes

Regi: Guy Ritchie

Manus: Michael Robert Johnson, Anthony Peckham og Simon Kinberg.

Med: Robert Downey Jr., Jude Law, Rachel McAdams, Mark Strong og Eddie Marsan.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 128 min

Premiere: 25.12.09

Mesterdetektiven Sherlock Holmes er vel sannsynligvis det forfatteren Arthur Conan Doyle er mest kjent for. De aller fleste har øyeblikkelig et bilde av karakteren, med pipe og deerstalker-hatt (selv om hatten kun blir nevnet i en av historiene). Det har allerede blitt laget en del filmversjoner, og denne gangen var det en av mine favorittregissører, briten Guy Ritchie, som skulle få prøve seg.

Dette er en usedvanlig slagkraftig versjon av detektiven, som i tillegg til sin logiske tankegang og egenskap til å løse mysterier har fått en rimelig grei kunnskap til kampsport. Med seg har han også følgesvennen Dr. Watson, som prøver å holde Holmes i live gjennom alkoholisme og andre problemer. En seriemorder og svart magiker, Lord Blackwood, blir fanget og drept. Men da han plutselig ser ut til å ha kommet tilbake fra graven og fortsetter med drepingen, blir Holmes nødt til å løse det intrikate mysteriet for å stoppe Blackwood en gang for alle.

Guy Ritchie er og blir kongen av underholdende actionkomedier satt til britisk jord. Han er tross alt mannen bak moderne klassikere som Snatch, Lock, Stock and Two Smoking Barrels, RocknRolla og den kompliserte og etter min mening undervurderte Revolver. I Sherlock Holmes får vi mer av signaturgrepene hans. Slåsskamper i supersakte film og vittige karakterer.

Maybe I should build a mechanical suit? Like an iron man?

Filmen er satt til den kuleste historiske tiden for London, slutten av 1800-tallet. Det oser liksom Jack the Ripper-stemning fra røykfylte brosteinsgater. Når du setter en fartsfylt actionfilm inn i dette miljøet, gir det en type film det ikke fins særlig mange av. Storslåtte kamper, etterforskning og kodeknekking satt sammen med humor er en oppskrift for mitt filmhjerte. Også et veldig fint grep å la Holmes forklare hvordan han tenker å slå folk ut, vise oss det han tenker i sakte film, og så la det skje i normal hastighet.

I tillegg fungerer Robert Downey Jr. veldig bra i rollen som Holmes, og har god kjemi med medspillerene Law og McAdams. Mark Strong, et etter hvert kjent skurkefjes (som ser mer enn middels ut som Andy Garcia, bare for å nevne det), gir oss også en underholdende skurk. Visuelt så ser det ut som en Guy Ritchie-film, og for de som er kjent med arbeidet hans betyr det selvsagt de vanlige stiliserte bildene, mye bruntoner i fargene.

Filmen ble nominert til 2 Oscar, for Beste art direction og Beste filmmusikk. Den vant ingen av dem, men var en kommersiell suksess, og det er planlagt en oppfølger, som visstnok skal komme på kino november neste år. Jeg gleder meg!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (99 128 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Should you leave a comment? Elementary, my dear reader! You should.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 12, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 1. desember

Hei kjære leser(e)! Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Men nok info! Det er 1. desember, og vi skal snakke om den 24. beste filmen fra året som snart er over.

24. The A-Team

Regi: Joe Carnahan

Manus: Joe Carnahan, Brian Bloom og Skip Woods.

Med: Liam Neeson, Bradley Cooper, Jessica Biel, Quinton «Rampage» Jackson, Sharlto Copley og Patrick Wilson.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 18.06.10

Jeg har aldri sett tv-serien denne filmen er basert på, noe som sikkert hjelper filmen. Jeg tror det er en fordel at mitt forhold til Mr. T begrenser seg til Rocky III. Filmen The A-Team er regissert av Joe Carnahan, mannen bak den veldig gode politifilmen Narc, og den ikke fullt så gode overlessede actionfilmen Smokin» Aces. Så på forhånd tenkte jeg at dette kunne svinge begge veier.

Filmen tar for seg en gruppe på fire veteraner fra krigen i Irak som havner i fengsel etter en aksjon der utstyr til pengeforfalskning blir stjålet. 6 måneder senere hjelper en CIA-agent lederen, Hannibal Smith (Neeson), å bryte seg ut. Snart har Hannibal fått ut de andre tre også. «Faceman» Peck (Cooper), B.A. Baracus (Jackson) og Murdock (Copley). Sammen skal de prøve å renvaske seg selv, koste hva det koste vil.

Cool guys don't look at explosions.

Dette er glad-action uten like. Massevis av tøffing-replikker, eksplosjoner og kjøretøy i rask bevegelse. Og skyting, ikke minst. Skyting på fly fra en tanks i fritt fall, og sånne ting som det. Er du i det riktige humøret, så er dette utrolig gøy. Og Carnahan vet hvordan han skal lage god action, det er det liten tvil om.

Det er en fin bonus å få med seg Liam Neeson i en sentral rolle her. Han regnes vel som en seriøs og alvorlig skuespiller, men har med denne i tillegg til Taken virkelig tatt steget frem som action-stjerne. Bradley Cooper kjenner nok de fleste fra Hangover, mens Sharlto Copley spilte hovedrollen i sci-fi-filmen District 9. Altså en samling med hovedroller fra store underholdnings-suksesser fra de siste årene.

Problemet med filmen for min del, er at høydepunktet nås for tidlig. Når filmen setter i gang med de avsluttende action-sekvensene, er min evne til å bli begeistret over actionen ganske redusert. Jeg har på en måte blitt litt nummen av alt som allerede har skjedd. Det trekker dette ned fra en høyere plassering. Når du først har begynt på en latterlig action-film, syns jeg egentlig du bare skal ta den helt ut. Jeg har sluttet å bry meg noe særlig om hvor sannsynlig alt som skjer er fra ca 15 minutter inn i filmen.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.1/10 (39 294 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter tas i mot med intens glede.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 1, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Det er 13. desember, og vi får den tolvte beste filmen 2009:

12. Taken

Regi: Pierre Morel

Manus: Luc Besson og Robert Mark Kamen.

Med: Liam Neeson, Maggie Grace, Leland Orser, Jon Gries, David Warshofsky og Famke Janssen.

Land: Frankrike

Spilletid: 93 min

Premiere: 27.03.09

Pierre Morel har kun regissert en film før denne, og det er den utrolig kule parkour-actionfilmen Banlieue 13 (eller District 13 på engelsk, se en stilig scene fra den her). Og som om ikke det var nok, så er Taken skrevet av Luc Besson, nærmest en legende innen fransk popcorn-film. Han står bak filmer som Léon, The Fifth Element, Taxi og The Transporter. Det, sammen med noen kule trailere, gjorde at jeg gledet meg veldig til denne filmen.

Bryan Mills (Neeson) er en tidligere Secret Service-agent for å kunne være nærmere datteren Kim (Grace). Kim bor sammen med moren (Janssen) og stefaren. En dag får Kim tilbud om å være med en venninne på tur til Paris, og selv om Bryan er skeptisk til at hun skal reise alene, så går han til slutt med på å la henne gå. Selvfølgelig var dette en dårlig avgjørelse. Når de to jentene kommer til Paris, deler de nemlig en taxi med noen fremmede, og nevner at de bor alene i byen. Snart er de kidnappet, men før de får tatt Kim rekker hun å ringe faren, som umiddelbart bestemmer seg for å reise til Frankrike og få tilbake datteren sin.

Her må du vite hva du går til. Dette er ikke et stort drama med god dialog. Det er en heseblesende actionfilm, der hovedpersonen er en av de kuleste actionheltene vi har fått på lang tid. Det er ikke annet å gjøre enn å la seg blåse vekk av hvor hard denne karakteren er, nyte hvordan han bare gir fullstendig blaffen i egen sikkerhet, men likevel kommer seg gjennom like hel.

«Now, I’m not a violent man.»

Skuespillet er faktisk ganske bra, og sannsynligvis det lille ekstra som drar dette opp fra å være en typisk actionfilm. Liam Neeson er utrolig flink, ble jo nominert til Oscar for beste hovedrolle for Schindler’s List i 1993. Datteren, spilt av Maggie Grace, kjenner nok noen igjen fra Lost, og moren har du sett i X-Men-filmene. Flinke folk som tilfører veldig nødvendig realisme til en film som kanskje ellers ville sklidd ut.

Actionscenene er effektive og godt laget, men de tar andre rekke i forhold til hovedpersonen i dem. Som sagt, dette er en film drevet av hvor heftig eksagenten Bryan Mills er. Og det fungerer ypperlig. Det er veldig fin underholdning som utvilsomt kan sees igjen og igjen. Hovedgrunnen til at filmer som dette blir så engasjerende som de blir, ligger jo fullt og helt på hvor fortjent det er at skurkene får bank/blir drept. Taken klarer fint å bygge opp tilstrekkelig empati, og legger seg inn i rekken med hevnfilmer som alle actionelskere burde se.

Så hvis du føler for 1,5 time med kul og underholdende fransk action, så er dette det beste 2009 har å by på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (91 082 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3 (Syns dette er en ganske latterlig anmeldelse. Litt spesielt at personen føler seg fornærmet av hvor voldelig filmen er, når det strengt tatt ligger i sjangeren. Men kaka blir tatt av uttalelsen om Luc Besson: «Filmene han er involvert i, er alltid superdustete.» Godt sagt med tanke på at Léon av IMDb sine brukere regnes som den 34. beste filmen noensinne. Morten Ståle Nilsen, du er dagens gjøk.)

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 13, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 12

Jepp hepp flepp! På tide med et nytt innlegg nok en gang, og denne gangen er vi kommet fram til det som etter min mening er den aller beste rene komedien. Altså av filmer som kun er i sjangeren komedie, så er dette den aller morsomste beste som finnes. Plass nummer 12 på listen over favorittfilmene min er

Monty Python and the Holy Grail (1975)

http://www.imdb.com/title/tt0071853/

Regi: Terry Gilliam og Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 91 minutter

For tredje gang kommer altså Monty Python med på listen, og det er selvfølgelig ikke uten grunn. Omtrent alle som er morsomme i dagens samfunn er blitt kraftig inspirert av Monty Python, i hvert fall kan det virke sånn. Nå har jo da denne sketsjegruppen blitt presentert to ganger allerede på bloggen, så vi går heller rett videre på handlingen.

Vi befinner oss i middelalderen. Kong Arthur går rundt og samler sammen riddere fra hele riket sitt. Grunnen viser seg å være at han vil finne den hellige gral, og da trenger han hjelp. Det skal vise seg å bli et eventyr uten like, der de må motstå en sta svart ridder, trollmannen Tim, brovokteren, ridderne som sier «Ni!» og ikke minst franskmenn.

Et musikalsk innslag fra filmen der. Det å la en sketsj bryte opp filmen på denne måten er noe Python-gjengen er eksperter på, da de også for eksempel har et subplot gående som begynner med at en historiker forteller oss om middelalderen, før han plutselig blir drept av en ridder som kommer forbi. Gjennom hele filmen får vi innblikk i at politiet etterforsker dette drapet, som tilsynelatende ikke har noe med hovedhandlingen å gjøre.

Mange vil nok syns at humoren er litt for merkelig, spesiell, og kanskje kun absurde situasjoner, men dette er sketsjekomikk av ypperste klasse. En kan lett se at det ligger stor kunnskap bak mange av morsomhetene, som for eksempel to sykdomsbefengte fattigfolk som sitter i gjørma og graver, men holder samtidig en innviklet diskusjon om styresett i gang.

Jeg vet egentlig ikke helt hva mer jeg skal si om denne filmen, som altså er den morsomste jeg vet om. Den er ikke spesielt fin å se på, men det gjør absolutt ingenting. Skuespillet er, som jeg sa om Life of Brian, en glede å se på, med perfekt komisk timing. Det er gøy å se dem prøve seg på spillefilm for første gang, noe de da klarer usedvanlig godt.

Slutten er veldig omdiskutert, og uten å avsløre for mye kan jeg si at folk ofte føler seg snytt. Personlig syns jeg den er helt på sin plass, og jeg lo lenge etter at den var ferdig første gang jeg så den. Og senere har det blitt flere ganger, ler like mye hver gang. Har skaffet meg en fantastisk versjon på dvd, som inneholder soundtracket i tillegg. Og om du ikke liker å se filmen alene, så følger det med et kommentatorspor av en som sitter og ser filmen, spilt av John Cleese. Mest grynting og å sette seg til rette, men gøy uansett.

I reklamer for filmen når den kom ut, ble det brukt taglines som «Makes Ben Hur look like an Epic.» og «And now! At Last! Another film completely different from some of the other films which aren’t quite the same as this one is.», noe som er smågenialt i seg selv. På IMDb har filmen en veldig god rating, 8,5/10 med 124 889 stemmer. Det gjør den til den 61. beste filmen på top 250. Sjekk ut traileren nedenfor (den er morsom), og få sett denne filmen så fort som mulig!

Har du sett den? Si hva du syns i kommentarfeltet!

 
3 kommentarar

Posta av den oktober 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,