RSS

Stikkordarkiv: gørr

Julekalender 2016: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

12. Bone Tomahawk

Regi: S. Craig Zahler

Manus: S. Craig Zahler

Med: Kurt Russell, Patrick Wilson, Matthew Fox, Richard Jenkins og Lili Simmons.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 132 min.

Premiere: 04.11.16

Bone Tomahawk er regidebuten til S. Craig Zahler, som også har skrevet manus. Mannen er 43 år, og har egentlig kommet ut fra intet, sånn filmkarriere-messig. Han jobbet som kinematograf på et par filmer på 90-tallet, og skrev The Incident i 2011. Så at han i det hele tatt har klart å få ansvaret for en film med såpass mange velkjente skuespillere er nesten en bragd i seg selv.

Kurt Russell spiller rollen som Sheriff Hunt, lovens lange arm i en liten by i det ville vesten ca. midt på 1800-tallet. Da en beryktet vill indianerstamme kidnapper noen landsbyboere, blant annet konen til en rancher, så bestemmer han seg for å lede letemannskapene. Han tar med seg noen få menn, inkludert rancheren (Wilson), som er hardt skadet og går på krykker. Men ingen av dem er forberedt på brutaliteten og ondskapen som venter dem når de kommer fram til målet.

bone-tomahawk-008

Det er sjeldent du kommer over noe som er ulikt det aller meste du har sett før, og spesielt når det er en sjangerfilm, som jo pleier å følge visse regler. For all del, Bone Tomahawk følger også sine konvensjoner, men det er sjangerblandingen som gjør dette til noe helt spesielt. I den første delen er det en rolig, saktegående western. Dialogene virker nesten oppstyltede og overdrevne, pga. gammeldags språk og væremåte blant karakterene.

Det blir med vilje holdt tilbake på lyd og musikk, og enkelte scener føles nesten for stille. Men Richard Jenkins og Kurt Russell har et bra samarbeid, og tørr, svart humor mellom karakterene redder oppbygningen fra å bli for stillestående.

Etter hvert som vi kommer lengre ut i historien, utvikler dette seg til en skrekkfilm, med regelrette monstrøse skurker, kannibalistiske tendenser og en fullt fortjent 18 års aldersgrense. En scene er såpass brutal at den er vanskelig å se på, samtidig som den hjelper veldig på å heve innsatsen for alle karakterene.

Hadde filmen holdt seg i samme spor som den starter, ville den aldri nådd opp på kalenderen. Det samme gjelder hvis det hadde vært en historisk skrekkfilm. Men måten de bygger opp forholdet vårt til disse karakterene, før de så kastes ut i en skremmende siste tredjedel av historien er absolutt en av de artigste øyeblikkene i løpet av mitt kinoår. Anbefales ikke for deg som holder deg borte fra de blodigste filmene, men om det bare lokker deg mer, så vil jeg påstå at dette er en filmopplevelse du bør gi en sjanse. Om enn bare fordi det er noe helt nytt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,1/10 (40 323 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 90% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 6

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Med ti deltakere skal det teoretisk sett kunne tippes totalt 40 filmer, men de har bare fordelt sine tips på til sammen 13 filmer. Likevel er det ingen som har de samme fire, og konkurransen blir utvilsomt spennende i år også.

Litt statistikk:

Den mest tippede filmen er Star Wars: The Force Awakens, som hele 8 av 10 deltakere har plottet inn i topp fire. Litt bak kommer Deadpool og Dr. Strange, med fem tips hver. the Hateful Eight har fire, mens både The Big Short, The Revenant og Spotlight er tippet tre ganger hver. Creed, Kongens Nei og Room er alle tippet to ganger hver, mens Captain America: Civil War, En Mann ved Navn Ove og Saul Fia er de eneste tre som bare en av dere har alene. Det kan jo slå ut både positivt og negativt.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 16

Ok, ny film på listen, og nok en gang er det en komedie. En komedie som jeg har sett en hel haug med ganger, og som du også burde se en hel haug med ganger. Den 16. beste favorittfilmen min er

Shaun of the Dead (2004)

http://www.imdb.com/title/tt0365748/

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright

Med: Simon Pegg, Kate Ashfield, Nick Frost, Lucy Davis og Dylan Moran.

Spilletid: 99 min

Edgar Wright og Simon Pegg er to av de som var bak komiserien Spaced. Så følgte de opp med denne, før de lagde en annen komedie, Hot Fuzz. I tillegg lagde Wright en artig liten trailer for den falske filmen Don’t til Grindhouse-prosjektet til Tarantino og Rodriguez.

Simon Pegg har tidligere spilt i sketsjeshowet Big Train, hatt småroller i Band of Brothers og Mission: Impossible III og i senere tid fått hovedroller i Run Fatboy Run og How to Lose Friends and Alienate People. Nick Frost er en av Pegg’s beste venner, og har vært med i både Spaced, Shaun og Hot Fuzz, i tillegg til et sketsjeshow, Man Stroke Woman. Lucy Davis kjenner vi fra The Office, og Dylan Moran er en god stand-up komiker, i tillegg til å virkelig skinne i rollen som Rufus the Thief i Notting Hill («I don’t have a book down my trousers.»).

Shaun of the Dead sitter ganske alene i sjangeren romantisk zombie-komedie. Shaun (Pegg) har problemer med kjæresten Liz (Ashfield). Hun føler de sitter fast, og slår opp. Shaun er knust, og som om ikke det var nok, så bryter altså en zombieepidemi ut i London. Shaun, og bestekameraten Ed (Frost) bestemmer seg for å ta ansvar og redde Shaun’s mor, Liz og kanskje til og med Liz sine venner Dianne (Davis) og David (Moran).

Mye av grunnen til at denne ble laget kan nok skyldes suksessen til Spaced, som er en av de morsomste komiserier noensinne, i tillegg til å være så stilig og bra laget at det nesten gjør vondt at det bare er 14 episoder. Eksempler som ikke klarer å fange en brøkdel av hvor bra serien er:

Uansett åpnet altså denne serien veien inn til filmparodier. Det som er så bra med Shaun of the Dead, er at i tillegg til at den parodierer filmer av alle sjangrer til øst og vest (selve tittelen er jo en variant av zombie-klassikeren Dawn of the Dead), så fungerer filmen absolutt som en god historie på egenhånd. Derfor trenger du ikke å ha sett noen av filmene de parodierer for å få glede av filmen, det er en frittstående komedie også. Men selvfølgelig er det alle parodiene som legger et ekstra lag av genialitet til opplevelsen.

Skuespillet er veldig bra, både med tanke på komisk timing og de mer dramatiske scenene. Her er det jo også en fordel at mange av birollene har mye dramatisk erfaring, for eksempel blir rollen som Shaun’s stefar spilt av Bill Nighy.

Mye av den visuelle stilen i filmen er også videreført fra Spaced, og begynner å bli et varemerke til regissøren (han brukte samme stil i Hot Fuzz). Det er også en av favorittingene mine med filmen. Det brukes gjerne en høy klipperytme for å vise hverdagslige ting, som for eksempel morgenstell. Dette skjer flere ganger gjennom filmen, og gjør det som ellers hadde vært en uinteressant transportetappe (som da sannsynligvis ikke ville vært med) til en underholdende og intens montasje. I tillegg bruker Wright ofte en rask panorering mot slutten av et klipp, og følger opp neste klipp med en fortsettelse av den samme kamerabevegelsen.

Det som i hovedsak gjør filmen morsom er bagatelliseringen av forferdelige ting. Ja, en zombie-epidemi er brutt ut, men det er ikke det viktigste for våre karakterer. I tillegg er det skrevet på en veldig smart måte, og en kan finne skjulte ting dypt nede i manus. Gjentatte linjer er lette å se, mens det at Shaun og Ed i en scene forklarer resten av filmen ved å snakke om hva slags drinker de skal drikke neste dag, er så obskurt at du nesten umulig kan merke det uten å bli fortalt det. Det er også to scener som har nøyaktig samme kamerabevegelser, en lang innstilling av Shaun som går til butikken. Eneste forskjellen er at den ene scenen skjer i begynnelsen av filmen, mens den andre skjer etter at zombie-epidemien har brutt ut (uten at Shaun vet det, vel å merke).

Shaun of the Dead er altså en film jeg alltid ler mye av, samtidig som historien får deg engasjert, og den til og med kanskje kan få deg litt trist i et par scener. Det er ikke alle komedier som kan skilte med det. På IMDb har den 8.0/10 med 94 440 stemmer, noe som gir den en 247. plass på listen over de beste filmene noensinne. Som alltid, sjekk ut traileren nedenfor (den er bra), og se filmen. Den er altfor bra til at du skal la være.

Har du allerede sett denne? Ikke vær redd for å legge igjen en kommentar, om du er enig eller uenig, om du er glad eller lei deg, om du foretrekker hamster eller marsvin. Alle er velkomne.

 
4 kommentarar

Posta av den september 23, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 23. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 23. desember (også kjent blant folk som lille julaften), dermed får dere den nest beste filmen 2007:

#2 – Hot Fuzz

http://www.imdb.com/title/tt0425112/

Trailer:

Regi: Edgar Wright

Manus: Edgar Wright og Simon Pegg

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Jim Broadbent, Timothy Dalton og Paddy Considine

Spilletid: 121 minutt

Først kom Spaced. Det var en til tider hysterisk morsom komiserie med en særdeles stilig utførelse. Så gikk teamet over til filmens verden, med Shaun of the Dead, en parodi på zombie-sjangeren. Det er for øvrig den tredje beste komedien jeg noensinne har sett, kun bak Monty Python’s to beste (Holy Grail og Life of Brian). Så når denne Hot Fuzz kom ut, hadde jeg ikke akkurat lave forventninger til Wright/Pegg. Kunne de innfri?

Sgt. Nicholas Angel er den beste politimannen i byen. Faktisk er han så sinnsykt god at han får resten av London-politiet til å se dårlige ut i forhold. Derfor blir han forflyttet til Sandford, den roligste byen i landet. Her blir han gående med Danny Butterman, som liker action-filmer veldig godt og har store forventninger til denne London-purken. Men det viser seg at Sandford ikke er så rolig som alle skal ha det til…

Nå er det ingen hemmelighet at jeg er stor fan av disse folka fra før av, men dette er genialt. Jeg tror jeg lo i en eller annen form gjennom hele filmen når jeg så den på kino. Du kan dele filmen inn i to deler. Den første er en fantastisk morsom del med oppbygning av historien, spekket med parodier til alle kanter. Den andre er en fantastisk morsom del med nonstop action, spekket med parodier til alle kanter.

Pegg har faktisk nok skuespillertalent til å spille alvorlige roller, i min mening, og Paddy Considine hadde jo en rolle i The Bourne Ultimatum (nummer 7 kalenderen), noe som er et kvalitetstegn i seg selv. I tillegg har vi jo Timothy Dalton, som, hvis du kke var klar over det, har spilt selveste James Bond i et par filmer. Og for ikke å snakke om alle smårollene besatt av forholdsvis store stjerner som Martin Freeman, Steve Coogan, Bill Nighy, Stephen Merchant, Peter Jackson og Cate Blanchett.

Det er som sagt fullt av parodier, og filmer som Bad Boys II og Point Break er hovedinspirasjonen. Men selvfølgelig er det nok av referanser til tidligere arbeid, spesielt Shaun of the Dead (barre sammenlign denne med denne). Litt som i Shaun, er det også her noen vanvittig drøye mord, med plenty blod og gørr for de fleste. For meg blir det et morsomt poeng i seg selv med så overdrevne dødsscener. Og aldri har jeg ledd så mye av at en gammel dame blir sparket i fjeset (det er sikkert første gang jeg ler av akkurat det, når jeg tenker meg om).

Det som er interessant her, er jo at historien faktisk er spennende nok til å fungere skikkelig, til tross for at det stort sett er overdrevent tøys vi blir servert. Det er ganske fint. I tillegg så vil jeg gi positiv omtale av overgangseffektene de bruker mellom scener, med den kjappe kuttingen og lydeffektene som jeg har blitt ganske glad i etter hvert.

Er det noe negativt, så må det i såfall være at den er littegrann for lang. Andre har nok mer problemer med det enn meg, fordi de forventet en mer actionfylt film enn de fikk. Jeg er enig i at den kunne vært litt kortere, men jeg kjedet meg aldri i løpet av de to timene.

Jeg anbefaler absolutt denne, og se gjerne Shaun of the Dead først, for å få full glede av opplevelsen. For å runde av anmeldelsen, slenger jeg med det som må være den beste traileren noensinne. Vet ikke helt om jeg kan stå for den påstanden selv engang, men jeg sier det allikevel.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10 (veldig veldig veldig nært 10/10, kan være den rundes oppover når jeg har sett den litt flere ganger)

Andres dom:

IMDb: 8.1/10 (akkurat nå nummer 201 på listen over de beste filmene noensinne)

VG: Terningkast 3 (med tidenes korteste anmeldelse overbeviser ikke. Det eneste Jon Selås sier er at det tar for lang tid før det skjer noe. Utålmodige mannen.)

Dagbladet: Terningkast 4 (men seriøst; les anmeldelsen. Det er ikke et negativt ord å se. Underlig med terningkast 4)

Dette innlegget er nok mitt mest gjennomlinkede til nå. Men det har vært gøy å finne fram de relevante linkene, og jeg vil absolutt si det er verdt det å trykke seg innom noen videoer.

Kommentarer og synspunkter mottas med ellevill glede og hysterisk latter, følg med i morgen for den beste filmen jeg så på kino i 2007!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 23, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 15. desember

Ok, kalenderen går videre! I dag er for øvrig også siste dag du kan delta i konkurransen om å tippe de fire øverste filmene i denne kalenderen. Premien er som sagt en New Energy-sjokolade. Så hva venter du på?

I dag er det femtende desember, og du får den 10. beste filmen 2007:

#10 – 30 Days of Night

http://www.imdb.com/title/tt0389722/

Trailer:

Regi: David Slade

Manus: Steve Niles, Stuart Beattie og Brian Nelson

Med: Josh Hartnett, Melissa George, Danny Huston og Ben Foster

Spilletid: 113 minutt

David Slade har tidligere regissert Hard Candy, som jeg har hørt er drøy, men ikke har sett. Men jeg skal definitivt sjekke den ut nå. 30 Days of Night er basert på en tegneserie, eller grafisk roman, som de kalles nå.

En liten by i Alaska går mot en måned med mørke, et fenomen de opplever vært år. Men dette året er det mange merkelige hendelser på forhånd. Noen har stjålet alle satellitt-telefonene og brent dem, i tillegg blir hundene til en beboer drept, og et helikopter blir revet fra hverandre. Så dukker en fremmed opp, skaper trøbbel og blir fengslet av sheriffen Eben. I cellen fortsetter den fremmede å komme med truende utsagn om at ”de” kommer for å ta dem. Det viser seg at han har rett, når en gruppe deformerte, brutale vampyrlignende skapninger kommer og terroriserer byen.

Helt fra jeg så traileren første gang, har jeg gledet meg til denne filmen. Viss du ikke så den nå nettopp, så se den nå. Den åpningsscenen i traileren der er noe av det beste jeg har sett i en trailer på lenge lenge. Det skulle vise seg at filmen innfridde forventningene.

Skrekkfilmer står stort sett og hviler på om du klarer å leve deg inn i historien, og om du syns det er skummelt. Denne filmen lykkes veldig godt med å skremme meg. Først, ta en nærmere titt på disse vesnene: Freaky, og fullstendig det verste jeg kunne møtt på i en bakgate noensinne. Det siste der er skremmende nå også. Men se nå disse for deg. De er forholdsvis intelligente, har et eget språk, og forstår sin posisjon i verden, forstår at de ikke må oppdages av alle. De er vampyrer, på den måten at de har overmenneskelig styrke. angriper mennesker og har den samme svakheten mot sollys (noe det er lite av i denne filmen…), men samtidig er de så myyye mer brutale. Når disse angriper hopper de i strupen på deg, og gnager hull med de uhyre creepy tennene sine. I tillegg er de lettere deformert, og de tar seg god tid med å drepe deg viss de først har deg, kanskje bruker de deg litt som åte først.

Så ja, du kan godt si at denne virket skremmende på meg. Tanken på å bli fanget av en ti-tolv av disse fyrene, som så snakker til deg på språket sitt. Du forstår ikke, men vet at før eller senere kommer de til å fysisk bite deg til døde. Det viser seg også etter hvert at om du blir skadet, vil du bli til en av dem. Og jeg sier barre kobling av barn og brutal vampyr. Det mest skremmende i verden.

Det som er fint, er at skuespill og spesielt manus er et godt hakk over standard for skrekkfilmer. Det er også et genialt grep å ha familier som de terroriserte ofrene. Det gjør at jeg blir mye mer sjokkert og redd for hendelsene i filmen. I tillegg kan de nok skilte med noen av de beste effektene angående blod, gørr og avkappede hoder (denne må sees, vilt realistisk) jeg har sett.

Visuelt ser du lett at det er basert på en tegneserie, men som med noen andre filmer (Sin City, 300), er dette en fordel, og ikke en ulempe.

Er det noe som endrer dette fra den perfekte skrekkfilm for meg, så er det små stikk av dårlig skuespill og en litt ”feil” slutt, på en måte. Ingen forklaring på det her, se filmen og se om du er enig. Personlig mareritt på film.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.0/10

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (jeg er veldig uenig med Vegard Larsen…Idiot)

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 9!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 15, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 13. desember

Som tidligere nevnt har jeg sett mange filmer på kino dette året. Her på bloggen kommer det til å være en julekalender med nedtelling av de beste filmene jeg har sett på kino i år. En ny hver dag, bedre og bedre, helt til julaften, da den beste filmen på kino i 2007 vil bli avslørt.

Men først, en kanskje litt klarere prioritering av den lille konkurransen vi har gående her. DU må kun tippe hva som blir de fire øverste filmene i denne julekalenderen, uavhengig av rekkefølge! Og jeg annonserer herved at premien blir en ”New Energy”-sjokolade!!! Helt seriøst! Siste frist får bli 15. desember, ellers begynner det å bli litt lett å tippe.

Deltakere til nå:

Ottar Karsten Hostesaft: Death Proof, The Prestige, Amercan Gangster og The Bourne Ultimatum.

Dabju: The Prestige, American Gangster, 300 og fremdeles en ledig plass til gode.

 

I dag er det trettende desember, dermed får dere den 13. beste filmen 2007:

#13 – 28 Weeks Later

http://www.imdb.com/title/tt0463854/

Trailer:

Regi: Juan Carlos Fresnadillo

Manus: Rowan Joffe og Juan Carlos Fresnadillo

Med: Robert Carlyle, Imogen Poots, Mackintosh Muggleton, Rose Byrne, Jeremy Renner og Catherine McCormack

Spilletid: 101 minutt

Dette er en oppfølger til 28 Days Later…, og de har byttet ut det meste av skuespillere og også regissøren. Juan Carlos Fresnadillo, i tillegg til å ha et latterlig navn, har regissert et par-tre ikke særlig kjente filmer. Så det var med en viss skepsis jeg så denne.

Historien er ikke direkte sammenhengende med forrige film. Det er 28 uker siden viruset som skaper et ukontrollert sinne herjet England. USA har rykket inn med militæret, og har desinfisert nok til at folk kan flytte inn igjen. Vi følger en familie der moren ble et offer av viruset, og faren og de to barna nå flytter inn igjen i London. Men har de virkelig blitt kvitt alle restene av viruset? Selvfølgelig ikke.

Noen vil nok ha problemer med stilen på filmen, det er mye håndholdt kamera og risting. Jeg syns det funker veldig bra, du føler liksom sinnet til de infiserte og kaoset på kroppen. Robert Carlyle gjør en fantastisk jobb i hovedrollen. Barna er variable, men ikke irriterende dårlige.

Dette er faktisk en av de mest intense filmene jeg har sett i år, i hvert fall når det først er dramatiske scener. Jeg klarer lett å sette meg inn i situasjonen, av en eller annen grunn. Musikken er veldig veldig bra, det må jeg si, og fungerer spesielt bra i en scene i begynnelsen. Robert Carlyle’s karakter flykter fra huset sitt på landet, løper ut over en eng, og så ser vi en mengde infiserte komme løpende over haugen til venstre for han. Skikkelig skremmende scene, rett og slett, fikk rett og slett litt adrenalin selv når jeg så den.

Ellers er det litt av den klassiske skrekkfilm-greien at folk skal være så veldig dumme, og det liker jeg ikke noe særlig. Også en tåpelig helikopterscene som var ganske unødvendig. Men ellers en veldig bra film, og en høyst verdig oppfølger, selv om den ikke når helt opp på forgjengerens nivå.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10

Andres dom:

IMDb: 7.2/10

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 12 og 11!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 13, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,