RSS

Stikkordarkiv: funny

Spesifikk sjanger: Fanget

Noen ganger skal man se en film, og så har smaken plutselig blitt ufattelig innsnevret. Du vet ikke hvilken film du vil se, men en ting er sikkert; Den bør inneholde en mafia-sjef som forelsker seg i en nonne og reiser på sykkeltur til Mexico City. Ellers har du ingen spesielle krav.

Jeg har selv kjent på dette behovet, og har bestemt meg for å levere litt hjelp til folk som er i samme situasjon. Jeg tar en rangering av filmene jeg kjenner innenfor en spesifikk sjanger, og i dag tar vi for oss sjangeren «Fanget». Det er med andre ord snakk om filmer der en eller flere personer av en eller annen grunn sitter fast på et avgrenset sted gjennom størsteparten av filmen. Denne typen fortelling har sine utfordringer, der den største sannsynligvis er å holde det interessant for oss seere gjennom hele spilletiden. Med et veldig begrenset utvalg av visuelle hjelpemidler og forskjellige locations, så trengs det flinkere skuespillere og en bedre konstruert historie for å ikke miste oss på veien.

Jeg har valgt ut en liste på 10 filmer som alle passer sjangeren. Ikke nødvendigvis en liste over de beste, men et utvalg, så kan du selv vurdere hvilken film som best dekker dine behov.

10. Funny Games (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En familie på tre, i sitt eget hjem.

Hvorfor det? Fordi et par sadistiske ung-gutter holder dem som gissel.

Michael Haneke, den østerriske regissøren av denne filmen, er veldig flink på å lage ubehagelige filmer. I 2007 lagde han en nærmest identisk remake av sin egen film fra 1997, bare med nye skuespillere og på et nytt språk. Naomi Watts og Tim Roth spiller ekteparet som blir fanget i sitt eget hus av et par unge, velkledde menn som vil leke «morsomme leker».

Filmen er beskrevet som «designet for å drive publikum ut fra kinosalen», og er i hovedsak en kommentar til hvordan vold portretteres i media. Hvis du velger denne filmen, så bør du ikke forvente en ryddig og fin oppsummering, eller at folk får som fortjent. Filmen går til og med så langt som å bryte den fjerde veggen for å si fra til deg at det kan du bare glemme.

Michael Haneke er ikke blant mine favoritter, men det er lite tvil om at han lager filmer helt uten kompromisser, og sluttproduktet er utvilsomt akkurat som han hadde planlagt. I Funny Games spiller samtlige involverte veldig bra, det spørs bare om du er sikker på at du vil utsette deg for dette.

DHF: 3/10

IMDb.com: 6,5/10 (73 379 stemmer)

9. The Shallows (2016)

Hvem er fanget, og hvor? Surferen Nancy sitter på et skjær 200m fra land.

Hvorfor det? Fordi hun har skadet seg, og en svær hai sirkler rundt og venter i vannet.

Blake Lively, først kjent fra Gossip Girl, nå kanskje like kjent for å være gift med Ryan «Deadpool» Reynolds, spiller Nancy i The Shallows. Det Blake Lively engentlig ikke er så kjent for, er å spille særlig godt skuespill. Så da passer det vel kanskje greit at hun spiller surfebabe og skrikedronning i dette tilfellet. Det gjorde hun greit nok til å bli nominert til den tyske Jupiter-prisen for Beste internasjonale skuespillerinne, og ikke minst den sjarmerende Golden Schmoe-prisen for «Best Tits and Ass» (for de interesserte, så vant Margot Robbie denne prestisjetunge prisen for sitt arbeid i Suicide Squad).

The Shallows får automatisk en del thriller-poeng fra meg, fordi havet er så skummelt. Men når det er sagt, så går de i fella og personifiserer haien altfor mye. Haien i The Shallows er en hevngjerrig hai, som patruljerer, legger planer og bærer nag. Det hele blir litt tåpelig i lengden, og filmen kunne fungert bedre om det var en hel flokk (sverm? stim?) av haier som kretset om skjæret hun sitter på.

DHF: 4/10

IMDb.com: 6,4/10 (75 719 stemmer)

8. Buried (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Lastebil-sjåføren Paul, i en nedgravd kiste i ørkenen i Irak.

Hvorfor det? Noen har gravd ham ned for å få løsepenger. 

Så går vi fra kona, til ektemannen. Ryan Reynolds har også vært fanget på et veldig lite område, nærmere bestemt i denne kisten i 2010. Reynolds er en sterkere skuespiller enn kona, og det kan argumenteres for at han klarer å bære denne filmen på egenhånd. Buried virket også som et mulig lyspunkt, året etter at Reynolds stilte opp i en av de dårligste romantiske komediene jeg har sett, The Proposal (med Sandra Bullock). Lite visste vi at han allerede neste år skulle krasje hele superhelt-prosjektet til DC Comics med sin skuffende Green Lantern-tolkning.

Konseptet er nokså usannsynlig, og det kan stilles spørsmål med om den letteste måten å samle inn løsepenger er ved å grave ned gisselet ditt, og gi ham jobben for å få tak i både gryn og grunker. Manusforfatteren har også valgt å ikke stole helt på at historien i seg selv er spennende nok, og legger inn en malplassert spenningsscene der det plutselig viser seg at en slange har kommet seg inn i kisten. Er du tilhenger av Ryan Reynolds, kan dette likevel være verdt en titt, for han er troverdig og god.

DHF: 6/10

IMDb.com: 7,0/10 (124 320 stemmer)

7. Circle (2015)

Hvem er fanget, og hvor? Femti fremmede, i et mørkt, game show-aktig rom.

Hvorfor det? Mystiske romvesener har kommet til jorden, og samlet dem der.

Et artig konsept. Femti mennesker våkner altså i dette rommet. De kan ikke bevege seg, uten å bli henrettet av en elektrisk strøm. Så viser det seg at en ny av dem blir drept hvert andre minutt, og at de, sammen, har makten til å stemme frem hvem som skal drepes.

Det er så klart her det blir interessant. Karakterene diskuterer seg i mellom, og ubevisst gjør folk seg tanker som rettferdiggjør sitt eget liv foran andres. Her er det ingen kjente skuespillere, og en perfekt gjennomføring er det ikke, men dette er nok ulikt mye av det du vanligvis ville sett.

DHF: 6/10

IMDb.com: 6,1/10 (17 542 stemmer)

6. Phone Booth (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Stu, i en telefonkiosk i New York.

Hvorfor det? Fordi en sniper sikter på ham og vil skyte ham om han forlater telefonkiosken.

Fra filmskaperen som vel kan defineres som et erke-eksempel på «hit or miss», Joel Schumacher. Han har laget gode filmer, som Falling Down, men står også ansvarlig for neon-perioden til Batman, og to filmer med forferdelige skurker og brystvorter utenpå draktene. Phone Booth, derimot, er en nokså velfungerende thriller. Den klarer godt å gi Colin Farrell naturlige problemstillinger, og går ikke i fellene flere av de andre filmene på denne listen gjør, med å overdrive handlingen for å gjøre det mer spennende.

Det hjelper selvfølgelig å ha Kiefer Sutherlands dystre stemme i andre ende av samtalen. Det at han spilte skurken prøvde de å holde hemmelig, men 8-9 sesonger med 24 senere, så er det umulig for meg å ikke umiddelbart kjenne igjen stemmen. Med å sette denne gisselsituasjonen til en så åpen plass som New York sentrum, så kan filmskaperne også ta inn mange andre elementer, og er ikke avskjært på samme måte fra resten av verden. Også interessant å tenke på at denne filmen ble laget helt på slutten av perioden det faktisk var mulig å lage den. Er heller tvilsomt om en film satt i en telefonkiosk ville blitt produsert så lite som 2-3 år senere.

DHF: 7/10

IMDb.com: 7,1/10 (217 173 stemmer)

5. The Mist (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En gruppe mennesker, i en dagligvarebutikk.

Hvorfor det? Byen deres er dekket av en mystisk tåke, og inni tåken er det blodtørstige monstre.

Frank Darabont har regissert fire spillefilmer i sin karriere, og tre av dem er basert på historier av Stephen King. Og det er en imponerende liste: The Shawshank Redemption, The Green Mile, og så The Mist.

Det positive med filmer der en gruppe er fanget sammen, er at det så klart er lettere å drive handlingen fremover når du har flere karakterer å spille på. Det er også interessant med gruppementalitet i sånne ekstreme situasjoner. The Mist fungerer godt som skremmende thriller, og Thomas Jane gjør en av sine beste roller her.

For tilhengere av The Mist, så lages den i disse dager også i TV-serie-versjon. Den blir utgitt i sommer.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (231 888 stemmer)

4. Panic Room (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Meg og datteren hennes, i huset innebygde panikk-rom.

Hvorfor det? Tre innbruddstyver er på jakt etter noe som befinner seg i nevnte panikk-rom.

Enda en film fra 2002, da folk tydeligvis var glad i folk som ikke kan bevege seg for mye rundt i filmene. En annen artig sammenheng er jo at Forest Whitaker har en relativt stor rolle i både Phone Booth og Panic Room. Ellers finner vi mye flinke folk her. Jodie Foster i hovedrollen, med en pre-Twilight Kristen Stewart som datteren hennes. Jared Leto dukker også opp, som skurk med dodgy stil en liten evighet før han gikk fullt ut «bad taste» med versjonen sin av Jokeren i fjor.

Men det er ingen sak å samle flinke folk i alle rollene når du har David Fincher som regissør. Han hadde allerede imponert absolutt alle med Se7en og Fight Club. Panic Room lever kanskje ikke videre i minnet som en av hans beste filmer, men han er en mester på det visuelle og å skape stemning. To ting som er veldig nyttige når hele filmen din finner sted i ett og samme hus. Her får du fantastifulle løsninger, både i bilde og fortelling.

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (215 673 stemmer)

3. The Hateful Eight (2015)

Hvem er fanget, og hvor? De åtte hatefulle, i kolonialen Minnie’s Haberdashery.

Hvorfor det? De må vente ut snøstormen.

Nok en mester-regissør på listen, og denne gangen er det Quentin Tarantino som kommer med sin versjon innen sjangeren. Noen vil kanskje regne Reservoir Dogs som en enda bedre film med begrenset setting, men siden det er mer av en ventefilm, så blir det Hateful Eight som trekkes frem her. Filmen finner sted litt etter den amerikanske borgerkrigen, med mye gnisninger mellom nord og sør.

Dette er Tarantino langt ut i karrieren. Han kan velge hvem han vil til rollene, og når han bestemmer at vi skal befinne oss inne i denne kolonialen i nesten hele filmen, så kan du være sikker på at han har tenkt ut det meste. Han er kjent for å skrive lange, utbroderte og morsomme dialoger, og det er sjelden kjedelig å høre karakterene snakke sammen her heller. Selvfølgelig eksploderer alt i en ultra-voldelig avslutning, men det vet de som kjenner sin Tarantino allerede. Legg merke til hvordan han bruker kameravinkler, utsnitt og bevegelser til å få et lite område til å føles mye større ut, og til og med delt opp i rom som ikke egentlig er der.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (336 767 stemmer)

2. 12 Angry Men (1957)

Hvem er fanget, og hvor? En jury i en mordsak, i jury-rommet.

Hvorfor det? De må enstemmig vedta om den tiltalte er skyldig eller ikke.

Sydney Lumet er regissøren av denne perlen fra 50-tallet. Han var en New York-regissør, og har levert klassikere som Dog Day Afternoon, Serpico (begge med Al Pacino i hovedrollen) og Network. Men det er 12 Angry Men som er hans beste film, et ypperlig kammerspill i svart-hvitt.

I rollene finner vi blant annet Henry Fonda og Lee J. Cobb, men alle tolv jurymedlemmer er spilt godt. Filmens kunststykke er jo hvordan den gjør en jurydiskusjon om til en detektiv-historie, og du blir sakte men sikkert dratt inn. Er han skyldig eller ikke? 12 Angry Men er veldig godt likt generelt, og ligger på 5. plass over tidenes filmer hos IMDb.com.

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,9/10 (486 692 stemmer)

1. 127 Hours (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Fjellklatreren Aron, i en bergsprekk.

Hvorfor det? Armen hans sitter fast mellom fjellet og en kampestein.

En sann historie kan være pyntet på når den skal filmes, eller den kan være som her, der du får stort sett akkurat det som skjedde. Aron satte seg fast langt fra alle andre i fjellene i Utah, og hadde kun seg selv å stole på for å overleve.

James Franco gjør sin beste rolle i denne filmen. Han er en eksentrisk type, som er med på mye rart, men her er det ingenting å utsette. Filmen er regissert av Danny Boyle (Trainspotting, 28 Days Later…, Slumdog Millionaire), som bruker mange forskjellige visuelle teknikker for å hindre at vi skal kjede oss nede i bergsprekken. Han er også god på musikkbruk. Det er vellykket, og 127 Hours er rett og slett den beste filmen jeg har sett innen den spesifikke sjangeren «Fanget».

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (292 662 stemmer)

Så der har du det! Hvis det var nettopp denne sjangeren du ville se en film fra i dag, så har du noen tips, og noen du bør unngå. Det er helt sikkert noen relevante filmer som ikke er på listen, av forskjellige grunner. Har du noen favoritter som ble glemt, så setter jeg pris på om du sier fra!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den april 22, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

17. 22 Jump Street

Regi: Phil Lord og Christopher Miller.

Manus: Michael Bacall, Oren Uziel, Rodne Rothman og Jonah Hill.

Med: Jonah Hill, Channing Tatum, Peter Stormare, Wyatt Russell, Amber Stevens, Jillian Bell og Ice Cube.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 27.06.14

21 Jump Street var en TV-serie på slutten av 80-tallet der blant andre Johnny Depp spilte en politimann som så ung nok ut til å jobbe undercover blant elever på videregående skole. Jeg hadde mine tvil da de skulle gjøre dette til film for et par år siden, men resultatet ble overraskende morsomt og vellykket. Dermed er det så klart oppfølger-tid. Regissørene Phil Lord og Christopher Miller jobber som et team, og har i tillegg til den første filmen i serien jobbet med animasjon, i filmene Cloudy With a Chance of Meatballs og The Lego Movie.

Etter sitt første oppdrag sammen, må Schmidt (Hill) og Jenko (Tatum) denne gangen oppgradere skolegangen. De går fra å være undercover på high school til undercover på college. Etter hvert viser det seg at Jenko bygger bånd med idrettsmiljøet på skolen, mens Schmidt er bedre på å infiltrere kunstmiljøet. Vil partnerskapet deres overleve disse forskjellene? Vil de klare å løse saken?

Og: Vil de danse?

Og: Vil de danse?

For å svare på alle de kritiske spørsmålene med en gang. Ja, dette er skikkelig dumt. Historien henger bare så vidt på greip, og når det drar seg til og skal bli dramatisk mot slutten, så fungerer det ganske dårlig. En del av humoren, nærmere bestemt all slapsticken med blekkspruter og lignende, er ikke helt min greie. MEN, når det er sagt, denne filmen har bøttevis med sjarm! Hill og Tatum spiller så bra av hverandre, og er muligens årets filmduo. I tillegg er det mye bra i birollene her, der Wyatt Russell (sønn av Kurt) fungerer veldig bra som den store sportsstjerna på campus, mens Ice Cube gjør akkurat det han skal som den hissige sjefen.

Den delen av humoren som sitter som et skudd for min del, er den store mengden selvrefererende humor. De kommenterer både titt og ofte på at dette bare er en slaskete oppfølger. Selve rulleteksten er også fylt med nok morsomheter til at det nesten blir dratt opp en hel karakter for meg, i det de går gjennom alle oppfølgerne som utvilsomt skal komme i årene fremover. Ikke en stor film, men definitivt stor underholdning!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (135 102 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 2

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

23. Nebraska

Regi: Alexander Payne

Manus: Bob Nelson

Med: Bruce Dern, Will Forte, June Squibb, Stacy Keach og Bob Odenkirk.

Land: USA

Spilletid: 115 min

Premiere: 02.05.14

Alexander Payne har gjort seg kjent som en skaper av en rekke indie-perler, inkludert About Schmidt, Sideways og den glimrende The Descendants med George Clooney i hovedrollen. Filmene tar vanligvis form av et drama med lun, og gjerne litt svart, humor som pipler fram med jevne mellomrom.

Woody Grant (Dern) har «vunnet» en million dollar i en reklamekonkurranse, og blir på sine eldre dager plutselig besatt av å komme seg fra Montana til Nebraska, og kreve premien sin. Etter flere mislykkede forsøk på å stoppe ham, begir sønnen David (Forte) seg ut på turen sammen med ham. Men den lovede millionen får umiddelbart fram grådige blikk fra både lokalsamfunnet og slekta.

I Midtvesten slåss det skikkelig!

I Midtvesten slåss det skikkelig!

Det som umiddelbart slår meg som et meget lurt trekk i denne filmen, er hvordan Payne har dratt inn komikere i et par sentrale roller. Will Forte, hovedsaklig kjent fra Saturday Night Live, og Bob Odenkirk, også med stor sketsjebakgrunn, spiller her begge helt alvorlige roller. Og det pleier ofte å fungere ganske så godt med en sånn overgang. Samtidig er dette en film med mange morsomme øyeblikk, og da er det godt med folk som har den rette komiske timingen. Om Nebraska kan klassifiseres som en komedie kan nok diskuteres, men jeg humret jevnt og trutt gjennom hele filmen. Humoren kommer i første rekke fra karakterskildringene, og det er lett å kjenne igjen litt av typene vi finner i filmer som Fargo.

Filmen er som de fleste nok legger merke til filmet i svart-hvitt, noe som jo hører til sjeldenhetene i dagens filmverden. Jeg liker at det ofte gir mer tydelige kontraster i bildene, og ellers bare et annerledes inntrykk enn du er vant til, men det er ikke sånn at denne filmen kun fungerer uten farge. For min del hadde den vært akkurat like god med, men om regissøren vil lage film i svart-hvitt, så er det jo ingen grunn til å la være.

Skuespillet er realistisk til den minste birolle, men selvfølgelig er det Burce Dern i hovedrollen som briljerer. Det hele er en av de filmene der det som foregår er nokså trist, samtidig som det gir deg godfølelsen i kroppen. Underfundige greier som høstet en god del priser og nominasjoner. Bruce Dern vant Beste Hovedrolle i Cannes, og filmen ble nominert til 6 Oscar, uten å vinne noen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (66 618 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 dårligste filmene på kino 2008

Jeg har i år som i fjor tenkt å kjøre en julekalender her på bloggen, der jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino gjennom året, for å avslutte med den beste på julaften. Akkurat nå er det litt hektisk med lesing til eksamen og diverse, men alle innlegg skal hvertfall ut, selv om det kanskje kan bli litt forsinkelser nå i starten. Jeg tenkte å varme opp med å ta for meg de dårligste i året som har gått.

For de av leserne som ikke vet det, har jeg tilgang på gratis kino i ukedager, så det blir en del filmer i løpet av et år. Jeg har faktisk blitt forholdsvis god til å velge ut de riktige, så det er en overvekt av gode filmer, men noen dårlige vil det jo alltid snike seg inn. Vi kjører rett i gang, her er de 10 dårligste filmene jeg har sett på kino i år (forutsatt at det ikke dukker opp noen enda dårligere i løpet av desember…):

10. Ulvenatten

Norsk film basert på en krimbok. Gisselsituasjon bryter ut under en direkte tv-sending. Det er fint de lager sånne filmer i Norge også, men problemet er jo at vi har sett det mange ganger før, bare bedre. Det blir som en fattigmannskopi av amerikanske thrillere, med dårligere skuespill, og egentlig de samme replikkene, som absolutt ikke fungerer like godt på norsk. I tillegg har den en elendig slutt, der først kinosalen samlet ler av de elendige effektene, før det kommer en umotivert epilog som sikkert er hentet rett fra boken. Passet ikke inn i filmen.

Dom: 4/10

9. X-Files: I Want to Believe

Nå har jeg faktisk sett veldig lite X-Files, verken tv-serien eller den første filmen. Men når jeg skulle se denne, forventet jeg i det minste litt av dette, og kanskje dette. Det nærmeste de kom var dette. Det var jo rett og slett en kjedelig vanlig thriller, uten noe særlig overnaturlige ting. Nei, jeg tror heller jeg får gi meg i kast med tv-serien.

Dom: 4/10

8. Babylon A.D.

Regissøren sa fra seg ansvaret for denne filmen, hevdet at studioet hadde ødelagt den. Studioet gjorde så det samme. En film som alle involverte tar avstand fra? Interessant, tenkte jeg. Det kan nok være de hadde et poeng, for dette var ganske så rotete. Vanskelig å forstå hva de gikk for i det hele tatt. Noen kule ting er det jo, og det redder den fra en «bedre» plass på denne lista.

Dom: 4/10

7. Star Wars: The Clone Wars

Det dårligste Star Wars-relaterte jeg har sett. Animasjonen er vel et kapittel for seg, men de har jo åpenbart gått for en stil. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de skal legge til en forferdelig karakter som den lille jentelærlingen er. Akkurat som om det ikke var nok å introdusere Jar Jar Binks i den nye trilogien, her må de altså slå til og gi oss enda en utrolig irriterende karakter. For ikke å snakke om sønnen til Jabba the Hutt, Stinky. Helt forferdelig. Men også her er det heldigvis noen scener som redder litt, med å være gode star wars-scener. Totalt sett ganske mislykket likevel.

Dom: 4/10

6. Rovdyr

Enda en norsk film i sjangeren «vi vil lage en amerikansk film om igjen, bare med norske folk». Her får vi klisjeene fra skrekkfilm med en ungdomsgjeng på tur som blir terrorisert av bygdefolk. Det filmen har gående for seg er veldig bra sminke og effekter som går på blod og gørr. Ellers er det nærmest en blåkopi av historien i The Texas Chainsaw Massacre, som heller ikke er noe bra.

Dom: 4/10

5. The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor

Det virker som de fleste filmene på denne listen lider under uoriginalitet. Her har vi film nummer tre i mumieserien, som alltid med Brendan «jeg liker meg best i middelmådige filmer» Fraser. Denne trengtes virkelig ikke, og det er ganske kjedelig og forutsigbart med hele greia. I et overraskende trekk får vi en kampscene med et par-tre avskyelige snømenn, noe som faktisk var kult og teit samtidig. De har byttet ut Rachel Weisz med Maria Bello, og det var et stooort minus for serien, på de fleste måter. Scenene mellom Fraser og Bello er kjemisk frie for kjemi.

Dom: 3/10

4. Bangkok Dangerous

Nicolas Cage fortsetter å spille dårlig i dårlige filmer. Hva skjedde med denne karen? Bangkok Dangerous er kjedelig og tåpelig. Nekter bestemt å tro på at karakteren til Cage hadde vart særlig lenge som leiemorder. Alt annet har jeg glemt om denne filmen, for den var så intetsigende.

Dom: 3/10

3. Funny Games U.S.

Denne filmen er en remake av regissørens egen film. Hvorfor lage den på nytt? Jo, fordi sist var den på tysk, eller østerrisk, om du vil. Jeg har ikke sett originalen, og vet ikke om jeg har tenkt til heller, etter denne. En «smart» film, som skal være så overdreven i budskapet sitt mens den gjør akkurat det motsatte av budskapet. Skurkene ser inn i kameraet og spør om vi blir underholdt, noe som tar vekk all tolking vi kunne fått gjort. I stedet blir vi fortalt direkte av karakterene i filmen at vi liker vold. Men nei, denne underholdt meg veldig lite, så du tar feil, karakter i filmen. Sliter også med den smertefullt lange tiden de bruker på å fortelle ingenting. Jeg sparer deg for et par timer med dritt når jeg sier at det ikke er noen utvikling. To unge karer tar en familie som gissel og dreper dem i løpet av filmen, før det slutter med at de skal videre til neste hus. Du tror at de får utøvd hevn mot seg på et punkt, men da spoler bare den ene karakteren tilbake filmen med fjernkontrollen sin, også unngår han at det skjer. Får litt plusspoeng for bra skuespill av Roth og Watts.

Dom: 3/10

2. Lønsj

En såkalt flettverkshistorie med kun irriterende karakterer, til tider veldig dårlig skuespill, en latterlig «hendelse» som skal binde alt sammen og en slutt som er noe av det mest uforløsende og dårlige jeg har sett på veldig veldig lenge. En slags variant av Magnolia, bare mye mye dårligere.

Dom: 2/10

1. Ploy

«A highly detailed psychological drama with three strangers locked inside one hotel room.» Se for deg det konseptet lagt som den mest langdradde og kjedelige filmen du kan tenke deg. Oversett det til Thai, og du har Ploy. Rett og slett en film jeg angrer på at jeg så, den gav meg ingenting som helst. Jeg har tydeligvis oversett noe, siden den har fått 7.0/10 på imdb, men aldri i livet om jeg gidder å se den igjen for å finne ut hva det var. Årets verste film.

Dom: 2/10

Som dere ser, ingen 1/10 til nå i år. Det kan være jeg er for snill med karakterene sånn generelt sett, men det tror jeg kommer av at jeg alltid leter etter noe jeg liker i hver film, uten å fokusere for mye på det dårlige. Noen ganger bikker det jo over… Følge med videre i desember for å få de beste filmene i 2008.

Av de som nesten kom med på drittlista i år, kan jeg nevne 10000 BC, The Happening, Fritt Vilt 2, You Don’t Mess With the Zohan og The Strangers.

Hva var den dårligste filmen du så i år? Legg gjerne igjen en kommentar.




 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 12

Jepp hepp flepp! På tide med et nytt innlegg nok en gang, og denne gangen er vi kommet fram til det som etter min mening er den aller beste rene komedien. Altså av filmer som kun er i sjangeren komedie, så er dette den aller morsomste beste som finnes. Plass nummer 12 på listen over favorittfilmene min er

Monty Python and the Holy Grail (1975)

http://www.imdb.com/title/tt0071853/

Regi: Terry Gilliam og Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 91 minutter

For tredje gang kommer altså Monty Python med på listen, og det er selvfølgelig ikke uten grunn. Omtrent alle som er morsomme i dagens samfunn er blitt kraftig inspirert av Monty Python, i hvert fall kan det virke sånn. Nå har jo da denne sketsjegruppen blitt presentert to ganger allerede på bloggen, så vi går heller rett videre på handlingen.

Vi befinner oss i middelalderen. Kong Arthur går rundt og samler sammen riddere fra hele riket sitt. Grunnen viser seg å være at han vil finne den hellige gral, og da trenger han hjelp. Det skal vise seg å bli et eventyr uten like, der de må motstå en sta svart ridder, trollmannen Tim, brovokteren, ridderne som sier «Ni!» og ikke minst franskmenn.

Et musikalsk innslag fra filmen der. Det å la en sketsj bryte opp filmen på denne måten er noe Python-gjengen er eksperter på, da de også for eksempel har et subplot gående som begynner med at en historiker forteller oss om middelalderen, før han plutselig blir drept av en ridder som kommer forbi. Gjennom hele filmen får vi innblikk i at politiet etterforsker dette drapet, som tilsynelatende ikke har noe med hovedhandlingen å gjøre.

Mange vil nok syns at humoren er litt for merkelig, spesiell, og kanskje kun absurde situasjoner, men dette er sketsjekomikk av ypperste klasse. En kan lett se at det ligger stor kunnskap bak mange av morsomhetene, som for eksempel to sykdomsbefengte fattigfolk som sitter i gjørma og graver, men holder samtidig en innviklet diskusjon om styresett i gang.

Jeg vet egentlig ikke helt hva mer jeg skal si om denne filmen, som altså er den morsomste jeg vet om. Den er ikke spesielt fin å se på, men det gjør absolutt ingenting. Skuespillet er, som jeg sa om Life of Brian, en glede å se på, med perfekt komisk timing. Det er gøy å se dem prøve seg på spillefilm for første gang, noe de da klarer usedvanlig godt.

Slutten er veldig omdiskutert, og uten å avsløre for mye kan jeg si at folk ofte føler seg snytt. Personlig syns jeg den er helt på sin plass, og jeg lo lenge etter at den var ferdig første gang jeg så den. Og senere har det blitt flere ganger, ler like mye hver gang. Har skaffet meg en fantastisk versjon på dvd, som inneholder soundtracket i tillegg. Og om du ikke liker å se filmen alene, så følger det med et kommentatorspor av en som sitter og ser filmen, spilt av John Cleese. Mest grynting og å sette seg til rette, men gøy uansett.

I reklamer for filmen når den kom ut, ble det brukt taglines som «Makes Ben Hur look like an Epic.» og «And now! At Last! Another film completely different from some of the other films which aren’t quite the same as this one is.», noe som er smågenialt i seg selv. På IMDb har filmen en veldig god rating, 8,5/10 med 124 889 stemmer. Det gjør den til den 61. beste filmen på top 250. Sjekk ut traileren nedenfor (den er morsom), og få sett denne filmen så fort som mulig!

Har du sett den? Si hva du syns i kommentarfeltet!

 
3 kommentarar

Posta av den oktober 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 18

Ja, da er det allerede på tide med neste film, og hold dere fast: Nok en komedie. Så spenn setebeltet, for her blir det humpetitten, humpetatten humpetuttenteia. Mhm. Plass nummer 18 på listen over favorittfilmene mine er ingen ringere enn:

Life of Brian (1979)

http://www.imdb.com/title/tt0079470/

Regi: Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 94 min

Ja, så er kanskje listen litt overbefolket av Monty Python i disse siste to innleggene, men det er vel verdt det. Life of Brian var den tredje spillefilmen de produserte, etter forrige innleggs And Now for Something Completely Different og Monty Python and the Holy Grail. Regijobben har nå falt over fra en outsider til Python-medlem Terry Jones, som også regisserte senere (og siste) Python-film The Meaning of Life (sammen med Terry Gilliam), og den litt mindre suksessfulle, men likevel fornøyelige, Erik the Viking.

Life of Brian omhandler, logisk nok, Brian. Brian blir født på julaften i det vi kjenner som år 0. Han blir født i en stall. I Betlehem. Det bør vel ringe en bjelle, men tilfeldigvis er dette stallen som ligger rett på siden av den Jesus blir født i. De tre vise menn går feil, og presenterer gaver til Brian, før de finner ut hvor den egentlige frelseren de leter etter er, tar alt tilbake og går dit. Brian vokser opp, og på et eller annet mystisk vis en får en gruppe ideen om at han er frelseren jødene har ventet på. Til tross for heftige protester klarer Brian ikke å overbevise dem om at det ikke er tilfelle. Senere melder også Brian seg inn i en separatistgruppe som driver en veldig lite effektiv motstandskamp mot romerne, for å prøve å kjempe for frihet for folket sitt.

Filmen er fylt av satire over det meste, med mange referanser til mer moderne tid, men det morsomste for meg er alle de vidunderlige karaktere Python-gjengen kommer med, og den sketsjeaktige måten å fortelle historien på. Barnslig humor, som den romerske generalen ved navn Biggus Dickus, blir vendt på til du ikke kan annet enn å le deg fillete innen du får vite hva konen hans heter.

Egentlig er det ganske imponerende kulisser og locations til tider også, noe som kanskje ikke er en direkte nødvendighet i komedier, men det er absolutt en fin ting å ha. Det er også bare å sette pris på det plutselige avbruddet vi får med Terry Gilliams animasjon. Det er jo et vant grep for den vante Python-seer, men i Life of Brian er det et usedvanlig fantastisk og tilfeldig utbrudd vi får, og også en av yndlingsscenene mine i filmen, spesielt reaksjonen fra en av smårollene. Også fantastisk med alle de forskjellige separatistgruppene for jøder mot romerne; The Judean People’s Front, The Peoples» Front of Judea, the Judean Popular People’s Front and the Popular Front of Judea (He’s over there).

Life of Brian ble faktisk forbudt i et år i Norge, pga anklager om blasfemi. I tillegg var det mange områder i England og flere stater i USA som var veldig imot filmen, for ikke å snakke om Irland, der den forble forbud i åtte år. I Sverige ble filmen markedsført med: «Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge!». Kontroversen har vel om noe bare gitt gratis reklame til filmen, selv om Python-medlemmene ikke mener den er blasfemisk. Kritisk til kirken og ulike religiøse grupper, ja, og Jesus dukker opp et par ganger, men begge gangene er det ingen vitser direkte rettet mot han. En scene har fått spesielt hard medfart, nemlig scenen som omhandler en rekke menn festet på kors, men som mange har bemerket, var dette en ganske vanlig henrettelsesmetode på denne tiden, og derfor ikke en parodi av den bibelske hendelsen vi kjenner så godt.

Det er vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, så jeg fant fram noen flotte sitater:

«All right, but apart from the sanitation, medicine, education, wine, public order, irrigation, roads, the fresh water system and public health, what have the Romans ever done for us?»

og

Brian: «Please, please, please listen! I’ve got one or two things to say.»
The Crowd: «Tell us! Tell us both of them!»
Brian: «Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for your selves! You’re ALL individuals!»
The Crowd: «Yes! We’re all individuals!»
Brian: «You’re all different!»
The Crowd: «Yes, we are all different!»
Man in crowd: «I’m not…»

Life of Brian er rett og slett en av de mest populære komediene noensinne, og har du ikke sett den, så er det faktisk en du burde se, om ikke annet for å kunne være med i samtalen om noen har det koselig og nevner det de likte best i den. På IMDb har den en rating på 8.2/10 etter 71 534 stemmer, noe som plasserer den på 144. plass på listen over de beste filmene noensinne. Ta og sjekk ut traileren, selv om den er typisk for litt eldre trailere (dårlig), og få sett denne klassikeren.

Har du sett filmen? Legg igjen en kommentar med dine meninger. Alltid gøy å høre hva andre syns!

 
3 kommentarar

Posta av den september 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 19

På tide med neste plassering på listen over favorittfilmene mine. I dag kommer den første komedien fra listen. Vi har altså kommet til 19. plass, og der sitter denne filmen fint og venter:

And Now for Something Completely Different (1971)

http://www.imdb.com/title/tt0066765/

Regi: Ian MacNaughton

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, Jon Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones, Michael Palin, Carol Cleveland og Connie Booth.

Spilletid: 88 min

Dette er da altså den første filmen vi fikk fra den hovedsaklig engelske sketsjegruppen Monthy Python. De ble populære med tv-serien Monty Python’s Flying Circus, som kom i 46 episoder over 5 år (1969-1974). Denne filmen ble, som tv-serien, regissert av Ian MacNaughton, men det er nok liten tvil om at forfatterene/skuespillerene er de virkelige geniene her. And Now for Something Completely Different inneholder en nyinnspilling av de beste sketsjene fra de to første sesongene.

Monty Python er etter min mening den morsomste sketsjegruppen noensinne, og de forskjellige medlemmene har gått videre til forskjellige ting. John Cleese er kanskje best kjent, siden han gikk videre til en ny morsom tv-serie, Fawlty Towers, mens Terry Gilliam har blitt kjent som en forholdsvis eksentrisk regissør (Brazil, Twelve Monkeys, Fear and Loathing in Las Vegas). Michael Palin har nylig hatt et ganske så koselig reiseprogram.

Siden dette er mer en sketsjesamling, er det litt vanskelig å gjengi en handling, men det skal være sagt at sketsjene bindes sammen på ulike måter, sånn at vi føler det er et helehetlig produkt. Her finner vi noen av de morsomste sketsjene noensinne, inkludert «The Dead Parrot», «The Deadliest Joke in the World», «Upperclass Twit of the Year» og «The Lumberjack Song».

Monty Python-gjengen er som alltid fulle av komisk timing og vanvittige påfunn. Denne filmen var faktisk mitt første møte med gruppen, og jeg ble umiddelbart solgt, og fikk med meg alt som gikk av tv-serien (ble vanligvis sendt på NRK2, om jeg ikke husker feil).

Siden jeg ikke fant en trailer som ikke bare var rot, tenkte jeg å putte inn et par sketsjer fra filmen, som en smakebit. Her ser vi en av mine favoritter, «Nudge, nudge»:

«A nod’s as good as a wink to a blind bat!» og «…he asked knowingly.» er glimrende sitater, som jeg prøver å bruke så mye som mulig. Videre til en ny sketsj, om den nye typen gjenger som herjer London:

And Now for Something Completely Different er faktisk det jeg vil kalle den perfekte introduksjonen til sketsjegruppen, hvis du ikke kjenner noe til arbeidet deres fra før av. Og det syns jeg strengt tatt du burde, dette er kanskje det beste komedie-historien har å by på. På IMDb gir 7 325 stemmer et gjennomsnitt på 7.5/10. Jeg forlater dere for denne gang med «The Lumberjack Song», og håper virkelig det gir dere lyst til å se hele filmen:

Har du faktisk sett den? Så ta og legg igjen en kommentar. Hva syns du?

 
3 kommentarar

Posta av den september 14, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,