RSS

Stikkordarkiv: franco

Julekalender 2018: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

15. The Ballad of Buster Scruggs

Regi: Joel og Ethan Coen.

Manus: Joel og Ethan Coen, delvis basert på fortellinger av Jack London og Stewart Edward White.

Med: Tim Blake Nelson, James Franco, Brendan Gleeson, Zoe Kazan, Liam Neeson og Tom Waits.

Land: USA

Spilletid: 133 min.

Premiere: 09.11.18

Ah, Coen-brødrene. Et jevnlig gjensyn for lesere av denne kalenderen, da de tydeligvis klarer å treffe meg veldig godt med både mørk humor og filmatisk stil. Årets bidrag ble sluppet på Netflix for en drøy måned siden, og er den attende filmen siden de startet opp med Blood Simple i 1984. Av de atten finner jeg egentlig seksten filmer jeg vil vurdere som veldig gode, og dermed er disse brødrene blant de mest konsistent dyktige filmskaperne noensinne. Blant mine øverste favoritter finner vi filmer som Fargo, No Country for Old Men, The Big Lebowski, O Brother, Where Art Thou? og Barton Fink.

Tittelen, The Ballad of Buster Scruggs, er den første historien i denne antologifilmen. Vi får servert seks forskjellige historier, som ikke henger sammen på noen annen måte enn at de alle finner sted i den ville vesten. Vi får møte Buster Scruggs, vestens raskeste revolver og fantastisk sanger. Vi får være med på mislykkede bankran, indianer-angrep mot karavane-tog, gullgraving i villmarken, teaterforestilling med en mann uten armer og ben, og et kammerspill i en diligence.

buster

Der Coen-brødrenes forrige film, Hail, Caesar!, var en hyllest til den klassiske Hollywood-filmen, er denne en ren hyllest til western-sjangeren. De seks korte historiene er veldig forskjellige, kanskje for å reflektere de forskjellige typene western som finnes innen sjangeren. Buster Scruggs henvender seg direkte til kamera, karakterene stopper opp for sangnummer og det hele har lite realisme over seg. Mens «Meal Ticket», med Liam Neeson som en strevende omreisende underholder og hans arm- og ben-løse skuespiller, er ganske mørk, trist, og tett opp mot det virkelige liv på den tiden.

Uansett hvilken stil de går for, så skinner det gjennom at dette er en Coen-film. Humoren går fra mørk til beksvart, men det er alltid en undertone av humor tilstede. James Francos replikk i traileren over, i det han ser på nabomannen i galgen og spør «First time?», er et erkeeksempel på en Coen-vits.

Morsomhetene er likevel ikke alt som er verdt å merke seg her. Det er også veldig mye bra skuespill. Hver minste karakter er traktert på en overbevisende måte, selv om den bankansatte i «Near Algodones» nok stjeler det aller meste av showet. Vi får også Coens usedvanlige filmatiske stil, der du kan kjenne på kroppen hvor gjennomtenkt hvert eneste bilde er. Her er lite latt til tilfeldighetene, hver kamerabevegelse har sitt formål.

Tom Waits leverer også en veldig imponerende rolle, der han er helt alene som den gamle gullgraveren mot naturen. Å lage en kortfilm med kun en karakter uten at publikum mister interessen er nok lettere sagt enn gjort.

I en antologi-film er det naturlig at enkelte historier fungerer bedre enn andre, og det er også tilfellet her. På den ene siden er det fint, siden du vet at det snart kommer en ny historie om den du er inne i ikke fenger, men det er vanskelig å lage en film som sitter perfekt sammen som en helhet. Her er likevel de beste historiene mer enn nok til å sitte gjennom de som ikke fungerer like godt. Coen-brødrene kan rett og slett ikke annet enn å lage skikkelig bra film!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (35 940 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Ingen anmeldelse

Dagbladet: Ingen anmeldelse

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den desember 10, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

21. Homefront

Regi: Gary Fleder

Manus: Sylvester Stallone, basert på en roman av Chuck Logan.

Med: Jason Statham, James Franco, Izabela Vidovic, Winona Ryder og Kate Bosworth.

Land: USA

Spilletid: 100 min

Premiere: Ikke oppsatt på kino i Norge.

Fikk med meg denne på kino i England, av alle ting. Det var nok lurt, da den aldri dukket opp på de norske lerretene. Homefront er skrevet av action-legenden Sylvester Stallone. Han kan du jo si mye forskjellig om, men at mannen har teft for engasjerende greier er det liten tvil om. Husk også at han faktisk er Oscar-nominert for Beste manus (for Rocky)! Regissør Gary Fleder er nok ikke et navn mange kan si de kjenner, og det gjelder også meg. Men i en karriere fylt med TV-episoder, så finner du et lite knippe velkjente thrillere, som Kiss the Girls, Things to Do in Denver When You’re Dead, Don’t Say a Word og Runaway Jury.

Jason Statham spiller Phil Broker, en tidligere narko-agent som flytter til en liten by i sørstatene sammen med datteren sin Maddy (Vidovic). Alt han vil er å finne en rolig plass, men selvsagt drar fortiden hans ham inn i trøbbel, hovedsaklig med den lokale meth-produsenten med det sjarmerende kallenavnet Gator (Franco). Det starter med at Maddy slåss med feil gutt på skolen, men eskalerer kjapt ut av kontroll.

Dette er en film der du sannsynligvis vet hva du får, så du kan vite om du liker før du ser den. Grunnen til det er den tynnhårede britiske eks-landslags-stuperen Jason Statham. Her snakker vi en mann som har funnet ut hva han er god på, og så tydeligvis er fornøyd med å gjenta akkurat det på film så ofte som mulig. Noen action-stjerner prøver desperat å utvide karakter-horisontene sine, men Statham har spilt den samme tøffasen siden Lock, Stock and Two Smoking Barrels i 98. Han har liten rekkevidde, men trenger han det egentlig?

"That makes me feel unbelievably happy!"

«That makes me feel unbelievably happy!»

Så med solide Statham i den tradisjonelle rollen som motvillig helt (som må tvinges i aksjon), så kan vi se på de andre rundt ham. Datteren spilles godt nok, men filmen heves betraktelig av James Franco i skurkemodus. Franco er en av de mest uforutsigbare skuespillerne i Hollywood om dagen, kan sikkert være vanskelig å jobbe med til tider, men gir nesten alltid intense rolleprestasjoner. Så også her i Homefront, og det er den fine kjemien mellom Statham og Franco som gjør at filmen ender opp i min kalender i år.

Action-scenene er ikke det beste vi har sett fra Statham, men de fungerer, og forsterkes veldig av det vellykkede forsøket om å gjøre meg engasjert på vegne av Broker-familien. Det er så klart alfa og omega i en sånn type hevn-film (eller i det minste en «ta igjen»-film) at vi blir sure på skurkene, og for meg oppnådde Homefront det.

Kan ikke nødvendigvis anbefale denne til alle, men det er den beste Statham-actionrullen siden 2002.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.5/10 (61 636 stemmer)

AVClub.com: C-

Filmmagasinet: –

VG: –

Dagbladet: –

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Dagens film:

9. Milk

Regi: Gus van Sant

Manus: Dustin Lance Black

Med: Sean Penn, Emile Hirsch, Josh Brolin, Diego Luna, James Franco og Alison Pill.

Land: USA

Spilletid: 128 min

Premiere: 20.02.09

Gus van Sant er et litt usikkert kort spør du meg. Han har laget veldig gode filmer, som Good Will Hunting, men så står han også bak den meningsløse shot-for-shot-remaken av Psycho, og Last Days, en av de dårligste filmene jeg har sett. Men med Sean Penn i hovedrollen hadde jeg høye forventninger. Han er en av de aller beste skuespillerne som jobber nå til dags.

Milk forteller den sanne historien om Harvey Milk (Penn), en homofil mann som reiser til San Francisco i 1972. Han åpner en fotobutikk som blir et samlingspunkt for det voksende homofile miljøet. Han bygger politiske allianser, og bestemmer seg for å stille til valg som «supervisor» i San Francisco. Han møter mye motgang, men etter hvert vinner han valget, og blir den første åpent homofile mannen valgt til et offisielt embete i USA. Så følger konflikter med den konservative politikeren Dan White (Brolin).

Men hovedgrunnen til å se denne filmen er skuespillet. Emile Hirsch, James Franco og Diego Luna spiller alle veldig bra i sine biroller på Milk sitt «lag», mens Josh Brolin kanskje kommer med karrierebeste i rollen som konservative Dan White. Likevel, selv om alle de mindre rollene er bra, så er det selvfølgelig Sean Penn i hovedrollen som er det store trekkplasteret. Han gjør som alltid en helt perfekt tolkning av karakteren sin. Er det det beste han har gjort? Vanskelig å si, når han har gjort så utrolig mye bra. Men rollen som Milk kommer nok opp mot prestasjonene han gav oss i Mystic River, I Am Sam og den altfor lite kjente The Assassination of Richard Nixon.

«Slight smile. Raise the eyebrows a little. Lean on door. This smells like another Oscar.»

Filmen kommer jo ut på riktig tidspunkt, med tanke på den store kampen som også nå foregår i USA for homofiles rettigheter. For min del, så syns jeg generelt det er ganske gøy med filmer basert på ekte hendelser, da ting som har skjedd i historien ofte er mer spennende en noe Hollywood klarer å finne på selv. Milk er kanskje ikke den historien som har engasjert meg mest, men jeg syns definitivt det var verdt en film, og spesielt slutten er jo bra.

Kan trygt anbefale denne til alle som liker et velspilt drama og/eller biografifilmer. Den vant 2 Oscar ved utdelingen tidligere i år. Sean Penn vant for Beste hovedrolle og Dustin Lance Black vant prisen for Beste manus skrevet direkte for film. I tillegg ble den nominert til Beste film, Beste regi, Beste mannlige birolle (Brolin), Beste klipp, Beste kostymer og Beste filmmusikk.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (40 783 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Enig eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 16, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,