RSS

Stikkordarkiv: fotball

Julekalender 2010: 2. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Foreløpig har det kommet inn 2 tips, fra Bush og Maria.

23. Keeper’n til Liverpool

Regi: Arild Andresen

Manus: Lars Gudmestad

Med: Ask von der Hagen, Susanne Boucher, Andrine Sæther, Kåre Conradi, Fridtjov Såheim og Tore Sagen.

Land: Norge

Spilletid: 81 min

Premiere: 22.10.10

Jeg husker tilbake til den ganske kjipe norske ungdomsfilmen Switch fra noen år tilbake. Der var hovedpersonen en kul fyr fra første øyeblikk, som «surfet» i midtgangen på skolebussen, skatet i skolegangene og fant på fete pranks. Og jeg kunne ikke fordra han i det hele tatt. Folk flest er ikke «de kule». Folk flest identifiserer seg med de som har noen problemer de kan kjenne seg igjen i. Jo er en sånn person, og heldigvis var det nettopp Jo som ble hovedpersonen i Keeper’n til Liverpool.

Jo er redd og engstelig for mye rart. Og selv om han til tider har god grunn, siden han er en av yndlingene til bøllene på skolen, så drar han det ofte veldig langt. Han forestiller seg rekker med hendelser som spinner seg inn i forferdelige avgrunner, alt på grunn av en liten feil han gjorde. Ellers er han, som alle de andre guttene på skolen, veldig opptatt av å få fatt i et uhyre sjeldent fotballkort, nemlig keeperen til Liverpool. Og da han blir interessert i den nye jenta i klassen, finner han ut at han blir nødt til å ta noen grep i livet sitt.

 

Så, hva vil du finne på? Gå hjem til deg, eller kanskje vi bare skal henge her?

Alle skuespillerne er kanskje ikke helt på topp, noe som er mye forlangt av såpass unge folk. Dialogene kunne vært bedre, og den blåser vel kanskje ingen av banen sånn visuelt sett. Men mye av det den mangler tar den igjen med masse sjarm og fin, svart humor. Fridtjov Såheim er glimrende som den hest ropende fotballtreneren og for fans av Radioresepsjonen er det bare å knipse for Tore Sagen som den forståelsesfulle læreren.

Det beste ved filmen er når vi får bli med inn i Jo sine fantasier. De har virkelig tatt det helt ut, noe som fører til ganske imponerende bilder og kule løsninger. Av alt fra galehus til nord-norske butikker fylt til randen av bokser med Joikakaker. Men viktigere enn det, dette var som sagt noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Om det ikke nødvendigvis er sånn at jeg var en «Jo», så hadde jeg helt sikkert vært en god venn av han. Også veldig gøy å se en film der fotballkort har en såpass viktig funksjon, siden mye av min egen barneskole-tid gikk med til å samle flest mulig forskjellige.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (22 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer får meg til å rulle rundt på gulvet og le.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dømming, ved video.

Temaet videodømming kommer stadig oftere opp i fotball, spesielt etter årets VM, der vi fikk noen uforståelige avgjørelser. For eksempel dette målet, som USA fikk annullert i sluttminuttene mot Slovenia:

Nå tok likevel USA seg videre fra gruppespillet, så situasjonen fikk egentlig ikke noen direkte innvirkning. Selv om USA hadde kommet tilbake etter å ha lugget under 0-2, og en fullstendig snuoperasjon var noe jeg absolutt unnet dem der og da. Desto verre var det derimot då mitt favorittlag England ble slått ut mot erkefienden Tyskland. På stillingen 1-2 til Tyskland sender Frank Lampard i vei et skudd, og dette skjer:

Åpenbart innenfor, men dommeren registrerer det ikke. Hadde målet blitt godkjent, ville det sannsynligvis stått 2-2 til pause, og det hadde vært en åpen kamp. Hadde England gått videre? Kanskje ikke, Tyskland var inne i en god flyt, og hadde nok muligens vunnet uansett. Men det hadde blitt en helt annen kamp. I stedet måtte England ligge høyt også i andre omgang, og Tyskland scoret to ganger til på kontringer.

Da jeg før stilte meg negativ til videodømming, var det fordi at tankene gikk til det ueffektive forholdet mellom sport og pauser du finner i amerikansk sport, hovedsaklig amerikansk fotball. En kamp i NFL består av 4×15 minutter, men med reklamer og pauser inkludert varer det i 3 timer. Det er bare 33% sport. Mens det i fotball spilles 90-95 minutter fotball på rundt 105-110 minutter. Altså ca. 85% sport. Det er en ganske stor forskjell.

Men etter hvert lener jeg meg lenger og lenger inn på videodømming-siden. Med noen forbehold. Viss fjerdedommeren, som allerede har kommunikasjonsmuligheter med hoveddommeren, kunne få se reprisene av situasjoner og gi beskjed til dommeren om noe var feil, så kunne det fungere ganske bra. Systemet burde bare brukes til å bestemme over situasjoner innenfor straffefeltet og i offsidesituasjoner som fører til mål. Det er disse situasjonene som det gjøres mest feil i, av den enkle grunn at dommerene ofte ikke har hatt tid til å komme seg i god nok posisjon. Da er det jo også irriterende at det er nettopp den type situasjoner som avgjør fotballkamper.

Det virker som om et av hovedargumentene mot videodømming er at det vil ta vekk sjarmen fra fotball. Seriøst? Er det det trenere, kommentatorer og folk flest synes er sjarmen med fotball? Har jeg misforstått helt? Er det virkelig det som er sjarmen, at en mann kan gjøre en feil, og dermed endre på et rettferdig resultat? Nei, det er feil. Rett og slett feil. Sjarmen med fotball er at det er et komplisert spill. At det har rom for store individuelle prestasjoner, samtidig som du ikke kommer noen vei viss du ikke spiller bra sammen, som et lag. Sjarmen er at du kan føle en stor tilhørighet med 11 menn du aldri har møtt eller vil møte, bare for at de har på seg en trøye med et bestemt fargemønster. Sjarmen er at du kan føle en nasjonal stolthet når en mann i gule fotballstøvler skyter en ball 11 meter og inn i et nett bak en brasiliansk keeper i Marseille. At du kan få frysninger på ryggen av å se 10 år gamle klipp på nettet.

Sjarmen ligger ikke her:

Men her:

Ikke i at en tyrker får sitt andre gule og blir utvist for dette:

Men i Bergkamps beste mål mot Argentina i VM 98, og i kommentatorens galskap:

Sjarmen ligger i Arne Scheie:

Og selvfølgelig i Bjørge Lillelien:

Og viss du kan se disse klippene, og likevel hevde at sjarmen i fotball ligger i at de som passer på at reglene følges ikke har mulighet til å følge godt nok med, og derfor gjør en del feil avgjørelser, da forstår jeg virkelig ikke fotballsynet ditt. Det er vel ingen som sitter og gleder seg til at dommeren skal gjøre feil? Folk tar kanskje i mot feilene med glede viss de gir favorittlaget en fordel, men de fleste foretrekker vel å vinne på lovlig og rettferdig vis?

Jeg ønsker videodømmingen velkommen så snart som mulig. Vi har teknologien. Ingen dommere ville mistet jobben. Det virker nesten som den eneste grunnen til at dette blir vanskelig å gjennomføre, er at det vil bli vanskeligere for dommere å ta i mot bestikkelser og prøve å påvirke resultater av kamper. Jeg bare sier det, FIFA.

Og for dere som virkelig mest ser på fotball i det håpet at dommeren skal gjøre feil avgjørelser; ta det med ro. Selv om det er på video, kommer de nok til å gjøre masser av idiotiske valg likevel. Nils Johan Semb feiltolker jo de fleste situasjoner han, selv om han får se de i reprise.

 
Éin kommentar

Posta av den august 7, 2010 in Kritikk, Sport

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,