RSS

Stikkordarkiv: forfatter

Julekalender 2016: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

18. The End of the Tour

Regi: James Ponsoldt

Manus: Donald Margulies, basert på en bok av David Lipsky.

Med: Jesse Eisenberg, Jason Segel, Joan Cusack, Anna Chlumsky og Ron Livingston.

Land: USA

Spilletid: 106 min.

Premiere: 11.12.15

James Ponsoldt var et nokså nytt navn for meg, og jeg har ikke sett andre av hans filmer før, selv om han har lagd et par med kjente skuespillere før denne. Nevner Smashed fra 2012 og The Spectacular Now året etter. Men de to hovedrollene i The End of the Tour kjenner du sannsynligvis igjen. Jason Segel fra mange sesonger som Marshall i komi-serien How I Met Your Mother, og Jesse Eisenberg som både grunnleggeren av Facebook i The Social Network og skurkete Lex Luthor i den nye koblingen mellom Batman og Superman.

I The End of the Tour blir vi med journalisten David Lipsky (Eisenberg). Han jobber for Rolling Stone, og har fått mast seg til å være med forfatteren David Foster Wallace (Segel) på bokturneen hans. Wallace er blitt geni-erklært etter å ha skrevet romanen «Infinite Jest», men er en type som ikke liker tanken på berømmelse. Lipsky går på med iver og engasjement, men lærer Wallace og kjenne, og ender opp med en fem dager lang fantastisk samtale. Filmen er basert på en sann historie.

the_end_of_the_tour.jpg

Denne typen film kan slå begge veier for min del. Heldigvis er den skikkelig bra, og det avhenger av noen faktorer. Skuespillet er første faktor, og i en film med så få karakterer som innehar mesteparten av skjermtiden er det ekstra viktig. Eisenberg spiller litt på den samme karakteren vi har sett han i før, den som har en vane for å tippe over til litt irriterende, men han holdes fint i sjakk av Segels Wallace-karakter, som til å begynne med nok har de samme følelsene om Lipsky som jeg har om Eisenberg. Kjemien mellom de to hovedrollene sitter som den skal, og de spiller overbevisende «bonding» over filmens spilletid.

En annen faktor er at det de to snakker om på sin ferd må være av en viss interesse. Temaene de går over er ganske forskjellige, men her holder de interessen min hele tiden. Visstnok er replikkvekslingene hentet ganske rett fra opptakene David Lipsky gjorde, og karakteren David Foster Wallace er fascinerende, rar, men umiddelbart en jeg liker.

The End of the Tour er kanskje ikkje en av årets storfilmer, og det faller heller ikke i båsen der alle de andre sterke og triste dramaene ligger. Det er en koselig, velspilt og gjennomført road-samtale-movie, og jeg tror det er altfor liten sjanse at mange der ute ser den. Jeg koste meg mye, og ble såpass interessert i David Foster Wallace at jeg begynte å lese hans fantastiske roman «Infinite Jest». Dessverre var den litt for tungrodd og assosierende for min del, så jeg måtte gi opp.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (18 844 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

Advertisements
 
Éin kommentar

Posta av den desember 7, 2016 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

18. The Master

Regi: Paul Thomas Anderson

Manus: Paul Thomas Anderson

Med: Joaquin Phoenix, Philip Seymour Hoffman og Amy Adams.

Land: USA

Spilletid: 144 min.

Premiere: 15.02.13

Paul Thomas Anderson er en av de moderne auteurene i en filmverden der det blir mer og mer sjelden. Derfor legges det alltid høye forventninger til de nye prosjektene hans. Og ser vi på filmografien, så er det definitivt ikke uten grunn. Fra gjennombruddsfilmen Boogie Nights, via Magnolia (kanskje den beste «web of life»-filmen jeg har sett) og til min personlige favoritt There Will Be Blood, får vi gripende historier presentert i lange filmer som likevel aldri blir kjedelige.

Freddie Quell (Phoenix) er veteran fra andre verdenskrig, og kommer tilbake med posttraumatisk stress-syndrom. Etter en rekke sammenbrudd ender han opp på båten til Lancaster Dodd (Hoffman). Dodd er en karismatisk forfatter, og leder av en kultlignende organisasjon basert på tro og egne leveregler. Quell blir interessert, og blir etterhvert Dodds høyre hånd. Men ideologiene er kanskje ikke så solide som han først følte.

"Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med."

«Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med.»

Som mange har pekt ut er det en del likheter mellom Lancaster Dodd og kulten i denne filmen og L. Ron Hubbard og hans scientologikirke, uten at noen innrømmer det, såklart. Ikke at det har noe å si, men det er absolutt et interessant studie av hvordan mennesker oppfører seg i en sånn gruppe. Ikke lett å vite hvor realistisk det er uten å ha vært involvert i lignende selv.

Etter en pause på fire år er omsider Joaquin Phoenix tilbake. Han la opp skuespillerkarrieren for å fokusere på rap-musikken og skjegget sitt. Om du ikke har sett det tidligere (eller om du har sett det tidligere), kan du ta en titt på et av de merkeligste intervjuene Letterman har gjort. Etter en stund la han det fram som om alt bare hadde vært tull, uten at folk var sikre på om det stemte, eller om det var en lettvint måte å slutte med musikkfiaskoen og gå tilbake til noe han faktisk var god på.

Uansett, i sin første film siden 2008 så er Phoenix tilbake i storform. Rollen han spiller her er så bra at det vel bare er hans versjon av Johnny Cash i Walk the Line som kan måle seg. The Master er en skuespillers film, og både Phoenix, Hoffman og Adams ble nominert til Oscar for rollene sine. Som vanlig i en PT Anderson-film så fengsles du av intensiteten til karakterene, og det finnes ikke noe som heter dårlige replikker.

Utenom skuespillet så gjelder det å legge merke til det nydelige fotoet. Anderson liker å bruke et kamera i bevegelse, og han klarer å lage en slags seig framgang i bildene uansett hvilken type scene det er. Som helhet syns jeg The Master ble i overkant seig, og etter en fantastisk start så ble det langdradd mot slutten. Men her er det så mye kvalitet at alle filmfans bør kjenne sin besøkelsestid. Noe originalt og uhollywoodsk er fint å ha i blant.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (61 022 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 7, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,