RSS

Stikkordarkiv: for

Julekalender 2017: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

22. War for the Planet of the Apes

Regi: Matt Reeves

Manus: Mark Bomback og Matt Reeves.

Med: Andy Serkis, Woody Harrelson, Steve Zahn, Karen Konoval og Amiah Miller.

Land: USA/Canada/New Zealand

Spilletid: 140 min

Premiere: 12.07.17

Den originale Planet of the Apes er en science-fiction-klassiker fra 1968, der astronauten i Charlton Hestons skikkelse ender opp med å falle sammen på en strand i det han innser at (spoilers) denne mystiske planeten der superintelligente aper hersker faktisk er jorden i fremtiden. Filmen ble en suksess, og i løpet av de neste fem årene ble det laget fire oppfølgere. I 2001 prøvde Tim Burton seg på en nyinnspilling, men det ble rett og slett litt rart, og endringene han gjorde på originalen forvirret de fleste. Så, for et lite tiår siden, fant noen lure produksjonstyper ut at de kunne utvide filmserien ved å fortelle hvordan vi kom fra jorden slik vi kjenner den nå til apeplaneten i fremtiden.

Problemet rent fortellermessig er jo at alle vet hvordan det kommer til å gå, så i det som nå har blitt en trilogi har hovedrollen blitt gitt til apen som starter det hele, Caesar. Først i Rise of the Planet of the Apes, så Dawn of the Planet of the Apes. Med litt bedre planlegging burde åpenbart film nummer en og to byttet navn, men når du uansett jobber med så lange og kronglete titler har det kanskje ikke så mye å si. Uansett, regissør Matt Reeves har stått for de to siste filmene i Apes-trilogien. Han slo gjennom i 2008 med enda mer sci-fi, nemlig monsterfilmen Cloverfield (en film som for øvrig kom på fjerdeplass i denne kalenderen det året).

Caesar (Serkis) leder kolonien med intelligente aper. De er ute etter å kunne leve for seg selv, men en eksentrisk korporal (Harrelson) har brutt ut av hæren, og leder en divisjon med menn som jakter ned og dreper apene for å opprettholde menneskenes eksistens. Etter et forferdelig snikangrep på apekolonien ser Caesar seg nødt til å dra på et selvmordsoppdrag, først og fremst for å få hevn. Noen få blir med ham, men når de kommer frem til korporalens base, finner de et stort apefengsel, der Caesars artfrender brukes som slaver frem til de drepes.

war

Denne nye trilogien har egentlig holdt veldig høyt nivå, og «War…» er ikke noe unntak. De har klart å lage filmer der man først og fremst har empati med apene, kanskje alle mest i denne filmen. I tillegg hjelper det at de menneskelige karakterene blitt byttet ut i hver av de tre filmene, mens apene er de samme. Sjangeren er igjen science-fiction/action, men her får du både spenningen av fengselsfilmen og sjarm fra en road-movie på kjøpet. Caesars hevntokt er god drivkraft, og så er det vanskelig å ikke dra paralleller mellom Woody Harrelsons korporal og en annen filmgærning, Marlon Brandos korporal Kurtz fra Apocalypse Now.

Det mest imponerende er nok de visuelle effektene, siden vi jo vet at apene spilles av mennesker, men de ser altså helt feilfrie ut. Andy Serkis er kjent som den aller beste motion capture-skuespilleren (han er både Gollum og King Kong), og dette er hans beste prestasjon. Steve Zahn gjør også en god rolle som utskuddet Bad Ape. Litt irriterende som komisk innslag, men i det store og hele sjarmerende.

Filmens spenningsscener holder høy kvalitet, og spesielt i fengselet er det mye å bite negler over. Hvis man skal trekke for noe, så kan det bli litt «etter oppskriften» når det hele skal avsluttes. Men totalt sett en overraskende rørende tredjefilm som lever godt opp til sine forgjengere.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (130 724 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

24. A Cure for Wellness

Regi: Gore Verbinski

Manus: Justin Haythe og Gore Verbinski.

Med: Dane DeHaan, Jason Isaacs og Mia Goth.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 146 min

Premiere: 17.02.17

De fleste som har sitt litt film de siste 15 årene har vært innom noe regissert av Gore Verbinski. For de aller fleste gjelder det nok en av de tre første filmene i serien om Pirates of the Caribbean, eller den amerikanske nyinnspillingen av skrekkfilmen The Ring. For folk som også liker Johnny Depp godt, så finner du Verbinski som regissør av det vellykkede animasjons-prosjektet Rango, og den mindre vellykkede blockbusteren The Lone Ranger (begge med Depp i store roller). I A Cure for Wellness finner vi ingen Depp, uten at det skader nevneverdig. I stedet har vi Dana DeHaan (Chronicle) og Jason Isaacs (Lucious Malfoy i Harry Potter-filmene) i de sentrale rollene.

En ambisiøs ung mann (DeHaan) får i oppdrag å hente hjem sjefen i firmaet fra en helseklinikk i de sveitsiske alpene. Det viser seg å være vanskeligere enn først antatt, og etter hvert blir klinikken og kuren de deler ut mer og mer mystisk.

hero_Cure-For-Wellness-2017

Dette er en uvanlig film, med elementer av gotisk mysterium, ekkel skrekk, fantasy og konspirasjonsthriller. Det betyr med andre ord at man må være åpen for en historie og en løsning som ikke nødvendigvis havner innenfor rammene av den virkelige verden, uten at jeg skal gå for mye inn på avslørende detaljer. Gore Verbinski har alltid vært en med godt øye for fascinerende bilder, og her har han virkelig fått leke seg frem til både vakre og grusomme ting. Vi vandrer fra bilder du kunne hengt på stueveggen til ting du må snu deg vekk fra. Styggfint, til tider.

Skuespillerne leverer gode prestasjoner, og filmen tjener definitivt på å være spilt inn i naturskjønne omgivelser, men det aller gjeveste må likevel ha vært slottet helseklinikken huses i, som er en fantastisk location på alle måter.

En underholdende film som klarer å skape og holde ved like uhyggen gjennom størsteparten av filmen. For min del kanskje litt drøy mot slutten, men totalt sett definitvt verdt en titt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,4/10 (49 528 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 41% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

Starter på kant med kritikerne som helhet med årets første film, altså. Vil jeg få dem på laget i løpet av desember?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

11. Kyss Meg for Faen i Helvete

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Stian Kristiansen og Kamilla Krogsveen

Med: Eilie Harboe, Øyvind Larsen Runestad og Kristoffer Joner.

Land: Norge

Spilletid: 94 min.

Premiere: 09.08.13

Stian Kristiansen er en av de viktigste bak Stavanger-bølgen innen film de siste drøye 10 årene. Han var en av gjengen som stod bak Mongoland, og begynte senere som regissør av langfilm med den veldig godt mottatte Mannen som Elsket Yngve. Det var også han som fikk regissere oppfølgeren tre år senere, Jeg Reiser Alene.

Tale (Harboe) er med i en revygruppe, men ruger på en drøm om å bli «ekte» skuespiller. Hun overtaler revygruppa til å ta på seg det mest seriøse som fins, «Draum om hausten» av Jon Fosse. Blytungt og nynorsk om den vanskelige kjærleiken. For å få det til klarer hun også å få en alkoholisert og nedbrutt skuespiller (Joner) til å være instruktør for dem. Han ser snart at han trenger en annen skuespiller til den mannlige hovedrollen, og velger seg ut en premiegjøk (Runestad) på det lokale fotball-laget, uten at fotballspilleren er noe særlig klar for rollen.

Kristoffer vente på at någen vil vær med an hjem for å se på Walken-samlingen hans.

Kristoffer venter på at noen vil være med han hjem for å se på Walken-samlingen hans.

I første rekke er det viktig å ikke bli helt avskrekket av den nokså dårlige traileren. Jeg føler den forsterker filmens svakere sider, som at ikke alt skuespillet glir som det burde, og tar på en måte kraften fra en del punch-lines. Ikke at det er den morsomste Stavanger-filmen vi har hatt de siste årene, men det er nok av humrestoff i løpet av 1,5 time.

Men styrken her er mer koselighet og dramaet enn det er humoren. Eilie spiller ungdomsrollen veldig bra, samtidig som Øyvind Larsen Runestad gjør en overbevisende jobb i rollen som lite teaterinteressert fotballmann. Det er nok en ganske fin linje når du skal spille «ikke så flink å spille». Som vanlig er Kristoffer Joner filmens beste skuespiller, og han står for noen av de beste scenene i filmen, både på humor-siden og drama-siden.

Fine locations fra rundt omkring i området, som gjør seg veldig bra på det store lerretet. Og med en slutt som drar hele opplevelsen opp enda et hakk, så er dette blitt til årets beste norske film for min del.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.4/10 (128 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Ingen tippet denne filmen, og dermed er det heller ingen forandring konkurransemessig. Med unntak av for Azzi og Maria, som jo har tippet andre norske filmer, til tross for at dette var den beste norske filmen i år… Men sSpenningen holder seg!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 6. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

Vi åpner dagens luke:

19. Capitalism: A Love Story

Regi: Michael Moore

Manus: Michael Moore

Med: Michael Moore

Land: USA

Spilletid: 127 min

Premiere: 13.11.09

Michael Moore er et navn de fleste kjenner, eller burde kjenne. Han er nok verdens mest kjente dokumentar-filmskaper, og har siden debuten med Roger & Me i 1989 gitt oss blant annet Bowling for Columbine, Fahrenheit 9/11 samt et par sesonger med tv-programmet The Awful Truth. Og selv om Bowling for Columbine står frem som den klart beste filmen, så kan du vanligvis forvente deg en underholdende kritikk av den høyrevridde politikken i USA.

I Capitalism: A Love Story tar Moore et oppgjør med kapitalismen, selve grunnstøtten i det frie amerikanske samfunnet. Han prøver å forklare hvordan finanskrisen kunne skje, finne ut hva som skjedde med bail-out-pengene USA betalte bankene, følger folk som sliter økonomisk, kritiserer Bush-administrasjonen, osv.

Det første som kan tale i mot denne filmen, er jo at det ikke alltid er grensesprengende stoff Moore gir oss her. Mye av det har vi sett versjoner av før. Bilindustrien og alle som fikk sparken i Flint og lignende steder? Begynner å bli en gjenganger. Vi har vel også sett Moore prøve å bare dure inn for å snakke med sjefen av et eller annet storselskap uten avtale tidligere?

«Listen, couldn’t you guys just let me in for once?»

Men som nevnt tidligere, det er god underholdning. Moore er en ekspert på å bruke manipulative virkemidler. Stemningsfulle triste scener med uskyldige ofre av samfunnet. Latterliggjøring av høyresiden, noe vi forøvrig lettere kan relatere til i Norge. Effektiv klipping av taler satt til musikk. Såklart er han en propagandamaskin. Men han tar som alltid opp noen veldig interessante poenger på veien. Det viktige er vel å ikke la seg overbevise om at alt i filmen er rene fakta, men prøve å være litt klar over triksene som blir brukt.

Det jeg synes er interessant, er hvordan Moore kan ta oppriktige uttalelser høyrepolitiske personer har kommet med om kapitalisme, og presentere dem til oss som åpenbart dumme påstander. Spesielt en tale der George W. Bush snakker varmt om kapitalismen faller på sin egen urimelighet. Når han så viser et klipp fra Fox News der de dekker en uttalelse fra Michelle Obama om at noen kanskje må gi opp litt av paien sin for at andre skal få, og kommentatoren Glenn Beck reagerer med: «But I want all my pie!», så ler vi av den egoistiske amerikaneren. Men faktum er jo at han er helt seriøs, og har mengder med mennesker som er enige med ham.

Moore har laget en forholdsvis god kritikk av kapitalismen, og her i Norge vil nok mange være enige med han. Hos oss har vi sett at det går ganske bra med et sosialdemokrati. Så får vi for amerikanernes del håpe de kan prøve litt mer på Franklin D. Roosevelts visjon for USA, som Moore viser oss mot slutten. Jeg ender opp med å regne dette som Moores nest beste dokumentar.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (4 305 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar eller tips i konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 6, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 23. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

2. No Country for Old Men

Regi: Joel og Ethan Coen

Manus: Joel og Ethan Coen, basert på en roman av Cormac McCarthy.

Med: Tommy Lee Jones, Javier Bardem, Josh Brolin, Woody Harrelson, Kelly MacDonald og Garret Dillahunt.

Land: USA

Spilletid: 122 min

Nok en film fra Coen-brødrene, som altså klarer å sikre seg to plasseringer innenfor topp 5 på et år. Enten er jeg altfor mye fan, eller så er rett og slett Coen-brødrene noen av de aller flinkeste som lager film for tiden. Det er den siste. Jeg nevnte jo favorittene mine av fimene deres i innlegget 20. desember, men slår til med noen andre favoritter: Raising Arizona, Miller’s Crossing og The Man Who Wasn’t There.

Llewelyn Moss (Brolin) kommer over en dophandel som har gått galt i ørkenen. En mengde lik og to millioner dollar i en veske. Moss bestemmer seg for å ta pengene selv. Dermed får han den psykopatiske morderen Anton Chigurh (Bardem) på nakken, som dreper seg nærmere og nærmere. I tillegg er sheriffen Ed Tom Bell (Lee Jones) på sporet og prøver å finne ut av hvem som står bak alle mordene.

Dette er enda en film som tar seg god tid, viser oss lange bilder av landskap og hvor de fleste karakterene tenker seg om før de snakker. Det er den ene typen Coen-stil en kan få, nemlig den alvorlige Coen-stilen. I motsetning til komediene, der ting går ganske kjapt, jobbes det her med mer dvelende dialog. Det er fullstendig herlig gjennomført.

Skuespillet er jo også her nærmest feilfritt. Tommy Lee Jones og Josh Brolin er veldig bra castet, og sitter som et par velplasserte skudd gjennom hele filmen. Men selve juvelen i filmen er selvfølgelig Javier Bardem i rollen som psykopaten Chigurh. Helt fantastisk spilt, nok en gang en karakter som klarer å skremme meg med intensiteten. Det hjelper selvfølgelig på at karakteren er såpass rolig og kontrollert. Scenen der han ber mannen i butikken å velge kron eller mynt er en av de desidert beste jeg har sett i hele år.

Ellers så må en nevne at denne filmen har spenningsdeler som faktisk kan gi litt sannhet til å sitte på kanten av setet. Coen-brødrene gjør en mesterlig jobb i å bygge opp spenningen, og gir oss også den nødvendige utbetalingen. Og som jeg sa i forrige Coen-innlegg: Filmene deres er aldri dårlig fotografert.

Det er minimalt med musikk brukt i filmen, kun et par steder er det lagt på en svak tone. Det går helt uproblematisk for min del. Hvis stemningen er til stede uten musikk, så trenger en ikke klistre på musikk. Den store «kontroversen» rundt filmen går vel kanskje på slutten. Jeg er enigi at den kommer litt brått på når det gjelder Moss-delen, men den faktiske slutten syns jeg er veldig passende, med den måten den virker i forhold til tittelen.

Jeg så denne på kino to ganger i år, uten at den var noe som helst dårligere andre gang. Den vant hele fire Oscar ved årets utdeling: Beste film, Beste regi, Beste manus basert på tidligere publisert materiale og Beste mannlige birolle (Bardem). I tillegg ble den nominert i kategoriene Beste kinematografi, Beste klipp, Beste lyd og Beste lydredigering. Den er for meg en sterk konkurrent til beste Coen-film, noe som sier ganske så mye. Anbefales. Punktum.

Dom:

DHF: 9/10 (Uhyre sterk, vil sannsynligvis bli 10/10 etter jeg har sett den flere ganger.)

IMDb: 8.3/10 (142 138 stemmer, plassert på 89. plass på Top 250)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Gratulerer til Ottar, Stein og Lars med riktig tips! Jeg avslutter med det som kanskje er mitt favorittsitat fra filmen:

Nervous Accountant: «Are you going to shoot me?»

Anton Chigurh: «That depends. Do you see me?»

Legg gjerne igjen kommentar!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 23, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,