RSS

Stikkordarkiv: england

Julekalender 2019: 8. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

17. Rocketman

Regi: Dexter Fletcher

Manus: Lee Hall

Med: Taron Egerton, Jamie Bell, Richard Madden og Bryce Dallas Howard.

Land: Storbritannia/Canada/USA

Spilletid: 121 min.

Premiere: 29.05.19

Elton John (Egerton) sitter i en gruppesamtale på en rehabilitasjonklinikk for dop, og forteller livet sitt i flashback. Helt fra oppveksten i Storbritannia på 50-tallet, med en tilbakeholden og negativ mor, og hele veien til å være en av de mest berømte artistene i verden. En musikalsk reise, men også med nok av personlige kriser og avhengighet.

Dexter Fletcher vil nok for de fleste være mer kjent som skuespiller enn som regissør. Han hadde en av de mange rollene i Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og var også en god del med i Band of Brothers. Han startet regi-karrieren i 2011 med Wild Bill, men flere har sannsynligvis sett Eddie the Eagle (her startet også samarbeidet med Taron Egerton). Enda flere igjen har sett fjorårets Bohemian Rhapsody, og det var nettopp Dexter Fletcher som kom inn og fullførte filmen da det stormet som verst rundt den opprinnelige regissøren Bryan Singer. Å ro den filmen godt i land var nok en beroligende faktor for alle som var bekymret for kvaliteten på Rocketman. Her så de at regissøren så ut til å kunne lage god musikkfilm.

rocketman.gif

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan man kan gå fra en visning av Rocketman og ikke være utrolig imponert over Taron Egerton. Skuespilleren er hovedsaklig kjent fra Kingsman-filmene, en lunkent mottatt Robin Hood og et ganske hjertevarmt blikk på Eddie the Eagle, men her feier han vekk all tvil. Fyren er skikkelig dyktig, og i tillegg til at han portretterer Elton John på en meget bra måte (Elton selv har velsignet filmen på alle måter), så slår han til og med til med sangprestasjoner på et like høyt nivå!

Resten av castet er også sterkt. Richard Madden får fjernet seg litt fra sin heltemodige rolle i Game of Thrones, og får virkelig skrudd på den ekleste typen sjarm. Jamie Bell vil få sympatien din som Eltons mangeårige låtskriver-kompanjong Bernie Taupin, og Bryce Dallas Howard overbeviser som Eltons forferdelige mor. En utakknemlig rolle å spille, men utrolig viktig for å få oss godt over på Eltons side før han begynner å bli mer og mer ufordragelig etter hvert som narkotikaen påvirker ham i feil retning.

Rocketman er i grenseland mellom biografisk drama og musikal. Der tidligere nevnte Bohemian Rhapsody var nærmere et rent biografisk drama der Queen framførte sine sanger på scenen i filmen, så glir Rocketman mer over i musikalens verden, og har synge/danse-numre der sangene glir frem fra bakgrunnen og «fremføres» av Elton John, med koreografert dans og bevegelse rundt ham på alle kanter. Vanligvis ikke mitt favorittgrep, og ofte grunnen til at en musikal ikke slår helt hjem hos meg. Fordelen er jo selvfølgelig en mye større visuell kreativ frihet for filmskaperne, der de plutselig har tillatelse til at «hva som helst» skjer under fremførelsen av sangen. Og det bruker filmen til sin store styrke. De scenene som gjør mest inntrykk er nettopp disse koreograferte sangnumrene. Det kan være små ting som når hele rommet blir vektløst i et langt øyeblikk i en av de tidlige klubb-opptredenene, men det kan også være hele sekvenser der Elton blir dratt fra sykeseng til opptreden mens en sang blir fremført.

En selvsagt slager for de som er fans av musikken, men det kan lett argumenteres for at filmen er en god opplevelse for de aller fleste som kan like en musikalsk biografi-film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (81 079 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 89% fresh

VG: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

16. Broken

Regi: Rufus Norris

Manus: Mark O’Rowe, basert på en roman av Daniel Clay.

Med: Eloise Laurence, Tim Roth, Cillian Murphy, Robert Emms og Rory Kinnear.

Land: Storbritannia

Spilletid: 91 min.

Premiere: 31.05.13

Fra et regissør-forfatter-team av folk som for meg er totalt ukjente, så kommer den siste filmen i rekken av den britiske «kitchen sink realism»-sjangeren. Det store trekkplasteret her er skuespillerlisten, med Tim Roth (Reservoir Dogs, Pulp Fiction) og Cillian Murphy (Batman Begins, Inception) i spissen.

Skunk (Laurence) er elleve år og bor sammen med faren (Roth), storebroren og au pair’en Kasia. Kasia er sammen med Skunks yndlingslærer, Mike (Murphy), og det meste føles fint. Blant naboene hennes finner vi Rick (Emms), en litt enkel ung mann som nok har en diagnose, og bor hos foreldrene, og Oswald-familien, som består av far og tre døtre. En dag angriper Mr. Oswald Rick etter at døtrene har anklaget Rick for å stirre på dem, og plutselig faller alt fra hverandre for Skunk.

"Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange."

«Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange.»

Det er til tider ganske tunge greier vi får servert her. Det mest imponerende er hvordan Oswald-familien på mange måter er fire av de største drittsekkene du kan tenke deg, uten at det bikker over til noe urealistisk. Alle gjør handlinger som føles sannsynlige for dem, og gjør at vi utvikler et brennende hat for dem etter hvert. Tim Roth er god som den sympatiske karakteren som likevel ikke klarer å ordne opp i ting sånn som han har planlagt. Ellers er Rick også en god karakter, en type menneske de aller fleste kjenner igjen fra sitt eget liv, en litt tragisk skikkelse du automatisk unner alt godt.

Men aller best er faktisk Eloise Laurence som Skunk. Dette er hennes første og eneste film (ingenting på imdb-horisonten ennå), og hun er et funn. Noe av det herligste som fins er når en film har et barn som hovedkarakter, og skuespilleren de har funnet klarer å spille gjennom alle følelsene og stemningene bedre enn de fleste «voksne» som er med i filmen. Når karakteren i tillegg er såpass omsorgsfull og morsom som hun er, så er dette en jente du blir sjarmert av.

La det være sagt, dette er både mørkt og dystert, men desto sterkere kommer lyspunktene fram. Forbered deg på hele spekteret av følelser, fra den sjarmerende starten til den hardtslående slutten. En flott regidebut, og en av årets skjulte filmskatter.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (4 890 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

9. Tyrannosaur

Regi:Paddy Considine

Manus: Paddy Considine

Med: Peter Mullan, Olivia Colman og Eddie Marsan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 92 min

Premiere: 20.04.12

Tyrannosaur er regidebuten til briten Paddy Considine, en utvidelse av hans egen kortfilm Dog Althogether. Men han er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, fra In America og Dead Man’s Shoes, samt småroller i personlige favoritter som The Bourne Ultimatum og Hot Fuzz. Det ser foreløig ut som om han fortsetter mest som skuespiller, med fire filmer på vei i 2013.

Joseph (Mullan) er en selvdestruktiv, bitter alkoholiker med store sinneproblemer. Etter å ha blitt banket opp av en gjeng ender han opp utenfor en bruktbutikk, der Hannah (Colman) er frivillig. Hun tar seg av han, og om enn noe motvillig starter et vennskap mellom de to. Men Hannah har også sine problemer, med en sjalu og voldelig ektemann.

tyrannosaur

La det ikke være noen tvil, dette er absolutt ikke filmen å se om man vil muntres opp. Filmen starter med at en full og rasende Joseph stavrer ut av en pub og sparker sin eneste venn, hunden sin, i hjel. Han angrer selvfølgelig umiddelbart, men sånn går ting for Joseph. Sinnet tar kontroll og ødelegger livet hans. Vi får servert noen lyspunkter underveis, men dette er årets dystreste film.

Det vil nok skremme vekk noen, men det er utvilsomt verdt det. Peter Mullan er fullstendig troverdig i hovedrollen, og det er overraskende å se hvor flink Olivia Colman er i rollen som Hannah, da jeg tidligere mest har sett henne i komiske roller. Sammen lager de to mange intense og mørke øyeblikk, som sitter i deg i lang tid etter at filmen er ferdig.

Paddy Considine vant en BAFTA for beste regidebut, og har du overskudd nok til å tåle å bli litt nedstemt, er dette en opplevelse du godt kan unne deg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.5/10 (12 688 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

Ingen hadde valgt ut Tyrannosaur blant sine topp fire, og stillingen er dermed uforandret.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

22. Sherlock Holmes: A Game of Shadows

Regi: Guy Ritchie

Manus: Michele og Kieran Mulroney, basert på romankarakterer av Sir Arthur Conan Doyle.

Med: Robert Downey Jr., Jude Law, Noomi Rapace, Rachel McAdams, Jared Harris og Stephen Fry.

Land: USA

Spilletid: 129 min

Premiere: 25.12.11

Sherlock Holmes er en karakter som begynner å bli tolket så ofte at han nesten kan telle som en sjanger, som zombier eller vampyrer. For øyeblikket er han altså å få se i to TV-serier (den helt godkjente amerikanske varianten Elementary, og Sherlock, BBCs versjon som er så bra at det er vanskelig å sette ord på det) og en filmserie. Det er det andre innslaget i filmserien som omtales i dagens innlegg. A Game of Shadows er, som den forrige regissert av britisk gangsterfilms posterboy Guy Ritchie (Snatch, Lock, Stock and Two Smoking Barrels).

Sherlock Holmes (Downey Jr.) etterforsker eksplosjoner i London alene, siden hans trofaste følgesvenn Dr. Watson (Law) skal gifte seg og dermed har lagt forstørrelsesglasset på hylla. Holmes finner spor som antyder at hans kanskje største fiende, professor Moriarty (Harris), står bak eksplosjonene og en større plan om å starte krig i Europa. Moriarty liker ikke at Holmes blander seg, og vil ta det ut over Watson og hans nye kone. Derfor blir det et siste oppdrag sammen for Holmes og Watson, med hjelp av sigøyner-spådamen Somza Heron (Rapace).

Skal det være en spådom? Eller kanskje en tatovering av et fabeldyr?

Skal det være en spådom? Eller kanskje en tatovering av et fabeldyr?

Holmes-puristene sitter nok fremdeles og rister litt på hodet for seg selv, men filmen har fremdeles nok av de «faste» elementene til at jeg ikke syns at det gjør noe at det er en veldig oppfrisket versjon av innholdet. Her florerer det med sakte film, velkoreografert slåssing og løping fra eksplosjoner. Kjemien mellom Downey Jr. og, ja, egentlig alle, men spesielt Law, er fin og lett. Noomi Rapace skjemmer seg ikke bort i det internasjonale gjennombruddet sitt, og selv om Jared Harris nok ikke vil gå inn på listen over beste skurker med sin Moriarty, så ser han i det minste skikkelig sleip ut.

Historien glir ikke like lett som i den første filmen, og derfor må filmen også finne seg i en lavere plassering. Men det blir sjelden kjedelig med Downeys Holmes, så da gjør det kanskje ikke så mye at jeg hadde lyst til at den skulle være enda smartere?

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.5/10 (167 736 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3

 

 
2 kommentarar

Posta av den desember 3, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 19. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

6. The King’s Speech

Regi: Tom Hooper

Manus: David Seidler

Med: Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Michael Gambon og Timothy Spall.

Land: Storbritannia

Spilletid: 118 min

Premiere: 11.02.11

Nokså ukjente Tom Hooper stod stort sett bak engelske TV-serier før han lagde filmen The Damned United om Brian Cloughs tid som manager for fotballklubben Leeds. Det var to år siden, og i år hadde han altså regien på den mest forventede filmen for Oscar-komiteen.

Kong George den 6. (faren til dagens dronning) av England ble konge etter at broren hans abdiserte for å gifte seg med den han ville ha. Dessverre sliter George med en lei stamming, og det tar seg jo ikke særlig godt ut for en mann som det forventes jevnlige taler fra. Kongen bestemmer seg for å gå i taleterapi hos Lionel Logue, en mann med heller uvanlige metoder. Spørsmålet er om han kan kureres i tide til 2. verdenskrig?

Når britene lager film om sine egen kongelige, er det bare å følge med. Dette kan de, åpenbart. Og de kongelige har ganske mange interessante historier liggende på lur, selv om få av dem kan være såpass sjarmerende som denne. Flytende på en bølge av morsomme øyeblikk, med en fast bunn i og med at det er basert på ekte hendelser, slår denne filmen an hos de fleste aldre og målgrupper.

Y-You want m-m-me to sing P-P-Poker Face b-by Lad-d-d-dy Ga-ga-ga-ga-ga-ga-ga?

Skuespillet er nærmest perfekt. Colin Firth gjør sin beste rolle noensinne, og overskinner de fleste andre i filmen. Det til tross for at Geoffrey Rush absolutt gjør sine saker bra, og Helena Bonham Carter er forfriskende å se uten goth-sminken til ektemannen Tim Burton.

Historien har en lignende oppbygning som sportsfilmer, der talene George må holde er som de store kampene. Og det er ikke fritt for at det er gøy å se framgangen, og spennende under de store øyeblikkene. Musikk, lyd, kamera, lys og kostymer er også gjennomført til punkt og prikke.

Mitt problem blir at det kanskje er for flinkt. Ja, det er kvalitet i alle ledd, og en av årets beste filmer, utvilsomt. Men er det en som vil henge med meg like lenge som de aller beste? Dessverre tvilsomt. Dette er den typen film som vinner masse priser, er et trygt valg, og aldri vil komme helt til topps på min favorittliste.

Angående priser, så vant altså filmen fire Oscar under årets utdeling, for Beste film, Beste regissør, Beste mannlige hovedrolle (Firth) og Beste originale manus. Den var også nominert til Beste mannlige birolle (Rush), Beste kvinnelige birolle (Bonham Carter), Beste kinematografi, Beste filmmusikk, Beste art direction, Beste kostyme, Beste klipp og Beste lydmiksing. Den vant også 7 BAFTA-priser (av 14 nominasjoner) og ble nominert til 7 Golden Globes (der Colin Firth igjen vant for Beste mannlige hovedrolle).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (135 353 stemmer, rangert som den 128. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Både Audun, Inge, Ottar og Stein hadde tro på førsteplass til The King’s Speech, mens Maria trodde den ville ende på tredjeplass. At den dukker opp utenfor topp 4 må derfor kanskje regnes som årets kalenders største overraskelse til nå? Audun og Inge ligger fremdeles teoretisk bra an, med tre mulige rette i topp 4.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,