RSS

Stikkordarkiv: engelsk

Julekalender 2014: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

20. Still Life

Regi: Uberto Pasolini

Manus: Uberto Pasolini

Med: Eddie Marsan, Joanne Frogatt, Karen Drury og Andrew Buchan.

Land: Storbritannia/Italia

Spilletid: 92 min

Premiere: 15.08.14

Uberto Pasolini regisserer sin andre film, etter Machan fra 2008. Som traileren over også kunne fortelle oss, er han mest kjent som produsenten bak strippekomedien The Full Monty fra 1997. Still Life kan nok ikke varte opp med det samme humøret, men alt kan ikke være morsomt heller.

John (Marsan) har en utfordrende jobb. Når noen i distriktet dør tilsynelatende uten pårørende, er det hans oppgave å prøve å finne familiemedlemmer, og om det ikke finnes noen, ordne med begravelse eller kremasjon. Han setter sin stolthet i jobben, og etterforsker skikkelig. Dessverre får han en ny sjef som er mer opptatt av effektivitet enn respekt for de døde, og John får sparken, og beskjed om at den pågående saken blir hans siste. Dermed blir John motivert som aldri før for å «løse» mysteriet.

Moromann.

Moromann.

Eddie Marsan gjør hele filmen med sin subtile og følsomme tolkning av hovedpersonen. En mann med et visst anslag av OCD, eller kanskje bare en stor forkjærlighet for rutiner. Karakteren John lever et liv som for mange vil virke ganske tomt, men så øser han en enorm mengde omtenksomhet inn i noe som, når alt kommer til alt, ikke betyr noe. Marsan selv er en skuespiller du kanskje har sett rundt omkring, men sjelden i noe annet en en birolle. Han har faktisk likevel vært tilstede i denne kalenderen de to siste årene (i The World’s End og Tyrannosaur), i tillegg til å spille fantastisk bra i TV-serien Ray Donovan. Likevel, denne hovedrollen er det beste jeg har sett ham gjøre.

Allerede i åpningsscenen forstod jeg at dette var noe spesielt. John er eneste gjest i tre forskjellige begravelser, alle innen forskjellige religiøse retninger. For meg, som ikke visste hva filmen skulle handle om, var dette en elegant måte å avsløre Johns jobb. Filmen fortsetter i et avslappet tempo i det vi blir med John i hans daglige rutine, og snart har vi blitt dratt inn i filmens egen rytme, og til tross for en nokså uthalt opplevelse, så blir aldri dette kjedelig.

En av årets skjulte skatter, en veldig fin og ganske bittersøt opplevelse. Dette er en film som jeg regner med få fikk sett, og som de aller fleste vil kunne få en del glede ut av. Med andre ord noe usedvanlig fint som blir for lite satt pris på, og dermed har filmen blitt som sin egen hovedperson…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (1 439 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 2. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

I dag er det 2. desember, og jeg tar for meg følgende film:

24. Mammoth

Regi: Lukas Moodyson

Manus: Lukas Moodyson

Med: Gael García Bernal, Michelle Williams, Marife Necesito og Sophie Nyweide.

Land: Sverige/Danmark/Tyskland

Spilletid: 125 min

Premiere: 03.04.09

Leo (Bernal) og Ellen (Williams) bruker mye tid på jobben. Leo har suksess med en internettside, og har plutselig mye penger. Men med pengene kommer også viktige avgjørelser. Ellen jobber som kirurg på akuttavdelingen, der det er lange skift og mye stress. Sammen har de datteren Jackie (Nyweide) på 8 år, som de ikke føler de får nok tid til. Derfor har de skaffet seg en barnepike, Gloria (Necesito) fra Filippinene. Hun har to sønner som fremdeles bor der borte i øst.

Leo reiser på en forretningstur til Thailand, der han blir utsatt for fristelser og opplevelser av forskjellige slag. Samtidig får Gloria beskjed om at noe har skjedd med den ene sønnen hennes, og hun ser seg nødt til å reise tilbake til hjemlandet. Problemet er at Ellen er på jobb, og Gloria legger igjen en beskjed til henne før hun forlater Jackie alene hjemme.

One night in Bangkok and the world’s your oyster

Dette var en av filmene jeg så under filmfestivalen i Berlin i år, der den fikk ganske god mottakelse. Den fikk til og med en nominasjon til gullbjørnen. Jeg kjente til regissøren, Lukas Moodyson, fra før, men har egentlig aldri fått sett noen av filmene hans. Han har tidligere laget Fucking Åmål, Tillsammans og Lilja 4-ever. De har jevnt over gode anmeldelser, og dermed hadde jeg forhåpninger om at dette skulle bli en grei film. I tillegg så er det jo noen habile skuespillere som er med, Bernal har vi for eksempel tidligere sett som Che Guevara i Motorsykkeldagbøkene.

Det er definitivt en fin film, visuelt sett. Fin miks mellom storbyen New York, storbyen Bangkok og mer naturlige omgivelser i Thailand. I tillegg så er det mye bra skuespill ute å går. Både hovedrollene og de mindre rollene gjør en god jobb, og dermed blir det troverdig, noe av det jeg verdsetter mest med et drama.

Og Otto Jespersen overbeviser nok en gang stort som mammuten.

Det jeg vil klage litt på er at filmen ikke går noen særlig vei. Det er jo på mange måter heller ikke meningen, det er mer den typen film der folk opplever ting enn at de har bestemte mål. Det er dette som gjør at det for min del ikke når helt til topps, for her er det mange øyeblikk som er ganske rørende. Så altså litt ubestemt historie, men det er vel verdt å bruke to timer på å se denne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (1 620 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar om du har… ja, en kommentar. Og husk å sende inn et tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
8 kommentarar

Posta av den desember 2, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 18

Ja, da er det allerede på tide med neste film, og hold dere fast: Nok en komedie. Så spenn setebeltet, for her blir det humpetitten, humpetatten humpetuttenteia. Mhm. Plass nummer 18 på listen over favorittfilmene mine er ingen ringere enn:

Life of Brian (1979)

http://www.imdb.com/title/tt0079470/

Regi: Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 94 min

Ja, så er kanskje listen litt overbefolket av Monty Python i disse siste to innleggene, men det er vel verdt det. Life of Brian var den tredje spillefilmen de produserte, etter forrige innleggs And Now for Something Completely Different og Monty Python and the Holy Grail. Regijobben har nå falt over fra en outsider til Python-medlem Terry Jones, som også regisserte senere (og siste) Python-film The Meaning of Life (sammen med Terry Gilliam), og den litt mindre suksessfulle, men likevel fornøyelige, Erik the Viking.

Life of Brian omhandler, logisk nok, Brian. Brian blir født på julaften i det vi kjenner som år 0. Han blir født i en stall. I Betlehem. Det bør vel ringe en bjelle, men tilfeldigvis er dette stallen som ligger rett på siden av den Jesus blir født i. De tre vise menn går feil, og presenterer gaver til Brian, før de finner ut hvor den egentlige frelseren de leter etter er, tar alt tilbake og går dit. Brian vokser opp, og på et eller annet mystisk vis en får en gruppe ideen om at han er frelseren jødene har ventet på. Til tross for heftige protester klarer Brian ikke å overbevise dem om at det ikke er tilfelle. Senere melder også Brian seg inn i en separatistgruppe som driver en veldig lite effektiv motstandskamp mot romerne, for å prøve å kjempe for frihet for folket sitt.

Filmen er fylt av satire over det meste, med mange referanser til mer moderne tid, men det morsomste for meg er alle de vidunderlige karaktere Python-gjengen kommer med, og den sketsjeaktige måten å fortelle historien på. Barnslig humor, som den romerske generalen ved navn Biggus Dickus, blir vendt på til du ikke kan annet enn å le deg fillete innen du får vite hva konen hans heter.

Egentlig er det ganske imponerende kulisser og locations til tider også, noe som kanskje ikke er en direkte nødvendighet i komedier, men det er absolutt en fin ting å ha. Det er også bare å sette pris på det plutselige avbruddet vi får med Terry Gilliams animasjon. Det er jo et vant grep for den vante Python-seer, men i Life of Brian er det et usedvanlig fantastisk og tilfeldig utbrudd vi får, og også en av yndlingsscenene mine i filmen, spesielt reaksjonen fra en av smårollene. Også fantastisk med alle de forskjellige separatistgruppene for jøder mot romerne; The Judean People’s Front, The Peoples» Front of Judea, the Judean Popular People’s Front and the Popular Front of Judea (He’s over there).

Life of Brian ble faktisk forbudt i et år i Norge, pga anklager om blasfemi. I tillegg var det mange områder i England og flere stater i USA som var veldig imot filmen, for ikke å snakke om Irland, der den forble forbud i åtte år. I Sverige ble filmen markedsført med: «Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge!». Kontroversen har vel om noe bare gitt gratis reklame til filmen, selv om Python-medlemmene ikke mener den er blasfemisk. Kritisk til kirken og ulike religiøse grupper, ja, og Jesus dukker opp et par ganger, men begge gangene er det ingen vitser direkte rettet mot han. En scene har fått spesielt hard medfart, nemlig scenen som omhandler en rekke menn festet på kors, men som mange har bemerket, var dette en ganske vanlig henrettelsesmetode på denne tiden, og derfor ikke en parodi av den bibelske hendelsen vi kjenner så godt.

Det er vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, så jeg fant fram noen flotte sitater:

«All right, but apart from the sanitation, medicine, education, wine, public order, irrigation, roads, the fresh water system and public health, what have the Romans ever done for us?»

og

Brian: «Please, please, please listen! I’ve got one or two things to say.»
The Crowd: «Tell us! Tell us both of them!»
Brian: «Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for your selves! You’re ALL individuals!»
The Crowd: «Yes! We’re all individuals!»
Brian: «You’re all different!»
The Crowd: «Yes, we are all different!»
Man in crowd: «I’m not…»

Life of Brian er rett og slett en av de mest populære komediene noensinne, og har du ikke sett den, så er det faktisk en du burde se, om ikke annet for å kunne være med i samtalen om noen har det koselig og nevner det de likte best i den. På IMDb har den en rating på 8.2/10 etter 71 534 stemmer, noe som plasserer den på 144. plass på listen over de beste filmene noensinne. Ta og sjekk ut traileren, selv om den er typisk for litt eldre trailere (dårlig), og få sett denne klassikeren.

Har du sett filmen? Legg igjen en kommentar med dine meninger. Alltid gøy å høre hva andre syns!

 
3 kommentarar

Posta av den september 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

The World of the Movie

Som dere alle sikkert har fått med dere, ble det en gang laget en flott dokumentar ved navnet The World of the Movie. Ikke? Vel, det ble det. På videregående, som et prosjekt i faget engelsk. Denne dokumentaren består mest i at jeg og 4 andre (Lars (link til høyre), Martin, Christopher og Eirik) snakker litt om hvordan filmer lages, og så satte vi det sammen med masse klipp og eksempler fra spillefilmer, eller så lagde vi eksemplene selv. Det var utrolig gøy, og innlegget i dag er satt av til å presentere de klippene fra denne dokumentaren som er tilgjengelige på Youtube.

Det første klippet er rett og slett åpningen av filmen, eller «opening credits», som vi liker å kalle det. Den er veldig koselig. Legg merke til at det produseres av D.U.M & VF, som har sammenheng med Lars. Dette var før DHF.

Noen som tok den med at jeg holder en hammer? Helt spontan humor. Og introduksjonen med Lars er filmet i den store salen i Karmøy kino, så vet du hvordan den ser ut.

Neste video er det vi satte sammen selv for å illustrere en typisk slåssescene i en actionfilm. For deg som har peiling, kikk etter aksebrudd på aksebrudd i allerede de første klippene. For deg som ikke har peiling, kikk etter kontinuitetsfeil (nesten umulige å finne). Dette er blitt akkurat passe latterlig, spør du meg:

Alle som var med på produksjonen spilte i denne scenen, så her var det fantasifull filming med vinkler og diverse. Favorittøyeblikket må være uttrykket til Lars etter at Bush snur seg og ser han. Det er også fint at Bush gir seg selv en liten applaus etter voldsorgien, og det er bare å være enig med Martin; That’s what I call hard…..core action *eksplosjon fra Independence Day*

Vi skal videre til et veldig kort klipp der vi forteller om location:

Nå må du barre spørre deg selv om to ting. 1: Finnes det en merkeligere måte å beskrive et sett på enn «an illusionary enviroment»? 2: Viss vi hadde tatt bort ordene New Zealand og Vedavågen fra videoen, ville du merket overgangen? Svaret er nei, på begge spørsmålene.

Kjapt videre til vår forklaring av storyboards. Her satt faktisk Lars og jeg og tegnet storyboards til scener vi ville filme. Lars tegner til actionsekvensen du så litt tidligere, og jeg tegner til en scene der vi skal kaste en pai med krem på i ansiktet til noen (planleggingen til denne scenen var en gjennongangsting i filmen). Det at vi faktisk brukte disse som storyboards gjør det enda bedre.

Under innspillingen av denne scenen hadde vi det så utrolig koselig, og det skinner igjennom, syns jeg. Jeg blir åpenbart avkuttet mens jeg forklarer storyboards, du hører meg faktisk si «Yeah, you use it in big budget movies, and…» før musikken kommer opp. Ellers syns jeg det er helt fantastisk når Lars sier «It’s not very detailed, it’s just a rough sketch.», og hele greia med ørene liker jeg også veldig godt.

Siste video for i dag er hentet fra ekstramaterialet på dvden til filmen. Det er tabberullen, eller kanskje mer en fun reel, som vi har kalt det, tror jeg. Her får du også et glimt av den berømte Pie-in-face scenen, som selvsagt finnes inne på selve The World of the Movie. Og ja, det skal være svart bilde noen sekunder, hør på musikken i mens. Snurr fun reel:

Martin’s fall (ved 1.12 i videoen) er en øyeblikkelig klassiker og har vært en glede for oss alle mang en gang.

Det var altså alt for denne gang, men jeg kommer som alltid snarlig tilbake. Woohoo!

 
2 kommentarar

Posta av den mai 12, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,