RSS

Stikkordarkiv: eldre

Julekalender 2016: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

21. Youth

Regi: Paolo Sorrentino

Manus: Paolo Sorrentino

Med: Michael Caine, Harvey Keitel, Rachel Weisz, Paul Dano og Jane Fonda.

Land: Italia/Frankrike/Storbritannia/Sveits

Spilletid: 124 min

Premiere: 29.01.16

Paolo Sorrentino er en italiensk regissør som har jobbet siden 90-tallet. Med tanke på at det jevne norske publikum, i likhet med meg, ikke har veldig tett kontakt med det italienske filmtilbudet, så er det i praksis to filmer han har laget som du kan ha sett. This Must Be the Place, med Sean Penn som rockestjerne, og The Great Beauty, som ble satt opp på kino i Norge i 2014. Youth er Sorrentinos andre engelsk-språklige film, og med seg har han mange amerikanske stjerner (og en britisk), hvorav tre er Oscar-vinnere.

Fred Ballinger (Caine) er pensjonert komponist, og på luksuriøs ferie i de sveitsiske alpene sammen med sin beste venn; filmskaperen Mick (Keitel). Fred blir kontaktet av en utsending fra dronning Elizabeth, som gjerne vil han skal dirigere hans berømte «Simple Song #3» i prins Philips fødselsdag. Han nekter, av personlige grunner. Mick jobber med manuset til sin neste og siste film, hans testamente. På det luksuriøse feriestedet bor det mange underlige karakterer, inkludert en ung, dansende massøse, en overvektig Maradona, Miss Universe og en skuespiller (Dano) som forbereder sin neste rolle, og er irritert over at alle kun kjenner ham fra filmen der han spilte en robot.

youth

Dette er en veldig vakker film. Om det er de europeiske folkene som er ekstra flinke på å lage fine bilder er uvisst, kanskje det er det at vi kun får servert det aller beste fra europeiske land på kino her i Norge. Uansett føles det til tider som du ser på malerier som har kommet til live.

Noen filmer av denne typen kommer aldri forbi skjønnheten, og ender opp som fine bilder, men ikke mer enn det. Heldigvis får vi i Youth også gode prestasjoner fra hovedrollene våre, og Michael Caine og Harvey Keitel holder filmen sammen med sin sjarm og gode kjemi. Med andre skuespillere kunne det blitt mer slitsomt å følge to eldre på sine spaserturer og samtaler.

I tillegg til dette er filmens sterkeste kort det varierte karakter-galleriet vi finner rundt omkring på hotellet. Det er ikke alle av disse vi kommer tett inn på, men de gir oss morsomme og fine avbrekk. Blant mine favoritter er for eksempel et par som alltid spiser sine måltider i stillhet, sier aldri ett ord til hverandre, og Mick og Fred prøver å fundere seg fram til hva som egentlig foregår mellom dem. Youth inneholder også det som i følge Whatculture.com var det mest pausede filmøyeblikket i 2015, når den nakne Miss Universe kommer gående ned i bassenget der Fred og Mick sitter, nokså fjetret av hele opplevelsen. Øyeblikket fungerer så godt at det ble til filmens offisielle plakat, selv om det betydde at plakaten ikke kunne henges opp i alle land.

Youth var deltaker i filmfestivalen i Cannes i fjor, og ble nominert til en Oscar for Beste Originale Sang (Simple Song #3).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (46 703 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2015: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, og jeg lover igjen en premie til vinneren. Les mer om regler her, vi i redaksjonen trenger svar innen 12. desember. Men det er på tide å komme i gang!

17. The Intern

Regi: Nancy Meyers

Manus: Nancy Meyers

Med: Robert De Niro, Anne Hathaway, Rene Russo, Anders Holm, Andrew Rannells og Adam DeVine.

Land: USA

Spilletid: 121 min

Premiere: 02.10.15

Nancy Meyers ble nominert til Oscar for Beste Manus på sin aller første film, Private Benjamin. Etter hvert har hun begynt å regissere, og det har vanligvis gått i nokså koselige romantiske komedier av varierende kvalitet. På filmografien finner vi både What Women Want, Something’s Gotta Give og The Holiday.

Jules Ostin (Hathaway) driver en populær klesbutikk på nett, med åpne kontorlandskap hun kan sykle rundt i og generelt ha en finger med i absolutt alt firmaet hennes gjør. Men styret hennes ønsker seg en mer erfaren leder etter hvert som selskapet vokser seg større, siden Ostin ikke har leder-kvalitetene de føler trengs. Samtidig starter firmaet et praktikant-program for eldre, og der dukker Ben Whittaker (De Niro) opp. Kanskje kan hans livsvisdom være til nytte i denne moderne og fartsfylte hverdagen?

the intern

Robbies mest berømte fjes, the «Really?»

På traileren kan dette virke som en platt komedie, med enkle poenger om alderdom som møter ungdom. Og det finnes veier filmen kunne gått der dette hadde blitt et problem. Heldigvis har vi med oss Robert De Niro og Anne Hathaway. De Niro har de siste tyve årene spilt mye sure typer i halvdårlige komedier, så nå er det forfriskende å se ham spille en genuint snill og utrolig sjarmerende person. Du skal være kald for å mislike Ben Whittaker. Sammen med Anne Hathaway har han god kjemi, og når vi skal bevege oss ut av komedien og inn i mer seriøse scener og problemer, så er disse to gull verdt.

Komedien holdes oppe ved biroller hentet fra komiserier som Girls og Workaholics, og som det vanligvis viser seg er komikere nesten alltid kapable til å spille litt mer dramatiske roller. Til sammen blir dette feel good-film på et ganske høyt nivå. Jeg koste meg mer og mer, selv om filmen også drar deg ned på jorden igjen. Dette er ikke en sukkersøt historie uten konsekvenser. Heldigvis.

Til syvende og sist handler det om hvor glad du er i denne type film. En koselig drama-komedie er en sjanger jeg setter veldig stor pris på, spesielt om den treffer deg på riktig dag. Hvis du får helt avsmak av traileren, vil du sannsynligvis heller ikke like slutt-produktet.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (24 595 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 3/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Ikke en kritikers film, med andre ord, men som vi vet er de alle kyniske og kalde innerst i hjertet sitt…

 
2 kommentarar

Posta av den desember 8, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , ,