RSS

Stikkordarkiv: ekkel

Julekalender 2019: 13. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

12. Midsommar

Regi: Ari Aster

Manus: Ari Aster

Med: Florence Pugh, Jack Reynor, Vilhelm Blomgren, William Jackson Harper og Will Poulter.

Land: USA/Sverige/Ungarn

Spilletid: 147 min.

Premiere: 26.07.19

Dani (Pugh) går gjennom en forferdelig tragisk personlig hendelse, og sliter med å komme seg over den. Hun får lite støtte fra kjæresten Christian (Reynor), og forholdet settes på prøve når hun finner ut at han og vennene skal være med deres felles venn Pelle (Blomgren) til en svensk midtsommer-festival. Litt ut av skyldfølelse blir Dani også invitert, og litt mot sitt eget ønske bestemmer hun seg for å bli med. Vel fremme i Sverige viser det seg at ingen av dem var forberedt på hva denne festivalen inneholder.

Ari Aster har kun regissert en spillefilm, den utrolig gode skrekkfilmen Hereditary. Filmen kom litt ut av det blå, og er en film som dukker opp i hodet mitt med jevne mellomrom, så fæl og skummel var den. Den kom på 6. plass i fjorårets kalender. Så med en gang det kom nyheter om at Midsommar skulle lages, så skapte det høye forventninger hos meg. Aster er bare 33 år, som er ungt i regissør-verdenen, så det blir spennende å følge karrieren hans videre. Han har til nå skrevet manus for filmene sine selv.

midsommar

Hereditary og Midsommar har en rekke virkemidler til felles, til tross for at de kan virke veldig forskjellige. Der Hereditary befinner seg i mørket, er det skumle i Midsommar så og si hele tiden fremme i lyset, både bokstavelig talt og figurativt. Men det Ari Aster bygger begge filmene på, er interessant. Han baserer skrekkfilmene sine på at det skjer en forferdelig personlig tragedie tidlig i filmen. Et skikkelig mageslag som kunne vært med i det tristeste drama, men siden det er i en skrekkfilm føles det på en eller annen måte annerledes. Du er i en annen modus som tilskuer, og avsløringen av denne tragedien er det mest effektive øyeblikket i både Hereditary og Midsommar for meg. Her snakker vi kaldt nedover ryggen. Det er som om regissøren sier «Dette er det verste denne karakteren kan tenke seg. La oss gjøre det hakket verre.»

Midsommar vil høyst sannsynlig splitte publikum. Enten så dras du inn i alt det merkelige som skjer, og da sitter du med en veldig effektiv, ekkel film. Men det finnes nok en stor del av publikum som det absurde vil ta overhånd for, og det vil gli over til å bli litt tåpelig. Dette er vel strengt tatt en vanlig problemstilling i skrekkfilm, men jeg føler det er ekstra tydelig her. Hvis du kjøper situasjonen i Midsommar er den forferdelig skummel, men hvis ikke er den ikke skummel i det hele tatt. Siden filmen dukker opp på denne plasseringen i kalenderen bør det være rimelig klart på hvilken side jeg står.

Det hjelper en god del at Florence Pugh er så utrolig god i hovedrollen. Her er det bare å henge med på karrieren videre, for det blir veldig interessant å se hvilke roller hun velger videre. De andre skuespillerne rundt henne er gode, men det er Florence som binder det hele sammen, og fungerer som bindeleddet vårt mellom virkeligheten og den mer og mer skrekkelige visjonen vi ser på.

Filmen er smart fortalt, med mange små detaljer som kan utforskes andre gang du ser filmen (om du orker det). Selv om du har mistro til svenskene fra første stund, så er filmen meget god på å holde bare littegrann kontakt med bakken hele veien, og veldig mye av det drøye som skjer blir normalisert av karakterene underveis. Og drøyt blir det. Det er ikke blod og gørr i overdose, men det vi får er korte glimt med veldig grafisk innhold. Det er meget effektivt. Du får et glimt, og blir nødt til å forestille deg hva du egentlig så.

Midsommar er nok en kvalitetsfilm fra Ari Aster, og nok et bevis for at skrekkfilmer ikke nødvendigvis er en dårlig sjanger, så lenge du velger de riktige filmene!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,2/10 (86 364 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 83% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 23 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman – Once Upon a Time… in Hollywood

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman – Once Upon a Time… in Hollywood

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

HKH: The Irishman – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman – Once Upon a Time… in Hollywood – Free Solo

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman – Blindspotting – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Stian: Joker – The Irishman – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman – Once Upon a Time… in Hollywood

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman – Joker – Us

Her var det mye interessant å lese! I år er det tippet totalt 16 filmer, mot fjoråret 25. Det er nokså stor enighet om hvilke som er favorittene. Tipsene er fordelt som følger:

Avengers: Endgame (21)

The Irishman (20)

Joker (18)

Once Upon a Time… in Hollywood (12)

Knives Out (7)

Ford v Ferrari (5)

Glass, Toy Story 4 (2)

Blindspotting, Free Solo, Godzilla: King of Monsters, Green Book, The Laundromat, Midsommar, Pokemon Detective Pikachu, Us, Vox Lux (1)

Vi har to tilfeller av noe som ikke har skjedd tidligere i kalenderen: Helt like tips! DenFattigeMann har akkurat samme tips som Georg, og Audun har akkurat samme tips som Toejam. Totalt er det seks tippere som alle har «de fire store» i en eller annen konstellasjon, men om det viser seg at en av de fire nevnte tipperne har et helt korrekt tips, så vil de altså måtte dele seieren med en annen. Rekkefølgen på de fire øverste kan med andre ord bli viktigere enn noen gang.

Det er ni tippere som har en film helt for seg selv, og erfaringsmessig kan dette være både positivt og negativt. Det vi allerede vet er at det ikke er positivt for dem alle å skille seg ut, da det ikke er rom for åtte filmer i topp 4. Her syns jeg det er verdt å nevne at kun en tipper har satset på årets Oscar-vinner for Beste Film, Green Book. Så får vi se om det lønner seg for Michelle!

Kun en av tipperne hadde Midsommar på sin liste, nemlig Bard. Alltid litt kjipt å få en avslørt ved første mulighet, men her er alt fremdeles åpent! Vi har 11 filmer igjen, 16 tippede filmer som ikke er avslørt, og alle har alt å spille for!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun to dager igjen. Nå til dagens film!

14. Thelma

Regi: Joachim Trier

Manus: Eskil Vogt og Joachim Trier.

Med: Eilie Harboe, Kaya Wilkins, Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen.

Land: Norge/Frankrike/Danmark/Sverige

Spilletid: 116 min

Premiere: 15.09.17

Joachim Trier er nok en av Norges mest kritikerroste regissører de siste ti årene. Han slo gjennom med Reprise i 2006, som vant Amanda for Beste manus, Beste regi og Beste film. Så gikk det fem år før Oslo, 31. august, etter min mening hans klart beste film. Så fikk han prøve seg på engelsk-språklig film og samarbeid med store filmstjerner i Louder Than Bombs. Filmene hans handler ofte om identitet, å finne ut hvem man er og hvordan man passer inn. Det gjelder i høyeste grad for Thelma også.

Thelma (Harboe) flytter til Oslo for å studere. En dag får hun et anfall på lesesalen, og i etterkant blir hun kjent med Anja (Wilkins), som satt ved siden av henne. Thelma begynner å utvikle følelser for henne, men hennes strenge religiøse bakgrunn gir henne mye skyldfølelse. Det hele virker å ha sammenheng med anfallet, og etter hvert som skyldfølelsen bygger seg opp, skjer mer og mer mystiske ting rundt Thelma.

thelma

En skikkelig psykologisk thriller bør la det være litt åpenhet rundt hva som er ekte eller imaginært, og det gjør definitivt Thelma. Filmen kan tolkes på mange måter, og det brukes tungt med symbolikk. Jeg skal ikke gå inn på noen spesiell tolkning, både fordi jeg vil unngå å avsløre for mye av historien, og fordi noe av det fine med en sånn type film er å gjøre seg opp noen tanker selv, og diskutere med andre etter at du har sett den.

Eilie Harboe seiler raskt opp som en av Norges beste unge skuespillere, og kan vel kalles heldig for å ha fått en så bra rolle allerede. Hun bakkes bra opp av Kaya Wilkins og ikke minst av foreldrene. Henrik Rafaelsen er alltid dyktig, og her er han helt på grensen mellom koselig og forstyrrende fra scene til scene.

Trier har øye for de store bildene og detaljene. Allerede i filmens anslag, med Thelma som barn på jakttur med faren, får vi et øyeblikk som sender frysninger nedover ryggen på meg. De overnaturlige delene gir oss noen spektakulære bilder, og selv om visuelle effekter blir flittig brukt, så legger man ikke merke til dem, de går naturlig sammen med den veldig personlige stilen det blir lagt opp til.

Thelma er valgt ut som Norges bidrag til en eventuell Beste utenlandske film-kandidat til neste års Oscar-utdeling, så gjenstår det å se om Joachim Trier kan få en ofisiell nominasjon denne gangen (Reprise var Norges bidrag i 2006, men ble ikke nominert.). Filmen vil uansett kunne bli diskutert i lang tid fremover, og for deg som er klar for en litt tvetydig og overnaturlig thriller, så er dette fort årets sikreste kort.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (2 700 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 7. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

18. Mennesker i solen

Regi: Per-Olav Sørensen

Manus: Jonas Gardell

Med: Ingar Helge Gimle, Kjersti Holmen, Jon Øigarden, Ane Dahl Torp og Ghita Nørby.

Land: Norge

Spilletid: 75 min

Premiere: 04.03.11

Debut-filmen til regissør Per-Olav Sørensen. Han har tidligere laget litt TV, for eksempel serien Seks som oss, og den kommende serien Halvbroren, basert på boken av Lars Saabye Christensen. Filmen er basert på et skuespill av Jonas Gardell, som også har skrevet diverse ting for TV og filmen Pensionat Oskar, uten at det gjør meg noe særlig klokere. Filmen har jo derimot et velkjent lag med skuespillere, 4 nordmenn vi har sett mange ganger før, sammen med danske Ghita Nørby, blant annet kjent fra Lars von Triers Riget (for ikke å snakke om det svenske dramaet Pensionat Oskar…).

To norske par treffer hverandre på hytteferie i Sverige. Ingen av de to parene er på et særlig godt sted i forholdet, og etter en overdose høflighet bestemmer de seg for å spise sammen på kvelden. De får så en dyster dansk dame som nabo. Hun snakker om bibelske profetier, noe de liker dårlig. Det passer liksom ikke helt at verden skal gå under midt i ferien.

Dette er min humor. Karakterene treffer veldig godt, og er spilt nesten til perfeksjon av rutinerte skuespillere. Også en fryd å se hvordan de spiller opp mot hverandre hele tiden. Ingar Helge Gimle som hårete og sexfiksert ektemann til Kjersti Holmens oppgitte og bekymrede karakter, Jon Øigarden som manipulerende og kortluntet drittsekk og Ane Dahl Torp som konstant unnskyldende og overkjørt offer. Gimle og Holmens tause sønn er også et rart og morsomt påfunn.

I tillegg til latterlige karakterer man kan kjenne seg litt igjen i, så går selvsagt mye av humoren på hvor lite de tror på og bryr seg om dommedagen det blir mer og mer tydelig at foregår. Det er alltid forfriskende å se norske filmer som kjører på med et så ambisiøst konsept, det går jo an å trekke paralleller til Trolljegeren i forhold til effektbruk. Selv om Mennesker i solen dessverre ikke alltid er like imponerende visuelt, så er det en god del flotte sekvenser her også.

Filmskaperne har med skrikende sommerfarger (tenk en fargepalett fra platecover til P4’s Sommerfavoritter eller lignende) klart å lage en ganske ekkel stemning fra begynnelsen av, og når karakterene oppfører seg tilsvarende fælt, så blir dette til en av de artigste apokalypsene du får på kino på en stund.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.0/10 (56 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

Trenden til nå er at dess bedre jeg liker filmen, dess dårligere kritikk har den fått i avisene.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 8, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,