RSS

Stikkordarkiv: dum

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 in Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 nye latterlige Facebook-reklamer

Hvis du ikke forstår hvorfor det står «nye» i tittelen, så burde du ta en kikk på denne linken.  Ikke lenge etter jeg skrev det innlegget, så skaffet jeg meg reklameblokkering, og den fungerte utmerket. Jeg surfet rundt på nettet, lykkelig uvitende om hvor mye idioti jeg ble spart for. Men så, for et par uker siden, skrudde jeg av denne blokkeringen. Jeg kom inn på Facebook, og ble umiddelbart inspirert til å skrive et oppfølgingsinnlegg. Har de som skriver reklame for Facebook blitt bedre på jobben sin? Nei.

Anbefalt soundtrack til dette innlegget: «The Ecstasy of Gold» av Ennio Morricone (på repeat)

10.  Lommebok

LommebokHei, du visste vel at du trenger en lommebok som reflekterer hvem du er? Hvis du ikke har det, vil folk gå rundt og anta at du er en anonym og kjedelig person, med ingen interesser.

Denne reklamen skyter seg selv i foten, som så mange andre reklamer du finner på Facebook. Først påstår den at du bør ha en lommebok som reflekterer din personlighet. Så prøver den å selge deg en masseprodusert lommebok som reflekterer personligheten til en fiksjonell karakter.

Videre så må jeg jo anta at det finnes et bra marked blant gangstere som går rundt og dreper folk mens de siterer bibelvers, siden det faktisk er de som har personligheten denne lommeboken vil reflektere.

9.  Kvinnen i ditt liv?

LovenetDet er jo helt kurant å lete etter en kvinne. Likevel vil jeg anbefale at du lar være å lete blant reklamene i Facebook-margen. For hvor smart er egentlig denne jenta her når hun legger ut en sånn annonse som dette?

Hun er tydeligvis desperat nok til å reklamere for seg selv, men likevel ikke desperat i det hele tatt, siden du må finne henne på «dette Lovenet». Altså en slags digital gjemsel.

Jeg beklager, skaperne av Lovenet, dere har feilet med deres lure plan. Det er spesielt hvordan disse reklamebyråene ofte har lurere planer enn å si rett ut hva siden tilbyr, men ikke er lure nok til å lage en troverdig framstilling av den planen.

8. Oslo’s beste jobb!!!

AstronomiskI det forrige innlegget slo jeg hardt ned på manglende utropstegn i reklamene. Her har de tatt det til seg, og bruker kun utropstegn som tegnsetting.

Det er jo imponerende å se hvordan de eskalerer superlativene sine fra setning til setning, men samtidig så merker du at de slapp opp for brukbare beskrivende ord mot slutten. Ekstreme frynsegoder? Formel 1 som firmabil, kanskje? Full tannlegeforsikring, men arbeidet må utføres i fritt fall?

Også får du jo astronomisk god erfaring! Erfaringen du får er faktisk på en så stor skala at du må ta med himmellegemer i beregningen. Denne jobben vil gjøre deg om til Norges svar på Neil Armstrong.

Alt dette er jo vel og bra, men de glemmer helt å nevne hva slags jobb dette her egentlig er. Og hvis vi da vandrer opp til overskriften og ser at den eneste setningen som ikke slutter med utropstegn er «Oslo’s beste jobb?», så bør tvilen komme snikende hos envher. I tillegg så kunne jeg aldri jobbet for noen som setter genitivs-s’en bak en apostrof på den måten (Nå er øyeblikket du bør benytte til å kommentere alle grammatiske feil jeg gjør i dette innlegget. Fort deg!).

7. Ny jobb?

UlsteinvikNok en jobbannonse her. Det er jo mange som er ute etter jobb i disse finansielle nedgangstider (meg inkludert), så det er jo naturlig med flere jobbreklamer etterhvert.

Egentlig er det ikke så mye rart med denne reklamen. Jeg reagerer litt på at jeg skal «sende CV min» til dem. For all del, jeg kan jo kjøre bil min ned til dem, gå inn dør deres og legge det på pult deres, men nok en gang så ødelegger grammatikkunnskap deres for mulighet deres til å ansette meg.

Nei, men den store overraskelsen kommer jo helt til slutt. De har kontor i Oslo, Bergen og… Ulsteinvik? Er det mye trafikk på Ulsteinvik-kontoret? Jeg antar det. Skulle likt å vært på det møtet der de bestemte hvor kontorene skulle ligge.

«Vi har et i Oslo og et i Bergen såklart. Nå trenger vi bare et litt lenger nord», sier sjefen Ole Tommy. «Trondheim, kanskje?», prøver Anne Thomas seg med. «Ikke hver tåpelig. Vi har ikke bygget dette firmaet for å ansette masse bartefolk!» «Tromsø da? Eller Bodø?» Ottar Karsten kaster seg inn i diskusjonen. «Næh, for langt nord. Jeg tenker Ulsteinvik jeg», sier Ole Tommy skråsikkert. «Ulsteinvik?», spør Anne Thomas, «Hva er der?» «I følge Wikipedia-artikkelen: Hødd og en kino som viser 3-5 filmer til enhver tid. Også har jeg hørt at det blir det neste området lokalmagasinet.no kommer til å dekke. La oss være lure og være der i forkant av den økonomiske eksplosjonen det vil medføre.» Ole Tommy tar opp et glass med merkelappen «vann» på, drikker innholdet og kaster det ut vinduet. «Yahoo!»

6. Ditt lokalmagasin!

LokalmagasinetLokalmagasinet.no ja. Her er det noen som har bestemt seg for å ordne opp i det faktum at det ikke fins noen lokalaviser her i landet. De er uavhengige og allmenne. De har ståsted i det nære. De har lansert en Facebook-kampanje for å nå frem til det norske folk. De nådde frem til meg der jeg satt på Karmøy. Dette er jo helt fantastisk.

«Primært dekningsområde er foreløpig Son-området i Vestby kommune, Akershus.»

Min reaksjon. Hvordan i all verden kan de forsvare en landsdekkende Facebook-kampanje? Det ville vært halvdumt om de dekket et fylke. Det ville vært skikkelig dumt om de bare dekket en kommune. Men de dekker kun et område av en kommune??? Jeg håper virkelig de ikke betalte for mye.

På siden kan du for øyeblikket lese saker med spennende overskrifter som «Kjøring om natten», «Desinfiserende selger bedre enn sjokoladeboller» og «P-regler endres fra hjørne til hjørne».

5. Bond, James Bond.

SpionpennDenne klarer jeg nesten ikke forstå meg på. En spionpenn? Greit nok, det har vel vært penner levert ut av Q fra tid til annen, og i Johnny English hadde de jo en penn som skjøt bedøvelsespiler.

Men denne spionpennen er på 2 gigabyte. Det forteller meg at du ikke trenger å fortelle at den er både penn og minnepinne, bare hvor stor kapasitet den har. En spionpenn? Såklart er den en minnepinne! Det er jo den offisielle typen spionpenn.

Hva er bruksområdene for denne spionpennen, spør jeg da? Jo, det er jo såklart at det ser ut som en penn, men du kan bruke den til å lagre mistenkelig informasjon du finner på skurken sin PC (eller Mac). Jeg gleder meg da til scenen der skurken kommer inn og ser spionen ved PCen sin. «Hva gjør du med PCen min?!?» «Ta det med ro. Det ser mistenkelig ut, men jeg har faktisk barre stappet en penn inn i USB-porten din. Ingenting å bry seg om!»

4. Øye for øye for øye for øye…

ØyneHar du skjeve hornhinner? Ved første øyekast ser dette ut som en reklame for skjeve hornhinner. Se hvor glade de er på bildet! «Alle damene liker skjeve hornhinner! Få deg et par du også!»

Argus har operert over 20 000 øyne på 19 år. Det blir litt over 3 hver dag, hvis vi antar de har hatt litt ferie innimellom og ikke brukt høytidene på øyeoperasjoner av venner og kjente.

Ikke det beste slagordet å si at du «har» 20 000 opererte øyne. Det lager noen forstyrrende bilder i mitt hode av overfylte lagerrom. Men det hele gir plutselig mening etter litt research. Argus var en gresk gud med øyne over hele kroppen. Nå holder han altså til i Oslo, og har sakte men sikkert operert seg selv over 19 år. Dette er utvilsomt en øyeekspert du kan stole på, men ikke bli overrasket om du blir møtt med et kritisk blikk i døra fra alle argusøynene.

3. Festivalhelten=du!

Ekstra kuleSåklart vil du bli helten på festivalene! Det vil jo alle. Hva er den beste måten å bli det på? En ny og kul t-skjorte selvfølgelig!

Hvis jeg skulle lagd et klesmerke, tror jeg ikke nødvendigvis jeg ville kalt det opp etter et møbel. Og så lagt det om til et varemerke, sånn at det liksom ikke var noen vei tilbake. Men hver til sitt.

Det som fanget oppmerksomheten min med denne reklamen, og faktisk fikk meg til å le høyt, er hvordan de har skrevet de tre siste ordene med Caps Lock på. Ikke bare gir det en nødvendig klarhet i forhold til hva de faktisk lager, men det gir også meg et indre bilde av mannen som har fortellerstemme på denne reklamen. Når han leser siste setning, så sier han de tre siste ordene intenst, og legger inn en fin og god kunstpause mellom hvert ord. EKSTRA. KULE. T-SKJORTER.

Men seriøst. Den kulheten t-skjorter vanligvis kan oppnå? SOFA kan legge til litt ekstra kulhet. Ikke vanlig kulhet. Litt ekstra.

Ellers, så klarer jeg ikke helt å tyde bildet de har valgt. En tilfeldig hage? Jeg aner faktisk ikke hva det er bilde av. Er det en halvnaken person til venstre? All hjelp mottas med takk.

2. Return of the auction!

BiditHer er de igjen. De tilbakestående folkene som lager reklame for auksjonssider. Her lar de oss nok en gang få et personlig vitnemål fra en helt ekte person som har vunnet. Se hvor kul han er. Han sier «Yesss» med TRE S’er (!).

Han kjøpte en GPS som er verdt 2990 kr for 10 øre. Dette er altså en auksjonsside som selger ting for mindre enn en promille av den faktiske prisen, og fremdeles har råd til å reklamere. Virker jo nesten som en regelrett løgn, dette her.

«Lykke til Bidit.eu i Norge.» Hva slags setning er det? Har han en kompis i Norge som heter Bidit.eu? Ønsker han auksjonsiden lykke til? Hvorfor i all verden ville han gjøre det? Bidit.eu virker ikke som en norsk addresse. Kan det være at denne fyren ikke er norsk, at siden ikke er norsk? Det virker jo mistenkelig.

Ta det med ro, folkens. Han har jo det tradisjonsrike norske navnet Daidza». Det skal sannsynligvis være et hermetegn på slutten av navnet der. For det begynner hvertfall ikke noen annen plass.

1. Daffings 09

joggehetteNyhet, du liksom. One-piece er jo et velkjent badedraktfenomen, som folk flest burde gitt opp når det nye alternativet dukket opp på 40-tallet. Men ja, dette plagget heter jo OnePiece, og er altså en nyhet. Greit det.

En joggebukse og hettegenser, sydd sammen til et plagg. For et idiotisk konsept. Fremdeles ikke en nyhet, spør du meg. Dette er en kjeledress for innebruk.

Som vi ser på bildet, så fåes den i tre fargevarianter. Sinnsykt stygg, nokså stygg og bare stygg. Nok en gang er det nettsiden beltespenner.com som har de dummeste klesplaggene. Du husker kanskje forrige innlegg, da de lanserte Ziphood-koftene. Utrolig nok har ikke det heller solgt så mye som man skulle tro, og nå har de nok en gang utvidet utvalget. Denne gangen med noe mer sikkert, som de vet vil selge.

Dette er viss «Årets Daffeplagg». Jeg var ikke klar over denne prisutdelingen, men kommer til å følge med på den fra nå av. Når du sier det, så syns jeg å huske prisvinneren fra et pår år tilbake, nemlig dette.

Hvem vinner Årets Daffeplagg 2010? Vil beltespenner.com selge det? Vil Facebook fortsette med håpløse reklamer, til min ergrelse/underholdning? Følg med på bloggen. Answers will come.

 
8 kommentarar

Posta av den august 29, 2009 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 8 latterligste reklameforsøkene på Facebook

Ja, det blir litt tid brukt på Facebook av denne mannen. Ikke at jeg nødvendigvis er så stolt av det, men sånn er det nå. Og når du bruker en del tid på Facebook, så bruker du også automatisk en del tid på å se litt på reklamene som ligger der. Det slår meg at det å bli forfatter av disse reklamene må være et av de yrkene det kreves minst av folk for å gjennomføre. Der andre reklamer kanskje har lure metoder for å skaffe seg nettopp ditt klikk, er Facebook-reklamene en oppvisning i idioti og dårlig markedsføring. Nei, jeg vil ikke ha lik jeans som Christiano Ronaldo. Jeg vil ikke ha et Kiss-skjerf, Bob Dylan-håndkle eller The Village People-krus. Her kommer de 8 latterligste reklamene jeg har sett på Facebook:

8. «College Ziphood kofte»

kofte

Vi begynner litt forsiktig. Her har vi en reklame for en «herlig mix» av strikking og ziphood. Jeg tror jeg kan forestille meg hva en ziphood egentlig er, selv om det definitivt høres ganske sci-fi ut. Strengt tatt ser tittelen ut som tre tilfeldige ord valg ut på slump. Men først og fremst kan jeg ikke se behovet for denne sammenslåingen. Jeg har aldri sett dette bli brukt av noen som helst, likevel hevder reklamen at den er «Supertrendy.». Men det jeg syns er mest tåpelig er det faktum at du må kjøpe den på beltespenner.com. Jeg går ut fra at dette er beviset for at om du vil starte en beltespenne-bedrift online, så må du bare regne med at butikken vil gå dårlig, og at du snart må utvide til salg av ziphood-kofter for å få ting til å gå rundt.

Så lurer jeg også på om denne ziphood’en faktisk er strikket, eller om den bare har strikkemønster på seg og er en vanlig genser. Hvis det kun er mønsteret, er dette en av de dårligste ideene jeg har sett på en god stund.

7. «Borat badedrakt»

borat

Jeg er usikker på om denne burde gått for bilde i reklamen eller ikke. De kunne fått inn den ekstra sjokkeffekten, men alt i alt så tjener de kanskje på å kutte ned på antallet halvnakne menn. Egentlig er det ikke så mye som er gøy med denne, bortsett fra nettsiden. Elegant-Party.com. Jeg har bare store problemer med å forestille meg et elegant party der det vil være akseptabelt å dukke opp i Borat-badedrakt. En vals, frøken Svendsen?

6. «Patos høytalere. Utrop 1.»

mellom-meg-og-deg

Denne reklamen har, så vidt jeg kan se, 3 skrivefeil. På 28 ord. Hvorav jeg da teller «1» som to av ordene. «Kom å se» er jo en klassisk feil. «Disse høytaleren». Og ikke glem at de kan bli dine for «slik» og ingenting. Hæ? Forstår de går for «en slikk og ingenting», men de feiler katastrofalt. Hvem skriver disse, barneskoleelever? Outsourcet fra Polen? I tillegg gir reklamen oss fire forskjellige priser på produktet: «1», «slik og ingenting», «1 krone» og «bestemmer du selv».

Men høydepunktet her er jo utvilsomt den første setningen. Dette er barre mellom meg og deg. Dette er eksklusiv informasjon den innleide 3. klassingen har fått tak i, og deler med deg personlig. For et scoop! Det er vanskelig å si hvem som er dummest, den som fant på å skrive den setningen, eller dem som faktisk tror at det stemmer. Nei, forresten. Det er dem som tror det stemmer. Det var ikke så vanskelig likevel. Men for all del, det er ganske dumt å skrive den også.

5. «Delta på auksjon nå»

dc3b8dsgc3b8y

Denne reklamen treffer meg som person. Jeg føler en god forbindelse med denne smilende og koslige karen. Hvorfor smiler du, koslige kar? Å, et veldig kult nettsted? Godt du forteller meg om det, vi er tross alt gode venner.

De har i det minste kuttet litt ned på skrivefeilene her, kun et par gjenstår. Det som derimot fungerer godt, er at fyren ser ut som en dust. Altså tror jeg på at han kan ha skrevet reklamen. Men jeg lurer på om han faktisk har blitt valgt ut som modell for reklamen, om han jobber på netthandelen, eller om de bare har stjålet et tilfeldig bilde fra Facebook.

Ellers så er det det minst engasjerte «dødsgøy» jeg har sett. Koster det mer om en bruker utropstegn i reklamene? Alle tegn peker mot det. Det kan også virke som om det er rabatt for idioti.

4. «Nå begynner moroa»

c3a6resord

Datingsider må vel være en av de vanskeligste typene av sider å lokke folk til å bli medlem av. I hvertfall om folk har et visst snev av intelligens. Dumme folk blir med på alt, og all reklame fungerer automatisk på dem. Utfordringen for reklameforfatteren må jo være å komme opp med reklamen som vinner over hele befolkningen i en enkel genistrek.

Så hvordan har de løst det i denne reklamen? Jo, de betrygger deg med at «det er enkelt». «Hah!», roper du, den smarte forbrukeren, høylydt med en lett hvesing, «Dette er kun en løgn for å lure meg inn på siden!!!» Men så kommer nemlig genistreken. «Æresord.», sier reklamen. All tvil du hadde om at dette kanskje ikke var enkelt likevel blir vasket vekk. Alle vet at reklamefolk lever etter den strengeste æreskodeksen i verden. Siden så mange produkter er elendige ser du sjelden «æresord» brukt i reklamer, men at det er enkelt å bli gratismedlem på firstdate, det kan du vedde ziphood-koften din på!

3. «Auksjon er gøy.»

einar

Næmmen! Se her! Det er vår smilende kamerat fra der oppe, jo! Nok en gang bruker de strategien som går ut på at vi er desperate etter å bli denne fyrens kompis. Ikke bare smiler han, vi får også vite at han heter Einar. Han er «et giga fan» av denne nettsiden full av auksjoner.

Hvordan dette skal få meg til å ville være med på auksjon kan jeg ikke forstå. Denne gjøken her inspirerer ikke til noe som helst. Det ville vært like effektivt med: «Hei. Einar heter jeg. Jeg er et giga fan av å kastrere forskjellige dyr. Kom å se.»

Her sliter de også med å forstå den forunderlige kraften utropstegn har. «Auksjon er gøy.» Uten utropstegn virker det bare som om dette blir lest opp uten innlevelse. Med andre ord, sånn som det er skrevet.

2. «Er du et gjeldsoffer?»

gjeldsoffer

Er du et gjeldsoffer? Nei? Er du sikker? Er nok best å sjekke inkassoguiden.no, spør du meg. Du vet jo aldri om du plutselig har blitt et gjeldsoffer uten å legge merke til det. For alt jeg vet skylder jeg flere hundretusen til diverse kriminelle rundt om i landet. Det er jo sånt som skjer, mener jeg.

Det beste hadde vært om nettsiden automatisk visste hvem du var, og når du gikk inn på den, kunne du kun se et stort «NEI» eller «JA».

1. «Sjefen har klikka.»

sjefen-klikka

Her har vi tydeligvis en reklame skrevet av en vettskremt ansatt, som sitter i et mørkt hjørne med laptopen sin og følger med på sjefen sin, som raver rundt i lokalet, ler hysterisk og legger ut produkter på auksjon.

For han har «klikket i vinkel». Nok en gang overbeviser netthandelen med sitt ungdommelige språk. Det virker litt som om netthandelen.no har ansatt reklameforfattere som tror at folk ikke vet hva reklamer er. Eller så er det en hel mengde mennesker i Norge som ser dette og tenker «Shit! Dette er sjansen min!! Sjefen deres har klikket! I vinkel!». Jeg er redd for at det er mer sannhet i det enn jeg vil vite om.

Det jeg syns er merkeligst med denne, er vel hvordan den skrekkslagne ansatte vet at sjefen har klikka. Jo, «han legger ut produkster på auksjon til den store gullmededalje». Om en ser bort fra den fargerike stavingen av gullmedalje, så ser jeg egentlig ikke problemet her. Han er sjefen for en nettside som driver med auksjoner, og legger ut produkter på auksjon? Hva gjorde han før han klikket i vinkel? Jeg håper denne reklametypen blir mer brukt fremover: «Hjelp, forfatteren har klikket i vinkel. Han skriver bøker til den store gullmededalje.» og «Hjelp, maratonløperen har klikket i vinkel. Han løper til den store gullmededalje.»

Da har jeg fått ut litt frustrasjon i dag også. Takk for at du fulgte med helt til bunns! Legg gjerne igjen en kommentar.

 
12 kommentarar

Posta av den januar 31, 2009 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

7 underlige ting hørt på bussen

Har du tatt bussen noen gang? Har du noen gang hørt noen på bussen si noe? Har du tenkt over det de sier, og innsett at det er fullstendig absurd, eller underlig om du vil? Det har jeg. Her kommer 7 utsagn jeg har samlet sammen, alle personlig overhørt av meg på en busstur.

7. «Akkurat som den «Catch Me If You Can». Eg har sinnsykt lyst å barre gjør sånn så det.»

Catch Me If You Can er en film der Leonardo DiCaprio spiller en dritflink svindler som overbeviser folk om at han er både lege og pilot. Men det faktum at sitatet blir uttalt av en jente i 14-årsalderen, gjør at jeg blir litt tvilsom til om hun faktisk kommer til å gjennomføre det. Det kan være at hun egentlig refererer til en kvinnelig karakter i filmen, og at hun bare vil bli forført av DiCaprio. Da syns jeg det er en ganske tungvint måte å si at du liker DiCaprio på. I en helt annen situasjon ble forøvrig Catch Me If You Can omtalt av en annen 14-årig jente som «Å, eg visste ikje an va sååå gammale.», siden den er fra 2002. Men det var ikke på en buss.

6. (Høgt!) «DU! KA SANG E DETTA FRA?!? LALA LA LA LALA LA LA!!!»

Drittsekker med altfor høy musikk på øretelefonene er vanlig kost på en busstur. Men han her tok det til et helt nytt nivå, med å gaule ut til kameraten et spørsmål fulgt opp av full sang og lalling. Kameraten visste ikke svaret, men det viste seg å ikke være noen quiz. Drittsekken lurte oppriktig på hva slags sang han nettopp hadde kommet på. Jeg regner med han brukte resten av dagen på å gå rundt og rope den samme replikken til alle han møtte. Noen andre som har peiling på hva slags sang LALA LA LA LALA LA LA er hentet fra? All hjelp mottas med glede.

5. «Hu ser ikkje SÅ guttete ut. E barre litt kraftige i knernå og….stellet.»

Hva i all verden er det det snakkes om her? En jente som ser guttete ut? Hvor kraftige knær må du ha for at de skal være maskuline? Hva slags «stell» er det egentlig det refereres til? Har hun kraftige pupper eller kratig underliv? Hvordan er et underliv kraftig, i såfall? Jeg har så mange spørsmål, og fikk så lite svar. Den pausen før det siste ordet er også fylt med skam. Jeg tror ikke vennegjengen snakker så mye om stellet til den aktuelle jenta.

4. (på telefon) «Neida, me barre tar og flytte rundt på penger litt ei stund, så går det bra detta.»

Enda mer underlig, er jeg plutselig vitne til en eller annen korrupt toppleder med lyssky forretninger? I hvilke andre sammenhenger kan en egentlig komme seg ut av det med å «flytte rundt på penger»? For meg virker dette absolutt kriminelt tvers gjennom. Men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor han havner i problemer, viss han er dum nok til å snakke om ulovlighetene sine på telefonen på bussen.

3. «Ja, han har fått tak i ei russiske hora. Han dele med oss viss me vil ha.»

Ekstra ubehagelig at dette blir sagt i en samtale mellom tre unge karer, og jeg er den eneste andre i bussen, litt foran dem. Seriøst, så avsmak jeg fikk av disse folkene. «Hei folkens, ska me dela ei hora?» Herliga London. Også en økonomisk blunder av han som faktisk har skaffet den russiske hora, viss han villig vekk deler den med de tre andre. Med mindre han gjør det under den forutsetning at de kjøper seg inn i hora (Håhåååå!). Det vil jo heller ikke gi mening, siden jeg tviler på at hora tar betalt kun for tid, men sikkert per person også. Men kanskje det er grupperabatt for guttegjenger som liker å slå knyttnevene sammen i situasjoner der de fleste andre ville vært fullstendig rettmessig ukomfortable.

2. (på telefon) «Kossen du åpne dørå? Du barre stikke fingeren inn! Ytterdørå? Då låse du opp, også videre inn. Nei. Nei. Gå rundt og opp, også inn bak.»

Dette var gøy å høre på. Hvor dum er den personen i andre enden av linjen? Jeg velger å nekte for at det er et barn, siden det er mye morsommere om det er en voksen person. Han ringer kona si, Annemagda, og spør: «Du, kossen e det eg åpne dørå?» Annemagda tror umiddelbart han snakker om den merkelige døra inn til kottet, der håndtaket er falt av, så hun gir han rådet om å stikke fingeren inn i hullet, for så å dra døra opp. «Ka, trur du eg e heilt idiot?!? roper Hans Kåre irritert, han har tross alt lært seg å åpne den døra etter 5 år med miljøtrening. «Ytterdørå! Kossen åpne eg den?? Der e ikkje någe hål te fingeren!» Annemagda blir litt overrasket over dette, han pleier ikke å få komme hjem fra «fabrikken» der han «jobber» så tidlig, og i det minste ikke uten ledsager. Hun vet han ikke har noe konsept om nøkler, men prøver likevel. «Då låse du opp», sier hun, før hun legger til «også videre inn.» Best å ikke ta noen sjanser. «Kan ikkje du låsa opp viss eg tar telefonen innte dørå?», spør han håpefullt. «Nei.» Hun visste at å gi han telefon var en dårlig ide. «Kan eg fly opp på taket og gå ner gjennom pipå?» «Nei.» «Ikke ennå», tenker hun alvorlig. «Men ka ska eg gjør???» Hans Kåre er på gråten. «Gå rundt og opp, også inn bak.» Annemagda vet tre retningsbeskrivelser i en setning vil sette Hans Kåre i en lettere transe av forvirring og avsky, sånn at hun får tid til å ta bussen hjem og sende ham inn på kottet med pog-samlingen.

1. «Eg ELSKE feite folk som tatovere dollartegn på valkene sine!»

Så fantastisk spesifikt. For å ha sjans på denne dama, må du først og fremst være feit. Feit nok til å ha valker. Så må du være villig til å tatovere deg. Du kan kanskje ha andre tatoveringer, det sies det ingenting om, men det er nok best å være tatoveringstom på forhånd. Så må du få deg noen tatoveringer av dollartegn på valkene dine. Det er uklart om hun elsker alle feite folk som tatoverer et dollartegn på en valke, eller om hun elsker en feit person som tatoverer dollartegn på alle valkene sine. Tror det lureste for deg er å tatovere et dollartegn på hver valke. Nå kan det selvfølgelig være at hun er så spesifikk at hun kun elsker denne feite personen MENS han (eller hun) tatoverer dollartegnene på alle valkene sine, og at hun ikke kan fordra han etter at han er ferdig. Hun vil alltid være på jakt etter feite folk som akkurat nå tatoverer dollartegn på valkene sine, sammen med «Jeg elsker damer som spiser biff med løk og pasta rundt klokken 14.00 på søndager»-mannen og «elsker menn over to meter med halvlangt hår og briller, som skriver blogginnlegg om merkelige ting de har hørt på bussen, tidlig en lørdag ettermiddag i november»-dama (regner med hun er skikkelig koslig og morsom).

Takk for at du holdt ut helt ned! Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde jeg satt pris på.

 
16 kommentarar

Posta av den november 15, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

The World of the Movie

Som dere alle sikkert har fått med dere, ble det en gang laget en flott dokumentar ved navnet The World of the Movie. Ikke? Vel, det ble det. På videregående, som et prosjekt i faget engelsk. Denne dokumentaren består mest i at jeg og 4 andre (Lars (link til høyre), Martin, Christopher og Eirik) snakker litt om hvordan filmer lages, og så satte vi det sammen med masse klipp og eksempler fra spillefilmer, eller så lagde vi eksemplene selv. Det var utrolig gøy, og innlegget i dag er satt av til å presentere de klippene fra denne dokumentaren som er tilgjengelige på Youtube.

Det første klippet er rett og slett åpningen av filmen, eller «opening credits», som vi liker å kalle det. Den er veldig koselig. Legg merke til at det produseres av D.U.M & VF, som har sammenheng med Lars. Dette var før DHF.

Noen som tok den med at jeg holder en hammer? Helt spontan humor. Og introduksjonen med Lars er filmet i den store salen i Karmøy kino, så vet du hvordan den ser ut.

Neste video er det vi satte sammen selv for å illustrere en typisk slåssescene i en actionfilm. For deg som har peiling, kikk etter aksebrudd på aksebrudd i allerede de første klippene. For deg som ikke har peiling, kikk etter kontinuitetsfeil (nesten umulige å finne). Dette er blitt akkurat passe latterlig, spør du meg:

Alle som var med på produksjonen spilte i denne scenen, så her var det fantasifull filming med vinkler og diverse. Favorittøyeblikket må være uttrykket til Lars etter at Bush snur seg og ser han. Det er også fint at Bush gir seg selv en liten applaus etter voldsorgien, og det er bare å være enig med Martin; That’s what I call hard…..core action *eksplosjon fra Independence Day*

Vi skal videre til et veldig kort klipp der vi forteller om location:

Nå må du barre spørre deg selv om to ting. 1: Finnes det en merkeligere måte å beskrive et sett på enn «an illusionary enviroment»? 2: Viss vi hadde tatt bort ordene New Zealand og Vedavågen fra videoen, ville du merket overgangen? Svaret er nei, på begge spørsmålene.

Kjapt videre til vår forklaring av storyboards. Her satt faktisk Lars og jeg og tegnet storyboards til scener vi ville filme. Lars tegner til actionsekvensen du så litt tidligere, og jeg tegner til en scene der vi skal kaste en pai med krem på i ansiktet til noen (planleggingen til denne scenen var en gjennongangsting i filmen). Det at vi faktisk brukte disse som storyboards gjør det enda bedre.

Under innspillingen av denne scenen hadde vi det så utrolig koselig, og det skinner igjennom, syns jeg. Jeg blir åpenbart avkuttet mens jeg forklarer storyboards, du hører meg faktisk si «Yeah, you use it in big budget movies, and…» før musikken kommer opp. Ellers syns jeg det er helt fantastisk når Lars sier «It’s not very detailed, it’s just a rough sketch.», og hele greia med ørene liker jeg også veldig godt.

Siste video for i dag er hentet fra ekstramaterialet på dvden til filmen. Det er tabberullen, eller kanskje mer en fun reel, som vi har kalt det, tror jeg. Her får du også et glimt av den berømte Pie-in-face scenen, som selvsagt finnes inne på selve The World of the Movie. Og ja, det skal være svart bilde noen sekunder, hør på musikken i mens. Snurr fun reel:

Martin’s fall (ved 1.12 i videoen) er en øyeblikkelig klassiker og har vært en glede for oss alle mang en gang.

Det var altså alt for denne gang, men jeg kommer som alltid snarlig tilbake. Woohoo!

 
2 kommentarar

Posta av den mai 12, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,