RSS

Stikkordarkiv: doueiri

Julekalender 2018: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Altså må ditt tips være levert i løpet av dagen i dag. Nå til dagens film!

13. L’insulte (The Insult)

Regi: Ziad Doueiri

Manus: Ziad Doueiri og Joelle Touma.

Med: Adel Karam, Kamel El Basha, Camille Salameh, Diamand Bou Abboud og Rita Hayek.

Land: Frankrike/Kypros/Belgia/Libanon/USA

Spilletid: 112 min.

Premiere: 05.10.18

Vi måtte rett og slett halvveis inn i årets kalender før vi fikk en film fra et ikke-vestlig land. Her skal vi til Libanon, og regissør Ziad Doueiri er selv lebaneser. Han har jobbet lenge i kamera-avdelingen, og var blant annet mye innom Quentin Tarantinos prosjekter på 90-tallet. Han vant priser og fikk mye skryt for sin egen regidebut med West Beyrouth i 1998. Hans to neste filmer, Lila Says og The Attack, har også blitt godt tatt i mot.

Vi befinner oss i Libanons hovedstad Beirut, der den kristne Tony Hanna (Karam) bor med sin gravide kone Shirine (Hayek). Hanna er konservativ og politisk engasjert i det kristne partiet. En liten konflikt rundt et avløpsrør på huset hans blusser opp på grunn av at arbeidslederen er den palestinske flyktningen Yasser (El Basha). Etter flere verbale utvekslinger over tid, så ender det med et slag, og saken havner i rettssystemet. Her eskalerer det ytterligere, i det saken får oppmerksomhet utenfor rettssalen, og gamle fiendskap blusser opp igjen i gatene.

insult.jpg

Et godt rettsdrama er aldri å forakte, der avsløring etter avsløring sender sakens konklusjoner i stadig nye retninger. I The Insult vet vi strengt tatt hva som er skjedd, men det er likevel spennende å se hva dommeren vil bestemme. Det er vanskelig å sette seg inn i tankegangen til disse to mennene enkelte ganger, da en slags midtøstensk stolhet gjennomsyrer begge personlighetene. Man kan få lyst til å gi dem begge beskjed om å skjerpe seg i innledningen av konflikten, men samtidig så er det lett å følge karakterenes valg ut fra omgivelsene deres. Skuespillet er sterkt, og de to hovedrollene briljerer særlig. Noen ganger kan det være vanskelig å «tolke» skuespillets kvalitet på tvers av språk og kultur, men ikke her.

Det er interessant å sette en slik type film sammen med underliggende gnisninger mellom folkeslag og kulturer. Denne filmen kan først og fremst settes til Midtøsten, og samme historie i et europeisk land ville ikke hatt samme tyngde. Det er så mye vondt som ligger bak alt, og om du har tatt deg selv i å tenke at folk «der nede» blir fort fornærmet og reagerer veldig voldsomt, så kan denne filmen hjelpe deg å forstå hvordan slike reaksjoner kan settes i gang.

Filmen ble nominert til en Oscar for Beste Utenlandske Film, men vant ikke. Det den derimot vant var prisen for Beste Mannlige Skuespiller (El Basha) under den prestisjetunge filmfestivalen i Venezia. I tillegg har den plukket med seg et par publikumspriser på forskjellige filmfestivaler rundt omkring.

Et godt drama med to sterke skuespillerprestasjoner som passer for alle med en viss interesse for andre kulturer og/eller en fascinerende historie fra rettssalen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (9 356 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 88% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 12, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,