RSS

Stikkordarkiv: dop

Julekalender 2014: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

6. The Wolf of Wall Street

Regi: Martin Scorsese

Manus: Terence Winter, basert på en bok av Jordan Belfort.

Med: Leonardo DiCaprio, Jonah Hill, Margot Robbie, Matthew McConaughey, Kyle Chandler og Rob Reiner.

Land: USA

Spilletid: 180 min

Premiere: 31.01.14

Martin Scorsese. En av tidenes beste regissører, som på en eller annen rar måte vant Æres-Oscar før han vant en for Beste Regissør. Uansett, han har en lang karriere fylt med klassikere, så jeg kan bare ramse opp mine personlige favoritter: Taxi Driver, Raging Bull, Goodfellas, Casino og The Departed. Scorsese jobbet med Robert De Niro gjennom en årrekke, og gjorde ham på mange måter til den legenden av en skuespiller han nå er (og prøver så godt han å slutte å være, ut fra nyere roller…). Men med Gangs of New York i 2002 startet han et nytt samarbeid, nå med Leonardo DiCaprio. Gjennom fire filmer har dette har tatt DiCaprio fra fløtepus-kjendistilværelsen etter Titanic til å bli kjent som en røff, hardbarka filmstjerne som kan bære hvilken film som helst.

Vi følger Jordan Belfort (DiCaprio) i det han starter et børsmegler-firma. Firmaet vokser fort, og snart er det et av de viktigste i Wall Street-miljøet. Den enorme tilveksten til Belforts økonomi gjør at han snart er involvert i både utagerende festing og heftig narkotikamisbruk. Men i det alt ser ut til å bare bli bedre og bedre, så banker FBI på døra. De er mistenksomme til at dette kan foregå på lovlige måter, og har selvfølgelig rett i det. Hvor lenge kan Belfort og kumpanene hans holde det gående, og er det en vei ut av dette i det hele tatt?

Serious business.

Serious business.

Det første man tenker er at det er vanskelig å tro på at dette er basert på en sann historie, spesielt med tanke på at de har basert det på boken skrevet av Belfort selv. Men om man skal tro det han skriver, så har visstnok Scorsese til og med dempet det hele littegrann, fordi sannheten rett og slett ble for usannsynlig. Det er ingen tvil om at vår hovedperson er et ganske avskyelig menneske. Han bryr seg lite om menneskene rundt seg, og lever etter sine egne sprø regler. Men i tillegg er han veldig fascinerende. Det er utrolig underholdende å se en sånn person leve ut sin stormannsgalskap til det fulle.

Filmen inneholder det jeg vil påstå er tidenes morsomste dop-scene, da Belfort tar noe han aldri har prøvd før, og effekten er at han blir tilnærmet lam og mister muskelstyrken i hele kroppen, samtidig som han absolutt vil komme seg hjem. Scorsese leverer lignende filmer han har laget før, det er en slags finans-parallell til Goodfellas eller Casino her, men det er fortalt med en god del mer humor en i de tidligere filmene. Humoren dras også opp av å ha komiker Jonah Hill med på laget, med en imponerende tanngard og overdreven hengivenhet til Belfort.

Visuelt er det stødig, med noen kule løsninger fra tid til annen. Standard Scorsese-kvalitet, med andre ord. DiCaprio leverer også nok en gang en gjennomsolid hovedrolle, og blir fotjent nominert til Oscar for den (vinner så klart ikke, fordi han skal ha samme forbannelse over seg som Scorsese selv. Dette var hans femte nominasjon uten seier.). Han har en skremmende intensitet i scenene der han blir oppildnet og sint, mens han selvfølgelig kan dra i land den sjarmerende selger-typen også. Se for øvrig opp for Matthew McConaughey i en veldig morsom liten rolle som Belforts mentor i starten av karrieren (McConacons andre opptreden i årets kalender!).

The Wolf of Wall Street er Scorseses beste film siden The Departed for 7 år siden, og stor underholdning. Den ble nominert til 5 Oscar, men vant ingen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.3/10 (480 694 stemmer, plassert som den 129. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 3 (!)

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Fire av dere tippet The Wolf of Wall Street, og dermed er det nok et år uten at noen klarte det magiske; å tippe fire av fire riktige. Fordi både Maria-Manah og Toejam hadde Wolf på første plass, selv om de selvsagt burde hatt den på 6. plass. Det sier seg selv. Også en liten beklagelse til HKH, som nå kun kan få en riktig totalt, og det har så vidt jeg kan huske aldri vært nok til å vinne konkurransen i tidligere år…

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

21. Homefront

Regi: Gary Fleder

Manus: Sylvester Stallone, basert på en roman av Chuck Logan.

Med: Jason Statham, James Franco, Izabela Vidovic, Winona Ryder og Kate Bosworth.

Land: USA

Spilletid: 100 min

Premiere: Ikke oppsatt på kino i Norge.

Fikk med meg denne på kino i England, av alle ting. Det var nok lurt, da den aldri dukket opp på de norske lerretene. Homefront er skrevet av action-legenden Sylvester Stallone. Han kan du jo si mye forskjellig om, men at mannen har teft for engasjerende greier er det liten tvil om. Husk også at han faktisk er Oscar-nominert for Beste manus (for Rocky)! Regissør Gary Fleder er nok ikke et navn mange kan si de kjenner, og det gjelder også meg. Men i en karriere fylt med TV-episoder, så finner du et lite knippe velkjente thrillere, som Kiss the Girls, Things to Do in Denver When You’re Dead, Don’t Say a Word og Runaway Jury.

Jason Statham spiller Phil Broker, en tidligere narko-agent som flytter til en liten by i sørstatene sammen med datteren sin Maddy (Vidovic). Alt han vil er å finne en rolig plass, men selvsagt drar fortiden hans ham inn i trøbbel, hovedsaklig med den lokale meth-produsenten med det sjarmerende kallenavnet Gator (Franco). Det starter med at Maddy slåss med feil gutt på skolen, men eskalerer kjapt ut av kontroll.

Dette er en film der du sannsynligvis vet hva du får, så du kan vite om du liker før du ser den. Grunnen til det er den tynnhårede britiske eks-landslags-stuperen Jason Statham. Her snakker vi en mann som har funnet ut hva han er god på, og så tydeligvis er fornøyd med å gjenta akkurat det på film så ofte som mulig. Noen action-stjerner prøver desperat å utvide karakter-horisontene sine, men Statham har spilt den samme tøffasen siden Lock, Stock and Two Smoking Barrels i 98. Han har liten rekkevidde, men trenger han det egentlig?

"That makes me feel unbelievably happy!"

«That makes me feel unbelievably happy!»

Så med solide Statham i den tradisjonelle rollen som motvillig helt (som må tvinges i aksjon), så kan vi se på de andre rundt ham. Datteren spilles godt nok, men filmen heves betraktelig av James Franco i skurkemodus. Franco er en av de mest uforutsigbare skuespillerne i Hollywood om dagen, kan sikkert være vanskelig å jobbe med til tider, men gir nesten alltid intense rolleprestasjoner. Så også her i Homefront, og det er den fine kjemien mellom Statham og Franco som gjør at filmen ender opp i min kalender i år.

Action-scenene er ikke det beste vi har sett fra Statham, men de fungerer, og forsterkes veldig av det vellykkede forsøket om å gjøre meg engasjert på vegne av Broker-familien. Det er så klart alfa og omega i en sånn type hevn-film (eller i det minste en «ta igjen»-film) at vi blir sure på skurkene, og for meg oppnådde Homefront det.

Kan ikke nødvendigvis anbefale denne til alle, men det er den beste Statham-actionrullen siden 2002.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.5/10 (61 636 stemmer)

AVClub.com: C-

Filmmagasinet: –

VG: –

Dagbladet: –

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

21. Contraband

Regi: Baltasar Kormákur

Manus: Aaron Guzikowski, basert på filmen Reykjavik-Rotterdam, skrevet av Arnaldur Indriðason og Óskar Jónasson.

Med: Mark Wahlberg, Giovanni Ribisi, Kate Beckinsale og Ben Foster.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 109 min

Premiere: 16.03.12

Den islandske regissøren Baltasar Kormákur har laget film i over et tiår, og har også fått vært innom noen kjente stjerneskuespillere i A Little Trip to Heaven, men på mange måter er nok Contraband hans gjennombrudd til storfilmen. Den er en remake av den islandske filmen Reykjavik-Rotterdam, der Kormákur både produserte og spilte hovedrollen.

Her får vi en av standardhistoriene innen action-thrilleren. Chris Faraday (Wahlberg) er en tidligere smugler som har giftet seg og blitt lovlydig. Men når svogeren hans kommer i problemer med en doplanger, blir han nødt til å finne fram gamle triks. Men som kjent, så er det ikke alltid ting går som de bør, og plutselig står også Chris» familie i fare.

Say hi to your mother for me. http://vimeo.com/51114175

Say hi to your mother for me. http://vimeo.com/51114175

Kritikken mot filmen blir som jeg allerede har nevnt; historien er velbrukt. Dette hadde aldri en mulighet til å bli regnet som en av de store filmene, men det står ganske stor respekt av å mestre sjangeren sin. Og det gjør Contraband til fulle. Her settes alt på spill uten at det føles tvunget, og spenningsscenarioene er intense og godt gjennomførte.

Wahlberg og Beckinsale surfer på standardkarakterene sine, henholdsvis «tøffing» og «fin», men det er ikke noe problem å bli engasjert i dem. Det hjelpes også av Giovanni Ribisis skurkekarakter, som sitter som det såkalte skuddet. En film som tåler et gjensyn, og det skal bli spennende å se Kormákurs neste prosjekt, som inneholder både Wahlberg og Denzel Washington!

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.4/10 (49 485 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 17. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

8. Oslo, 31. august

Regi: Joachim Trier

Manus: Joachim Trier og Eskil Vogt, inspirert av en bok av Pierre Drieu La Rochelle.

Med: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner og Ingrid Olava.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 31.08.11

Joachim Trier debuterte for fem år siden med Reprise, til mye skryt fra både kritikere og prisgivere. Før det hadde han lagt et par kortfilmer, og han har allerede nå, ved hjelp av sin andre film, etablert seg som en av de beste norske regissørene. Han har også skrevet manuset, sammen med Eskil Vogt. De to har også samarbeidet om manuset til både Reprise og de to kortfilmene Trier har regissert.

Vi følger Ander, en eks-narkoman, gjennom et døgn i Oslo. Han er deprimert, og går rundt i hovedstaden, snakker med venner han hadde før, går på jobbintervju og prøver å treffe søsteren sin.

Som en forstår av det korte handlingsreferatet over er det kanskje ikke all verden som skjer i denne filmen, som er løst basert på den franske boken «Le feu follet» fra 1931. Og det er kanskje det som gjør at den ikke kommer høyere i kalenderen, siden en sånn film kanskje aldri vil treffe helt hjem hos meg. Men når det er sagt, så kommer den muligens så nært man kan komme.

Den dårlige stemningen flyter ut til oss i publikum, og det er vanskelig å ikke bli påvirket på en eller annen måte. Anders Danielsen Lie kjenner vi igjen fra Reprise, og han passer perfekt til denne typen roller. Ellers er filmens store styrke de naturlige og velspilte dialogene. Ingenting av det som sies i denne filmen føles som en replikk. Alt høres ut som faktiske samtaler, og leveres like bra. Det er uhyre sjelden, føler jeg. Vi kan akseptere mye fra film, og selv om vi ofte er klar over at folk ikke virkelig snakker som de gjør på lerretet, så stikker en helt realistisk tilnærming seg veldig ut, i positiv forstand. Noen av disse scenene blåser vekk så og si alt fra amerikansk film i forhold til hvor troverdig det er, lett som bare det.

Ellers var det et en sekvens som framstod som høydepunktet for meg. En scene der hovedpersonen sitter på kafe og overhører forskjellige samtaler, og vi får følge med alle disse menneskene han overhører i en liten stund hver. Alle samtalene handler om ting Anders ikke har, viser oss hvor isolert han er fra omverdenen, til tross for at han er der.

Slutten er også veldig effektfull, og av typen som får deg til å sitte igjen i kinosalen og kikke på rulletekst en liten stund. Jeg hadde ikke blitt flau om denne filmen blir valgt ut som Norges bidrag til utenlandske film i neste års Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (594 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Stein Galen og Bush hadde valgt ut Oslo, 31. august som 2. plass begge to, og bommer med skarve 6 plasseringer. Det minker med muligheter for begge to i konkurransen, der Stein må sette sin lit til Melancholia (da så mange har The King’s Speech med), mens Bush må håpe på en topp-plassering for Johnny English Reborn.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 5. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

20. Limitless

Regi: Neil Burger

Manus: Leslie Dixon, basert på en bok av Alan Glynn.

Med: Bradley Cooper, Abbie Cornish, Robert De Niro, Andrew Howard og Anna Friel.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 10.06.11

Neil Burger har ikke den helt store filmografien å lene seg på. Den som stikker seg fram er The Illusionist fra 2006, magi-filmen som kom helt og fullstendig i skyggen av The Prestige for min del. Men den var jo helt grei. Leslie Dixon (som for øvrig er en dame, om du lurte på det), har skrevet manus helt siden 80-tallet. Nevneverdige titler inkluderer Mrs. Doubtfire, Pay It Forward, Freaky Friday og sist i 2007 slakke The Heartbreak Kid.

Forfatteren Eddie Morra sliter. Han har avtale om å skrive en bok, men klarer ikke begynne på den en gang. Når så kjæresten ikke vil ha mer å gjøre med ham, blir han deprimert. En gammel venn introduserer ham for en mystisk pille som visstnok skal utløse det fulle potensialet til enhver som tar den. Eddie er skeptisk, men blir overveldet over hvor bra resultatet er. Alt går som på skinner, han bruker pillene oftere og oftere, og suksessen hans innenfor alle slags felt gjør at forretningsmannen Carl Van Loon viser sin interesse og gjerne vil ansette ham. Men pillen har sine bieffekter, og Eddie merker at det perfekte mennesket kanskje ikke alltid er så trygt å være.

En av denne filmens største styrker er hvor mye det føles som en debutfilm. Javel, så har vi store stjerner i hovedrollene, og åpenbart masse penger, høy produksjonsverdi. Men deler av denne filmen har et så friskt visuelt språk at jeg ble helt blåst bort. Fantasifulle sekvenser, kameraføringer, blandet med funksjonelle effekter, er noe av det jeg husker med glede fra kinosalen.

iPad 3 gjetter bokstavene du tenker på.

Tanken bak historien er fascinerende, og selv om det vel er en myte at vi lar store deler av hjernen ligge ubrukt til alle tider (det vil ikke være hensiktsmessig å bruke absolutt alle deler av hjernen hele tiden, siden de har ansvar for forskjellige ting), så er det jo noe vi alle kan identifisere oss med. Å kunne få gjort alt vi må og alt vi har lyst til, på den letteste og mest effektive måten. På mange måter spiller filmen ut en slags fantasi for de fleste. Helt til ting begynner å gå galt, selvfølgelig.

Bradley Cooper spiller skikkelig bra i denne, og tar steget videre fra komedier og biroller til en ekte hovedrolle som faktisk krever litt forskjellig av ham. De Niro innehar jo som alltid en viss grunnkvalitet, men du kan merke at han surfer litt på rutinen i denne, det begynner å bli en stund sden han var blant de beste i Hollywood nå.

Dessverre holder ikke historien kvaliteten helt ut, og jeg mister litt interessen i det vi nærmer oss slutten. En slutt som for øvrig ikke er noe mer enn helt på det jevne. Det er synd, for med en skikkelig pang-slutt kunne denne blitt en av årets favoritter for min del. Uansett, Neil Pølse-i-brød Burger er en mann å følge med på, spesielt om han får fortsette med visuelt kreative løsninger.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.3/10 (90 598 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
8 kommentarar

Posta av den desember 5, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 22. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 22. desember, dermed får dere den 3. beste filmen 2007:

#3 – American Gangster

http://www.imdb.com/title/tt0765429/

Trailer:

Regi: Ridley Scott

Manus: Steve Zaillian og Mark Jacobson (artikkel)

Med: Denzel Washington, Russell Crowe, Chiwetel Ejiofor, Josh Brolin, Lymari Nadal og Ted Levine

Spilletid: 157 minutt

Dette var definitivt en av årets mest forventede filmer for meg, og den innfridde nok til å kapre tredjeplassen. Fra regissør Ridley Scott, en av mine favorittregissører. Han har stått bak filmer som Alien, Blade Runner, Thelma & Louise, Gladiator og Black Hawk Down. Og når han nå har fått med seg storhetene Denzel Washington og Russell Crowe i de to hovedrollene, så lovte jo dette absolutt bra. Holder i skrivende stund 147. plass på IMDb’s liste over de beste filmene noensinne.

Basert på ekte hendelser i New York på 70-tallet. Frank Lucas tar over etter at mentoren hans dør. Han etablerer seg kjapt som den største importøren og selgeren av heroin. Han kjøper nemlig direkte fra kilden i Sørøst-Asia, og frakter det inn i USA med egne folk. Dermed har han et bedre produkt som han selger til lavere pris. En avtale med den italienske mafiaen gjør også at han sitter forholdsvis trygt. Samtidig følger vi med en av de få ikke-korrupte politimennene i byen, Richie Roberts, som leder et team som skal forsøke å finne ut hvem som står bak alt dophandelen.

Historien er veldig bra, og det er lett å leve seg inn. Det går faktisk så langt at jeg blir småskremt av ting jeg vanligvis ikke ville reagert på, for jeg er så langt inne i filmen, på en måte. Det er nær perfekt skuespill på alle kanter, og spesielt Denzel og Russell er jo i toppform.

En utrolig bra og intens razzia-scene er et veldig stort pluss. I tillegg kan det nevnes at Denzel bruker sin evne til å si ”my man!” til sitt ytterste potensial, og han sier det sikkert en 6-7 ganger i løpet av filmen..

2,5 timer går fort som bare det, og vi har en ganske nær perfekt film også her. En av de aller beste gangsterfilmene der ute. Gleder meg allerede til å se den igjen.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.2/10

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter er det siste jeg vil ha noensinne.

Neida! Kommenter! Takk.

Følg med i morgen for plass nummer 2! Hot diggity, it’s almost x-mas, peoples!

 
11 kommentarar

Posta av den desember 22, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,