RSS

Stikkordarkiv: donat

Julekalender 2010: 7. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

18. Lebanon

Regi: Samuel Maoz

Manus: Samuel Maoz

Med: Yoav Donat, Itay Tiran, Oshri Cohen, Michael Moshonov og Zohar Shtrauss.

Land: Israel/Frankrike/Libanon/Tyskland

Spilletid: 93 min

Premiere: 09.04.10

Vi får et personlig innblikk fra krigen mellom Israel og Lebanon i 1982, når vi blir med i en israelsk tank, sammen med de fire soldatene som opererer den. Den eneste kontakten med omverdenen skjer gjennom små besøk fra utsiden, eller gjennom siktet for kanonen. Gjennom noen vanskelige oppdrag, får vi se hvordan gjengen takler en brutal krig, hvordan det bryter dem opp, og sveiser dem sammen. Vi får et innblikk i vanskelige avgjørelser og de store konsekvensene de kan få.

Som traileren sier, dette er tankfilmenes Das Boot. Nå fins det vel ikke særlig mange filmer som kan sies å være i sjangeren «tanks», men det er uansett til den tyske u-båtfilmen tankene går. Det er trangt, klaustrofobisk og midt i en intens situasjon. Det høres kanskje ut som om det er slitsomt, for en får nemlig ingen lufteturer ut av tanksen som tilskuer. Men det er sånn det må være, for at filmen skal fungere. Det er tungt å henge med, men du blir dratt inn i handlingen på en helt egen måte.

Det er også naturlig å trekke sammenligninger til den veldig gode Vals im Bashir, en annen selvreflekterende film laget av en israelsk eks-soldat. Det er nemlig også situasjonen til regissør Samuel Maoz, som var involvert i denne krigen. Det gir jo en ekstra dimensjon, og en slags trygghet om at dette er realistisk framstilt, og sånn det faktisk var.

 

En av solsikkene er av plast. Men hvilken? Gjett og vinn!

Skuespillet er vanskelig å bedømme skikkelig når det foregår på hebraisk, eller hvilket som helst språk en ikke forstår. Men det virker i alle fall på meg som om de fleste gjør en god jobb. Også poeng til kamerafolkene, som gir oss nye og interessante bilder fra et veldig lite rom.

Det fins mange viktige filmer om krig, og der temaene i Lebanon er lignende med mange andre filmer, så har den i hvert fall et originalt konsept, som altså fungerer både til å gjøre historien bedre, samt til å gi oss en visuell opplevelse vi ikke har sett før. Med andre ord en av de mer interessante krigsfilmene i nyere tid.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (2 675 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommenter gjerne.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 7, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,