RSS

Stikkordarkiv: dialog

Julekalender 2011: 17. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

8. Oslo, 31. august

Regi: Joachim Trier

Manus: Joachim Trier og Eskil Vogt, inspirert av en bok av Pierre Drieu La Rochelle.

Med: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner og Ingrid Olava.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 31.08.11

Joachim Trier debuterte for fem år siden med Reprise, til mye skryt fra både kritikere og prisgivere. Før det hadde han lagt et par kortfilmer, og han har allerede nå, ved hjelp av sin andre film, etablert seg som en av de beste norske regissørene. Han har også skrevet manuset, sammen med Eskil Vogt. De to har også samarbeidet om manuset til både Reprise og de to kortfilmene Trier har regissert.

Vi følger Ander, en eks-narkoman, gjennom et døgn i Oslo. Han er deprimert, og går rundt i hovedstaden, snakker med venner han hadde før, går på jobbintervju og prøver å treffe søsteren sin.

Som en forstår av det korte handlingsreferatet over er det kanskje ikke all verden som skjer i denne filmen, som er løst basert på den franske boken «Le feu follet» fra 1931. Og det er kanskje det som gjør at den ikke kommer høyere i kalenderen, siden en sånn film kanskje aldri vil treffe helt hjem hos meg. Men når det er sagt, så kommer den muligens så nært man kan komme.

Den dårlige stemningen flyter ut til oss i publikum, og det er vanskelig å ikke bli påvirket på en eller annen måte. Anders Danielsen Lie kjenner vi igjen fra Reprise, og han passer perfekt til denne typen roller. Ellers er filmens store styrke de naturlige og velspilte dialogene. Ingenting av det som sies i denne filmen føles som en replikk. Alt høres ut som faktiske samtaler, og leveres like bra. Det er uhyre sjelden, føler jeg. Vi kan akseptere mye fra film, og selv om vi ofte er klar over at folk ikke virkelig snakker som de gjør på lerretet, så stikker en helt realistisk tilnærming seg veldig ut, i positiv forstand. Noen av disse scenene blåser vekk så og si alt fra amerikansk film i forhold til hvor troverdig det er, lett som bare det.

Ellers var det et en sekvens som framstod som høydepunktet for meg. En scene der hovedpersonen sitter på kafe og overhører forskjellige samtaler, og vi får følge med alle disse menneskene han overhører i en liten stund hver. Alle samtalene handler om ting Anders ikke har, viser oss hvor isolert han er fra omverdenen, til tross for at han er der.

Slutten er også veldig effektfull, og av typen som får deg til å sitte igjen i kinosalen og kikke på rulletekst en liten stund. Jeg hadde ikke blitt flau om denne filmen blir valgt ut som Norges bidrag til utenlandske film i neste års Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (594 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Stein Galen og Bush hadde valgt ut Oslo, 31. august som 2. plass begge to, og bommer med skarve 6 plasseringer. Det minker med muligheter for begge to i konkurransen, der Stein må sette sin lit til Melancholia (da så mange har The King’s Speech med), mens Bush må håpe på en topp-plassering for Johnny English Reborn.

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 16. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

9. Avatar

Regi: James Cameron

Manus: James Cameron

Med: Sam Worthington, Zoe Saldana, Sigourney Weaver, Stephen Land, Michelle Rodriguez og Giovanni Ribisi.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 162 min

Premiere: 18.12.09

James Cameron er en av Hollywoods mest kjente pengemaskiner, og han har kommet opp med noen av de mest suksessrike filmene i historien. Han slo gjennom med The Terminator i 1984, og fulgte opp med Aliens to år senere. Senere lagde han også Terminator 2, og var dermed med på å sette i gang to av de største science-fiction-franchisene. Og selvsagt skal vi ikke glemme Titanic, verdens til nylig mest suksessrike film økonomisk. Den spilte inn 1,8 milliarder dollar på verdensbasis.

I år 2154 har vi funnet en ny befolket planet. Eller mer en måne. Pandora. Blant svevende øyer og jungelaktig flora og fauna, finner vi folkeslaget Na’vi. Rundt omkring i skogene deres finner vi det utrolig verdifulle stoffet «unobtainium», som kan brukes som en energikilde. Menneskene vil grave det fram, men sliter med det diplomatiske. Inn i dette kommer Jake Sully, en eks-marine i rullestol. Han er sendt opp fordi tvillingbroren hans egentlig skulle vært der, men døde. Jake passer den genetiske profilen, og kan bruke sin avdøde brors avatar. Avatarene er Na’vi-kropper, som er dyrket fram på den måten at et menneske kan legges i koma, og styre kroppen ved hjelp av sin egen hjerne. På denne måten håper militæret å få lettere kontakt med de ekte Na’vi-ene og komme i gang med graveprossessen så fort som mulig. men før Jake vet ordet av det, har han utviklet tette bånd med Na’vi-ene og naturreligionen deres, og han sliter med å velge side i det som ser ut til å gå mot væpnet konflikt.

Denne filmen hadde nærmest en umenneskelig hype å leve opp til, spesielt når anmeldelsene og reaksjonene begynte å komme inn. Og for å ta de overbevisende sidene først; den er veldig overbevisende… Storslåtte bilder, fantastisk detaljrikdom, helt naturtro visuelle effekter. Dette er en milepæl i effekthistorien.

For meg som naturdokumentar-entusiast, var det et stort høydepunkt med hvor mye de hadde lagt i dyrelivet. Alle slags vesener og skapninger var en fryd å følge med på, om det var de mer sentrale eller smådyr du kanskje bare så en gang. Du kan egentlig ikke gjøre annet enn å måpe gjennom mye av filmen, det er rett og slett for mye å ta inn.

Yo listen up, here's the story. About a little guy that lived in a blue world. And all day and all night and everything he sees is just blue, like him, inside and outside.

I tillegg kan James Cameron sine action-scener, og når de først kommer, så gjør de det på en fantastisk måte. Intens og berg- og dalbaneaktig, spennende og underholdende. Na’vi på flygende øgledyr mot mennesker i viftehelikoptre, marines i vandrende robot-drakter, det er mye gøy å ta av her.

Historien er erketypisk, og trenger egentlig ikke være så mye mer enn det. Såklart har vi hørt denne fortellingen før, men filmen er først og fremst et utstillingsvindu, og det største kravet som stilles til historien er nok at det skal henge på greip. Og det gjør det for så vidt. Men jeg reagerer litt på hvor uelegant det er gjennomført til tider. En ting er den åpenbare kritikken mot USAs utenrikspolitikk, den er jo grei nok, men de smører jo rimelig tjukt på for at alle skal forstå det. I tillegg begår de jo min dødssynd nummer en i film, nemlig eksposisjon i dialog. Og det skjer mer enn en gang, og i veldig grove former. Ellers må jeg også få klage litt over noen dårlige karakterer, dynamikken mellom den ultratøffe skurkesoldaten og Sigourney Weavers politisk korrekte Na’vi-forkjemper-doktor blir for åpenlys. Det er med andre ord en god del endimensjonale karakterer, som har store roller i historien.

Så jeg syns ikke det er en toppfilm. Det er åpenbart en veldig vakker film, som fikk 2,5 time til å fly forbi som ingenting, men det skal mer full klaff til på alle områder før vi tar oss opp i det høyeste toppsjiktet. Filmen vant tre Oscar i år, for Beste cinematography, Beste visual effects og Beste art direction. Og som jeg hintet til i det første avsnittet, tok denne filmen over for Titanic som den mest suksessrike filmen gjennom tidene økonomisk. Den endte opp på hele 2,78 milliarder dollar, nesten en milliard mer enn Titanic. James Cameron står med andre ord bak de to «rikeste» filmene noensinne, og kan få lage absolutt hva han vil, det er jeg sikker på. For øyeblikket ser det ut som om det kan bli Avatar 2 og 3, men det kan bli noen år til.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (279 008 stemmer, for øyeblikket plassert som den 135. beste filmen noensinne.)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (?) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Hele fire av sju deltakere trodde jeg skulle ha med Avatar på min topp fire, og det viste seg at skulle straffe seg… Men mitt spørsmål blir jo om dere da alle synes dette egentlig er en toppfilm, eller om dere bare trodde jeg hadde veldig sansen for den? Har DHF havnet i utakt med det jevne publikum?

 
10 kommentarar

Posta av den desember 16, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 20. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 20. desember, dermed får dere den 5. beste filmen 2007:

#5 – Death Proof

http://www.imdb.com/title/tt1028528/

Trailer:

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med : Kurt Russell, Zoe Bell, Rosario Dawson, Vanessa Ferlito, Sydney Tamiia Poitier, Tracie Thoms, Rose McGovan, Jordan Ladd, og Mary Elizabeth Winstead

Spilletid : 114 minutt

Som du ser av traileren over, var dette egentlig et samarbeidsprosjekt med Robert Rodriguez, der han og Quentin Tarantino lagde en film hver, som skulle vises sammen. Dette skulle være en hyllest til ”Grindhouse”-kinoene fra 70-tallet i USA. Men produsentene delte filmene opp utenfor USA. Mange liker ikke det, mens andre står på at filmene er bedre når de får bli litt lengre hver for seg. Jeg har ennå ikke fått sett Planet Terror, selv om jeg har veldig lyst.

Quentin Tarantino må vel etter hvert være en av de mest kjente regissørene, til tross for å kun ha lagd 5 filmer før denne: Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og vol. 2. Svaret er jo at alle disse filmene er veldig veldig bra, faktisk ligger alle, unntatt Jackie Brown, på IMDb’s topp 250.

I Death Proof møter vi to forskjellige grupper med damer, som begge på en tid eller annen blir forfulgt av morderiske Stuntman Mike, og hans ”dødssikre” bil. Mike bruker bilen til å drepe kvinner med, men noen kvinner er verre å drepe enn andre…

For å ta det negative først; det er noen laaaaange scener med ”girl-talk”. Disse er fint filmet, det er godt skuespill, og jada, dialogen er veldig realistisk. Men for meg, som mann, så blir det slitsomt å sitte gjennom.

Men det som er bra gjør godt opp for det dårlige. Absolutt alle øyeblikk Kurt Russell er med i denne filmen er helt geniale, og da mener jeg geniale. Jeg storkoste meg noe helt vanvittig. Alt er så herlig teit, det er mye morsomheter som følge av det. F. eks. i det Stuntman Mike har lurt en dame inn i bilen sin, og rett før han setter seg inn i bilen selv, ser han rett inn kamera noen sekunder og gir oss et lite blunk. Fantastisk.

Og noen utrolig morsomme lyddeffekter, og en flott biljakt mot slutten, der det i et klipp passerer to vanlige biler i normal fart forbi bilene som liksom skal kjøre fort. Og det skal sies at denne filmen har en av de beste sluttene noensinne. Jeg lo hardt og godt det siste kvarteret av filmen, det ble bare bedre og bedre og bedre. Og i det du tror det er slutt, hopper filmen tilbake igjen og blir ENDA bedre!

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.5/10

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (?) og The Bourne Ultimatum (7)

Ottar kan få 2 rette, mens dabju kan få 3. Hvem vil vinne??

 Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen fo plass nummer 4!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 20, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,