RSS

Stikkordarkiv: denhoyefotograf

Julekalender 2017: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

23. Guardians of the Galaxy Vol. 2

Regi: James Gunn

Manus: James Gunn, basert på tegneserien av Dan Abnett og Andy Lanning.

Med: Chris Pratt, Zoe Saldana, Dave Bautista, Vin Diesel, Bradley Cooper, Michael Rooker og Kurt Russell.

Land: USA/New Zealand/Canada

Spilletid: 136 min

Premiere: 26.04.17

Det etter hvert evig-lange filmatiske universet som startet med Iron Man i 2008 bygges videre på i denne oppfølgeren, som er den 15. filmen i «serien». Guardians of the Galaxy sjarmerte de fleste i 2014 med sin mer komiske versjon av superhelt-filmen. Volume 2 kommer fra samme regissør, James Gunn. Hans største filmer er utvilsomt disse to Marvel-prosjektene, men han har også laget Super, og skrev manuset til den frenetiske nyinnspillingen av Dawn of the Dead.

Det brokete person-galleriet i de såkalte galaksens beskyttere er tilbake, men om de har oppnådd aksept og heltestatus etter den første filmens bedrifter, så er hverdagen langt fra problemfri. Naturlig nok er det konflikter innad i en gruppe med halvkriminelle, litt motvillige helter, men de havner selvsagt også i klammeri med andre. I tillegg finner Peter Quill (Pratt) faren sin (Russell), og prøver å finne ut av sin egen familiehistorie.

guardians

Marvel har sakte men sikkert økt graden av fantasi-elementer i filmene sine. Ingen av dem kan kanskje kalles realistiske, men det er langt fra Tony Stark som lager sin egen Iron Man-drakt til rundtur i galaksene men snakkende vaskebjørner, vandrende trær og romvesener i alle regnbuens farger. Før den første filmen om Star-lord og gjengen var jeg redd for om jeg ville klare å «tro på» historien, men ble grundig motbevist. Derfor er det også uproblematisk å komme tilbake til denne delen av universet en andre gang. Det blir spennende å se hvordan de slår sammen «Vokterne» med de andre heltene i arsenalet sitt, som stort sett holder seg på jorden.

Guardians-filmene har gjort en solid jobb på casting-siden. Chris Pratt leverer såkalt gutteaktig sjarm som Quill/Star-lord. Saldana er lett overbevisende som alvorlig kriger, og Dave Bautista har kanskje ikke den største rekkevidden som skuespiller (tidligere wrestler sier mye her), men da er det jo nydelig at han har fått rollen som den konsekvent direkte Drax, som ikke forstår ironi eller metaforer. Bradley Cooper og Vin Diesel gjentar stemme-arbeidet, som henholdvis vaskebjørnen Rocket og treskapningen Groot. Groot, som i forrige film ble reinkarnert som en ny plante og nå er Baby Groot, stjeler mye av showet her.

Filmens univers er fargesprakende og actionfylt, og den andre filmen har klart å følge opp forgjengerens underholdningsverdi i de store øyeblikkene. Persongalleriet har blitt større, og selv om det er bra med mer utvikling av noen av forrige films mindre roller (som Nebula og Yandu), så kan det bli litt uoversiktlig og kaotisk. Kurt Russell kommer inn som Ego, og spiller på mange måter en typisk Kurt Russell-skikkelse. Filmen bruker litt mye tid på Ego og Quill, og mister mye tempo. En klassisk treg andre akt, med andre ord.

Kanskje ikke helt like gøy som den første, men likevel et kjekt gjensyn. Marvel lager generelt få dårlige filmer, men det er nok et spørsmål om tid før sjangeren er blitt brukt opp. Det virker som det hele skal bygge mot Avengers: Infinity War neste år, og en siste (?) Avengers-film i 2019. Hvis de legger opp til at karakterene fortsetter i en slags evighetsmaskin etter det vil det bli vanskelig å engasjere på samme måte, men til nå har eskaleringen vært kontrollert og fin.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (298 485 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 82% fresh

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 5

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 2, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

24. A Cure for Wellness

Regi: Gore Verbinski

Manus: Justin Haythe og Gore Verbinski.

Med: Dane DeHaan, Jason Isaacs og Mia Goth.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 146 min

Premiere: 17.02.17

De fleste som har sitt litt film de siste 15 årene har vært innom noe regissert av Gore Verbinski. For de aller fleste gjelder det nok en av de tre første filmene i serien om Pirates of the Caribbean, eller den amerikanske nyinnspillingen av skrekkfilmen The Ring. For folk som også liker Johnny Depp godt, så finner du Verbinski som regissør av det vellykkede animasjons-prosjektet Rango, og den mindre vellykkede blockbusteren The Lone Ranger (begge med Depp i store roller). I A Cure for Wellness finner vi ingen Depp, uten at det skader nevneverdig. I stedet har vi Dana DeHaan (Chronicle) og Jason Isaacs (Lucious Malfoy i Harry Potter-filmene) i de sentrale rollene.

En ambisiøs ung mann (DeHaan) får i oppdrag å hente hjem sjefen i firmaet fra en helseklinikk i de sveitsiske alpene. Det viser seg å være vanskeligere enn først antatt, og etter hvert blir klinikken og kuren de deler ut mer og mer mystisk.

hero_Cure-For-Wellness-2017

Dette er en uvanlig film, med elementer av gotisk mysterium, ekkel skrekk, fantasy og konspirasjonsthriller. Det betyr med andre ord at man må være åpen for en historie og en løsning som ikke nødvendigvis havner innenfor rammene av den virkelige verden, uten at jeg skal gå for mye inn på avslørende detaljer. Gore Verbinski har alltid vært en med godt øye for fascinerende bilder, og her har han virkelig fått leke seg frem til både vakre og grusomme ting. Vi vandrer fra bilder du kunne hengt på stueveggen til ting du må snu deg vekk fra. Styggfint, til tider.

Skuespillerne leverer gode prestasjoner, og filmen tjener definitivt på å være spilt inn i naturskjønne omgivelser, men det aller gjeveste må likevel ha vært slottet helseklinikken huses i, som er en fantastisk location på alle måter.

En underholdende film som klarer å skape og holde ved like uhyggen gjennom størsteparten av filmen. For min del kanskje litt drøy mot slutten, men totalt sett definitvt verdt en titt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,4/10 (49 528 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 41% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

Starter på kant med kritikerne som helhet med årets første film, altså. Vil jeg få dem på laget i løpet av desember?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De ti dårligste filmene 2017

Nå er vi her, dere. Helt på slutten av november måned, på terskelen til desember og advent. Vi kan nok alle være enige om at det aller beste med førjulstiden er å se hva undertegnede har rangert som årets 24 beste filmer. Men om julekalenderen er rosinen i kransekaka, så er det vel så viktig med dagens liste. En skikkelig «hvem, hva, hvor» over det kjipeste som har kommet fra diverse produksjonsselskaper i inn- og utland. Jeg gir dere herved 2017s ti dårligste filmer.

10. Geostorm

Husker du The Day After Tomorrow? Armageddon? Deep Impact? Nei? 2012, da, den husker du vel? Nei? Bra for deg, da kan du se denne filmen uten å legge merke til at den er en blek kopi av alle sammen (ja, til og med en blek kopi av 2012). Effektene holder ikke helt mål, Gerard Butler spiller genial astronaut-forsker som samtidig finner ut av regjeringens konspirasjoner og vi får en hel rekke scener som eksemplet over: En person vi har null informasjon om får øye på et helt vilt værfenomen, alle løper. Men ingen vi som publikum føler med, dessverre. 3/10

9. All Eyez on Me

all eyez

Biografi-filmen om rapperen 2pac er rotete. Vi får ikke være lenge nok i noen scener til at de setter seg, her skal vi raskt bringes videre til neste avgjørende øyeblikk i artistens liv, og så det neste, og det neste. Det må også regnes som en svakhet at filmen egentlig ikke lykkes i å få meg «på lag» med 2pac, han virker til tider ganske usympatisk. Det beste er nok at de har klart å finne en skuespiller som er veldig lik han han skal spille, men det er ikke et veldig stort kompliment, er det vel? 3/10

8. CHIPS

Sentrale personer i Hollywood har fått med seg at 21 Jump Street var en action-komedie basert på en TV-serie, og den tjente penger. Derfor har vi i år fått både Baywatch og CHIPS, som begge er nøyaktig det samme, bare mye dårligere utført. Det viser seg nemlig at folk som lager filmer etter formel nesten aldri forstår hva det var som gjorde at det fungerte til å begynne med.  Her får vi et motorsykkel-politi-team, og så er en av dem skikkelig god på motorsykkel, men elendig politimann, mens han andre er dyktig FBI-agent, bare at han ikke kan kjøre motorsykkel! På tross av dette bunnsolide konseptet handler flesteparten av vitsene om peniser, og humoren treffer sjelden. Taglinen til filmen er «Chip happens», fordi selvfølgelig er den det. 3/10

7. The Great Wall

great wall

Hva hvis kineserne ikke bygde den kinesiske mur for å holde ute mongolere og andre krigerske folkeslag, men i stedet lagde den som et vern mot bølge etter bølge med fantastiske monstre? Og hva hvis de har klart å beskytte seg helt til nå, men plutselig trenger de Matt Damon likevel, fordi han er hvit og hvis ikke han er med er det ikke sikkert at folk i vesten vil høre denne historien. Tenk at enorme slag med folk som svinger seg i tau og alt kan bli såpass kjedelig. 3/10

6. The Bye Bye Man

En nokså typisk moderne skrekkfilm, som først og fremst blir dratt noe så utrolig ned av en av de verste titlene jeg har sett. Jeg forstår at man kan bli desperat etter en ny, dyster skikkelse som skal få det til å grøsse nedover ryggen, men «The Bye Bye Man»?!? Når konseptet i tillegg fungerer slik at denne mannen kommer etter dem som sier eller tenker navnet hans, så er dette som filmversjonen av de aller dårligste skrekk-kjedebrevene du ser på internett med jevne mellomrom. 3/10

5. Toni Erdmann

toni erdmann

Her er jeg i utakt med kritikere og publikum, for denne kuriositeten ligger på knallsterke 7,5/10 på IMDb.com. Men i mine øyne var dette rart og slitsomt, og ikke minst bekreftet det mange av mine fordommer om tysk humor. Jeg forstår rett og slett ikke når filmen prøver å være morsom, og når den prøver å være alvorlig. Når man da leser anmeldelser som beskriver dette som hysterisk morsomt, så vet man ikke helt hva man skal tro. Er jeg rar, eller er det de andre? 3/10

4. Det Norske Hus

En norsk film om å lære seg hva som trengs hvis du skal bli norsk statsborger. Rikelig med absurd humor, men aldri Monty Python-sprø. Her er det kun avmålt, underfundig humor. Jeg syns ideen bak er ganske god, men mye av humoren treffer ganske dårlig, og som langfilm blir det ganske trettende etter hvert. Jeg var hvert fall lei  av å «møte min nasjonale identitet i døra» lenge før opplevelsen var ferdig. 3/10

3. Jigsaw

jigsaw

7 år etter «Saw 3D: The Final Chapter» innrømmer produsentene at de løy, det var et kapittel til. Den første Saw-filmen blåste meg helt ærlig av banen, og jeg syns det er en ypperlig thriller. Saw II holdt kvaliteten rimelig godt ved like, men så har kvaliteten falt jevnlig over de resterende fem filmene. Likevel kjente jeg meg litt klar for en ny tur med diabolske feller og en morder motivert av rettferdighet. Skuffelsen var uunngåelig. Her er det flust av logiske brister, både i karaktermotivasjon og selve fellene. Absolutt ikke verdt gjensynet. 2/10

2. Collateral Beauty

Det er noe med Will Smith og inspirerende fortellinger. Han fikk det til med The Pursuit of Happyness i 2006, men da han skulle gjenta bedriften i Seven Pounds to år senere, syntes jeg det falt helt i fisk. Nå er han tilbake, som en inspirerende type som mister datteren sin. For å jobbe gjennom sorgen skriver Smithern brev til døden, tiden og kjærligheten, og vips! så er de på plass i menneskelige skikkelser, sånn at Willy kan få snakke ut om ting sammen med dem.

Masse flinke skuespillere, veldig tåpelig historie-ide. Krampe-feel-good over hele linja. 2/10

1. Office Christmas Party

En annen sjanger som vel har utspilt sin rolle etter hvert er komedien der en fest går helt av hengslene. Ingen har klart å fylle tomrommet etter The Hangover, og spesielt ikke Office Christmas Party. Selv om den har masse navn på rollelisten som har vist seg å være morsomme før (men jeg setter spørsmålstegn ved Jason Bateman. Er han egentlig morsom, eller var bare Arrested Development morsomt? Det kommer stadig mer bevis på utrolig dårlige komedier med Bateman i en sentral rolle…), så klarer ikke filmen å gi meg noe særlig humrestoff. Og når selve historien i tillegg er satt sammen med det som virker som minste mulige innsats fra manusforfatterne, så er det rett og slett tungt å sitte gjennom. Jeg hadde så lyst å le, men har ikke nok godvilje i kroppen til å redde dette.  Faktisk årets dårligste film. 2/10

Ingen filmer gjorde seg fortjent til jumbokarakter i år, men jeg anbefaler likevel på det dypeste at du holder deg unna denne listen… Nå er det bare å følge med i desember for åfå med seg 24 tips til virkelig gode filmopplevelser!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Konkurranseregler og liste over årets filmer

Nytt år, samme regler. Her finner du en kort gjennomgang, samt den eviglange listen over filmer du kan velge fra.

Du som deltaker skal velge ut fire filmer fra listen nedenfor. Du står selvfølgelig fritt til å velge hvilke du vil, men hvis du vil vinne, så bør du velge de du tror jeg har vurdert som årets fire beste filmer. Rekkefølgen på de fire utvalgte kan bli avgjørende, spesielt hvis flere av deltakerne velger likt, så tenk litt på det også.

Siden jeg er en forkjemper for mer kvalitetsfilm, så er det også i år en liten premie til vinneren. Den som velger best vil kunne velge seg en av filmene i årets kalender (topp 24), og så få nettopp den filmen på enten DVD eller Blu-Ray! Mye på spill, med andre ord.

Kriterier for å vinne:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Dersom to har like mange riktige, vil summen av plasseringene legges sammen (Tipper du f.eks.  2., 3., 6., og 26. plass blir summen 37). Den med lavest sum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort, vil den med høyest plasserte riktige tips vinne (Å tippe 1. plass er bedre enn 2. plass). Hvis begge har samme høyeste tips, vil nest-høyeste telle, osv.

Send dine tips til meg  i en melding på Facebook, eller på mail til rune_b_87@hotmail.com . Det er lurt å holde tipset sitt hemmelig, sånn at ingen blir inspirert av ditt geniale tips.

Siste frist for å levere tips er 12. desember klokken 23.59.59, og det er lov å endre på et allerede innsendt tips helt fram til fristen (spesielt relevant hvis et av dine tips plutselig dukker opp allerede 10. desember, for eksempel).

Topp fire fra tidligere år (til inspirasjon og forvirring):

2007: 1. The Prestige 2. Hot Fuzz 3. American Gangster 4. 300

2008: 1. The Dark Knight 2. No Country for Old Men 3. There Will Be Blood 4. Cloverfield

2009: 1. Slumdog Millionaire 2. It Might Get Loud 3. Inglourious Basterds 4. Frost/Nixon

2010: 1. Inception 2. Scott Pilgrim vs. the World 3. Kick-Ass 4. Moon

2011: 1. Black Swan 2. True Grit 3. The Fighter 4. Jeg Reiser Alene

2012: 1. The Avengers 2. The Dark Knight Rises 3. The Cabin in the Woods 4. Lawless

2013: 1. Jagten 2. The Hobbit: An Unexpected Journey 3. Django Unchained 4. Silver Linings Playbook

2014: 1. Interstellar 2. The Hobbit: The Desolation of Smaug 3. X-Men: Days of Future Past 4. Prisoners

2015: 1. Birdman 2. Whiplash 3. Risttuules (Der Vindane Møtes) 4. Ex Machina

2016: 1. Star Wars: The Force Awakens 2. The Revenant 3. Captain America: Civil War 4. Room

Årets filmer

Her kommer en alfabetisk liste av filmene du kan velge fra i årets kalender. I parentes står plasseringen på filmer som allerede er avslørt.

A Cure For Wellness (24)

A Monster Calls

A Street Cat Named Bob

A United Kingdom

The Accountant

Agnus Dei (De Uskyldige)

Ah-ga-ssi (Kammerpiken)

Alien: Covenant

All Eyez On Me (117)

Allied

American Made

Annabelle: Creation

Assassin’s Creed

Atomic Blonde

The Autopsy of Jane Doe

Baby Driver (3)

Barndom

Baywatch

The Big Sick (15)

Blade Runner 2049 (7)

Burn Burn Burn

The Bye Bye Man (120)

Cars 3 (norsk tale)

Ce Qui Nous Lie (Vår Vingård i Bourgogne)

CHIPS (118)

Collateral Beauty (124)

La Danseuse (Danserinnen)

The Dark Tower

Dunkirk (4)

Elle

Everything, Everything

The Fate of the Furious

La Fille Inconnue (Kvinne, ukjent)

Fist Fight

Fluefangeren

Forushande (The Salesman)

Frantz

Free Fire

Geostorm (116)

Get Out (19)

Ghost in the Shell

The Girl on the Train

Going in Style

The Great Wall (119)

Guardians of the Galaxy vol. 2 (23)

Hacksaw Ridge (21)

The Hatton Garden Job

Hedi (Min Arabiske Vår)

Hell or High Water (9)

Hidden Figures

High-Rise

The Hitman’s Bodyguard

Hjertestart

Hoggeren

Hundraettåringen som smet från notan og försvann

I Am Not Your Negro

I, Daniel Blake

Ingrid Goes West

It (17)

It Comes at Night (8)

Jackie

Jigsaw (123)

John Wick: Chapter 2

Juste la Fin du Monde (Det er bare verdens undergang)

Justice League

Kedi

The Killing of a Sacred Deer

King Arthur: Legend of the Sword

Kings Bay

Kingsman: The Golden Circle

Kong: Skull Island

Kvar song ei soge

La La Land

Life

Lion (12)

Little Men

Live By Night

Logan (2)

Logan Lucky

Manchester by the Sea (5)

Mayhem

Mesteren (Rivalene)

Moonlight

Mother!

(M)uchenik (Disippelen)

The Mummy

Nocturama

Nocturnal Animals

Det Norske Hus (122)

Office Christmas Party (125)

Our Last Tango

Passengers

Paterson (20)

Perfetti Sconosciuti (Perfekte Fremmede)

Pingvinenes Marsh 2

Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge

Pokot (Jaktsesong)

Power Rangers

Les Premiers les Derniers (De Første skal bli de siste)

Raw (10)

Rings

Rogue One (18)

Rough Night

The Rules For Everything

Sameblod

The Shack

Silence

Spider-Man: Homecoming (16)

Split

The Square (6)

T2 Trainspotting

Thelma (14)

Thor: Ragnarok (11)

Toivo Tuolla Puolen (Den Andre Siden av Håpet)

Toni Erdmann (121)

Transformers: The Last Knight

The Trip to Spain

Tulip Fever

Tungeskjærerne

Valerian and the City of a Thousand Planets

War for the Planet of the Apes (22)

Why Him?

Wind River (13)

Wonder Woman

xXx: Return of Xander Cage

Lykke til med tippingen!

 
12 kommentarar

Posta av den november 30, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , ,

Noen tanker om gode og dårlige filmtrailere.

I mitt virke som filmnerd blir det en del kinobesøk. Før hver film vises det som regel et par trailere, og når du har såpass høy frekvens på kinobesøkene som meg, så ser du gjerne de samme trailerne om igjen en del ganger. Det jeg umiddelbart legger merke til, er den sprikende kvaliteten på underholdningsverdien i traileren. Noen kan jeg se utallige ganger og få frysninger på ryggen likevel, mens andre er kjedelige omtrent 30 sekunder ut i første møte. Og da jeg her en dag ble servert min vanlige to-retters trailer-meny og innså at den var delt opp i høstens klart dårligste trailer, etterfulgt av en av de aller beste, begynte jeg å fundere på hva som var hemmeligheten.

La oss først ta den dårlige. Jeg vet det kan virke avskrekkende at jeg har utropt den som høstens store taper allerede, men prøv å gå inn med et åpent sinn. Jeg gir deg: Love, Rosie.

Hvorfor fungerer ikke dette? Er det fordi det er en klisjefylt film vi har sett mange mange (mange) ganger før (la gå, det er jo ganske lenge siden AUGUST…)? Ja, litt, men ikke egentlig. Det er heller ikke fordi det virker som en umorsom komedie. Eller fordi alt ser ut som om det er blitt gjort etter en oppskrift, helt ned til de fotogene pappfigurene de har stilt opp til hovedrollene sine. Det er fordi at etter å ha sett disse to minuttene, er det ikke lenger nødvendig for meg å se filmen, jeg vet uansett hva som skjer.

La oss gå gjennom det vi har lært:

Rosie og Alex er bestevenner, men Alex er forelsket i henne. Han er utrolig dårlig til å skjule det, men Rosies karakter er enten blind eller ondskapsfull. Hvilken av de to går ikke traileren inn på, så det er nok noe som utdypes i filmen.

"Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt."

«Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt.»

Så kommer den morsomme delen, der det pinlige kondom-uhellet foregår! Heldigvis blir det ikke for pinlig eller morsomt, siden avsløringen foregår i en telefonsamtale. Uansett, umiddelbart går vi videre til viktige nyheter. Alex har fått plass på Harvard i Boston! Rosie skal vel bli med? Å nei, nyheten hennes var at hun var gravid!

Alex reiser til USA. Rosie får et barn. De savner hverandre. Alex får en kjæreste, noe vi får vite ved at kjæresten annonserer ekteskapet de skal inngå. Rosie innser hvor dum hun har vært. Men det er ikke slutt! Rosie avholder sin monolog, der hun endelig forteller Alex at hun egentlig elsker ham.

Hva er igjen av denne filmen? Kun Alex sitt endelige valg. Filmen i seg selv kan jo vokse til å i beste fall bli en helt grei romantisk dramedie, men traileren er noe av det mest lettvinte jeg har sett.

Så videre til det som møtte meg rett etterpå, og som selvsagt ble enda bedre sett i sammenheng med min nylige forferdelige opplevelse. David Finchers nyeste krim-thriller: Gone Girl.

Jeg liker virkelig godt hvordan de forskjellige virkemidlene brukes til å endre vår oppfatning av historien i løpet av denne ganske effektive traileren. Fra en start der vi skal lete etter en savnet dame, før mer og mer ukoselige glimt fra eksteskapet bygger opp til et glimt fra en krangel, og etter det får vi intense øyeblikk fra politiets, medias og folkets mistanke til damens ektemann, spilt av Ben Affleck. Og i det det sjokkerende avsltuningsbildet av kvinnens druknede lik fader over i tittelen, og vi hører Afflecks insistering på at han er uskyldig, så er det ikke en avsløring, men en påminnelse om hva som er det interessante spørsmålet i denne filmen. Gjorde han det? Og i forhold til dette spørsmålet er denne traileren i en perfekt balansegang. Hvor skal man klippe vekk fra den krangelen der mannen tilsynelatende skal til å utøve vold mot kona si? Det er snakk om noen få frames fra eller til, så har publikum «bestemt» seg for at han er skyldig, noe de selvsagt vil unngå. Musikken er også et bra valg. En klassisk kjærlighetsballade, men legg merke til hvordan den utover i traileren får flere innslag av forvridde toner og ubehagelige effekter.

Så klart er disse to trailerne for filmer i veldig forskjellige sjangre, men det interessante er at begge filmene er basert på bøker. Derfor er det en god del mennesker som vet hvordan hver historie slutter. Men er det grunn nok til å avsløre det i reklamen når det skal lages film? Jeg syns ikke det. Poenget er i hvert fall at en av disse filmene får jeg veldig lyst til å se, og det har ingenting med sjanger å gjøre, det handler om hvor dyktige de som har laget reklamen er.

Til slutt, et par andre trailer-godbiter fra den siste tiden:

 
Kommenter innlegget

Posta av den oktober 2, 2014 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,