RSS

Stikkordarkiv: dane

Julekalender 2012: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

18. Chronicle

Regi: Josh Trank

Manus: Max Landis og Josh Trank.

Med: Dane DeHaan, Alex Russell, Michael B. Jordan, Michael Kelly og Ashley Hinshaw.

Land: USA

Spilletid: 84 min

Premiere: 03.02.12

Regidebuten for Josh Trank, en ung regissør som tidligere har regissert 5 episoder av den litt fiffige TV-serien The Kill Point. Chronicle kan ha vært et gjennombrudd for han, i det han står oppført som en mulig regissør på tegneserie-adapsjonen Venom og en remake av Fantastic Four.

Tre unge menn på high school (eller videregående, om du vil gjør det om til norsk standard) finner et mystisk hull i bakken. De våger seg ned, og finner en lysende stein, før de plutselig alle får neseblod og smerter. Snart viser det seg at de alle har fått telekinetiske krefter. De kan altså flytte på ting med tankekraft. De oppdager snart at dess mer de bruker denne kraften, dess sterkere blir evnen. Problemet er bare at en av dem ikke akkurat er et helt balansert individ. Han har et rimelig mørkt sinn, og sammen med store krefter skaper det ganske snart problemer.

I just want a hug.

I just want a hug.

Det du umiddelbart skulle tro talte imot filmen, er «found footage»-stilen, som var et friskt pust i The Blair Witch Project i forrige århundre, men som filmer som Paranormal Activity for lengst har kjørt til grunne. Du får vanligvis servert altfor mange «hvorfor filmer de egentlig dette?»-øyeblikk, men Chronicle klarer seg ganske greit gjennom disse brasene. I tillegg så er det jo ganske praktisk at hovedperson(ene) har telekinetiske evner, så kan vi få kule kamerabevegelser uten at det trenger å være håndholdt.

Skuespillet er også akseptabelt, med stort sett ukjente navn som leverer overraskende bra intenst spill. Etter hvert som ting eskalerer, så skal det jo balanseres fint på linjen til overspill, men det ligger litt i kortene ut fra hvordan historien er lagt opp. Ble også mektig imponert av de visuelle effektene, som i det minste er et element som gjør et mye bedre inntrykk i «found footage»-stil, i hvertfall når det er gjort så bra som dette.

Med herlige scener der karakterene lærer seg selv å fly som et av høydepunktene, var dette en film som overrasket meg vedig positivt totalt sett. Absolutt en film verdt å se for den som har en viss interesse for science fiction og liker å lure på hva de ville gjort om de fikk superkrefter.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (102 535 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 7, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

12. Dan in Real Life

Regi: Peter Hedges

Manus: Pierce Gardner og Peter Hedges

Med: Steve Carrell, Juliette Binoche, Dane Cook, Alison Pill, Brittany Robertson, Marlene Lawston, Dianne Wiest og John Mahoney.

Land: USA

Spilletid: 98 min

Peter Hedges var en ukjent fyr for meg. Han har bare regissert en film før denne, Pieces of April. Men på manussiden ser jeg han har skrevet What’s Eating Gilbert Grape, i tillegg til å være en av tre manusforfattere bak About a Boy, og da har du min tillit.

Dan Burns (Carrell) er enkemann, far til tre døtre og jobber som journalist med spalten «Dan in real life», der han gir råd om familiesituasjoner. Han og døtrene skal på ferie med hele Burns-familien på den vante plassen i/på Rhode Island. Der treffer han en dame, Marie (Binoche), i en bokhandel, og de har en lang samtale sammen, får virkelig god kontakt. Men til Dans store overraskelse ser han Marie igjen ganske så snart. Hun er nemlig kjæresten som broren hans (Cook) har tatt med på ferien. Dette skaper naturlig nok problemer.

Nei, dette er ikke originalt. Både jeg og du har nok sett dette eller lignende ting før. «Så hvorfor kommer den så høyt opp på listen din?», spør du kanskje. Det skal jeg fortelle deg. Det er fordi dette er en av de aller best gjennomførte filmene jeg har sett i denne sjangeren, og det du sitter igjen med er en varm og god følelse. Alt føles ekte, og det er en feel-good-film sånn som den skal være.

Steve Carrell er nok mest kjent for overdrevne komediekarakterer, men som så mange andre komikere (les: Jim Carrey f. eks.) så er han en veldig flink skuespiller. Han takler rollen som Dan på en flott måte. Han er fremdeles morsom, men den type morsom som du møter folk som er. Men alle spiller veldig bra her, til og med Dane Cook er akseptabel.

Manuset bør få en del av æren for at dette fungerer. Veldig naturlige samtaler, og i sånne filmer som dette er det alfa og omega. Det er så fort gjort å miste meg som publikummer her, hvis noe ikke føles ekte ut. Men her blir jeg dratt inn, og veldig involvert med karakterene. Hadde det ikke vært for det, kunne jeg nok fort reagert på at familien Burns er den perfekte familie, fylt med geniale råd og den kosligste stemningen noensinne, men jeg reagerer ikke på det mens jeg ser filmen, det bare passer sammen.

Sondre Lerche har alt filmmusikken, og det er jo ganske artig for oss nordmenn. Men filmen får ikke gratispoeng av den grunn, den får poeng fordi musikken passer veldig bra, og er veldig bra. Sondre Lerche måtte for øvrig trå til og lære Steve Carrell hvordan han skulle gjøre for at folk skulle tro at han faktisk spiller gitar i den ene scenen. Den scenen er forresten også muligens den beste i filmen, og et solid bevis for at Steve Carrell er en god skuespiller. Forresten dukker Lerche opp helt mot slutten også.

Med andre ord, denne anbefaler jeg varmt til alle fans av romantiske komedier. For folk som kanskje er litt halvskeptiske til hele sjangeren, anbefaler jeg å se den når du er i akkurat rett humør. Det vil bli en fin opplevelse. Jeg hadde det i hvertfall utrolig fint i kinosalen med denne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (23 639 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Legg igjen kommentar, i et blått badekar. Snakk gjerne om din far, han er litt av en kar.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 13, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,