RSS

Stikkordarkiv: dallas

Julekalender 2019: 8. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

17. Rocketman

Regi: Dexter Fletcher

Manus: Lee Hall

Med: Taron Egerton, Jamie Bell, Richard Madden og Bryce Dallas Howard.

Land: Storbritannia/Canada/USA

Spilletid: 121 min.

Premiere: 29.05.19

Elton John (Egerton) sitter i en gruppesamtale på en rehabilitasjonklinikk for dop, og forteller livet sitt i flashback. Helt fra oppveksten i Storbritannia på 50-tallet, med en tilbakeholden og negativ mor, og hele veien til å være en av de mest berømte artistene i verden. En musikalsk reise, men også med nok av personlige kriser og avhengighet.

Dexter Fletcher vil nok for de fleste være mer kjent som skuespiller enn som regissør. Han hadde en av de mange rollene i Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og var også en god del med i Band of Brothers. Han startet regi-karrieren i 2011 med Wild Bill, men flere har sannsynligvis sett Eddie the Eagle (her startet også samarbeidet med Taron Egerton). Enda flere igjen har sett fjorårets Bohemian Rhapsody, og det var nettopp Dexter Fletcher som kom inn og fullførte filmen da det stormet som verst rundt den opprinnelige regissøren Bryan Singer. Å ro den filmen godt i land var nok en beroligende faktor for alle som var bekymret for kvaliteten på Rocketman. Her så de at regissøren så ut til å kunne lage god musikkfilm.

rocketman.gif

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan man kan gå fra en visning av Rocketman og ikke være utrolig imponert over Taron Egerton. Skuespilleren er hovedsaklig kjent fra Kingsman-filmene, en lunkent mottatt Robin Hood og et ganske hjertevarmt blikk på Eddie the Eagle, men her feier han vekk all tvil. Fyren er skikkelig dyktig, og i tillegg til at han portretterer Elton John på en meget bra måte (Elton selv har velsignet filmen på alle måter), så slår han til og med til med sangprestasjoner på et like høyt nivå!

Resten av castet er også sterkt. Richard Madden får fjernet seg litt fra sin heltemodige rolle i Game of Thrones, og får virkelig skrudd på den ekleste typen sjarm. Jamie Bell vil få sympatien din som Eltons mangeårige låtskriver-kompanjong Bernie Taupin, og Bryce Dallas Howard overbeviser som Eltons forferdelige mor. En utakknemlig rolle å spille, men utrolig viktig for å få oss godt over på Eltons side før han begynner å bli mer og mer ufordragelig etter hvert som narkotikaen påvirker ham i feil retning.

Rocketman er i grenseland mellom biografisk drama og musikal. Der tidligere nevnte Bohemian Rhapsody var nærmere et rent biografisk drama der Queen framførte sine sanger på scenen i filmen, så glir Rocketman mer over i musikalens verden, og har synge/danse-numre der sangene glir frem fra bakgrunnen og «fremføres» av Elton John, med koreografert dans og bevegelse rundt ham på alle kanter. Vanligvis ikke mitt favorittgrep, og ofte grunnen til at en musikal ikke slår helt hjem hos meg. Fordelen er jo selvfølgelig en mye større visuell kreativ frihet for filmskaperne, der de plutselig har tillatelse til at «hva som helst» skjer under fremførelsen av sangen. Og det bruker filmen til sin store styrke. De scenene som gjør mest inntrykk er nettopp disse koreograferte sangnumrene. Det kan være små ting som når hele rommet blir vektløst i et langt øyeblikk i en av de tidlige klubb-opptredenene, men det kan også være hele sekvenser der Elton blir dratt fra sykeseng til opptreden mens en sang blir fremført.

En selvsagt slager for de som er fans av musikken, men det kan lett argumenteres for at filmen er en god opplevelse for de aller fleste som kan like en musikalsk biografi-film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (81 079 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 89% fresh

VG: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

16. Dallas Buyers Club

Regi: Jean-Marc Vallée

Manus: Craig Borten og Melissa Wallack.

Med: Matthew McConaughey, Jennifer Garner, Jared Leto, Denis O’Hare, Steve Zahn og Michael O’Neill.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 21.02.14

Jean-Marc Vallée er en kanadisk regissør (fra den franske delen ja, du gjettet riktig) som for alvor slo gjennom med drama-komedien C.R.A.Z.Y. for 9 år siden. Han følgte den opp med kostymedramaet The Young Victoria, som vant Oscar for Beste Kostymer ved neste utdeling, noe du kanskje sikter mot når du først lager noe innen sjangeren. Men Dallas Buyers Club er nok den filmen av hans som har fått soleklart mest oppmerksomhet så langt.

Ron Woodroof (McConaughey) lever hardt i Dallas på 80-tallet. Han jobber som elektriker og rodeo-rytter, svindler, tar dop og har et rimelig vilt sexliv. Som landsdelen ofte antyder er han også både rasistisk og homofob. Derfor kommer det som et stort sjokk når han etter en arbeidsulykke blir fortalt at han har HIV på sykehuset. Han får 30 dager å leve av legen, men nekter først å tro på at han kan ha denne «homo-sykdommen». Etter hvert som han innser at det sannsynligvis stemmer likevel, begynner han å lese seg opp på emnet. Det virker som om det mest effektive legemiddelet er et som ikke er godkjent i USA ennå. Desperat drar han til Mexico for å skaffe seg medisinen, og innser samtidig at han kan tjene gode penger på å selge det videre hjemme. Han starter et usannsynlig samarbeid med Rayon (Leto), en mann i prossessen fra å være mann til å bli kvinne, og etter hvert handler det mer og mer om å hjelpe folk enn egne motiver.

"Am I sure? I'm HIV positive!"

«Am I sure? I’m HIV positive!»

Matthew McConaughey har i løpet av de siste årene gjort en massiv omveltning av karrieren, de har mange fått med seg etter hvert. Der han før var fast inventar i gjennomsnittlige romantiske komedier og sannsynligvis skjorteløs i minst en scene, har han i løpet av de tre siste årene blitt til en av Hollywoods sterkeste drama-skuespillere som sikkert kan velge akkurat de rollene han vil ha. Vil anbefale både The Lincoln Lawyer, Mud og så klart det som umiddelbart snek seg med i diskusjonen om tidenes beste TV-serier: True Detective. I denne filmen har han gått ned en hel mengde med kilo for å spille Ron, og han gjør en eksepsjonell jobb.

Med på laget har han også to av årets mest solide biroller, spilt av Jared Leto og Jennifer Garner. Leto gjør en av de mest overbevisende mann-som-kvinne-rollene noensinne, helt ned til minste detalj. Helt på sin plass at at både han og McConaughey vant hver sin Oscar for henholdsvis Beste Mannlige Birolle og Beste Mannlige Hovedrolle. I tillegg stakk filmen av med prisen for Beste Sminke også, sannsynligvis for en kombinasjon av Letos kvinnesminke og McConaugheys sykdoms-sminke…

Historien er inspirerende, og selv om det ligger en ganske tung tone over filmen, så får vi noen små glimt av bedre humør i blant. Det er kanskje lett å tenke seg hvordan karakteren Ron Woodroof vil utvikle seg, men det er gjort naturlig, og er en flott reise å være med på selv om vi forstår hvor det bærer hen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (223 478 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,