RSS

Stikkordarkiv: cooper

Julekalender 2011: 18. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

7. The Town

Regi: Ben Affleck

Manus: Peter Craig, Ben Affleck og Aaron Stockard, basert på en bok av Chuck Hogan.

Med: Ben Affleck, Rebecca Hall, Jeremy Renner, Jon Hamm, Blake Lively, Pete Postlethwaite og Chris Cooper.

Land: USA

Spilletid: 125 min

Premiere: 25.12.10

Ben Affleck er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, og for en rekke dårlige karrierevalg. Fyren ble «tvunget» inn i helteroller og drømmemann i romantiske komedier, når han åpenbart er lagd for å spille lettere usympatiske wild card-roller. Da han debuterte som regissør med Gone Baby Gone, var det nok mange (inkludert undertegnede) som ble veldig positivt overrasket. Et sterkt og velspilt drama, som gav litt større forhåpninger når han nå skulle ta steget inn i action-sjangeren.

Charlestown i Boston er kjent for å ha et unormalt høyt antall ransmenn. Doug og James leder sitt eget firemanns ransteam, og er i praksis som brødre. Etter et bankran ser de seg nødt til å ta et gissel, Claire. Hun ser ingen av dem, og de har på seg masker, og de slipper henne derfor fri. Men så finner de ut at hun også bor i Charlestown. James vil helst «ta seg av» henne med en gang, mens Doug, mot sin egen fornuft, starter et forhold med henne.

The FBI is filled with mad men.

Finnes det folk som hadde gjort en bedre jobb i hovedrollen enn Ben Affleck? Ja. Gjør han en god nok jobb? Ja. Dessuten blir han dratt opp av de andre, der spesielt Jeremy Renner viser seg som en imponerende skuespiller. Mer erfarne karer som Cooper og Postlethwaite gjør seg også veldig bra, og jeg kjøper Rebecca Hall og blake Lively også, om enn sistnevnte noe dyrere.

Filmens styrke er spennende og fint koreograferte action-sekvenser, som i tillegg er filmet på en måte som viser at Affleck absolutt vet hvordan man skal gjøre det i denne sjangeren. Temamessig minner jo filmen om en av mine største favorittfilmer, Heat, uten at den kommer i nærheten av den kvaliteten. Men likevel, med en historie der noe så intenst som bankran har alt å si for de mellom-menneskelige forholdene, både når det gjelder kjærlighet og livslange vennskap, er det lett å engasjere meg som seer.

Syns også slutten er tilfredsstillende, og konkluderer med at The Town er en drivende film som må regnes som en av de beste action-filmene på en god stund. Jeremy Renner ble nominert til en Oscar for Beste mannlige birolle, men vant den ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (101 828 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4 (ingen link, siden at om jeg trykker på linken, får jeg kun anmeldelsen av Johnny English Reborn opp…)

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ottar var den eneste som hadde med The Town på listen sin, og det er den første av hans tips som er plassert til nå. Verken Inge eller Audun har noen ennå, og kan fremdeles håpe på at alle sine er inkludert i topp 6, siden de har to felles filmer.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 18, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 5. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

20. Limitless

Regi: Neil Burger

Manus: Leslie Dixon, basert på en bok av Alan Glynn.

Med: Bradley Cooper, Abbie Cornish, Robert De Niro, Andrew Howard og Anna Friel.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 10.06.11

Neil Burger har ikke den helt store filmografien å lene seg på. Den som stikker seg fram er The Illusionist fra 2006, magi-filmen som kom helt og fullstendig i skyggen av The Prestige for min del. Men den var jo helt grei. Leslie Dixon (som for øvrig er en dame, om du lurte på det), har skrevet manus helt siden 80-tallet. Nevneverdige titler inkluderer Mrs. Doubtfire, Pay It Forward, Freaky Friday og sist i 2007 slakke The Heartbreak Kid.

Forfatteren Eddie Morra sliter. Han har avtale om å skrive en bok, men klarer ikke begynne på den en gang. Når så kjæresten ikke vil ha mer å gjøre med ham, blir han deprimert. En gammel venn introduserer ham for en mystisk pille som visstnok skal utløse det fulle potensialet til enhver som tar den. Eddie er skeptisk, men blir overveldet over hvor bra resultatet er. Alt går som på skinner, han bruker pillene oftere og oftere, og suksessen hans innenfor alle slags felt gjør at forretningsmannen Carl Van Loon viser sin interesse og gjerne vil ansette ham. Men pillen har sine bieffekter, og Eddie merker at det perfekte mennesket kanskje ikke alltid er så trygt å være.

En av denne filmens største styrker er hvor mye det føles som en debutfilm. Javel, så har vi store stjerner i hovedrollene, og åpenbart masse penger, høy produksjonsverdi. Men deler av denne filmen har et så friskt visuelt språk at jeg ble helt blåst bort. Fantasifulle sekvenser, kameraføringer, blandet med funksjonelle effekter, er noe av det jeg husker med glede fra kinosalen.

iPad 3 gjetter bokstavene du tenker på.

Tanken bak historien er fascinerende, og selv om det vel er en myte at vi lar store deler av hjernen ligge ubrukt til alle tider (det vil ikke være hensiktsmessig å bruke absolutt alle deler av hjernen hele tiden, siden de har ansvar for forskjellige ting), så er det jo noe vi alle kan identifisere oss med. Å kunne få gjort alt vi må og alt vi har lyst til, på den letteste og mest effektive måten. På mange måter spiller filmen ut en slags fantasi for de fleste. Helt til ting begynner å gå galt, selvfølgelig.

Bradley Cooper spiller skikkelig bra i denne, og tar steget videre fra komedier og biroller til en ekte hovedrolle som faktisk krever litt forskjellig av ham. De Niro innehar jo som alltid en viss grunnkvalitet, men du kan merke at han surfer litt på rutinen i denne, det begynner å bli en stund sden han var blant de beste i Hollywood nå.

Dessverre holder ikke historien kvaliteten helt ut, og jeg mister litt interessen i det vi nærmer oss slutten. En slutt som for øvrig ikke er noe mer enn helt på det jevne. Det er synd, for med en skikkelig pang-slutt kunne denne blitt en av årets favoritter for min del. Uansett, Neil Pølse-i-brød Burger er en mann å følge med på, spesielt om han får fortsette med visuelt kreative løsninger.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.3/10 (90 598 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
8 kommentarar

Posta av den desember 5, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 11. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

14. New York, I Love You

Regi: Fatih Akin, Yvan Attal, Randall Balsmeyer, Allen Hughes, Shunji Iwai, Wen Jiang, Shekhar Kapur, Joshua Marston, Mira Nair, Natalie Portman og Brett Ratner.

Manus: Hu Hong, Yao Meng, Israel Horowitz, Suketu Mehta, Shunji Iwai, Olivier Lécot, Jeff Nathanson, Alexandra Cassavettes, Stephen Winter, Anthony Minghella, Natalie Portman, Fatih Akin, Joshua Marston, Hall Powell, James C. Strouse, Tristan Carné og Yvan Attal.

Med (utvalg): Natalie Portman, Andy Garcia, Bradley Cooper, Ethan Hawke, James Caan, Rachel Bilson, Hayden Christensen, Christina Ricci, Orlando Bloom, Drea de Matteo, Julie Christie, John Hurt, Shia LaBeouf, Chris Cooper, Maggie Q, Robin Wright, Eli Wallach.

Land: USA

Spilletid: 103 min

Premiere: 26.12.09

Filmfans vil nok allerede ha trukket koblinger mellom denne og Paris, je t’aime, kortfilmsamlingen der en rekke kjente regissører fikk lage hver sin kjærlighetshistorie satt i kjærlighetens hovedstad. Og ja, det er en videreutvikling av konseptet, som nå skal foregå i verdens mest kjente by, New York.

Det er veldig vanskelig å gjengi noe handlingsreferat, forståelig nok. Den røde tråden er som sagt kjærlighet og New York. Vi følger en rekke små fortellinger, satt (uhyre) løst sammen med New Yorkiske overganger og noen små karakteroverlappinger. Unge som går på sitt første stevnemøte, et eldre ektepar som vandrer gjennom byen, tilfeldige møter og fornying av forhold. Vi får være med på en del i løpet av dette flettverket.

Jeg er veldig glad i konseptet. Fint å kunne få kortfilm på kino, og det er dessuten mye greiere om noe er litt mindre bra, for du vet at om ti minutter får du en helt ny historie. Så er det jo interessant å legge alt til samme by. Nå mener jeg vel kanskje at Paris-versjonen er hakket bedre, men New York, I Love You holder generelt veldig god standard. Selvfølgelig er det ikke alle segmentene som treffer like bra, men da er det jo en del av sjarmen at folk er ulike, og det du ikke liker kan kanskje noen andre sette mer pris på. En film som kan snakkes mye om etterpå.

De delene jeg fremdeles husker best (det er snart et år siden jeg så den) er en som omhandler et eldre ektepar som krangler seg gjennom byen, en om en aldrende kvinnelig operastjerne på et hotell, med Shia LaBeouf som gjør en skikkelig bra rolle, og en om et par som sitter og snakker sammen på en restaurant. Det er de jeg husker best, og de jeg likte best.

Filmen har mindre kjente regissørnavn enn Paris, je t’aime. Der Paris… kunne skilte med Coen-brødrene, Gus van Sant, Wes Craven og Alfonso Cuaron, er det få kjente navn på regilisten i New York, I Love You. Vi har Brett Ratner, en mann kanskje mest kjent for Rush Hour-filmene. I tillegg har vi selvsagt regidebuten til Natalie Portman. Egentlig skulle filmen også inneholde debuten til en annen kvinnelig skuespillerinne, nemlig Scarlett Johansson. Men innslaget hennes ble kuttet fra den ferdige filmen, uten at vi skal komme nærmere inn på hvorfor.

New York, I Love You er en interessant samling små fortellinger, til tider veldig vakker, både på innhold og visuelt. Masse flinke folk, både bak og foran kamera, og en fin filmopplevelse. Jeg håper de kommer til å fortsette denne serien, og utvide konseptet til flere byer!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (11 814 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Ser ut som jeg er litt alene i å rangere denne såpass høyt… Kommenter gjerne!

 

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 10. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

En ny tipper siden sist, Henrik. Han er den femte som sender inn sitt tips til nå.

15. Crazy Heart

Regi: Scott Cooper

Manus: Scott Cooper, basert på en roman av Thomas Cobb.

Med: Jeff Bridges, Maggie Gyllenhaal, Robert Duvall og Colin Farrell.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 26.02.10

Bad Blake er en aldrende country-artist på hell. Han har ødelagt ekteskap og karriere ved å ta litt for mange feil valg, og en for mye drink altfor mange ganger. Han kan ikke lenger flyte på sin tidligere status som stjerne, og er nødt til å holde show på forferdelige steder som bowling-haller. Men på en av spillejobbene treffer han journalisten Jean, som vil skrive om han. De oppnår en høyere kontakt, og begynner et forhold. Samtidig tar den tidligere turne-kompisen og nåværende stjernen Tommy Sweet kontakt og vil ha Blake til å skrive noen låter for ham. Bad Blake kan ha fått en ny sjanse på lykken, men kommer han til å ødelegge den med den selvdestruerende oppførselen sin?

Dette er som en slags country-versjon av The Wrestler, på noen måter. Og selv om den kanskje ikke er like god, så er den så definitivt severdig. Det er Jeff Bridges» film. Han bærer mye av den på sine skuldre, og gir oss det som sannsynligvis er hans beste prestasjon. Det er lett å tro på ham i rollen, det er aldri noe tvil der. Desto fortere blir du dratt inn i denne fine historien om Bad Blake. For at filmer som dette skal fungere, trenger vi karakterer å like. Det har de vært flinke på, og du er genuint interessert i hvordan det skal gå for både Bad og de andre. Gode prestasjoner fra de andre skuespillerene hjelper selvsagt også på.

Jeg er ikke akkurat noen utpreget tilhenger av country-musikk, men synes det passer ypperlig her. Det er et veldig fint soundtrack, med mange nye sanger. Jeff Bridges synger selv, det gjør også Colin Farrell. Sangen «The Weary Kind» fikk også Oscar for Beste originale sang under årets utdeling. Her kan du se Jeff Bridges framføre den, om ikke helt perfekt, så i hvert fall ektefølt:

For øvrig stakk jo også Jeff Bridges av med Oscar for Beste hovedrolle. Jeg har fått en ny respekt for ham, og har gått fra å tenke på ham som «The Dude», til en allsidig og talentfull skuespiller. Maggie Gyllenhaal ble også nominert, i kategorien Beste kvinnelige birolle, men vant ikke. Crazy Heart anbefales, kanskje spesielt til dere som var svake for The Wrestler (Hvem var ikke det? For en film!).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (19 289 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 4

This is also a place for the weary commenter.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 1. desember

Hei kjære leser(e)! Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Men nok info! Det er 1. desember, og vi skal snakke om den 24. beste filmen fra året som snart er over.

24. The A-Team

Regi: Joe Carnahan

Manus: Joe Carnahan, Brian Bloom og Skip Woods.

Med: Liam Neeson, Bradley Cooper, Jessica Biel, Quinton «Rampage» Jackson, Sharlto Copley og Patrick Wilson.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 18.06.10

Jeg har aldri sett tv-serien denne filmen er basert på, noe som sikkert hjelper filmen. Jeg tror det er en fordel at mitt forhold til Mr. T begrenser seg til Rocky III. Filmen The A-Team er regissert av Joe Carnahan, mannen bak den veldig gode politifilmen Narc, og den ikke fullt så gode overlessede actionfilmen Smokin» Aces. Så på forhånd tenkte jeg at dette kunne svinge begge veier.

Filmen tar for seg en gruppe på fire veteraner fra krigen i Irak som havner i fengsel etter en aksjon der utstyr til pengeforfalskning blir stjålet. 6 måneder senere hjelper en CIA-agent lederen, Hannibal Smith (Neeson), å bryte seg ut. Snart har Hannibal fått ut de andre tre også. «Faceman» Peck (Cooper), B.A. Baracus (Jackson) og Murdock (Copley). Sammen skal de prøve å renvaske seg selv, koste hva det koste vil.

Cool guys don't look at explosions.

Dette er glad-action uten like. Massevis av tøffing-replikker, eksplosjoner og kjøretøy i rask bevegelse. Og skyting, ikke minst. Skyting på fly fra en tanks i fritt fall, og sånne ting som det. Er du i det riktige humøret, så er dette utrolig gøy. Og Carnahan vet hvordan han skal lage god action, det er det liten tvil om.

Det er en fin bonus å få med seg Liam Neeson i en sentral rolle her. Han regnes vel som en seriøs og alvorlig skuespiller, men har med denne i tillegg til Taken virkelig tatt steget frem som action-stjerne. Bradley Cooper kjenner nok de fleste fra Hangover, mens Sharlto Copley spilte hovedrollen i sci-fi-filmen District 9. Altså en samling med hovedroller fra store underholdnings-suksesser fra de siste årene.

Problemet med filmen for min del, er at høydepunktet nås for tidlig. Når filmen setter i gang med de avsluttende action-sekvensene, er min evne til å bli begeistret over actionen ganske redusert. Jeg har på en måte blitt litt nummen av alt som allerede har skjedd. Det trekker dette ned fra en høyere plassering. Når du først har begynt på en latterlig action-film, syns jeg egentlig du bare skal ta den helt ut. Jeg har sluttet å bry meg noe særlig om hvor sannsynlig alt som skjer er fra ca 15 minutter inn i filmen.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.1/10 (39 294 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter tas i mot med intens glede.

 
6 kommentarar

Posta av den desember 1, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 20. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, The Hangover og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, It Might Get Loud og District 9 (6).

Fire dager igjen til jul, og vi får den femte beste filmen 2009:

5. The Hangover

Regi: Todd Phillips

Manus: Jon Lucas og Scott Moore.

Med: Bradley Cooper, Ed Helms, Zach Galifianakis, Justin Bartha, Heather Graham, Ken Jeong og Mike Tyson.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 100 min

Premiere: 19.06.09

Todd Phillips er mannen bak rølpekomedier som Road Trip og Old School, i tillegg til Ben Stiller/Owen Wilson-samarbeidet Starsky & Hutch. Det er jo generelt godt likte filmer, uten at de vel kan regnes for komiske mesterverk. Så var det jo også i hovedsak traileren som gjorde at jeg hadde en del forhåpninger da jeg skulle se The Hangover.

Fire kamerater reiser på utdrikningslag til Las vegas. Når de våkner opp neste dag er det i et ødelagt hotellrom, det er en tiger på badet, en baby i skapet og brudgommen er fullstendig borte vekk. De tre gjenværende kameratene må prøve å finne ut hva de gjorde forrige kveld, for så å finne ut hvor brudgommen kan befinne seg.

Det lureste grepet The Hangover gjør i forhold til en «vanlig» komedie, er at den ikke viser oss noe av selve kvelden og natten der alt går galt. Vi følger dem opp til de skal begynne kvelden, men hopper så til neste morgen. Dermed får vi mer og mer absurde situasjoner etter hvert som de nøster opp hva som faktisk har skjedd.

Bevis for teorien om at dess større vinkel du har på leningen din, dess kulere er du.

Phillips har samlet en veldig fin gjeng skuespillere. Ed Helms kjenner nok mange fra tv-serien The Office (den amerikanske versjonen), mens Bradley Cooper og Zach Galifianakis kanskje er mer ukjente. Men det er Galifianakis som får de meste av latterne her, som den klart merkeligste karakteren. Som alle gode komedier, så er det også noen hysterisk morsomme småroller. Mike Tyson dukker opp som seg selv, mens Ken Jeong kanskje er filmens høydepunkt som halvgal kinesisk gangster. For fans av Arrested Development er det også gøy med Jeffrey Tambor i rollen som brudens far.

Kamera-arbeid er jo vanligvis ganske ordinært i komedier, og det er det også her. Men noen kule grep får vi, spesielt satte jeg pris på en veldig fin parodi/homage til Rain Man. Også skryt for et bra og passende soundtrack.

Det er lite mer å si. The Hangover tar plass som en av tidenes morsomste komedier, og viss du ikke så den på kino har du gått glipp av en herlig opplevelse. Årets klart morsomste film!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (87 114 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 3 (Manglende karisma? For stutt i forhold til andre komedier? Sjelden har vel Morten Ståle Nilsen vært mer i utakt med det generelle publikum.)

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 12. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist I DAG, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Vi er halvveis i kalenderen, og dagens film er

13. Yes Man

Regi: Peyton Reed

Manus: Nicholas Stoller, Jarrad Paul og Andrew Mogel, basert på en bok av Danny Wallace.

Med: Jim Carrey, Zooey Deschanel, Bradley Cooper, John Michael Higgins, Rhys Darby, Danny Masterson og Terence Stamp.

Land: USA/Australia

Spilletid: 104 min

Premiere: 26.12.08

Jeg har ikke sett de filmene Peyton Reed har regissert før, men jeg kan ikke si det er en sterk filmografi. De mest kjente er Bring It On, Down With Love og The Break-Up. Heldigvis trenger ikke nødvendigvis regissøren være det viktigste for om en komedie fungerer bra, det er oftere skuespillerne det kommer an på. Her får vi servert Jim Carrey i den rollen vi er mest vant med å se ham; Komikeren. Han har, i motsetning til regissøren, en sterk komedie-filmografi. Vi har i løpet av de siste 15 årene fått bl. a. Ace Ventura 1 og 2, Dumb and Dumber, Liar Liar, Me, Myself & Irene og Bruce Almighty. I tillegg har han også vist at han takler seriøse roller i The Truman Show, Man on the Moon og Eternal Sunshine of the Spotless Mind.

«Please take me seriously.»

Carl Allen (Carrey) har skilt seg fra kona. Han unngår vennene. Han har en kjedelig kontorjobb. Livet står rett og slett stille. Så treffer han på den gamle skolekameraten Nick (Higgins). Nick får han med på et selvhjelpsprogram ledet av guruen Terence Bundley (Stamp). Programmet heter «Yes Man», og går ut på at du skal si ja til nye opplevelser og legge negativiteten bak deg. Carl bestemmer seg for å si ja til absolutt alle spørsmål.

Om du liker denne filmen avhenger jo såklart mye på om du liker Jim Carrey eller ikke. Jeg liker Jim Carrey. Men selv om han i Yes Man går litt «tilbake til røttene», så er det ikke fullt ut en crazy-komedie som de tidligste filmene hans. Her får vi en fin blanding av komedie og seriøsitet, og Carrey får vist fram nok en gang at han takler begge deler. Det viser seg ofte at komikere er overraskende gode på dramatiske roller. Yes Man fungerer faktisk også veldig bra som romantisk komedie.

Den er også på mange måter den tredje beste Harry Potter-filmen.

Historien er jo en slags versjon av det vi allerede har sett Carrey gjøre i Liar Liar, men jeg vil si det er en bedre versjon. Det er utrolig deilig å få en skikkelig koselig komedie av og til, der vitsene stort sett går ut på å gjøre narr av seg selv. Så hjelper det godt på med et fint sett med støtteskuespillere i de andre rollene. Zooey Deschanel spiller quirky kjæresteemne til perfeksjon. Det er sjelden du får se en søtere dame på film, etter min mening (se andre eksempler i The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy og (500) Days of Summer). Terence Stamp er festlig som guruen som tvinger Carrey inn i ja-holdningen, men showet stjeles selvsagt av Rhys Darby. Mange kjenner ham (forhåpentligvis) som manageren Murray i den eminente serien Flight of the Conchords, og her er han et av filmens høydepunkt i rollen som nerdete sjef.

Jump av Van Halen var kanskje et dårlig sang-valg.

Mer enn det tror jeg ikke jeg ahr å si, bortsett fra at dette var en av årets aller beste komedier, og at jeg hadde det helt storveis i salen. Slenger med en liten fun-fact: Filmen vant en Taurus award, som er prisen for beste stunt utført av en kvinne. Prisen gikk til Monica Braunger for stuntet der hun hadde på seg en spesial-lagd drakt med med rulleskøytehjul på og rullet nedover en svingete vei.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (49 553 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar, og husk at i dag er det siste sjans å sende inn tips til konkurransen, eller eventuelt bytte ut noen av tipsene dine.

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 12, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,