RSS

Stikkordarkiv: christopher

Julekalender 2014: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

17. 22 Jump Street

Regi: Phil Lord og Christopher Miller.

Manus: Michael Bacall, Oren Uziel, Rodne Rothman og Jonah Hill.

Med: Jonah Hill, Channing Tatum, Peter Stormare, Wyatt Russell, Amber Stevens, Jillian Bell og Ice Cube.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 27.06.14

21 Jump Street var en TV-serie på slutten av 80-tallet der blant andre Johnny Depp spilte en politimann som så ung nok ut til å jobbe undercover blant elever på videregående skole. Jeg hadde mine tvil da de skulle gjøre dette til film for et par år siden, men resultatet ble overraskende morsomt og vellykket. Dermed er det så klart oppfølger-tid. Regissørene Phil Lord og Christopher Miller jobber som et team, og har i tillegg til den første filmen i serien jobbet med animasjon, i filmene Cloudy With a Chance of Meatballs og The Lego Movie.

Etter sitt første oppdrag sammen, må Schmidt (Hill) og Jenko (Tatum) denne gangen oppgradere skolegangen. De går fra å være undercover på high school til undercover på college. Etter hvert viser det seg at Jenko bygger bånd med idrettsmiljøet på skolen, mens Schmidt er bedre på å infiltrere kunstmiljøet. Vil partnerskapet deres overleve disse forskjellene? Vil de klare å løse saken?

Og: Vil de danse?

Og: Vil de danse?

For å svare på alle de kritiske spørsmålene med en gang. Ja, dette er skikkelig dumt. Historien henger bare så vidt på greip, og når det drar seg til og skal bli dramatisk mot slutten, så fungerer det ganske dårlig. En del av humoren, nærmere bestemt all slapsticken med blekkspruter og lignende, er ikke helt min greie. MEN, når det er sagt, denne filmen har bøttevis med sjarm! Hill og Tatum spiller så bra av hverandre, og er muligens årets filmduo. I tillegg er det mye bra i birollene her, der Wyatt Russell (sønn av Kurt) fungerer veldig bra som den store sportsstjerna på campus, mens Ice Cube gjør akkurat det han skal som den hissige sjefen.

Den delen av humoren som sitter som et skudd for min del, er den store mengden selvrefererende humor. De kommenterer både titt og ofte på at dette bare er en slaskete oppfølger. Selve rulleteksten er også fylt med nok morsomheter til at det nesten blir dratt opp en hel karakter for meg, i det de går gjennom alle oppfølgerne som utvilsomt skal komme i årene fremover. Ikke en stor film, men definitivt stor underholdning!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (135 102 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 2

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

18. Edge of Tomorrow

Regi: Doug Liman

Manus: Christopher McQuarrie, Jez Butterworth, John-Henry Butterworth, basert på en roman av Hiroshi Sakurazaka.

Med: Tom Cruise, Emily Blunt, Brendan Gleeson og Bill Paxton.

Land: USA/Australia

Spilletid: 113 min

Premiere: 04.06.14

Tom Cruise Mapother IV er som vanlig en skuespiller som nesten må argumenteres for. Mitt standpunkt er, og har for så vidt alltid vært, at han virker som litt av en skrue privat. Men der mange sliter med filmer med han av den grunn, så klarer jeg helt greit å legge det bort, for fyren viser igjen og igjen at han er veldig god på å velge riktige roller, og ikke minst på å spille dem. For de som misliker ham pga at han «alltid» er den store helten, så kan jeg kjapt be dem sjekke ut både Collateral (hans beste film), Magnolia, Interview with the Vampire og Born on the Fourth of July, så skal de nok få se en drittsekk-Cruise.

Doug Liman slo gjennom med komedien Swingers i 1996. Så gikk det seks år, før han plutselig var på alles lepper igjen, med agent-thrilleren The Bourne Identity, en film som var såpass innflytelsesfull at den så ut til å endre kursen til gigant-franchiset James Bond. Så «en bra komedie, en bra thriller», tenkte Doug Liman, «hvorfor ikke bare kombinere sjangrene?». Og dermed kom Mr. & Mrs. Smith til liv, imponerte ingen, spesielt ikke Jennifer Aniston, siden filmen gjorde hennes ektemann Brad Pitt til en del av «Brangelina». Limans neste film, Jumper, skal vi også gå forbi i stillhet. Men denne gang har han fått med seg Christopher McQuarrie på manusdelen, og de som har sett The Usual Suspects vet at det ikke er så dumt.

Romvesnene har kommet! De er selvfølgelig krigerske, forferdelige typer, og ser ikke ut som oss mennesker i det hele tatt. Dermed blir det krig, og vi taper så det synger etter. Major William Cage (Cruise) bli tvunget inn i en D-dag-aktig invasjon over Frankrike. Han dør ganske kjapt, men våkner umiddelbart opp på begynnelsen av forrige dag. Så legger han merke til Rita Vrataski (Blunt), spesial-soldat og hærens reklameplakat. Hun vet hva som skjer med ham, og sammen trener de seg opp til å bli bedre og bedre for hver nye dag. Kan de finne en løsning på det hele?

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det å havne i en tidsloop er ikke nytt på film. Det første som slår deg er kanskje Groundhog Day med Bill Murray, eller den nyere Source Code med Jake Gyllenhaal. Det er heldigvis ikke et problem her. Denne filmen er (så klart) mye hardere enn Groundhog Day, selv om de klarer å flette inn litt tidsreise-humor på en helt akseptabel måte. Hele konseptet er faktisk godt gjennomført, der vi hopper fremover i tid, og forstår hva som skjer, uten noen direkte tall på hvor langt «vi har kommet».

Action-scenene er noe av det beste vi får servert dette kino-året, sannsynglivis fordi regissør Liman kanskje ikke er god på alt, men når det gjelder å regissere action kan han nærmest geni-erklæres. På tross av at vi selvsagt gjentar de samme action-scenene igjen for hver dag, så blir dette aldri kjedelig, noe som er litt av en bragd i seg selv. Som sci-fi-entusiast så fryder jeg meg også over fantastisk design både på romvesen og framtidsvåpen innebygget i krigsdrakten alle soldatene har på seg. Romvesenene er fantastifullt funnet på, absolutt ulikt det meste jeg har sett tidligere, både i form og med tanke på egenskaper.

Cruise og Blunt bærer filmen stødig fram. Cruise ute av den eplekjekke helterollen, da han starter som feig og inkompetent soldat. Selvsagt blir han bedre etter hvert, men det er i det minste noe for karakteren å vokse på her. Kjemien mellom de to hovedrollene er også bra, og spesielt i det filmen drar seg mot slutten får vi godt betalt for det.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (228 271 stemmer)

AvClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

23. Kick-Ass 2

Regi: Jeff Wadlow

Manus: Jeff Wadlow, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloë Grace Moretz, Christopher Mintz-Plasse og Jim Carrey.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 103 min.

Premiere: 23.08.13

Den andre innslaget i serien. Følger opp etter en overraskende hit fra 2010 (kom på tredjeplass i kalenderen), fylt med gladvold, humor og superheroisme på lavt nivå. Den første filmen var også et deilig avbrekk i Nicholas Cages rekke av elendige prestasjoner i forferdelige filmer. Dessverre følger av naturlige årsaker (spoilers for deg som ikke har sett den første ennå) ikke Cage sin karakter med til denne filmen.

Etter at verden fikk seg en smak på ekte superhelter i den første filmen, har trenden blitt et faktum. Maskerte helter og hevnere har dukket opp bak envher busk, mens Kick-Ass (Johnson) og Hit Girl (Moretz) selv prøver å tilpasse seg et liv som vanlige skoleelever igjen. Men trangen til å superhelte kan fort bli for stor. Når Red Mist (Mintz-Plasse), sønnen til gangsteren Kick-Ass drepte sist, skifter navn til The Motherfucker og samler seg et vaskeekte lag med superskurker, ser Kick-Ass og Hit Girl seg nødt til å trekke fram kostymene igjen. Med på laget får de også Colonel Stars and Stripes (Carrey), og hans gjeng av mer eller mindre kapable hjelpere.

"Ta ut de mindre kapable hjelperne først."

«Ta ut de mindre kapable hjelperne først.»

Actionscenene har blitt hakket mer intense enn sist, på den måten at det er mer grafisk vold. Ikke for det, det er fremdeles mange fine og fantasifulle slåsskamper å underholdes av her, men vi får aldri scener som strekker seg helt opp til de beste fra forrige film. Når det er sagt, så er det en styrke at universet utvides med flere helter og skurker, og bare de forskjellige aliasene er morsomme nok til at det er verdt det.

De tre hovedkarakterene som går igjen fra eneren, Kick-Ass, Hit Girl og Red Mist –> The Motherfucker, vokser alle tre, og det føles som om de gjør naturlige valg. Moretz har en bratt stigende kurve på skuespillerdyktigheten, mens de andre to spiller rollene sine med en viss troverdighet, til tross for den innebygde overdrivelsen som ligger i konseptet. Den som skuffer litt er derimot Jim Carrey, som kanskje har fått en for dårlig karakter å jobbe med.

Kick-Ass 2 lever nok ikke helt opp til forgjengeren, men det skulle jo noe til, og det er fremdeles en herlig underholdende heisatur å følge disse halvgode supringene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.9/10 (69 791 stemmer)

VG: Terningkast 2

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 2, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

24. Seven Psychopaths

Regi: Martin McDonagh

Manus: Martin McDonagh

Med: Colin Farrell, Sam Rockwell, Christopher Walken, Woody Harrelson og Tom Waits.

Land: Storbritannia

Spilletid: 110 min.

Premiere: 25.12.12

Martin McDonagh har skrevet og regissert denne, og det er hans andre spillefilm. Den første, In Bruges, er en film som er altfor lite kjent, da den har et av de bedre manusene de siste ti årene. Også den hadde Colin Farrell i en av hovedrollene.

I Seven Psychopaths møter vi Marty (Farrell), en manusforfatter som jobber med sin nyeste ide, en film kalt Seven Psychopaths. I tillegg til at han sliter med å faktisk komme opp med mer enn en interessant tittel, havner han og vennene hans (Rockwell og Walken) i trøbbel da de kidnapper feil hund. Shih Tzu’en de plukker med seg tilhører nemlig gangsteren Charlie (Harrelson), og han er ganske knyttet til den. Etterhvert som en jakt full av forviklinger utspiller seg, tenker Marty ut flere og flere bakgrunnshistorier for psykopatene sine.

Martin McDonagh har allerede utviklet en stil, med mange bannende karakterer som er mye mindre tøffe enn de virker ved første øyekast. Han får definitivt det beste ut av Colin Farrell, som i disse to filmene har to av sin karrieres beste prestasjoner. I Seven Psychopaths utvikler han også den røffe stilen fra In Bruges med et meta-konsept, der Farrells karakter på mange måter skriver filmen vi sitter og ser, og det er et av mine favorittgrep (når det gjøres bra).

seven-psychopaths4«Og nå, i filmen, setter vi oss ned og slapper litt av en stund.»

Harrelson, Walken og Rockwell er sjelden noe annet enn solide, og her får de fine karakterer, med mye humor å spille på. Harrelson er kanskje den som kommer aller best ut av det. I tillegg får vi Tom Waits i en såpass merkelig rolle at den vel kun kan gjøres rettferdighet av nettopp Tom Waits.

Filmen mister litt tempo på et tidspunkt, og noen av grepene i historien kunne vært annerledes. Det er med andre ord et stykke mellom geniale høydepunkter og litt kjedelige mellomdeler. Likevel, på sitt beste er dette stor krimkomedie, og bør sees sammen med In Bruges i det som vil være en veldig underholdende filmkveld.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2 (118 352 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 24. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

1. Inception

Regi: Christopher Nolan

Manus: Christopher Nolan

Med: Leonardo DiCaprio, Ken Watanabe, Joseph Gordon-Levitt, Marion Cotillard, Ellen Page, Tom Hardy, Cillian Murphy, Tom Berenger og Michael Caine.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 148 min

Premiere: 21.07.10

Christopher Nolan skiller seg ut som kanskje den beste regissøren det siste tiåret. Han slo gjennom med genistreken Memento i 2000, en film som snudde opp ned på rekkefølgen historien ble fortalt. En original vri på en thriller. Så følgte han opp med en remake av Nokas-regissør Erik Skjoldbjærgs Insomnia, før han tre år senere blåste liv i Batman igjen, med Batman Begins. Året etter kom nok en smart thriller, The Prestige, om to tryllekunstnere som desperat prøver å gjennomskue hverandres triks (filmen stakk også av med førsteplassen under julekalenderen 2007).  Så fortsatte han fortellingen om Batman i The Dark Knight, og lagde dermed den klart beste superheltfilmen noensinne. Og i år kom altså Inception, en film jeg sikkert ventet på og så fram til i et år i forveien.

Cobb jobber som tanketyv. Han bruker teknologi for å gå inn i drømmene til andre, og finne ut ting de ikke vil han skal finne ut. Det er kanskje ikke så rart at han har måttet flykte landet og familien sin. Men så tar Saito kontakt med et tilbud. Dersom Cobb klarer å plante en ide inn i arvingen til et stort forretningsimperium, vil Saito trekke i tråder og gi Cobb muligheten til å flytte tilbake til barna sine. Cobb samler sammen et team, og gjør seg klar til sin vanskeligste jobb noensinne, som vil kreve flere lag med drømmer innenfor hverandre. Og som om ikke det var vanskelig nok, så manifesterer minnene av hans avdøde kone seg i drømmene, og gjør sitt for å stoppe dem.

Det er vanskelig å forklare handlingen. Ikke fordi det er så vanskelig å forstå. Filmen har en veldig effektiv eksposisjon, som fastsetter reglene for drømmeuniverset, og gjør deg klar til å bli med på den fantastiske action-delen som utgjør mesteparten av siste halvpart av filmen. Men selv om det går fint å følge med, så er det utvilsomt komplisert. Filmen er tilsynelatende satt i vår tid, og kun teknologien som gjør at mennesker kan gå inn i andres drømmer er det fremmede elementet. Så er det da også litt av et element…

 

"..."

Jeg kan nesten ikke husket å ha blitt så imponert over actionsekvenser. Her får vi på en måte tre actionscener, på nivåer innenfor hverandre, der alle tre påvirker hverandre, og skjer samtidig, men i forskjellig tempo. Nolan bruker dette ypperlig, og gjør heldigvis de fleste av effektene uten for mye innblanding av pixler og animasjoner. Her har vi storslåtte kulisser (som av og til snurrer) og imponerende locations. Kan du huske å ha fått frysninger av en slåsskamp noen gang? Ikke jeg heller, før jeg så Inceptions kamp i en gang i vektløs tilstand. Hvorfor er den vektløs? Fordi bilen i drømmenivået over har mistet kontrollen, og alle de drømmende blir slengt rundt i det bilen snurrer. Det er en utrolig god ide å komme på, og jeg er veldig glad for at det var Nolan som kom på den.

Skuespillet er heller ikke noe å kimse av. DiCaprio spiller overbevisende (som alltid), og gir oss en mann å henge med gjennom dette ville eventyret. Cotillard er fengslende og truende i rollen som konen hans, en rolle som til tider er veldig skremmende. Så har vi gamle Nolan-kjenninger som Cillian Murphy (Scarecrow i Batman-filmene) og Ken Watanabe (også i Batman Begins), for ikke å glemme Michael Caine (begge Batman-filmene og The Prestige), selv om rollen hans er ganske mye mindre her. Ellen Page imponerer også her, med sin fornuftige rolle som i praksis fungerer som eksposisjons-mottaker og senere Cobbs terapist. Også skal heller ikke Tom Hardy og Joseph Gordon-Levitt glemmes, som gjør gode jobber med sine begrensede roller som team-medlemmer.

Visuelt er det helt nydelig, og det er herlig at Nolan har fått leke med drømmeverdenen, noe som gjør at han kan lage så storslåtte og overveldende bilder som han nesten vil. Det er bare å gispe over byer som bøyer seg over seg selv, vann som kommer fossende inn og ødelegger en stor orientalsk hall og snøskred og en James Bond-aktig fjellbase i vinterland. Dette er definitivt en film som fungerer klart best i kinosalen.

En annen faktor som gjør best nytte på kino, er musikken. Hans Zimmer har laget et mektig lydbilde, som runger godt i basstonene, og setter deg rett inn i stemningen når ting tar til å skje. I tillegg spiller Edith Piaf en viktig rolle, og det har vist seg enda viktigere enn bare som en del av handlingen. Siden drømmenivåene opererer med forskjellige hastigheter, har Hans Zimmer lekt med tonene i «Non, je regrette rien», og brukt den aktivt i sin filmmusikk. Her er en video som viser hvordan:

Jeg kan faktisk ikke huske sist gang jeg var så spent under en slutt, nærmere bestemt helt til det siste bildet. Et kollektivt stønn går gjennom salen, men for meg var det ikke irriterende, bare nok en herlig gåte. Dette var rett og slett en perfekt filmopplevelse, jeg så den to ganger på kino, og gleder meg skikkelig til å se den igjen. Den går rett inn i favorittlisten min, der Nolan nå har tre filmer (Memento og The Dark Knight er også med). Ja, Nolan har klart det kunststykket å lage 6 fantastiske filmer på 10 år, og har ennå til gode å lage noe som for meg er dårligere enn 8/10 (Insomnia). Så får vi bare håpe det fortsetter i samme spor når The Dark Knight Rises kommer på kino i 2012. Inception er nominert til 4 Golden Globes, for Beste film, Beste regi, Beste filmmusikk og Beste manus. Og jeg forstår ingenting om den ikke får en fin haug med Oscar-nominasjoner også.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 9.0/10 (260 164 stemmer, plassert som den 6. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (1) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (1) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (33) 2. Inception (1) 3. She’s Out of My League (35) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (1) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (38)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (1) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (1) 2. The Social Network (34) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (1) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (34)

Alle hadde Inception med i tipset sitt, og alle får poeng! Vinneren og de andre plasseringene blir som følger:

1. Bush (3 rette)

2. Audun (2 rette med rett plassering)

3. Ottar (2 rette, en riktig plassert)

4. Maria (2 rette, 10. og 20.)

5. Eirik (2 rette, 33. og 35.)

6. Henrik (1 rett, 5., 9. og 38.)

7. Stein (1 rett, 9., 10. og 34.)

Da er det bare å gratulere Bush med årets seier! Fremdeles ingen som har vunnet DHFs julekalender mer enn en gang i løpet av de fire årene den har eksistert.

Det store spørsmålet mange da sikkert stiller seg (det har til og med blitt brukt ord som «skandale»), er hvor The Social Network befinner seg. Som dere har sett, havnet den på en underveldende 34. plass. Jeg var langt fra så imponert som så mange andre tydeligvis har blitt. Jeg syns det er en god film, og gir den en 7/10. Fint visuelt, og bra manus, levert av skuespillerne på måten det er tenkt til. Men jeg ender opp med å synes det blir litt masete med alle disse rappkjeftete folkene som konstant lirer av seg smartheter uten innlevelse. Jeg forstår at karakterene skal være sånn, og det hintes mot sosiale problemer, men det er vanskelig å finne noen å være på lag med i filmen. Så er jeg heller ikke så utrolig fascinert av historien. Det er grenser for hvor involvert jeg blir i en rettsak over en nettside. Så selv om alle skryter den til himmels, så ble det litt lunkent for meg. Sånn er det med det.

Da har jeg fått den forklaringen unnagjort, så får vi se om det kommer like store protester til utelatelsen av Fantastic Mr. Fox, The Expendables og She’s Out of My League…

Ellers er det bare å ønske alle mine lesere en kjempegod jul! Håper vi ses neste desember!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 24, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 22. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

3. Kick-Ass

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Jane Goldman og Matthew Vaughn, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloe Moretz, Nicolas Cage, Christopher Mintz-Plasse, Mark Strong og Lyndsy Fonseca.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 09.04.10

Matthew Vaughn begynte som produsent, og slo rett til med to av mine favorittfilmer, nemlig Guy Ritchies Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og Snatch. Fire år senere var han klar med sin regidebut, nok en britisk gangsterfilm, Layer Cake. Kanskje ikke fullt på høyde med Ritchie-standarden, men veldig underholdende likevel. Den var også en viktig film i Daniel Craigs karriere, og han har kanskje Vaughn litt å takke for at han endte opp som James Bond. Men Vaughn byttet sjanger, og laget i 2007 den morsomme og interessante eventyrfilmen Stardust, en film som for øvrig havnet på en respektabel 16. plass på min julekalender det året. Og nå har han byttet sjanger igjen, til tegneserie-basert action i Kick-Ass.

Dave bestemmer seg for å bli en superhelt. Han har ingen krefter, men vil likevel kle seg ut i kostyme og slåss mot kriminalitet. Det går både bra og dårlig. Han oppnår ganske raskt heltestatus, men ikke uten å få nok av skader på veien. Så blir han kontaktet av Hit-Girl og Big Daddy, far og datter som tar superheltjobben mye mer seriøst enn ham. De slår seg sammen for å prøve å ta knekken på en høytstående gangster.

Et av de mest underholdende konseptene på papiret dette året, og det er herlig at filmen innfrir i så stor grad som den gjør. Her får vi vold til det tyter ut av ørene, stilfulle actionscener og en liten jente som nådeløst tar knekken på voksne skurkemenn. Akkurat så friskt og ukorrekt som det burde være.

Teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, hero in some green tights! Geeky power!

Alle har noe å si om hvor fantastisk karakteren Hit-Girl er, og Chloe Moretz skal absolutt ha skryt for sin rolletolkning. Men den virkelige stjernen for meg blir Nicolas Cage. Etter så mange elendige filmer de siste årene, der han går i søvne gjennom dem, åpenbart ute etter penger, så slår han til med dette kunststykket her. Akkurat passe selvironisk, med akkurat nok overdreven roping og tåpelig overspilling. Dette er det beste han har gjort siden Adaptation, og det mest underholdende han har vært siden Face/Off (du kan si mye om Face/Off, men det er en veldig underholdende film, og Nicolas Cage er genial i den). Aaron Johnson gjør ting helt fint i hovedrollen, men det ligger ikke så mye press på han, egentlig. Mark Strong er etter hvert blitt et kjent skurkefjes (som nevnt i innlegget mitt om Sherlock Holmes, der han også spiller skurken), og spiller rollen sin herlig.

Hovedgrunnen til at filmen havner så høyt opp, er som sagt det utrolige underholdningspotensialet vi får servert her. Actionscenene er rett og slett imponerende, og det var ikke sjelden jeg satt og lo i vantro over hvor stilig dette her er. Vaughn har teken på regi av action, og gjør at det i tillegg til å være tett og effektivt også blir en fargesprakende nytelse av bilder.

Herlig med en film som ikke holder noe tilbake, og bare går helt inn i actionhimmelen. Sjelden har jeg følt meg så underholdt for pengene, og filmen har en enorm gjensynsverdi. Målgruppen får bare kjenne sin besøkelsestid! Og ja, jeg er vel nokså klar over at det er en definert målgruppe her, og om du faller utenfor den, kan det bli vanskelig å sette pris på Kick-Ass. Men nå er nå dette min egen julekalender, og jeg faller nok midt i målgruppen for denne. Kick-Ass 2: Balls to the Wall er på vei, og kommer etter planen i 2012. Jeg gleder meg.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (106 832 stemmer, plassert som den 227. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 3 (!!!)

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Bush, Eirik og Maria tippet Kick-Ass, og får velfortjente poeng! Audun har vel i en tidligere kommentar uttalt sin avsky for Kick-Ass, så han får komme med sin klage når han er klar for det. Ellers er jeg klar for synspunkter fra både de fornøyde som har tippet rett, og de misfornøyde som ikke kan forstå hva jeg tenker på.

 
16 kommentarar

Posta av den desember 22, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 24. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), There Will Be Blood (3), WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men(2), Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

1. The Dark Knight

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan, Christopher Nolan og David S. Goyer, basert på karakterer av Bob Kane.

Med: Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Michael Caine, Maggie Gyllenhaal, Gary Oldman og Morgan Freeman.

Land: USA

Spilletid: 152 min

Når Batman Begins kom ut for tre år siden, så var det den beste «tegneserie-filmen» jeg hadde sett. Christopher Nolan har kjapt blitt en av favorittregissørene mine, men filmer som Memento og The Prestige (fjorårets kalendervinner). Og med den fantastiske Joker-baserte reklamekampanjen hadde jeg usannsynlig store forventninger.

I The Dark Knight fortsetter sagaen om Batman (Bale), Gothams beskytter. Denne gangen er hans store motstander The Joker (Ledger), en tilsynelatende fullstendig gal og anarkistisk skurk. For å sitere Batmans butler Alfred (Caine): “Some people just want to watch the world burn.” Batmans kjærlighetsinteresse fra den første filmen, Rachel Dawes (Gyllenhaal), er blitt sammen med Harvey Dent (Eckhart). Dent er district attorney, og veldig ambisiøs. Sammen med løytnant Gordon (Oldman) fra politiet og med Batmans hjelp vil han renske gatene i Gotham for kriminalitet.

The Dark Knight overgår rett og slett Batman Begins på alle områder. Den er hakket bedre generelt. Historien er mer kompleks og karakterene blir satt på større utfordringer.Den tar tak i deg helt fra begynnelsen av, med et godt planlagt ran. Og derfra holder den deg gjennom hele filmen, 2,5 time.

Bale gjør nok en gang en veldig god rolle som Batman, men han alle snakker om er Heath Ledger. Hans versjon av Joker er bedre enn Jack Nicholson sin, men selvsagt spiller han på helt andre premisser. Den fungerer helt utrolig godt, og alle scenene med The Joker i er de mest underholdende i filmen. Som jeg har sagt tidligere, så får han faktisk to helt fantastisk kule introduksjonsscener. «I’m going to make this pencil disappear.» Mer trenger ikke sies for dem som har sett filmen.

Den som kanskje blir litt forbigått i omtalene på grunn av Ledger, er Aaron Eckhart. Dess mer jeg tenker på det, dess bedre syns jeg prestasjonen hans er. Det er faktisk blitt sånn at jeg heller syns at han burde vinne Oscar for beste birolle, siden han spiller ut et mye større register i løpet av filmen. Ledger er glimrende som The Joker, men han er jo også den samme karakteren gjennom hele filmen. Så har vi jo også gamle ringrever som Caine, Oldman og Freeman med på laget. Der har du såpass god kvalitet at få filmer overgår det.

Actionsekvensene er også nærmest perfekte, med noen få dypp inn i kategorien overdrevet. Det som er imponerende er at selv om jeg hadde sett mye i trailere, som traileren (hah) som tipper over, så overveldet det meg like mye når jeg så det igjen på kino.

Kostymene er definitivt stilige, Batman har fått forbedret drakt, og Joker har den lilla dressen, uten at det blir for mye. Batmobilen har også fått en oppgradering, eller, den brukes hvertfall til litt andre ting enn i forrige film.

The Dark Knight er en perfekt actionfilm, og har gått inn i mine favoritter. Jeg fikk sett den to ganger på kino, og gleder meg veldig til å se den igjen. Og selv om jeg håper at Nolan vil lage en tredje, så har jeg vanskelig for å forstå hvordan han skal overgå denne. Og hvis ikke denne får en del Oscar-nominasjoner, så forstår jeg lite.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb: 9.0/10 (317 790 stemmer, plassert på 4. plass på Top 250)

VG: Terningkast 6 (Jon Selås tar til vett! Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle se.)

Dagbladet: Terningkast 5

Resultatet i konkurransen bli da:

1. Ottar Karsten Hostesaft (3 rette, pluss femteplass)

2. Stein Galen (3 rette, en uplassert (kommer i morgen))

3. Lars Østhus (2 rette, 6. og 17.)

4. Dabju (2 rette, 15. og et tomt tips)

Gratulerer!

Legg gjerne igjen kommentar, og heng med for den fulle rangeringen av årets filmer ganske tidlig i romjulen!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 24, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,