RSS

Stikkordarkiv: christopher

Julekalender 2017: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

8. It Comes at Night

Regi: Trey Edward Schults

Manus: Trey Edward Schuls

Med: Joel Edgerton, Christopher Abbott, Carmen Ejogo, Riley Keough, Kelvin Harrison Jr.

Land: USA

Spilletid: 91 min

Premiere: 30.06.17

A24 er et produksjons-selskap som har blitt synonymt med kvalitetsterke, om enn litt annerledes, indie-filmer siden oppstarten i 2012. Blant de mest kjente filmene finner vi Ex Machina, Room, The Vvitch og The Lobster. It Comes at Night er en av femten filmer de har produsert i år, og den er regissert av Trey Edward Shults. Han har kun regissert en spillefilm før, Krisha, basert på hans egen kortfilm.

En mystisk, dødelig og veldig smittsom sykdom har rammet verden. Paul (Edgerton) har dommedagssikret et avsiddesliggende hus langt inni skogen og bor der sammen med kona Sarah (Ejogo) og sønnen (Harrison Jr.). De følger veldig strenge regler for å overleve, lever alltid bak låste dører, og går aldri ut om natten. En natt dukker en inntrenger opp. De fanger ham, og han ber dem om å hjelpe ham og hans familie. De bestemmer seg motvillig for å ta dem inn.

Stanley and Bud

It Comes at Night er nok en film som vil splitte publikum. Reklame-kampanjen selger en film som virker som mer av en klassisk zombie-skrekk, mens det du egentlig får er en meget intens thriller, der det du ikke ser er mye skumlere enn det du ser.

Det hele er ypperlig filmet, spesielt spenningsscenene inne i huset bygger opp stemningen på en veldig bra måte. Sønnen i huset jobber også gjennom traumene med jevnlige mareritt, og de er nok blant filmens mest forstyrrende skrekk-elementer. Dette er det som skjer når dyktige filmfolk får frie tøyler til å lage skummel film, og ikke trenger å ty til de billigste triksene som ofte blir funnet i sjangeren.

Joel Edgerton og Christopher Abbott spiller begge en versjon av filmens sentrale karakter. Mannen som må velge hva han er villig til å gjøre for å beskytte sine nærmeste. Der noen kanskje vil kritisere It Comes at Night for manglende oppklaring i hva den ytre trusselen er, så mener jeg at det ikke er poenget med filmen. Poenget er å vise hva en ekstrem situasjon gjør med mennesker, hvordan paranoia kan bygge seg opp. Hvordan gradvis mer og mer forferdelige handlinger rettferdiggjøres, fordi du «må» gjøre det for å redde deg selv og dine nærmeste.

Med andre ord, ingen lett film å sitte gjennom, men hvis du først bestemmer deg for å se noe innen en post-apokalyptisk (eller hvert fall mid-apokalyptisk, kanskje) sjanger, så er du ikke ute etter lettvint underholdning. It Comes at Night bygger seg opp til et perfekt crescendo, og jeg satt nokså fjetret av den dramatiske slutten.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6,2/10 (41 763 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Ingen hadde plukket med seg It Comes at Night i årets tips, og det blir flere og flere filmer blant tipsene som altså ikke havner i årets kalender. Med kun syv filmer igjen er konkurransen mer spennende enn noen gang!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Du kan se en oversikt over deltakerne (og rekkefølgen) i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

1. Interstellar

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan og Christopher Nolan.

Med: Matthew McConaughey, Anne Hathaway, Jessica Chastain, Michael Caine, Casey Affleck, Mackenzie Foy og John Lithgow.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 169 min

Premiere: 07.11.14

Christopher Nolan har blitt en av mine favorittregissører i løpet av de siste 14 årene. Det begynte for alvor med krim-mysteriet Memento fortalt i baklengs rekkefølge. En perfekt film i seg selv, men bare starten på Nolans karriere. Hans neste film var en remake av den norske thrilleren Insomnia. Noen vil nok diskutere hvilken versjon som er best, men produksjonsverdien på Nolans versjon gjør i hvert fall at den aldres mye bedre. Den neste oppgaven han fikk, var å revitalisere Batman, en karakter som hadde ligget brakk på spillefilm siden den horrible Batman & Robin på 90-tallet. Nolans trilogi, med Batman Begins, The Dark Knight og The Dark Knight Rises, var en enorm suksess og er udiskutabelt noe av det beste vi har fått innen superhelt-sjangeren. Harde, mørke actionfilmer med smarte historier og veldig minneverdige karakterer. Innimellom de tre Batman-filmene fant han tid til å lage et mesterlig magi-mysterium i The Prestige, og 2010s kalendervinner, den kompliserte actionfilmen om drømmer, Inception. Før Interstellar hadde jeg sett 7 Nolan-filmer, der alle ble rangert som 8/10 eller bedre, og jeg satte tre av dem som 10/10. Så ja, jeg hadde litt forventninger før jeg satte meg i kinosetet…

I den nokså nære fremtiden går ting skeis for jorden vår. Store støvstormer ødelegger avlingene, og det er matmangel på hele kloden. Cooper (McConaughey) er en av dem som blir spurt om å reise gjennom et nyoppdaget ormehull, der forskererne tror redningen for menneskeheten kan være. Cooper har to barn, og sliter med å forlate dem, men innser at de også vil gå under om ikke noen finner en løsning. Han bestemmer seg for å reise, og blir det som kan vøre meneskehetens siste håp.

"Ååh, jeg som bare pakket sommerklær..."

«Ååh, jeg som bare pakket sommerklær…»

Dette er imponerende greier. Visuelt står det i særklasse for hele året, og det er absolutt en film som gjør seg best på kino. Spektakulære skuer rundt om i universet, spilt opp mot en veldig realistisk, saktegående og nedstrippet apokalypse på jorden. Sammen med filmmusikken til Hans Zimmer fører dette til at jeg blir sittende med munnen åpen i størsteparten av filmen. Med tanke på at den varer i nesten tre timer (det føles riktignok kortere), så er det lurt å ha med seg noe å drikke.

Matthew McConaughey har (som nevnt i tidligere innlegg), sin klart beste periode i karrieren. Han vant Oscar for Dallas Buyers Club (på 16. plass i min kalender), gjorde et kult innhopp i The Wolf of Wall Street (6. plass i kalenderen) og spiller altså også hovedrollen i årets beste film. Det gjør han uforskammet godt også, og til tross for et meget bra støttende cast, så er det McConaughey som skinner sterkest. På en god andreplass kommer Mackenzie Foy, som spiller McConaugheys datter.

Nolan prøver på veldig store ting med denne filmen, på en måte hans eget svar til 2001: A Space Odyssey. I kjent stil så gjør han det mer dramatisk, og legger til noen actionsekvenser. Men det fine her, er at i en kjempestor sci-fi-film med actionelementer, så er det de mellom-menneskelige scenene som er de absolutte høydepunktene. Coopers avskjed med familien som glir over i oppskytningssekvensen, med et musikkspor som får frysningene til å løpe nedover hele kroppen, når han får videomeldinger hjemme fra jorden oppe i romskipet, og helt til den fine slutten som skal binde det hele sammen. Dette er en film om kjærlighet like mye som den handler om menneskehetens undergang og store eventyr. Det er veldig sjelden jeg blir oppriktig rørt av en av disse store blockbusterne.

Forresten interessant å nevne at kjendis-fysiker Neil Degrasse Tyson har kommentert at så vidt vi kan vite er denne filmen vitenskapelig korrekt. For meg er dette nok en glimrende film av Christopher Nolan, og han fortsetter «streaket» med gode filmer. Gleder meg allerede til å se den igjen! Den vant American Film Institutes Movie of the year-pris, så gjenstår det bare å se om Oscar-komiteen liker den like godt.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.9/10 (364 244 stemmer, plassert som den 15. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar (1), Fury (35), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), The Hunger Games: Mockingjay Part 1 (34)

Dabju: Interstellar (1), Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury (35), The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar (1), The Grand Budapest Hotel (25), Sin City: A Dame to Kill for (38)

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury (35), Les Combattants (48), Død Snø 2 (79)

Oda to Joy: Interstellar (1), The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar (1), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), Interstellar (1)

Seks stykk av dere hadde Interstellar med i tipset deres, og Audun Quattro, Dabju, Oda to Joy og Dr. Hostesaft forstod at det var årets beste film! Ellers har jeg avslørt plasseringen min på de andre tipsene deres. Inge(n) var nærmest utenfor kalenderen med The Grand Budapest Hotel, mens det dårligste tipset i år tilhørte Maria-Manah med Død Snø 2, som var bedre enn den første, men det sa nok ikke så mye for min del. Her kommer plasseringene deres:

1. Toejam (3 rette, totalsum 12)

2. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 16)

3. Oda to Joy (2 rette, totalsum 17)

4. Dabju (2 rette, totalsum 23)

5. Audun Quattro (2 rette, totalsum 46)

6. CheerNina (2 rette, totalsum 51)

7. Inge(n) (1 rett, totalsum 76)

8. HKH (0 rette, totalsum 64)

9. Maria-Manah (0 rette, totalsum 168)

Gratulerer med seieren til Toejam, som nå vant for tredje år på rad! Ottar har vunnet to tidligere år, men må etter de to siste årenes andreplasser se seg forbigått som mestvinnende kalender-deltaker. Kan han komme sterkt tilbake neste år? Om noen lurer, over kalenderens åtte år har vi følgende vinnere: Toejam (3), Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2), Bush (1), Dabju (1) og Audun Quattro (1). Maria-Manah må ta til takke med årets sisteplass, men om det er noen trøst, så har hun forbedret totalsummen på dine tips fra 196 i fjor til 168 i år. En trøst for HKH på 8. plass er at han har tippet bedre samlet sett enn Inge(n) på plassen over, men Inge(n) stjeler 7. plassen pga ett riktig tips.

Uansett, takk for alle som har følgt kalenderen i år også! Jeg vil ønske dere en god jul, så ses vi forhåpentligvis neste år!

 
Éin kommentar

Posta av den desember 24, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

17. 22 Jump Street

Regi: Phil Lord og Christopher Miller.

Manus: Michael Bacall, Oren Uziel, Rodne Rothman og Jonah Hill.

Med: Jonah Hill, Channing Tatum, Peter Stormare, Wyatt Russell, Amber Stevens, Jillian Bell og Ice Cube.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 27.06.14

21 Jump Street var en TV-serie på slutten av 80-tallet der blant andre Johnny Depp spilte en politimann som så ung nok ut til å jobbe undercover blant elever på videregående skole. Jeg hadde mine tvil da de skulle gjøre dette til film for et par år siden, men resultatet ble overraskende morsomt og vellykket. Dermed er det så klart oppfølger-tid. Regissørene Phil Lord og Christopher Miller jobber som et team, og har i tillegg til den første filmen i serien jobbet med animasjon, i filmene Cloudy With a Chance of Meatballs og The Lego Movie.

Etter sitt første oppdrag sammen, må Schmidt (Hill) og Jenko (Tatum) denne gangen oppgradere skolegangen. De går fra å være undercover på high school til undercover på college. Etter hvert viser det seg at Jenko bygger bånd med idrettsmiljøet på skolen, mens Schmidt er bedre på å infiltrere kunstmiljøet. Vil partnerskapet deres overleve disse forskjellene? Vil de klare å løse saken?

Og: Vil de danse?

Og: Vil de danse?

For å svare på alle de kritiske spørsmålene med en gang. Ja, dette er skikkelig dumt. Historien henger bare så vidt på greip, og når det drar seg til og skal bli dramatisk mot slutten, så fungerer det ganske dårlig. En del av humoren, nærmere bestemt all slapsticken med blekkspruter og lignende, er ikke helt min greie. MEN, når det er sagt, denne filmen har bøttevis med sjarm! Hill og Tatum spiller så bra av hverandre, og er muligens årets filmduo. I tillegg er det mye bra i birollene her, der Wyatt Russell (sønn av Kurt) fungerer veldig bra som den store sportsstjerna på campus, mens Ice Cube gjør akkurat det han skal som den hissige sjefen.

Den delen av humoren som sitter som et skudd for min del, er den store mengden selvrefererende humor. De kommenterer både titt og ofte på at dette bare er en slaskete oppfølger. Selve rulleteksten er også fylt med nok morsomheter til at det nesten blir dratt opp en hel karakter for meg, i det de går gjennom alle oppfølgerne som utvilsomt skal komme i årene fremover. Ikke en stor film, men definitivt stor underholdning!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (135 102 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 2

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

18. Edge of Tomorrow

Regi: Doug Liman

Manus: Christopher McQuarrie, Jez Butterworth, John-Henry Butterworth, basert på en roman av Hiroshi Sakurazaka.

Med: Tom Cruise, Emily Blunt, Brendan Gleeson og Bill Paxton.

Land: USA/Australia

Spilletid: 113 min

Premiere: 04.06.14

Tom Cruise Mapother IV er som vanlig en skuespiller som nesten må argumenteres for. Mitt standpunkt er, og har for så vidt alltid vært, at han virker som litt av en skrue privat. Men der mange sliter med filmer med han av den grunn, så klarer jeg helt greit å legge det bort, for fyren viser igjen og igjen at han er veldig god på å velge riktige roller, og ikke minst på å spille dem. For de som misliker ham pga at han «alltid» er den store helten, så kan jeg kjapt be dem sjekke ut både Collateral (hans beste film), Magnolia, Interview with the Vampire og Born on the Fourth of July, så skal de nok få se en drittsekk-Cruise.

Doug Liman slo gjennom med komedien Swingers i 1996. Så gikk det seks år, før han plutselig var på alles lepper igjen, med agent-thrilleren The Bourne Identity, en film som var såpass innflytelsesfull at den så ut til å endre kursen til gigant-franchiset James Bond. Så «en bra komedie, en bra thriller», tenkte Doug Liman, «hvorfor ikke bare kombinere sjangrene?». Og dermed kom Mr. & Mrs. Smith til liv, imponerte ingen, spesielt ikke Jennifer Aniston, siden filmen gjorde hennes ektemann Brad Pitt til en del av «Brangelina». Limans neste film, Jumper, skal vi også gå forbi i stillhet. Men denne gang har han fått med seg Christopher McQuarrie på manusdelen, og de som har sett The Usual Suspects vet at det ikke er så dumt.

Romvesnene har kommet! De er selvfølgelig krigerske, forferdelige typer, og ser ikke ut som oss mennesker i det hele tatt. Dermed blir det krig, og vi taper så det synger etter. Major William Cage (Cruise) bli tvunget inn i en D-dag-aktig invasjon over Frankrike. Han dør ganske kjapt, men våkner umiddelbart opp på begynnelsen av forrige dag. Så legger han merke til Rita Vrataski (Blunt), spesial-soldat og hærens reklameplakat. Hun vet hva som skjer med ham, og sammen trener de seg opp til å bli bedre og bedre for hver nye dag. Kan de finne en løsning på det hele?

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det å havne i en tidsloop er ikke nytt på film. Det første som slår deg er kanskje Groundhog Day med Bill Murray, eller den nyere Source Code med Jake Gyllenhaal. Det er heldigvis ikke et problem her. Denne filmen er (så klart) mye hardere enn Groundhog Day, selv om de klarer å flette inn litt tidsreise-humor på en helt akseptabel måte. Hele konseptet er faktisk godt gjennomført, der vi hopper fremover i tid, og forstår hva som skjer, uten noen direkte tall på hvor langt «vi har kommet».

Action-scenene er noe av det beste vi får servert dette kino-året, sannsynglivis fordi regissør Liman kanskje ikke er god på alt, men når det gjelder å regissere action kan han nærmest geni-erklæres. På tross av at vi selvsagt gjentar de samme action-scenene igjen for hver dag, så blir dette aldri kjedelig, noe som er litt av en bragd i seg selv. Som sci-fi-entusiast så fryder jeg meg også over fantastisk design både på romvesen og framtidsvåpen innebygget i krigsdrakten alle soldatene har på seg. Romvesenene er fantastifullt funnet på, absolutt ulikt det meste jeg har sett tidligere, både i form og med tanke på egenskaper.

Cruise og Blunt bærer filmen stødig fram. Cruise ute av den eplekjekke helterollen, da han starter som feig og inkompetent soldat. Selvsagt blir han bedre etter hvert, men det er i det minste noe for karakteren å vokse på her. Kjemien mellom de to hovedrollene er også bra, og spesielt i det filmen drar seg mot slutten får vi godt betalt for det.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (228 271 stemmer)

AvClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

23. Kick-Ass 2

Regi: Jeff Wadlow

Manus: Jeff Wadlow, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloë Grace Moretz, Christopher Mintz-Plasse og Jim Carrey.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 103 min.

Premiere: 23.08.13

Den andre innslaget i serien. Følger opp etter en overraskende hit fra 2010 (kom på tredjeplass i kalenderen), fylt med gladvold, humor og superheroisme på lavt nivå. Den første filmen var også et deilig avbrekk i Nicholas Cages rekke av elendige prestasjoner i forferdelige filmer. Dessverre følger av naturlige årsaker (spoilers for deg som ikke har sett den første ennå) ikke Cage sin karakter med til denne filmen.

Etter at verden fikk seg en smak på ekte superhelter i den første filmen, har trenden blitt et faktum. Maskerte helter og hevnere har dukket opp bak envher busk, mens Kick-Ass (Johnson) og Hit Girl (Moretz) selv prøver å tilpasse seg et liv som vanlige skoleelever igjen. Men trangen til å superhelte kan fort bli for stor. Når Red Mist (Mintz-Plasse), sønnen til gangsteren Kick-Ass drepte sist, skifter navn til The Motherfucker og samler seg et vaskeekte lag med superskurker, ser Kick-Ass og Hit Girl seg nødt til å trekke fram kostymene igjen. Med på laget får de også Colonel Stars and Stripes (Carrey), og hans gjeng av mer eller mindre kapable hjelpere.

"Ta ut de mindre kapable hjelperne først."

«Ta ut de mindre kapable hjelperne først.»

Actionscenene har blitt hakket mer intense enn sist, på den måten at det er mer grafisk vold. Ikke for det, det er fremdeles mange fine og fantasifulle slåsskamper å underholdes av her, men vi får aldri scener som strekker seg helt opp til de beste fra forrige film. Når det er sagt, så er det en styrke at universet utvides med flere helter og skurker, og bare de forskjellige aliasene er morsomme nok til at det er verdt det.

De tre hovedkarakterene som går igjen fra eneren, Kick-Ass, Hit Girl og Red Mist –> The Motherfucker, vokser alle tre, og det føles som om de gjør naturlige valg. Moretz har en bratt stigende kurve på skuespillerdyktigheten, mens de andre to spiller rollene sine med en viss troverdighet, til tross for den innebygde overdrivelsen som ligger i konseptet. Den som skuffer litt er derimot Jim Carrey, som kanskje har fått en for dårlig karakter å jobbe med.

Kick-Ass 2 lever nok ikke helt opp til forgjengeren, men det skulle jo noe til, og det er fremdeles en herlig underholdende heisatur å følge disse halvgode supringene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.9/10 (69 791 stemmer)

VG: Terningkast 2

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 2, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,