RSS

Stikkordarkiv: bush

Julekalender 09: 6. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

Vi åpner dagens luke:

19. Capitalism: A Love Story

Regi: Michael Moore

Manus: Michael Moore

Med: Michael Moore

Land: USA

Spilletid: 127 min

Premiere: 13.11.09

Michael Moore er et navn de fleste kjenner, eller burde kjenne. Han er nok verdens mest kjente dokumentar-filmskaper, og har siden debuten med Roger & Me i 1989 gitt oss blant annet Bowling for Columbine, Fahrenheit 9/11 samt et par sesonger med tv-programmet The Awful Truth. Og selv om Bowling for Columbine står frem som den klart beste filmen, så kan du vanligvis forvente deg en underholdende kritikk av den høyrevridde politikken i USA.

I Capitalism: A Love Story tar Moore et oppgjør med kapitalismen, selve grunnstøtten i det frie amerikanske samfunnet. Han prøver å forklare hvordan finanskrisen kunne skje, finne ut hva som skjedde med bail-out-pengene USA betalte bankene, følger folk som sliter økonomisk, kritiserer Bush-administrasjonen, osv.

Det første som kan tale i mot denne filmen, er jo at det ikke alltid er grensesprengende stoff Moore gir oss her. Mye av det har vi sett versjoner av før. Bilindustrien og alle som fikk sparken i Flint og lignende steder? Begynner å bli en gjenganger. Vi har vel også sett Moore prøve å bare dure inn for å snakke med sjefen av et eller annet storselskap uten avtale tidligere?

«Listen, couldn’t you guys just let me in for once?»

Men som nevnt tidligere, det er god underholdning. Moore er en ekspert på å bruke manipulative virkemidler. Stemningsfulle triste scener med uskyldige ofre av samfunnet. Latterliggjøring av høyresiden, noe vi forøvrig lettere kan relatere til i Norge. Effektiv klipping av taler satt til musikk. Såklart er han en propagandamaskin. Men han tar som alltid opp noen veldig interessante poenger på veien. Det viktige er vel å ikke la seg overbevise om at alt i filmen er rene fakta, men prøve å være litt klar over triksene som blir brukt.

Det jeg synes er interessant, er hvordan Moore kan ta oppriktige uttalelser høyrepolitiske personer har kommet med om kapitalisme, og presentere dem til oss som åpenbart dumme påstander. Spesielt en tale der George W. Bush snakker varmt om kapitalismen faller på sin egen urimelighet. Når han så viser et klipp fra Fox News der de dekker en uttalelse fra Michelle Obama om at noen kanskje må gi opp litt av paien sin for at andre skal få, og kommentatoren Glenn Beck reagerer med: «But I want all my pie!», så ler vi av den egoistiske amerikaneren. Men faktum er jo at han er helt seriøs, og har mengder med mennesker som er enige med ham.

Moore har laget en forholdsvis god kritikk av kapitalismen, og her i Norge vil nok mange være enige med han. Hos oss har vi sett at det går ganske bra med et sosialdemokrati. Så får vi for amerikanernes del håpe de kan prøve litt mer på Franklin D. Roosevelts visjon for USA, som Moore viser oss mot slutten. Jeg ender opp med å regne dette som Moores nest beste dokumentar.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (4 305 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar eller tips i konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 6, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

The World of the Movie

Som dere alle sikkert har fått med dere, ble det en gang laget en flott dokumentar ved navnet The World of the Movie. Ikke? Vel, det ble det. På videregående, som et prosjekt i faget engelsk. Denne dokumentaren består mest i at jeg og 4 andre (Lars (link til høyre), Martin, Christopher og Eirik) snakker litt om hvordan filmer lages, og så satte vi det sammen med masse klipp og eksempler fra spillefilmer, eller så lagde vi eksemplene selv. Det var utrolig gøy, og innlegget i dag er satt av til å presentere de klippene fra denne dokumentaren som er tilgjengelige på Youtube.

Det første klippet er rett og slett åpningen av filmen, eller «opening credits», som vi liker å kalle det. Den er veldig koselig. Legg merke til at det produseres av D.U.M & VF, som har sammenheng med Lars. Dette var før DHF.

Noen som tok den med at jeg holder en hammer? Helt spontan humor. Og introduksjonen med Lars er filmet i den store salen i Karmøy kino, så vet du hvordan den ser ut.

Neste video er det vi satte sammen selv for å illustrere en typisk slåssescene i en actionfilm. For deg som har peiling, kikk etter aksebrudd på aksebrudd i allerede de første klippene. For deg som ikke har peiling, kikk etter kontinuitetsfeil (nesten umulige å finne). Dette er blitt akkurat passe latterlig, spør du meg:

Alle som var med på produksjonen spilte i denne scenen, så her var det fantasifull filming med vinkler og diverse. Favorittøyeblikket må være uttrykket til Lars etter at Bush snur seg og ser han. Det er også fint at Bush gir seg selv en liten applaus etter voldsorgien, og det er bare å være enig med Martin; That’s what I call hard…..core action *eksplosjon fra Independence Day*

Vi skal videre til et veldig kort klipp der vi forteller om location:

Nå må du barre spørre deg selv om to ting. 1: Finnes det en merkeligere måte å beskrive et sett på enn «an illusionary enviroment»? 2: Viss vi hadde tatt bort ordene New Zealand og Vedavågen fra videoen, ville du merket overgangen? Svaret er nei, på begge spørsmålene.

Kjapt videre til vår forklaring av storyboards. Her satt faktisk Lars og jeg og tegnet storyboards til scener vi ville filme. Lars tegner til actionsekvensen du så litt tidligere, og jeg tegner til en scene der vi skal kaste en pai med krem på i ansiktet til noen (planleggingen til denne scenen var en gjennongangsting i filmen). Det at vi faktisk brukte disse som storyboards gjør det enda bedre.

Under innspillingen av denne scenen hadde vi det så utrolig koselig, og det skinner igjennom, syns jeg. Jeg blir åpenbart avkuttet mens jeg forklarer storyboards, du hører meg faktisk si «Yeah, you use it in big budget movies, and…» før musikken kommer opp. Ellers syns jeg det er helt fantastisk når Lars sier «It’s not very detailed, it’s just a rough sketch.», og hele greia med ørene liker jeg også veldig godt.

Siste video for i dag er hentet fra ekstramaterialet på dvden til filmen. Det er tabberullen, eller kanskje mer en fun reel, som vi har kalt det, tror jeg. Her får du også et glimt av den berømte Pie-in-face scenen, som selvsagt finnes inne på selve The World of the Movie. Og ja, det skal være svart bilde noen sekunder, hør på musikken i mens. Snurr fun reel:

Martin’s fall (ved 1.12 i videoen) er en øyeblikkelig klassiker og har vært en glede for oss alle mang en gang.

Det var altså alt for denne gang, men jeg kommer som alltid snarlig tilbake. Woohoo!

 
2 kommentarar

Posta av den mai 12, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,