RSS

Stikkordarkiv: britisk

Julekalender 2013: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

16. Broken

Regi: Rufus Norris

Manus: Mark O’Rowe, basert på en roman av Daniel Clay.

Med: Eloise Laurence, Tim Roth, Cillian Murphy, Robert Emms og Rory Kinnear.

Land: Storbritannia

Spilletid: 91 min.

Premiere: 31.05.13

Fra et regissør-forfatter-team av folk som for meg er totalt ukjente, så kommer den siste filmen i rekken av den britiske «kitchen sink realism»-sjangeren. Det store trekkplasteret her er skuespillerlisten, med Tim Roth (Reservoir Dogs, Pulp Fiction) og Cillian Murphy (Batman Begins, Inception) i spissen.

Skunk (Laurence) er elleve år og bor sammen med faren (Roth), storebroren og au pair’en Kasia. Kasia er sammen med Skunks yndlingslærer, Mike (Murphy), og det meste føles fint. Blant naboene hennes finner vi Rick (Emms), en litt enkel ung mann som nok har en diagnose, og bor hos foreldrene, og Oswald-familien, som består av far og tre døtre. En dag angriper Mr. Oswald Rick etter at døtrene har anklaget Rick for å stirre på dem, og plutselig faller alt fra hverandre for Skunk.

"Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange."

«Alt jeg husker er at han kalte seg Mr. Orange.»

Det er til tider ganske tunge greier vi får servert her. Det mest imponerende er hvordan Oswald-familien på mange måter er fire av de største drittsekkene du kan tenke deg, uten at det bikker over til noe urealistisk. Alle gjør handlinger som føles sannsynlige for dem, og gjør at vi utvikler et brennende hat for dem etter hvert. Tim Roth er god som den sympatiske karakteren som likevel ikke klarer å ordne opp i ting sånn som han har planlagt. Ellers er Rick også en god karakter, en type menneske de aller fleste kjenner igjen fra sitt eget liv, en litt tragisk skikkelse du automatisk unner alt godt.

Men aller best er faktisk Eloise Laurence som Skunk. Dette er hennes første og eneste film (ingenting på imdb-horisonten ennå), og hun er et funn. Noe av det herligste som fins er når en film har et barn som hovedkarakter, og skuespilleren de har funnet klarer å spille gjennom alle følelsene og stemningene bedre enn de fleste «voksne» som er med i filmen. Når karakteren i tillegg er såpass omsorgsfull og morsom som hun er, så er dette en jente du blir sjarmert av.

La det være sagt, dette er både mørkt og dystert, men desto sterkere kommer lyspunktene fram. Forbered deg på hele spekteret av følelser, fra den sjarmerende starten til den hardtslående slutten. En flott regidebut, og en av årets skjulte filmskatter.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (4 890 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (15-11)

Listen fra forrige innlegg får sin naturlige fortsettelse i dette innlegget. Her vil jeg ta for meg komiseriene som kommer på plasseringene fra og med 15 til og med 11. Nå kunne jeg jo fortsatt med meningsløse utsettelser før den faktiske listen begynner igjen, men det dropper jeg.

15. Black Books

http://www.youtube.com/watch?v=wj5r9atKMLQ

(Får ikke sette klippet inn, så gjør deg selv en tjeneste og se det på Youtube)

Sendt på TV: 2000-2004

Antall episoder: 18

Fast inventar: Dylan Moran, Bill Bailey, Tamsin Greig.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler…

Laget av: Channel 4

Bernard Black, en mann med en bokhandel, men også et hat mot kunder og boksalg generelt. Gjennom tre sesonger kunne vi følge Black, assistenten hans Manny og venninnen Fran på eventyr fylt med svart humor og farse-elementer. Med to så gode komikere som Dylan Moran og Bill Bailey, så var det nesten garantert at jeg ville like dette. Helt fra starten av var dette en kvalitetsserie, og med mange andre morsomme folk i gjesteroller holdt serien seg underholdende helt til siste slutt.

I neste klipp ser du barneboken de til slutt kom fram til (etter alt for mye vin):

http://www.youtube.com/watch?v=_QjbSfCQWrM

14. Fawlty Towers

Sendt på TV: 1975-1979

Antall episoder: 12

Fast inventar: John Cleese, Prunella Scales, Connie Booth, Andrew Sachs, Ballard Berkeley.

I Norge finner du det på: TVNorge

Laget av: BBC

Lett den eldste serien på listen, ferdig fire år før Blackadder begynte. Fawlty Towers er generelt regnet som en av de beste komiseriene, og er en av de få som har overlevd fra 70-tallet, og fremdeles har stor popularitet. John Cleese kom jo rett fra Monty Python-suksessen, og viste med denne serien hvorfor han bør regnes som en av de beste britiske komikerne noensinne.

Basil Fawlty har et utrolig stressende liv. Han driver sitt eget hotell sammen med den masete konen sin. En kort lunte sammen med eksentriske gjester og den såvidt engelsktalende tjeneren Manuel gjør livet vanskelig for ham. Utrolig bra britisk farse som er et must for alle som liker komiserier.

13. Curb Your Enthusiasm

Sendt på TV: 2000-

Antall episoder: Foreløpig 70

Fast inventar: Larry David, Cheryl Hines og Jeff Garlin.

I Norge finner du det på: Canal+

Laget av: HBO

En mer eller mindre selvbiografisk serie av og om Larry David. Larry David er nok mest kjent for å ha laget Seinfeld sammen med Jerry Seinfeld, men etterhvert begynner nok Curb Your Enthusiasm å bli såpass populært at det kan bli hans største grunn til kjendistilværelsen. Serien går ut på at Larry David roter seg opp i absurde, pinlige situasjoner pga sine moralske overbevisninger og meninger om hva som er rett. Det er nok en viss blanding av om situasjonene er David sin feil, eller de han møter, men uansett balanserer programmet perfekt på grensen mellom realistisk og urealistisk. Akkurat så sprøtt at det aldri har skjedd med deg, men ikke så sprøtt at det ikke faktisk kunne skjedd. Er du fan av Seinfeld, er dette programmet noe for deg. Hvor kan du ellers få så stor glede hver eneste gang karakterene begynner å rope?

12. Seinfeld

Sendt på TV: 1990-1998

Antall episoder: 180

Fast inventar: Jerry Seinfeld, Jason Alexander, Julia Louis-Dreyfus og Michael Richards.

I Norge finner du det på: Viasat 4

Laget av: NBC

Er vel egentlig kjent som den beste komiserien noensinne, men den kommer ikke helt opp hos meg. For all del, det er skikkelig bra, men det er altså mange serier jeg liker enda bedre. I 2002 kåret faktisk TV Guide Seinfeld til den beste tv-serien noensinne, så det skulle vel si sitt om hvor populær den er.

Humoren er mye den samme som vi senere skulle få se i Curb Your Enthusiasm. De henger seg ofte opp i småting, og en hel episode eskalerer fra det. Jeg liker også hvordan de ofte tar et spesielt problem, og så lar alle karakterene oppleve en eller annen variasjon av nettopp det problemet i løpet av episoden. Kramer var jo den karakteren som var heldig nok til å få være den «gale», og ble nok dermed automatisk den folk likte mest. Men personlig har jeg egentlig mest sans for Seinfeld selv. Serien er også full av små, men fantastiske gjesteroller, som George sin sjef, Steinbrenner. Jeg kan også nevne Suppenazisten, men en av mine favoritter er biblioteksdetektiven Mr. Bookman:

11. Family Guy

Sendt på TV: 1999-

Antall episoder: Foreløpig 141

Fast inventar: Seth MacFarlane, Alex Borstein, Seth Green og Mila Kunis.

I Norge finner du det på: Viasat 4

Laget av: Fox

Kun tre animerte show kommer med på listen, og dette er det nest beste. Family Guy er kjent for den absurde, ofte svarte, humoren, i tillegg til å klippe bort fra hovedhistorien til små sketsjer veldig ofte. Det er i disse sketsjene Family Guy er på sitt beste, med parodier og syrlige kritikker. Dessverre er det også derfor programmet ikke når høyere på listen. Det begynner etterhvert å bli litt irriterende når de alltid skal bygge opp vitsene sine på den samme måten. I senere tid, så føler jeg også kanskje at de ikke treffer så ofte med vitsene som før. For noen år siden var dette noe av det morsomste jeg kunne finne på TV, men i løpet av de siste to sesongene har det falt litt nedover på listen til en ellevteplass. Fremdeles helt klart verdt å følge med på, men ikke i den absolutte eliten av komedie på TV.

http://www.youtube.com/watch?v=2pNTrYd-4FQ

Der var vi ved enden av del 2 på denne listen, følg med videre for å få med deg de 10 beste komiseriene noensinne!

 
6 kommentarar

Posta av den januar 28, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (20-16)

Det er på høy tid at jeg deler mine (åpenbart) vel ansette meninger om komedie og humor med folket. I fire deler vil jeg gi deg en liste over de beste komiseriene jeg har sett og rullet på gulvet foran. Om noen lurer på hvorfor sketsje-programmer ikke er med, så er det fordi jeg i denne listen kun tar med tv-serier som mer eller mindre forteller en sammenhengende historie over minst en episode. Vi får heller komme tilbake til sketsjebaserte programmer ved en senere anledning. Nå videre til den første delen av listen, som vil avsløre plasseringene fra 20 til og med 16:

20. How I Met Your Mother

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 102

Fast inventar: Josh Radnor, Jason Segel, Alyson Hannigan, Neil Patrick Harris og Cobie Smulders.

I Norge finner du det på: TV3 og Viasat 4

Laget av: CBS

Av sitcoms med latterspor er dette noe av det beste tv har å by på, i hvertfall av det som går for øyeblikket. Serien avhenger mye på hvor morsom Neil Patrick Harris er i rollen som Barney Stinson, men den gamle kjenningen Jason Segel (for oss som har sett på Freaks and Geeks) er også god drahjelp. Ellers er det stilig hvor bra showet er på kontinuitet i detaljene, og de tar ofte opp igjen ting som skjedde i tidligere sesonger og gir oss et nytt perspektiv på dem.

Det største problemet er at det er en typisk amerikansk studio-sitcom, og at det dermed er altfor mange scener der alt skal tas alvorlig. Konseptet med hele serien er også et irritasjonsmoment i seg selv, da det er en far som forteller barna sine historien om hvordan han traff moren deres. Det har allerede ført til utallige luregrep der de later som om at noen i serien er moren, men det viser seg selvfølgelig at det skal hales ut lenger. Foreløpig klarer de seg helt fint, og det er morsomt, men jeg forutser at denne serien vil bli dårlig og kjedelig før de slutter den av.

Ta en kikk på Barney Stinsons video-cv:

19. Peep Show

http://www.youtube.com/watch?v=4q6KdTzoy2E

(Det går ikke å legge Peep Show-videoer inn i bloggen, men jeg anbefaler å trykke på linken og ta en titt på Youtube)

Sendt på TV: 2003-

Antall episoder: Foreløpig 36

Fast inventar: David Mitchell og Robert Webb

I Norge finner du det på: Tidligere NRK3, sendes ikke nå.

Laget av: Channel 4

Er vel en av de eneste seriene jeg vet om som kan skilte med et helt originalt konsept på stilen. Hele serien er nemlig i førstepersons synspunkt. Du er altså absolutt alltid inne i hodet til noen, vanligvis de to hovedpersonene, men også en hel haug med andre. Humoren er av typen som ligger litt å lurer. Ikke så mange åpenbare vitser, men mer morsomme situasjoner med tankene til hovedpersonene som kommentarer. Spesielt David Mitchell er en komiker jeg har sansen for. Karakteren hans har et kynisk syn på verden, finner alltid noe å klage på, samtidig er han utrolig usikker på seg selv.

18. Blackadder

Sendt på TV: 1983-1989

Antall episoder: 28

Fast inventar: Rowan Atkinson, Tim McInnerny og Tony Robinson.

I Norge finner du det på: Tidligere NRK, sendes ikke nå.

Laget av: BBC

En klassisk britisk komiserie med Rowan Atkinson i en rolle han er ganske så perfekt til. Det er vanskelig å finne bedre fornærmelser enn de vi får servert av Edmund Blackadder og hans etterkommere. Jeg syns også det er stilig at hver av de fire sesongene finner sted i en ny historisk epoke, selv om oppsettet og humoren er ganske lik i alle. Også en del poeng for å ha med Stephen Fry i et par av sesongene.

17. Futurama

Sendt på TV: 1999-2003

Antall episoder: 72

Fast inventar: Billy West, Katey Sagal og John Di Maggio.

I Norge finner du det på: Viasat 4

Laget av: Fox

Fra mannen som skapte The Simpsons kom denne rombaserte tegneserien rett før årtusenskiftet. Historien om Fry, som på nyttårsaften 1999 sovner i et nedfrysningsapparat og tiner opp 1000 år senere, for så å bli med i transportselskapet til sin egen fjerne slektning.

Jeg har aldri helt kommet inn i Simpsons, og selv om det kan være veldig morsomt det også, så er det Futurama som i mine øyne er den beste Matt Groening-serien. Å sette alt tusen år fram i tid setter opp til en hel mengde vitser om vår kultur, noe de også benytter seg av veldig ofte.

16. Parks and Recreation

Sendt på TV: 2009-

Antall episoder: Foreløpig 21

Fast inventar: Amy Poehler, Rashida Jones, Paul Schneider, Chris Pratt og Aziz Ansari.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler, foreløpig.

Laget av: NBC

En ganske så ny serie som jeg har falt for. Det er i mockumentary-stil, og om du har sans for den amerikanske versjonen av The Office, så kommer du sannsynligvis til å like denne også. Den er satt til byråkratiet i lokalpolitikken, med en gjeng med mer eller mindre absurde karakterer. Amy Poehler er veldig bra og pinlig i hovedrollen, og ellers kan jeg trekke fram sjefen hennes som ikke liker regjering og som egentlig hadde likt det bedre om alt han jobber med hadde vært privatisert.

Inneholder også en fantastisk britisk aksent i en av episodene:

Følg med i tiden framover for å få med deg resten av denne listen, som sannsynligvis blir din komiserie-bibel.

 
8 kommentarar

Posta av den januar 26, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 18

Ja, da er det allerede på tide med neste film, og hold dere fast: Nok en komedie. Så spenn setebeltet, for her blir det humpetitten, humpetatten humpetuttenteia. Mhm. Plass nummer 18 på listen over favorittfilmene mine er ingen ringere enn:

Life of Brian (1979)

http://www.imdb.com/title/tt0079470/

Regi: Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 94 min

Ja, så er kanskje listen litt overbefolket av Monty Python i disse siste to innleggene, men det er vel verdt det. Life of Brian var den tredje spillefilmen de produserte, etter forrige innleggs And Now for Something Completely Different og Monty Python and the Holy Grail. Regijobben har nå falt over fra en outsider til Python-medlem Terry Jones, som også regisserte senere (og siste) Python-film The Meaning of Life (sammen med Terry Gilliam), og den litt mindre suksessfulle, men likevel fornøyelige, Erik the Viking.

Life of Brian omhandler, logisk nok, Brian. Brian blir født på julaften i det vi kjenner som år 0. Han blir født i en stall. I Betlehem. Det bør vel ringe en bjelle, men tilfeldigvis er dette stallen som ligger rett på siden av den Jesus blir født i. De tre vise menn går feil, og presenterer gaver til Brian, før de finner ut hvor den egentlige frelseren de leter etter er, tar alt tilbake og går dit. Brian vokser opp, og på et eller annet mystisk vis en får en gruppe ideen om at han er frelseren jødene har ventet på. Til tross for heftige protester klarer Brian ikke å overbevise dem om at det ikke er tilfelle. Senere melder også Brian seg inn i en separatistgruppe som driver en veldig lite effektiv motstandskamp mot romerne, for å prøve å kjempe for frihet for folket sitt.

Filmen er fylt av satire over det meste, med mange referanser til mer moderne tid, men det morsomste for meg er alle de vidunderlige karaktere Python-gjengen kommer med, og den sketsjeaktige måten å fortelle historien på. Barnslig humor, som den romerske generalen ved navn Biggus Dickus, blir vendt på til du ikke kan annet enn å le deg fillete innen du får vite hva konen hans heter.

Egentlig er det ganske imponerende kulisser og locations til tider også, noe som kanskje ikke er en direkte nødvendighet i komedier, men det er absolutt en fin ting å ha. Det er også bare å sette pris på det plutselige avbruddet vi får med Terry Gilliams animasjon. Det er jo et vant grep for den vante Python-seer, men i Life of Brian er det et usedvanlig fantastisk og tilfeldig utbrudd vi får, og også en av yndlingsscenene mine i filmen, spesielt reaksjonen fra en av smårollene. Også fantastisk med alle de forskjellige separatistgruppene for jøder mot romerne; The Judean People’s Front, The Peoples» Front of Judea, the Judean Popular People’s Front and the Popular Front of Judea (He’s over there).

Life of Brian ble faktisk forbudt i et år i Norge, pga anklager om blasfemi. I tillegg var det mange områder i England og flere stater i USA som var veldig imot filmen, for ikke å snakke om Irland, der den forble forbud i åtte år. I Sverige ble filmen markedsført med: «Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge!». Kontroversen har vel om noe bare gitt gratis reklame til filmen, selv om Python-medlemmene ikke mener den er blasfemisk. Kritisk til kirken og ulike religiøse grupper, ja, og Jesus dukker opp et par ganger, men begge gangene er det ingen vitser direkte rettet mot han. En scene har fått spesielt hard medfart, nemlig scenen som omhandler en rekke menn festet på kors, men som mange har bemerket, var dette en ganske vanlig henrettelsesmetode på denne tiden, og derfor ikke en parodi av den bibelske hendelsen vi kjenner så godt.

Det er vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, så jeg fant fram noen flotte sitater:

«All right, but apart from the sanitation, medicine, education, wine, public order, irrigation, roads, the fresh water system and public health, what have the Romans ever done for us?»

og

Brian: «Please, please, please listen! I’ve got one or two things to say.»
The Crowd: «Tell us! Tell us both of them!»
Brian: «Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for your selves! You’re ALL individuals!»
The Crowd: «Yes! We’re all individuals!»
Brian: «You’re all different!»
The Crowd: «Yes, we are all different!»
Man in crowd: «I’m not…»

Life of Brian er rett og slett en av de mest populære komediene noensinne, og har du ikke sett den, så er det faktisk en du burde se, om ikke annet for å kunne være med i samtalen om noen har det koselig og nevner det de likte best i den. På IMDb har den en rating på 8.2/10 etter 71 534 stemmer, noe som plasserer den på 144. plass på listen over de beste filmene noensinne. Ta og sjekk ut traileren, selv om den er typisk for litt eldre trailere (dårlig), og få sett denne klassikeren.

Har du sett filmen? Legg igjen en kommentar med dine meninger. Alltid gøy å høre hva andre syns!

 
3 kommentarar

Posta av den september 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,