RSS

Stikkordarkiv: binoche

Julekalender 2014: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

19. Godzilla

Regi: Gareth Edwards

Manus: Max Borenstein og Dave Callaham.

Med: Aaron Taylor-Johnson, Ken Watanabe, Bryan Cranston, Elizabeth Olsen og Juliette Binoche.

Land: USA/Japan

Spilletid: 123 min

Premiere: 16.05.14

Godzilla har vært en av de mest kjente figurene fra japansk populærkultur siden den dukket opp i sin første film i 1954. Opprinnelig tenkt på som en metafor for atomvåpnene som bare 9 år tidligere hadde ødelagt Hiroshima og Nagasaki, og atom-aspektet har fulgt tett ved monsteret de neste 60 årene. I 1998 kom den første amerikanske versjonen, til elendige kritikker. Storfilm-regissør Roland Emmerichs visjon fikk slakt over hele linja, selv om 11-årige meg ikke helt så problemet. Ved senere gjensyn har jeg innsett at det kanskje ikke er helt på nivå med annen kvalitetsfilm… Uansett, den dårlige mottakelsen gjorde at Godzilla-fenomenet ble lagt på is i statene en stund, før vi nå i år endelig fikk et nytt møte med kjempeøglen. Dene gang var det regissør Gareth Edwards som fikk sjansen, etter at han viste hva han kunne gjøre i sin lavbudsjetts-monsterfilm passende titulert Monsters.

Joe Brody (Cranston) befinner seg i Japan på et atomkraftverk i 1999. Ved mystiske omstendigheter blir kraftverket ødelagt. Joe trekker seg tilbake, og blir besatt ved tanken på å finne sannheten bak ulykken. 15 år senere blir sønnen Ford (Taylor-Johnson), nå voksen og marinesoldat, tvunget til å hjelpe ham. Sammen blir de vitne til gjenvåkningen av en enorm trussel til hele menneskeheten, og det viser seg at den eneste løsningen kan være å slippe løs en like stor trussel som motvekt, nemlig Godzilla.

Good choice.

Good choice.

Jeg skal ikke stikke det under en stol: Det er ikke vanntett manus her. Skuespillet er variabelt, men stort sett bra. Bryan Cranstons noe reduserte rolle i forhold til hva du kunne forvente fra traileren er nok det beste på den fronten, men Taylor-Johnson gjør det godt, og ikke-tvilling Elizabeth Olsen er en fire-fem steg foran søstrene sine. Det japanske alibiet Ken Watanabe er også et trygt kort å falle tilbake på når du trenger en asiatisk mann i en birolle i action-filmen din (se Batman Begins, Inception).

Men det Gareth Edwards er vanvittig god på, er å skape følelsen av størrelse. Godzilla er nærmest perfekt, og ikke en oppgradert versjon, men herlig likt den gode gamle japanske versjonen. Jeg liker også måten de har dratt inn andre monstre her, sånn at vi slipper den unaturlige motsetningen mellom kjempemonsteret Godzilla og mennesker. I stedet blir menneskene hjelpeløse tilskuere som desperat prøver å påvirke noe som er helt ute av kontroll. Du kan si hva du vil, men enorme skrekk-skapninger som slåss på liv og død mens de knuser seg gjennom storbyer er noe av det mest cinematiske jeg vet om, og det gjør seg utrolig bra på lerretet.

Jeg syns historien er godt lagt opp, visuelt ser det som sagt glitrende ut, og med flere intense spennings-øyeblikk er dette en selvsagt film i årets kalender. En film som kan ta opp konkurransen med fjorårets fantastiske Pacific Rim! Når det gjelder regissør Edwards, så er visstnok hans neste prosjekt en Star Wars-spin off som kommer ut i desember 2016. Skal bli spennende å se om han klarer å la vær å putte noen svære monstre i den…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (215 889 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: –

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

12. Dan in Real Life

Regi: Peter Hedges

Manus: Pierce Gardner og Peter Hedges

Med: Steve Carrell, Juliette Binoche, Dane Cook, Alison Pill, Brittany Robertson, Marlene Lawston, Dianne Wiest og John Mahoney.

Land: USA

Spilletid: 98 min

Peter Hedges var en ukjent fyr for meg. Han har bare regissert en film før denne, Pieces of April. Men på manussiden ser jeg han har skrevet What’s Eating Gilbert Grape, i tillegg til å være en av tre manusforfattere bak About a Boy, og da har du min tillit.

Dan Burns (Carrell) er enkemann, far til tre døtre og jobber som journalist med spalten «Dan in real life», der han gir råd om familiesituasjoner. Han og døtrene skal på ferie med hele Burns-familien på den vante plassen i/på Rhode Island. Der treffer han en dame, Marie (Binoche), i en bokhandel, og de har en lang samtale sammen, får virkelig god kontakt. Men til Dans store overraskelse ser han Marie igjen ganske så snart. Hun er nemlig kjæresten som broren hans (Cook) har tatt med på ferien. Dette skaper naturlig nok problemer.

Nei, dette er ikke originalt. Både jeg og du har nok sett dette eller lignende ting før. «Så hvorfor kommer den så høyt opp på listen din?», spør du kanskje. Det skal jeg fortelle deg. Det er fordi dette er en av de aller best gjennomførte filmene jeg har sett i denne sjangeren, og det du sitter igjen med er en varm og god følelse. Alt føles ekte, og det er en feel-good-film sånn som den skal være.

Steve Carrell er nok mest kjent for overdrevne komediekarakterer, men som så mange andre komikere (les: Jim Carrey f. eks.) så er han en veldig flink skuespiller. Han takler rollen som Dan på en flott måte. Han er fremdeles morsom, men den type morsom som du møter folk som er. Men alle spiller veldig bra her, til og med Dane Cook er akseptabel.

Manuset bør få en del av æren for at dette fungerer. Veldig naturlige samtaler, og i sånne filmer som dette er det alfa og omega. Det er så fort gjort å miste meg som publikummer her, hvis noe ikke føles ekte ut. Men her blir jeg dratt inn, og veldig involvert med karakterene. Hadde det ikke vært for det, kunne jeg nok fort reagert på at familien Burns er den perfekte familie, fylt med geniale råd og den kosligste stemningen noensinne, men jeg reagerer ikke på det mens jeg ser filmen, det bare passer sammen.

Sondre Lerche har alt filmmusikken, og det er jo ganske artig for oss nordmenn. Men filmen får ikke gratispoeng av den grunn, den får poeng fordi musikken passer veldig bra, og er veldig bra. Sondre Lerche måtte for øvrig trå til og lære Steve Carrell hvordan han skulle gjøre for at folk skulle tro at han faktisk spiller gitar i den ene scenen. Den scenen er forresten også muligens den beste i filmen, og et solid bevis for at Steve Carrell er en god skuespiller. Forresten dukker Lerche opp helt mot slutten også.

Med andre ord, denne anbefaler jeg varmt til alle fans av romantiske komedier. For folk som kanskje er litt halvskeptiske til hele sjangeren, anbefaler jeg å se den når du er i akkurat rett humør. Det vil bli en fin opplevelse. Jeg hadde det i hvertfall utrolig fint i kinosalen med denne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (23 639 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Legg igjen kommentar, i et blått badekar. Snakk gjerne om din far, han er litt av en kar.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 13, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,