RSS

Stikkordarkiv: bill

Julekalender 2017: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

17. It

Regi: Andy Muschietti

Manus: Chase Palmer, Cary Fukunaga og Gary Dauberman, basert på en roman av Stephen King.

Med: Jaeden Lieberher, Jeremy Ray Taylor, Sophia Lillis, Finn Wolfhard og Bill Skarsgård.

Land: USA/Canada

Spilletid: 135 min

Premiere: 08.09.17

Stephen King har skrevet mer eller mindre skremmende bøker i en hel mannsalder, og de aller fleste av dem har blitt laget om til mer eller mindre skremmende filmer også. Akkurat It har allerede blitt laget, i 1990. En to-episoders TV-serie med Tim Curry i rollen som morderisk monster-klovn, som får skylden for mangt et tilfelle av coulrofobi. Den nye versjonen av It har vært i planleggingsfasen siden 2009, og har vært innom to andre regissører (en av dem var Cary Fukunaga, som regisserte sesong 1 av HBO-serien True Detective) før de landet på argentinske Andy Muschietti. Muschietti har kun regissert en spillefilm før denne, skrekkfilmen Mama.

Vi befinner oss i den lille byen Derry på 80-tallet. Bill (Lieberher) sin lillebror er forsvunnet for over et halvt år siden på mystisk vis, og han nekter å gi opp håpet om å finne ut av hva som har skjedd. Sammen med en gjeng venner finner han ut at Derry har unormalt mange forsvinninger, og alt peker mot kloakksystemet. Når vennegjengen alle har opplevd å se en skrekkelig klovn, så må de prøve å finne en måte å bekjempe ondskapen på.

IT

Det er ikke tvil om at Pennywise er et stykke forstyrrende klovn, og Bill Skarsgård gjør en tilnærmet perfekt creepy tolkning av karakteren. Men det som er ekstra fint/fælt med Pennywise er jo at han tilpasser seg de forskjellige karakterenes største frykt. Dermed kan It skremme deg på mange måter i samme film.

Produksjonsdesignet er solid gjennomført. Den retro 80-talls-stilen føles riktig, samtidig som fargene er skrudd sånn at de mørkerøde ballongene (blant annet) stikker seg ekstra godt ut. Huset Pennywise «bor» i er også et nydelig forskrudd skrekk-kabinett, både på inn- og utsiden.

Barn i hovedrollene er ikke ukjent fra andre Stephen King-bøker, og i fjorårets store TV-serie-suksess Stranger Things leker man også med litt av samme oppskriften som her. Men for min del fungerer det som bare det. It vandrer mellom spenning og skrekk, og faller aldri over til det altfor tåpelige. Jeg tror mye av æren for det går til gode, unge skuespillere og en engasjerende historie. Manusforfatterene gjorde lure valg og unnlot de drøyeste delene fra boken (som jeg ikke har lest, men som inneholder en sekvens med gruppesex mellom alle barna…), og i stedet for å lage en utdradd film fra to tidsperioder, så har de lagt opp til en oppfølger. It: Chapter Two skal etter planen komme i 2019.

It slo usedvanlig godt an på kino, og er skrekkfilmen som har tjent mest billettpenger noensinne. Den tar nok ikke tronen som beste Stephen King-filmatisering (selv om du ikke «teller» Shawshank Redemption, så ligger The Shining der og lurer…), men vi snakker hvert fall topp 5!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (185 027 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 8, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

18. Edge of Tomorrow

Regi: Doug Liman

Manus: Christopher McQuarrie, Jez Butterworth, John-Henry Butterworth, basert på en roman av Hiroshi Sakurazaka.

Med: Tom Cruise, Emily Blunt, Brendan Gleeson og Bill Paxton.

Land: USA/Australia

Spilletid: 113 min

Premiere: 04.06.14

Tom Cruise Mapother IV er som vanlig en skuespiller som nesten må argumenteres for. Mitt standpunkt er, og har for så vidt alltid vært, at han virker som litt av en skrue privat. Men der mange sliter med filmer med han av den grunn, så klarer jeg helt greit å legge det bort, for fyren viser igjen og igjen at han er veldig god på å velge riktige roller, og ikke minst på å spille dem. For de som misliker ham pga at han «alltid» er den store helten, så kan jeg kjapt be dem sjekke ut både Collateral (hans beste film), Magnolia, Interview with the Vampire og Born on the Fourth of July, så skal de nok få se en drittsekk-Cruise.

Doug Liman slo gjennom med komedien Swingers i 1996. Så gikk det seks år, før han plutselig var på alles lepper igjen, med agent-thrilleren The Bourne Identity, en film som var såpass innflytelsesfull at den så ut til å endre kursen til gigant-franchiset James Bond. Så «en bra komedie, en bra thriller», tenkte Doug Liman, «hvorfor ikke bare kombinere sjangrene?». Og dermed kom Mr. & Mrs. Smith til liv, imponerte ingen, spesielt ikke Jennifer Aniston, siden filmen gjorde hennes ektemann Brad Pitt til en del av «Brangelina». Limans neste film, Jumper, skal vi også gå forbi i stillhet. Men denne gang har han fått med seg Christopher McQuarrie på manusdelen, og de som har sett The Usual Suspects vet at det ikke er så dumt.

Romvesnene har kommet! De er selvfølgelig krigerske, forferdelige typer, og ser ikke ut som oss mennesker i det hele tatt. Dermed blir det krig, og vi taper så det synger etter. Major William Cage (Cruise) bli tvunget inn i en D-dag-aktig invasjon over Frankrike. Han dør ganske kjapt, men våkner umiddelbart opp på begynnelsen av forrige dag. Så legger han merke til Rita Vrataski (Blunt), spesial-soldat og hærens reklameplakat. Hun vet hva som skjer med ham, og sammen trener de seg opp til å bli bedre og bedre for hver nye dag. Kan de finne en løsning på det hele?

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det å havne i en tidsloop er ikke nytt på film. Det første som slår deg er kanskje Groundhog Day med Bill Murray, eller den nyere Source Code med Jake Gyllenhaal. Det er heldigvis ikke et problem her. Denne filmen er (så klart) mye hardere enn Groundhog Day, selv om de klarer å flette inn litt tidsreise-humor på en helt akseptabel måte. Hele konseptet er faktisk godt gjennomført, der vi hopper fremover i tid, og forstår hva som skjer, uten noen direkte tall på hvor langt «vi har kommet».

Action-scenene er noe av det beste vi får servert dette kino-året, sannsynglivis fordi regissør Liman kanskje ikke er god på alt, men når det gjelder å regissere action kan han nærmest geni-erklæres. På tross av at vi selvsagt gjentar de samme action-scenene igjen for hver dag, så blir dette aldri kjedelig, noe som er litt av en bragd i seg selv. Som sci-fi-entusiast så fryder jeg meg også over fantastisk design både på romvesen og framtidsvåpen innebygget i krigsdrakten alle soldatene har på seg. Romvesenene er fantastifullt funnet på, absolutt ulikt det meste jeg har sett tidligere, både i form og med tanke på egenskaper.

Cruise og Blunt bærer filmen stødig fram. Cruise ute av den eplekjekke helterollen, da han starter som feig og inkompetent soldat. Selvsagt blir han bedre etter hvert, men det er i det minste noe for karakteren å vokse på her. Kjemien mellom de to hovedrollene er også bra, og spesielt i det filmen drar seg mot slutten får vi godt betalt for det.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (228 271 stemmer)

AvClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

10. About Time

Regi: Richard Curtis

Manus: Richard Curtis

Med: Domhnall Gleeson, Rachel McAdams, Bill Nighy, Lydia Wilson og Lindsay Duncan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 123 min.

Premiere: 11.10.13

Richard Curtis. En av mine filmhelter. Startet med ren komedie, som samarbeidspartner med Rowan Atkinson på seriene om Black Adder og Mr. Bean. Men så gikk han inn i det han for meg er den fremste eksperten på. Romantisk komedie, av den typen som ikke bare er romantisk, men faktisk morsom også. Han skrev Four Weddings and a Funeral. Han skrev Notting Hill, tiiiidenes beste innen sjangeren. Og når han satte seg i regi-stolen, så endte vi jammen meg opp med et romantisk mesterverk av et multiplot: Love Actually. Når Richard Curtis kommer med ny film, går forventningene i været.

I det han blir 21 år, får Tim (Gleeson) en forstyrrende beskjed av faren (Nighy). Alle mennene i deres familie kan reise i tiden, bare de har tilgang på et mørkt rom og litt konsentrasjonstid. Noen har brukt det for å prøve å bli rike, på bekostning av andre ting, men Tim er ikke i tvil. Han skal bruke det for å finne kjærligheten. Og når han så treffer den perfekte dame i Mary (McAdams), så har han uendelig med forsøk for å gjøre alt helt riktig.

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Domhnall Gleeson (sønn av Brendan Gleeson, for de som lurte på det) tar over stafett-pinnen Hugh Grant har bært på i minst fem-seks runder nå, og han gjør det bra. God mengde keitethet (nytt ord), og med veldig god komisk timing, de to tingene som kjennetegner en mannlig hovedrolle i en Curtis-film. Bill Nighy leverer sin beste prestasjon siden Love Actually, og fungerer glimrende som varm og forståelsesfull far (noe som er litt overraskende ut fra hans tidligere roller). Det er forholdet mellom disse to som er den egentlige bærebjelken i filmen.

Rachel McAdams» karakter er såpass søt at folk med diabetes kanskje bør sette en ekstra insulin-sprøyte før filmen starter. Mary og Tim er et forhold vi heier på, og det sier litt med tanke på at TIm bruker en såpass sleip taktikk som tidsreise for å slette alle feil han gjør. Dette kunne fort blitt usympatisk fra hans side, men sånn føles det aldri. Ellers så bygger som vanlig Curtis opp en kjærlig og litt sprø familie rundt Tim, i det hele tatt er hele filmen spunnet inn i en slags varm dynete tåke av kos og klems. Noen vil kanskje få overdose, men for min del er det midt i blinken.

Uten å avsløre noe vil jeg si at slutten på denne filmen er årets mest rørende, og av typen som gjør at du gjerne sitter noen minutter inn i rulleteksten og samler deg, selv om du egentlig er en ganske tøff type…

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (18 183 stemmer)

VG: Terningkast 3 (sukk)

Dagbladet: Terningkast 3 (dobbeltsukk)

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Ingen hadde tippet About Time heller, og dermed har ingen fått knust håpet sitt om 4 av 4 rette (ennå).

 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 3. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

22. Rango

Regi: Gore Verbinski

Manus: John Logan, Gore Verbinski og James Ward Byrkit.

Med: Johnny Depp, Isla Fisher, Abigail Breslin, Ned Beatty, Alfred Molina, Bill Nighy, Stephen Root, Harry Dean Stanton, Timothy Olyphant og Ray Winstone.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 04.03.11

Gore Verbinski har holdt en ganske høy profil i Hollywood de siste årene. Han er mest kjent for å ha regissert Pirates of the Caribbean og de to oppfølgerene, men står også bak nyinnspillingen av The Ring, The Weather Man, The Mexican og barndomsfavoritten Vekk ikke musen som sover. Nå er det fire år siden den tredje av Pirates-filmene kom ut, og han prøver seg på animasjonsfilm for første gang. Manuset er skrevet av John Logan, to ganger Oscar-nominert for The Aviator og Gladiator.

Rango er en kameleon, og et kjæledyr. Etter en bilulykke havner han på egen hånd i ørkenen. Han klarer å komme seg inn i en liten western-by kalt Dirt, der alle slags ørkendyr holder til. Gjennom en del tilfeldigheter og flaks blir Rango tilbudt jobben som sheriff i byen, noe han dumdristig tar på seg, før han lover å oppklare mysteriet om hvordan de har mistet alt vannet sitt.

Akupunktur kan gjøre underverker for lett knekk i nakken.

Det er blitt Hollywood-tradisjon å ha like mange kjendis-stemmer i animasjonsfilmer som det er kjente skuespillere i «vanlige» filmer. Rango er ikke noe unntak, med Johnny Depp, den aller største stjerna, som leder av lasset. Og det vi kan vente oss som følge av det, er at dette er en film som er laget nesten like mye for voksne som for barn.

For selv om humoren består av en god del slapstick, så er det flust av western-parodier lagt inn. Som tilhenger av sjangeren var det en fornøyelse å se alle de typiske karakterene i dyreskikkelser. Selve animasjonen av dyrene er tett opp mot virkeligheten på de fleste, kanskje med noen mer menneskelige trekk der det trengs. Det er sjelden jeg har blitt såpass engasjert av utseendet på karakterene i en animasjonsfilm, spesielt satte jeg pris på slange-skurken.

Fartsfylte action-sekvenser trekker opp, men historien holder ikke helt koken fullt ut, og det er nok derfor filmen ender såpass langt ned på kalenderen.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.4/10 (52 549 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

De andre er enige om at filmen er bedre, så den fortjener kanskje en titt til?

 
9 kommentarar

Posta av den desember 3, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (15-11)

Listen fra forrige innlegg får sin naturlige fortsettelse i dette innlegget. Her vil jeg ta for meg komiseriene som kommer på plasseringene fra og med 15 til og med 11. Nå kunne jeg jo fortsatt med meningsløse utsettelser før den faktiske listen begynner igjen, men det dropper jeg.

15. Black Books

http://www.youtube.com/watch?v=wj5r9atKMLQ

(Får ikke sette klippet inn, så gjør deg selv en tjeneste og se det på Youtube)

Sendt på TV: 2000-2004

Antall episoder: 18

Fast inventar: Dylan Moran, Bill Bailey, Tamsin Greig.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler…

Laget av: Channel 4

Bernard Black, en mann med en bokhandel, men også et hat mot kunder og boksalg generelt. Gjennom tre sesonger kunne vi følge Black, assistenten hans Manny og venninnen Fran på eventyr fylt med svart humor og farse-elementer. Med to så gode komikere som Dylan Moran og Bill Bailey, så var det nesten garantert at jeg ville like dette. Helt fra starten av var dette en kvalitetsserie, og med mange andre morsomme folk i gjesteroller holdt serien seg underholdende helt til siste slutt.

I neste klipp ser du barneboken de til slutt kom fram til (etter alt for mye vin):

http://www.youtube.com/watch?v=_QjbSfCQWrM

14. Fawlty Towers

Sendt på TV: 1975-1979

Antall episoder: 12

Fast inventar: John Cleese, Prunella Scales, Connie Booth, Andrew Sachs, Ballard Berkeley.

I Norge finner du det på: TVNorge

Laget av: BBC

Lett den eldste serien på listen, ferdig fire år før Blackadder begynte. Fawlty Towers er generelt regnet som en av de beste komiseriene, og er en av de få som har overlevd fra 70-tallet, og fremdeles har stor popularitet. John Cleese kom jo rett fra Monty Python-suksessen, og viste med denne serien hvorfor han bør regnes som en av de beste britiske komikerne noensinne.

Basil Fawlty har et utrolig stressende liv. Han driver sitt eget hotell sammen med den masete konen sin. En kort lunte sammen med eksentriske gjester og den såvidt engelsktalende tjeneren Manuel gjør livet vanskelig for ham. Utrolig bra britisk farse som er et must for alle som liker komiserier.

13. Curb Your Enthusiasm

Sendt på TV: 2000-

Antall episoder: Foreløpig 70

Fast inventar: Larry David, Cheryl Hines og Jeff Garlin.

I Norge finner du det på: Canal+

Laget av: HBO

En mer eller mindre selvbiografisk serie av og om Larry David. Larry David er nok mest kjent for å ha laget Seinfeld sammen med Jerry Seinfeld, men etterhvert begynner nok Curb Your Enthusiasm å bli såpass populært at det kan bli hans største grunn til kjendistilværelsen. Serien går ut på at Larry David roter seg opp i absurde, pinlige situasjoner pga sine moralske overbevisninger og meninger om hva som er rett. Det er nok en viss blanding av om situasjonene er David sin feil, eller de han møter, men uansett balanserer programmet perfekt på grensen mellom realistisk og urealistisk. Akkurat så sprøtt at det aldri har skjedd med deg, men ikke så sprøtt at det ikke faktisk kunne skjedd. Er du fan av Seinfeld, er dette programmet noe for deg. Hvor kan du ellers få så stor glede hver eneste gang karakterene begynner å rope?

12. Seinfeld

Sendt på TV: 1990-1998

Antall episoder: 180

Fast inventar: Jerry Seinfeld, Jason Alexander, Julia Louis-Dreyfus og Michael Richards.

I Norge finner du det på: Viasat 4

Laget av: NBC

Er vel egentlig kjent som den beste komiserien noensinne, men den kommer ikke helt opp hos meg. For all del, det er skikkelig bra, men det er altså mange serier jeg liker enda bedre. I 2002 kåret faktisk TV Guide Seinfeld til den beste tv-serien noensinne, så det skulle vel si sitt om hvor populær den er.

Humoren er mye den samme som vi senere skulle få se i Curb Your Enthusiasm. De henger seg ofte opp i småting, og en hel episode eskalerer fra det. Jeg liker også hvordan de ofte tar et spesielt problem, og så lar alle karakterene oppleve en eller annen variasjon av nettopp det problemet i løpet av episoden. Kramer var jo den karakteren som var heldig nok til å få være den «gale», og ble nok dermed automatisk den folk likte mest. Men personlig har jeg egentlig mest sans for Seinfeld selv. Serien er også full av små, men fantastiske gjesteroller, som George sin sjef, Steinbrenner. Jeg kan også nevne Suppenazisten, men en av mine favoritter er biblioteksdetektiven Mr. Bookman:

11. Family Guy

Sendt på TV: 1999-

Antall episoder: Foreløpig 141

Fast inventar: Seth MacFarlane, Alex Borstein, Seth Green og Mila Kunis.

I Norge finner du det på: Viasat 4

Laget av: Fox

Kun tre animerte show kommer med på listen, og dette er det nest beste. Family Guy er kjent for den absurde, ofte svarte, humoren, i tillegg til å klippe bort fra hovedhistorien til små sketsjer veldig ofte. Det er i disse sketsjene Family Guy er på sitt beste, med parodier og syrlige kritikker. Dessverre er det også derfor programmet ikke når høyere på listen. Det begynner etterhvert å bli litt irriterende når de alltid skal bygge opp vitsene sine på den samme måten. I senere tid, så føler jeg også kanskje at de ikke treffer så ofte med vitsene som før. For noen år siden var dette noe av det morsomste jeg kunne finne på TV, men i løpet av de siste to sesongene har det falt litt nedover på listen til en ellevteplass. Fremdeles helt klart verdt å følge med på, men ikke i den absolutte eliten av komedie på TV.

http://www.youtube.com/watch?v=2pNTrYd-4FQ

Der var vi ved enden av del 2 på denne listen, følg med videre for å få med deg de 10 beste komiseriene noensinne!

 
6 kommentarar

Posta av den januar 28, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 19. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

6. Hot Rod

Regi: Akiva Schaffer

Manus: Pam Brady

Med: Andy Samberg, Jorma Taccone, Bill Hader, Danny R. McBride, Isla Fisher, Sissy Spacek, Ian McShane, Will Arnett, Chris Parnell og Chester Tam.

Land: USA

Spilletid: 88 min

Akiva Schaffer, Andy Samberg og Jorma Taccone utgjør til sammen The Lonely Island. En slags sketsjegruppe som har holdt på i ganske mange år etter hvert. Jeg oppdaget de via denne filmen, men de står bak en stor del av Saturday Night Live sine populære «Digital Shorts». De har prøvt seg med tv-piloter, men det har aldri gått lenger enn piloten. Mye av det de har gjort er samlet på youtube-kanalen deres, der jeg har blitt underholdt veldig mye.

Rod (Samberg) har alltid vært stuntmann. Han gjør det for sin avdøde far, som også var stuntmann. Nå har moren hans giftet seg på nytt, og Rod sliter med å oppnå respekt hos stefaren Frank (McShane). Derfor prøver han konstant å vinne over han i slåsskamp, til liten nytte. En dag får Rod vite at Frank trenger en hjertetransplantasjon for å overleve. Siden Rod ennå ikke har banket ham opp, bestemmer han seg for å samle inn penger til nytt hjerte ved hjelp av et fantastisk stort stunt.

Jeg innser at ut fra handlingen og traileren, så virker dette som en ganske standard tøysefilm. Mye slapstick, fall osv. Og det er ikke det at det ikke er slapstick her, det er det plenty av, men det er jo faktisk morsomt det også, en trenger ikke stille seg over slapstick. Likevel er det også noe mer her. Karakterene er helt fantastiske, med sin egen sjarm, og det som ikke kommer fram i traileren er den genialt rare og spesielle humoren disse folkene har. For de som har sett noen digital shorts, så er dette som en av dem, bare i 1,5 time. Altså, utrolig gøy.

Det er ikke så mye teknisk å snakke om på de fleste komedier, siden hovedmålet er å få folk til å le. Så er det ikke sånn at denne filmen er et filmteknisk vidunder, men de har en del løsninger som ser ganske bra ut. Ellers liker jeg at de i redigeringen ikke bryr seg noe særlig om regler, og foretar jump cuts og lignende villig vekk. Et eksempel er Cool Beans-delen, noe av det absolutt merkeligste jeg har sett i en ellers normalt fortalt film:

Det er fullt av geniale småreplikker, som for eksempel: «Pools are perfect for holding water.», Did I ever show you the picture of my dead dad? Oh, you gotta see it, he’s super dead.» og «I’m not saying that kiss was hot, but if the boner police is here, I demand a lawyer!». For meg virker det som om de er veldig gode på å vri litt dagligdagse ting til ekstremt absurde, men samtidig gjenkjennelige, situasjoner.

Det er selvfølgelig vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, men det at Hot Rod kommer på 6. plass av årets filmer for meg, burde definitivt gi et hint om hvor bra dette er. Jeg har faktisk sett denne fem ganger allerede, og jeg tror jeg har ledd like mye hver gang. Litt risikabelt å anbefale, siden den definitivt ikke er for alle, men om du liker det disse karene har gjort ellers, så er jeg helt sikker på at du vil like Hot Rod også. Ekstramaterialet på dvden er for øvrig like morsomt som filmen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 6.4/10 (13 979 stemmer. Komedier slår forresten sjelden opp de gode resultatene på IMDb.)

VG: Terningkast 3 (Synd for deg, Jon Selås. Du kan ikke sette pris på humoren.)

Dagbladet: Terningkast 1 (Den anmeldelsen jeg har vært mest uenig med på lenge. Nei, Eirik Alver, denne filmen e ikke lagd for Jackass-fans. Det stemmer ikke at «historien er bare en unnskyldning for å vise fram utallige stuntmenn som krasjer inn i vegger, biler, møbler m.m. – igjen og igjen.». Historien er et showcase for den typen merkelig og tilfeldig humor som denne gjengen har. Det er ikke knall og fall som er det beste med denne filmen, det er alt det andre. Jeg har ikke lyst å se film sammen med Eirik Alver, for hvem vet hva han syns er morsomt.)

Legg gjerne igjen kommentar!

PS. Beklager nok en gang Lars, men her blir det nok et bomskudd. Ikke akkurat skivebom, men bom likevel.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 16

Ok, ny film på listen, og nok en gang er det en komedie. En komedie som jeg har sett en hel haug med ganger, og som du også burde se en hel haug med ganger. Den 16. beste favorittfilmen min er

Shaun of the Dead (2004)

http://www.imdb.com/title/tt0365748/

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright

Med: Simon Pegg, Kate Ashfield, Nick Frost, Lucy Davis og Dylan Moran.

Spilletid: 99 min

Edgar Wright og Simon Pegg er to av de som var bak komiserien Spaced. Så følgte de opp med denne, før de lagde en annen komedie, Hot Fuzz. I tillegg lagde Wright en artig liten trailer for den falske filmen Don’t til Grindhouse-prosjektet til Tarantino og Rodriguez.

Simon Pegg har tidligere spilt i sketsjeshowet Big Train, hatt småroller i Band of Brothers og Mission: Impossible III og i senere tid fått hovedroller i Run Fatboy Run og How to Lose Friends and Alienate People. Nick Frost er en av Pegg’s beste venner, og har vært med i både Spaced, Shaun og Hot Fuzz, i tillegg til et sketsjeshow, Man Stroke Woman. Lucy Davis kjenner vi fra The Office, og Dylan Moran er en god stand-up komiker, i tillegg til å virkelig skinne i rollen som Rufus the Thief i Notting Hill («I don’t have a book down my trousers.»).

Shaun of the Dead sitter ganske alene i sjangeren romantisk zombie-komedie. Shaun (Pegg) har problemer med kjæresten Liz (Ashfield). Hun føler de sitter fast, og slår opp. Shaun er knust, og som om ikke det var nok, så bryter altså en zombieepidemi ut i London. Shaun, og bestekameraten Ed (Frost) bestemmer seg for å ta ansvar og redde Shaun’s mor, Liz og kanskje til og med Liz sine venner Dianne (Davis) og David (Moran).

Mye av grunnen til at denne ble laget kan nok skyldes suksessen til Spaced, som er en av de morsomste komiserier noensinne, i tillegg til å være så stilig og bra laget at det nesten gjør vondt at det bare er 14 episoder. Eksempler som ikke klarer å fange en brøkdel av hvor bra serien er:

Uansett åpnet altså denne serien veien inn til filmparodier. Det som er så bra med Shaun of the Dead, er at i tillegg til at den parodierer filmer av alle sjangrer til øst og vest (selve tittelen er jo en variant av zombie-klassikeren Dawn of the Dead), så fungerer filmen absolutt som en god historie på egenhånd. Derfor trenger du ikke å ha sett noen av filmene de parodierer for å få glede av filmen, det er en frittstående komedie også. Men selvfølgelig er det alle parodiene som legger et ekstra lag av genialitet til opplevelsen.

Skuespillet er veldig bra, både med tanke på komisk timing og de mer dramatiske scenene. Her er det jo også en fordel at mange av birollene har mye dramatisk erfaring, for eksempel blir rollen som Shaun’s stefar spilt av Bill Nighy.

Mye av den visuelle stilen i filmen er også videreført fra Spaced, og begynner å bli et varemerke til regissøren (han brukte samme stil i Hot Fuzz). Det er også en av favorittingene mine med filmen. Det brukes gjerne en høy klipperytme for å vise hverdagslige ting, som for eksempel morgenstell. Dette skjer flere ganger gjennom filmen, og gjør det som ellers hadde vært en uinteressant transportetappe (som da sannsynligvis ikke ville vært med) til en underholdende og intens montasje. I tillegg bruker Wright ofte en rask panorering mot slutten av et klipp, og følger opp neste klipp med en fortsettelse av den samme kamerabevegelsen.

Det som i hovedsak gjør filmen morsom er bagatelliseringen av forferdelige ting. Ja, en zombie-epidemi er brutt ut, men det er ikke det viktigste for våre karakterer. I tillegg er det skrevet på en veldig smart måte, og en kan finne skjulte ting dypt nede i manus. Gjentatte linjer er lette å se, mens det at Shaun og Ed i en scene forklarer resten av filmen ved å snakke om hva slags drinker de skal drikke neste dag, er så obskurt at du nesten umulig kan merke det uten å bli fortalt det. Det er også to scener som har nøyaktig samme kamerabevegelser, en lang innstilling av Shaun som går til butikken. Eneste forskjellen er at den ene scenen skjer i begynnelsen av filmen, mens den andre skjer etter at zombie-epidemien har brutt ut (uten at Shaun vet det, vel å merke).

Shaun of the Dead er altså en film jeg alltid ler mye av, samtidig som historien får deg engasjert, og den til og med kanskje kan få deg litt trist i et par scener. Det er ikke alle komedier som kan skilte med det. På IMDb har den 8.0/10 med 94 440 stemmer, noe som gir den en 247. plass på listen over de beste filmene noensinne. Som alltid, sjekk ut traileren nedenfor (den er bra), og se filmen. Den er altfor bra til at du skal la være.

Har du allerede sett denne? Ikke vær redd for å legge igjen en kommentar, om du er enig eller uenig, om du er glad eller lei deg, om du foretrekker hamster eller marsvin. Alle er velkomne.

 
4 kommentarar

Posta av den september 23, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,