RSS

Stikkordarkiv: barn

Julekalender 2014: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

4. Prisoners

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Aaron Guzikowski

Med: Hugh Jackman, Jake Gyllenhaal, Viola Davis, Maria Bello, Terrence Howard, Melissa Leo og Paul Dano.

Land: USA

Spilletid: 153 min

Premiere: 20.12.13

Som tidligere i kalenderen (Dallas Buyers Club) så har regissøren et fransk-klingende navn, men det er bare fordi han kommer fra eneste delen av Canada som ikke er superhøflig, nemlig Quebec. Han lagde sin første langfilm i 1998, med Un 32 août sur terre, og følgte den opp to år senere med den mer nordiske tittelen Maelström. Begge i Canada. Der var også hans tredje film satt, en veldig sterk og realistisk skildring av en skoleskyting i Montreal i 1989. Filmen het Polytechnique, og de rette folkene begynte å få øynene opp for Villeneuve. I 2010 lagde han Incendies, om et tvillingpar som reiser til Midtøsten og nøster opp familiehistorien sin, og filmen ble nominert til Oscar for Beste Utenlandske film. Dermed ble det klart for å jobbe med store og kjente skuespillere i Prisoners.

I en forstad i Amerika er høsten på vei. Keller Dover (Jackman) tar med kona (Bello), sønnen og datteren til en av nabofamiliene, Franklin og Nancy Birch (Howard og Davis) og deres to barn. De to yngste døtrene spør om å få gå ut og leke, og en stund senere opplever foreldrene sitt verste mareritt. Begge to er forsvunnet, uten et spor. Det eneste hintet er at de lekte ved en mistenkelig bobil tidligere, som nå er borte. Politiet blir involvert, og detektiv Loki (Gyllenhaal) blir satt på saken. De fanger snart innehaveren av bobilen, mentalt tilbakestående Alex (Dano), som har IQ på linje med en 10-åring. Det er ingen beviser å finne, og etter 48 timer må politiet slippe ham fri igjen. Dover er overbevist om at Alex er skyldig, og bestemmer seg til slutt for å kidnappe ham, sperre ham inne og tvinge ham til å tilstå.

"Har du funnet henne ennå, Donnie Darko?"

«Har du funnet henne ennå, Donnie Darko?»

Med lange, rolige kamerabevegelser drar Villeneuve oss inn. Dette er en film som tar seg god tid inne i hver scene, og kan godt finne på å ta en omvei fordi den ser bedre ut og passer bedre inn i rytmen vi allerede er inne i. Når en film gjør dette, og historien samtidig holder på interessen, er det noe av det herligste som fins i en kinosal for meg. Settingen her er klassisk fra dyster krim, med regnver, nakne trær og en frustrert politimann som leter etter svar.

Men i tillegg til å være et krim-mysterium, så handler det om noe mer. Hva er du i stand til å gjøre, når det kommer til å beskytte dine nærmeste? Det er interessant å se karakterer som er i sin ytterste desperasjon, og hvordan de reagerer på helt forskjellige måter. Det er lett å sympatisere med Hugh Jackman når han føler at han må gjøre noe, men så vil jeg påstå at du skal være en kald fisk for å se på torturscenene uten å kjenne på at dette er skikkelig feil framgangsmåte.

Men selv om det er en forstyrrende historie med visuet slående bilder, så er det skuespillet som er i høysetet her. Vi har sett det før, både i Mystic River og Gone Baby Gone, filmer om barn som forsvinner gir noen av de beste skuespillerprestasjonene av sorg og panikk vi kan få. Så også her, der vi har glimrende hovedroller fra Jackman og Gyllenhaal, men minst like bra fra konene, spilt av Bello og Davis. Og igjen Paul Dano, som jeg nevnte i innlegget om 12 Years a Slave, kongen av ubehagelige karakterer. Lykke til med å komme deg gjennom scenen der han går tur med hunden uten å få vondt i magen.

Prisoners tviholder på deg i 2,5 time, og selv om jeg syns veien til avsløringen er bedre enn selve løsningen, så avslutter den med en knallsterk sistescene. Filmen ble nominert til Oscar for Beste Kinematografi, som jeg syns den burde vunnet over Gravity.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (254 124 stemmer, plassert som den 247. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Den første filmen i topp fire kom som en overraskelse på samtlige konkurransedeltakere. Jeg mistenker at det kan ha noe med at den sikkert er sett av mange færre enn de store favorittene. Så her er det bare en ting å gjøre, folkens: Få det sett!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 21, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

17. Play

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff.

Med: Ukjente skuespillere.

Land: Sverige/Danmark/Finland

Spilletid: 118 min

Premiere: 27.01.12

Ruben Östlund er en regissør med en spesifikk stil. Han bruker ukjente skuespillere, setter opp ubehaglige eller rare situasjoner, lar kameraet stå i ro og mer eller mindre piner oss så lenge han klarer. Det er nesten alltid fascinerende, interessant, og går i enkelte av tilfellene litt over i kjedsomheten, men jeg finner ingen andre som lager filmer på samme måten. Den første filmen i denne stilen var Gitarmongo, mens den andre og enda bedre samlingen med pinlige scener kom i De Ofrivilliga.

Play er basert på ekte hendelser, en serie på ca 40 ran i Gøteborg i løpet av to år. Ranerne var en liten gjeng gutter mellom 12 og 14 år, og de ranet andre barn for mobiler, klær og penger. Det spesielle var derimot at vold og trusler ikke ble brukt, men heller et slags psykologisk spill. De tar kontakt med et offer og påstår at mobilen hans er akkurat lik den broren til den ene av ranerne har mistet nylig. Så tar ranerne på seg forskjellige roller i beste «good cop, bad cop»-stil og lurer med seg ofrene ut til mindre befolkede deler av byen.

Play

Dette er en slags øvelse i frustrasjon. Du irriterer deg over ransofrenes manglende vilje til å gjøre noe, at ingen kommer til hjelp, og viss du forventer en slags rettferdighet, så kan du bare glemme det. Dette er en dønn realistisk tilnærming, og jeg kan se for meg at mange i publikum kanskje ikke takler det. Jeg vet at jeg hadde store problemer med det selv. Men på tross av frustrasjonen, så kan jeg ikke annet enn å si at alle reagerer på naturlige måter, og hendelsesforløpet er helt sannsynlig. Mesterstykket er en avsluttende scene der faren til et av ofrene tilfeldigvis ser en av ranerne og skal ta et oppgjør med han. Det er muligens den beste scenen Ruben Östlund har laget til nå.

Kameraet er litt friere enn i De Ofrivilliga, men det står fremdeles for det meste statisk. Det er kun der for å observere, ikke for å stilisere. Amatørskuespillerne gjør en fortreffelig jobb, og som sagt tidligere er dette en filmopplevelse du ikke vil finne andre steder, noe helt originalt. Bare smør deg godt inn med tålmodighet før du begynner, og for all del; få med deg Östlunds neste film på kino når den tid kommer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (1 178 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 14. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

11. Super 8

Regi: J.J. Abrams

Manus: J.J. Abrams

Med: Joel Courtney, Elle Fanning, Kyle Chandler og Riley Griffiths.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 29.07.11

Nok en gang dukker Steven Spielbergs navn opp i traileren, men denne gangen som produsent, så vi overser det for denne gang. J.J. Abrams slo gjennom for fullt som showrunner i tv, nærmere bestemt som serieskaper av Felicity, Alias, Lost og Fringe. Da han skulle gå over til å regissere film, begynte han med Mission: Impossible III, og gjorde på ingen måte skam på serien med sitt bidrag. Så fikk han oppgaven med å lage en ny start på Star Trek-franchiset, og gjorde strengt tatt ikke skam på den serien heller. Han har skrevet manuset til Super 8 selv, noe han også var med på for filmene Joy Ride og Armageddon.

Vi befinner oss i en liten by i Ohio i 1979, og en vennegjeng holder på å lage zombiefilm med Super 8-kameraet sitt. Utrolig nok har de klart å få skolens peneste jente til å spille den kvinnelige hovedrollen, og håpene om en mulig romanse blomstrer hos flere av dem. Under filmingen av en scene på jernbanestasjonen kjører en bil inn på togskinnene og får et tog til å spore av på en særdeles voldsom måte. Det viser seg etter hvert at toget hadde en mystisk last, et slags vesen som tydeligvis utgjør en trussel for den lille byen, siden militæret raskt toger inn og tar styring på det meste.

Denne filmen gir meg gode assosiasjoner til andre filmer om barn på eventyr. Tankene går til Stephen King-historien Stand By Me, eller kanskje The Goonies. Tidsperioden legger også et lag av Freaks and Geeks til i blandingen, og dermed har du godfølelsen gående. For disse ungene spiller veldig bra, og jeg blir dratt inn i historien veldig raskt. Det er fint når du faktisk er mer interessert i kjærlighetshistorien og om de klarer å fullføre filmen enn det mystiske vesenet. Det er filmens største styrke, ikke ulikt en annen monsterfilm Abrams var involvert i, Cloverfield.

Hva vi ser på? Det skulle du nok gjerne visst!

Effektene gjør jobben sin her, men strengt tatt er det viktigere med det man ikke ser i en stor del av filmen. En kan få til mye bra med fysiske effekter og la fantasien sette inn det som mangler utenfor bildekanten. Dette er Abrams flink til, og vi har jo etter hvert blitt litt kjent med mysteriene hans. Som i Lost, så er kanskje opptakten bedre enn løsningen, men Super 8 drar i land en helt ok slutt. Ikke så mye å klage på, men samtidig ikke noe jeg kommer til å huske på som et høydepunkt.

For det jeg husker vil være et kjærlig homage til Spielberg-sci-fi, den herlige scenen der Elle Fannings (søsteren til Dakota Fanning, om du lurte) karakter blåser alle filmskaperguttene av banen med skuespilleregenskapene sine, og den fine historien om fedre som kanskje innser at de kan oppføre seg bedre mot barna sine. Har på følelsen at denne filmen kommer til å eldes godt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (91 215 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Bush får et slag for baugen da det viser seg at hans antatte førsteplass kom ti dager for tidlig. Har forresten glemt å bemerke hvordan ingen av dere har falt for fristelsen å sette The Three Musketeers på tredjeplass (som foreslått av Dr. Hostesaft). Eventuelt å bekle fjerdeplassen med enten Scream 4, Umeå4ever eller selvfølgelig I Am Number Four…

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 3. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

22. Rango

Regi: Gore Verbinski

Manus: John Logan, Gore Verbinski og James Ward Byrkit.

Med: Johnny Depp, Isla Fisher, Abigail Breslin, Ned Beatty, Alfred Molina, Bill Nighy, Stephen Root, Harry Dean Stanton, Timothy Olyphant og Ray Winstone.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 04.03.11

Gore Verbinski har holdt en ganske høy profil i Hollywood de siste årene. Han er mest kjent for å ha regissert Pirates of the Caribbean og de to oppfølgerene, men står også bak nyinnspillingen av The Ring, The Weather Man, The Mexican og barndomsfavoritten Vekk ikke musen som sover. Nå er det fire år siden den tredje av Pirates-filmene kom ut, og han prøver seg på animasjonsfilm for første gang. Manuset er skrevet av John Logan, to ganger Oscar-nominert for The Aviator og Gladiator.

Rango er en kameleon, og et kjæledyr. Etter en bilulykke havner han på egen hånd i ørkenen. Han klarer å komme seg inn i en liten western-by kalt Dirt, der alle slags ørkendyr holder til. Gjennom en del tilfeldigheter og flaks blir Rango tilbudt jobben som sheriff i byen, noe han dumdristig tar på seg, før han lover å oppklare mysteriet om hvordan de har mistet alt vannet sitt.

Akupunktur kan gjøre underverker for lett knekk i nakken.

Det er blitt Hollywood-tradisjon å ha like mange kjendis-stemmer i animasjonsfilmer som det er kjente skuespillere i «vanlige» filmer. Rango er ikke noe unntak, med Johnny Depp, den aller største stjerna, som leder av lasset. Og det vi kan vente oss som følge av det, er at dette er en film som er laget nesten like mye for voksne som for barn.

For selv om humoren består av en god del slapstick, så er det flust av western-parodier lagt inn. Som tilhenger av sjangeren var det en fornøyelse å se alle de typiske karakterene i dyreskikkelser. Selve animasjonen av dyrene er tett opp mot virkeligheten på de fleste, kanskje med noen mer menneskelige trekk der det trengs. Det er sjelden jeg har blitt såpass engasjert av utseendet på karakterene i en animasjonsfilm, spesielt satte jeg pris på slange-skurken.

Fartsfylte action-sekvenser trekker opp, men historien holder ikke helt koken fullt ut, og det er nok derfor filmen ender såpass langt ned på kalenderen.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.4/10 (52 549 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

De andre er enige om at filmen er bedre, så den fortjener kanskje en titt til?

 
9 kommentarar

Posta av den desember 3, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 2. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Fristen setter jeg til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Foreløpig har det kommet inn 2 tips, fra Bush og Maria.

23. Keeper’n til Liverpool

Regi: Arild Andresen

Manus: Lars Gudmestad

Med: Ask von der Hagen, Susanne Boucher, Andrine Sæther, Kåre Conradi, Fridtjov Såheim og Tore Sagen.

Land: Norge

Spilletid: 81 min

Premiere: 22.10.10

Jeg husker tilbake til den ganske kjipe norske ungdomsfilmen Switch fra noen år tilbake. Der var hovedpersonen en kul fyr fra første øyeblikk, som «surfet» i midtgangen på skolebussen, skatet i skolegangene og fant på fete pranks. Og jeg kunne ikke fordra han i det hele tatt. Folk flest er ikke «de kule». Folk flest identifiserer seg med de som har noen problemer de kan kjenne seg igjen i. Jo er en sånn person, og heldigvis var det nettopp Jo som ble hovedpersonen i Keeper’n til Liverpool.

Jo er redd og engstelig for mye rart. Og selv om han til tider har god grunn, siden han er en av yndlingene til bøllene på skolen, så drar han det ofte veldig langt. Han forestiller seg rekker med hendelser som spinner seg inn i forferdelige avgrunner, alt på grunn av en liten feil han gjorde. Ellers er han, som alle de andre guttene på skolen, veldig opptatt av å få fatt i et uhyre sjeldent fotballkort, nemlig keeperen til Liverpool. Og da han blir interessert i den nye jenta i klassen, finner han ut at han blir nødt til å ta noen grep i livet sitt.

 

Så, hva vil du finne på? Gå hjem til deg, eller kanskje vi bare skal henge her?

Alle skuespillerne er kanskje ikke helt på topp, noe som er mye forlangt av såpass unge folk. Dialogene kunne vært bedre, og den blåser vel kanskje ingen av banen sånn visuelt sett. Men mye av det den mangler tar den igjen med masse sjarm og fin, svart humor. Fridtjov Såheim er glimrende som den hest ropende fotballtreneren og for fans av Radioresepsjonen er det bare å knipse for Tore Sagen som den forståelsesfulle læreren.

Det beste ved filmen er når vi får bli med inn i Jo sine fantasier. De har virkelig tatt det helt ut, noe som fører til ganske imponerende bilder og kule løsninger. Av alt fra galehus til nord-norske butikker fylt til randen av bokser med Joikakaker. Men viktigere enn det, dette var som sagt noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Om det ikke nødvendigvis er sånn at jeg var en «Jo», så hadde jeg helt sikkert vært en god venn av han. Også veldig gøy å se en film der fotballkort har en såpass viktig funksjon, siden mye av min egen barneskole-tid gikk med til å samle flest mulig forskjellige.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (22 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Kommentarer får meg til å rulle rundt på gulvet og le.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,