RSS

Stikkordarkiv: anna

Julekalender 2019: 14. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

12. The Irishman

Regi: Martin Scorsese

Manus: Steve Zaillan, basert på en roman av Charles Brandt.

Med: Robert De Niro, Al Pacino, Joe Pesci, Harvey Keitel, Ray Romano, Bobby Cannavale, Anna Paquin og Stephen Graham.

Land: USA

Spilletid: 209 min.

Premiere: 27.11.19

Frank Sheeran (De Niro) sitter på gamlehjemmet og forteller oss om sin tid som mafiamann. Historien spenner over nesten 30 år, fra han blir rekruttert inn gjennom sin jobb som sjåfør for slakteriet på 50-tallet. Etter hvert som han viser seg å kunne utføre ordre til punkt og prikke, så blir han til slutt satt til å være livvakt for fagforeningslederen Jimmy Hoffa (Pacino). Han blir en nær venn av Hoffa over årene, men etter hvert blir det gnisninger mellom Hoffa og mafiaen, og Frank sitter mellom barken og veden, og må prøve å glatte over konfliktene på begge sider.

Regissør Martin Scorsese regnes av de fleste som en av de jevnt over beste regissørene noensinne. Mannen har en 60-årig karriere, og står som regissør på over 60 titler på IMDb. Han var viktig for gjennombruddet til nettopp Robert De Niro, og brukte ham både i Mean Streets og Taxi Driver. Scorsese har laget tidenes beste boksefilm (Raging Bull), og fikk stor suksess dette tiåret også, med Leonardo DiCaprio og The Wolf of Wall Street. Men selv om han er innom flere sjangre, så er det hans filmer som omhandler organisert kriminalitet som gjerne tas frem som de aller beste i sjangeren. Han står bak både Goodfellas, Casino og The Departed, som alle holder meget høy kvalitet. I nyere tid har han senket produktiviteten noe, og etter nevnte Wolf of Wall Street i 2013 har han kun laget en film, Silence i 2016.

irishman

The Irishman har lenge før den kom ut fått rykte på seg for å bli en legendarisk film. En myteomspunnet og fascinerende historie basert på sanne hendelser. Spilletid på 3,5 timer. En av vår tids største regissører i sin beste sjanger, som har samlet de tre skuespillerne som regnes som de største innen samme sjanger, til og med fått med Joe Pesci som egentlig var pensjonert for lenge siden. De Niro har samarbeidet med Scorsese hele åtte ganger før, og samarbeidet er gjerne det mest kjente i filmhistorien. Samtidig samler det de to største italiensk-amerikanske skuespillerne i på 70-tallet (og utover), Pacino og De Niro. Lenge hadde de aldri spilt mot hverandre, og kun en gang i samme film (Gudfaren 2). Den fantastiske Heat gav dem en minneverdig scene eller to sammen, før den meget middelmådige Righteous Kill fjernet litt av magien rundt dem i 2008. Men likevel var det ikke vanskelig for filmfans å glede seg til dette stjernelaget regissert av Scorsese.

Nesten umulig å leve helt opp til forventningene som er satt for filmen, og det er ikke en perfekt film i mine øyne. Men om den ikke kan leve opp til forventningene, så er det også vanskelig å komme unna at det er en utrolig solid film på alle områder. Scorsese vet hva han gjør, og bruker den lange spilletiden godt. Her føles det ikke som om filmen drar for lenge ut, tvert imot, det trengs 3,5 timer for å bygge opp forholdet vårt til Frank Sheeran og prøve å forstå hvor vanskelige valg han blir tvunget til å ta etter hvert. Jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer modige valg rent visuelt, men det er ingenting som er feil, det er klassisk pent hele veien. De stiligste løsningene er der det blir brukt sakte film, noen ganger tradisjonelt, andre ganger mer utradisjonelt.

Skuespillet er upåklagelig, såklart er det det. Pacino går ikke i fellen han av og til går inn i med overspill, men holdes akkurat innenfor grensen han trenger når han skal portrettere en litt eksentrisk og utadvendt person som Jimmy Hoffa. I tillegg til de tre største rollene, så gjør både Bobby Cannavale og Stephen Graham meget bra arbeid i sine roller. En faktor jeg var ganske redd for på forhånd, var at De Niro, Pesci og Pacino skulle spille rollene sine gjennom hele livet. Det betyr igjen at de har brukt digitale effekter for å gjøre dem yngre i en større del av scenene. Teknologien har aldri fungert bedre. Selv om den enda ikke er perfekt (ingen kan påstå at scenen der De Niro banker opp en butikkeier akkurat lyser av ungdommelighet i bevegelsene hans), så blir ingen scener ødelagt. I andre filmer som prøver på det samme får du oftere innslag av at karakterene ser ut som dokker som prøver så hardt de kan å være ekte mennesker, men i The Irishman har du heldigvis ikke den følelsen.

Filmen virker som en slags ærverdig avrunding av en fantastisk filmkarriere for Martin Scorsese. Så har han jo massevis av ting i planleggingsfasen, så det kommer jo fort mer film, men han viser hvert fall at han fremdeles kan dette med mafia-film. Jeg støtter meg til regissørens anbefaling, og syns filmen bør sees i løpet av en runde, og ikke deles opp som miniserie. Tror det vil gi best effekt. Filmen ble nylig nominert til 5 Golden Globes, inkludert Beste Drama, og ingen blir sjokkert om den plukker med seg noen Oscar-nominasjoner når de annonseres heller.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (124 913 stemmer, rangert som den 150. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood – Free Solo

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Her slippes altså en bombe ganske tidlig! 20 av 24 tippere hadde The Irishman med, tre stykker hadde det som sin nummer en. Dermed sitter det kun fire tippere igjen med muligheten til fire riktige tips, og de fire er Kim, Martin, Roy og Tone. Når det er sagt, så har det i løpet av tretten år med kalender aldri blitt tippet mer enn tre riktige, så ikke nødvendigvis noen grunn til å fortvile for dere andre helt ennå.

Hjertet går ut til Bard, som er uheldig nok til å ha med både 12. og 11. plass i sitt tips, og dermed kun har to igjen å stole på. Ikke nok med det, men tipset hans havnet i søppelposten hos meg, så han fikk ikke bli representert i tipsrekken før i dag. Velkommen skal du være, og beklager denne røffe starten…

Kom tilbake i morgen for å få med dere starten på topp ti!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 14, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

3. X-Men: Days of Future Past

Regi: Bryan Singer

Manus: Simon Kinberg, Jane Goldman og Matthew Vaughn.

Med: Hugh Jackman, James McAvoy, Michael Fassbender, Jennifer Lawrence, Halle Berry, Nicholas Hoult, Anna Paquin, Ellen Page, Peter Dinklage og Evan Peters.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 131 min

Premiere: 23.05.14

X-Men-serien har hatt sine opp- og nedturer. Etter to gode filmer på rad med Bryan Singer i regissør-stolen, bestemte han seg for å flytte seg oppover på rang-stigen. Han lagde en slapp Supermann-film, mens en av de mindre imponerende regissørene her i verden, Brett Ratner, tok ansvaret for X-Men: The Last Stand. Det funket såpass mye dårligere enn de forrige to at X-Men-franchiset ble sendt inn i en slags desperat fornyingskamp. Vi har fått hele to filmer om Wolverines tidligere liv, før de ordnet opp igjen med X-Men: First Class, en reise tilbake til 60-tallet og de unge versjonene av mutantene vi etter hvert kjenner nokså godt. Bryan Singer hadde i mellomtiden lekt med Tom Cruise i Hitler-attentat-filmen Valkyrie og tullet seg bort i bønnestengler i Jack the Giant Slayer, men nå, når det er på tide å slå sammen gamle g nye X-Men i en og samme film, da er han på plass der han hører hjemme!

Vi er noen år inn i fremtiden, og X-Men har alvorlige problemer med Sentinels, spesiallagde robot-krigere lagd for å bekjempe mutanter og kreftene deres. De kjemper en tapende kamp, og som en siste utvei bestemmer de seg for å sende Wolverine (Jackman) tilbake i tid. Det viser seg nemlig at i sitt forsøk på å stoppe utviklingen av Sentinels drepte Mystique (Lawrence) skaperen av dem. I prosessen ble hun fanget, og Sentinel’ene fikk innebygd hennes shapeshifter-egenskaper, noe som nå gjør dem til perfekte mutant-mordere. Wolverine må overtale en apatisk ung Charles Xavier (McAvoy) til å hjelpe, og så befri den unge Magneto (Fassbender) fra sin celle dypt under Pentagon. Samtidig, i «nåtiden», kjemper de gjenlevende X-Men en desperat kamp mot Sentinels som prøver å bryte seg inn i deres siste skjulested.

Møt det nye dommerpanelet i X-Factor!

Møt det nye dommerpanelet i X-Factor!

X-Men har alltid vært interessant på to ulike måter. Du har den elleville gleden ved å få så mange karakterer med ulike superkrefter slåss mot hverandre og andre fiender, samtidig som hele serien er en fin metafor på hvordan vi takler samfunnsproblemer, spesifikt dette med minoriteter. Om det er etniske minoriteter eller seksuell legning, X-Men er en spesiell og utsatt gruppe som kjemper for aksept i samfunnet de lever i. Til nå i serien har det vært mest uenigheter innad i gruppen, hvordan de skal løse problemet med at de er annerledes og hvordan «vanlige» mennesker reagerer på dem, men i Days of Future Past har vi eskalert til en utvendig trussel som vil utslette dem alle, og de må derfor alle samarbeide.

For fans er dette en drømmefilm. Alle er med, både fra den gamle generasjonen og den nye. I tillegg til de gamle traverne Patrick «Picard» Stewart og Ian «Gandalf» McKellen, så stiller de eldre opp med Halle Berry, Kelsey Grammer, Anna Paquin, James Marsden og selvfølgelig Hugh Jackman. Jackman stiller sterkt i år, spiller både i den fjerde OG tredje beste filmen. Men selv om han har vist at han er god på det meste, så vil han nok alltid «være» Wolverine, den udødelige hissigproppen med adamantium-skjelett og hendige pop-up-klør. Her er han i storform, og leverer de sarkastiske kommentarene med fin-fin timing.

Blant de «unge» finner vi noen ganske svære stjerneskudd, både Ellen Page, Michael Fassbender og spesielt Jennifer Lawrence har slått seg fram i Hollyowood de siste årene. Lawrence gjør sine saker meget bra her, sammen med Fassbender, som virkelig er perfekt som den unge Magneto. I tillegg får vi et par nye fjes som også gjør seg bra, nemlig Peter «Tyrion» Dinklage (i en rolle som ikke har noe med at han er kortvokst, applaus til Hollywood) og Evan Peters som et av filmens høydepunkt, Quicksilver. En superrask mutant som bidrar en god del til filmens kanskje beste scene, Magnetos fengselsflukt. Karakteren Quicksilver blir også å se i The Avengers: Age of Ultron neste år, uten at de to spilles av samme skuespiller eller skal være den direkte samme karakteren. Blir spennende å se om de klarer å leve opp til standarden satt av X-Men her.

Historien er komplisert, kanskje litt for rotete til tider. Men så var det disse actionscenene da. Her får vi det beste serien har levert noengang, og for en som liker å se superkrefter utfolde seg på film, så er dette en innertier. Nesten alt du kan tenke deg blir introdusert, i fartsfylte og spennende sekvenser. Mutantene kombineres med hverandre for å prøve å motstå overmakten, og om du leter etter en bedre måte for en dame som kan lage portaler og en metallmann å samarbeide, så skal du lete lenge.

Slutten føles litt juksete ut, jeg skal innrømme det, men jeg kjenner at det er helt greit. For denne typen underholdning vil jeg gjerne ha mer av! Nå er det bare å se fram mot X-Men: Apocalypse om et par år…

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.2/10 (315 315 stemmer, plassert som den 197. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 3/6 (For fansen, skriver han. Altså er det kun en anmeldelse for ikke-fans…)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past (3), The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past (3), Interstellar

To stykker hadde X-Men: Days of Future Past med, og begge hadde den faktisk på 3. plass også! Imponerende av CheerNina og Toejam, som da leder foreløpig. De har begge en riktig. Nå er det kun to filmer igjen før vi har avslørt kalenderens vinner (og tippekonkurransens vinner)!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

3. The Cabin in the Woods

Regi: Drew Goddard

Manus: Joss Whedon og Drew Goddard.

Med: Kristen Connolly, Fran Kranz, Chris Hemshworth, Anna Hutchison, Jesse Williams og Richard Jenkins.

Land: USA

Spilletid: 95 min

Premiere: 11.05.12

Dette er regidebuten til Drew Goddard, men ikke tro at han er uten erfaring av den grunn. Han har vært med på å skrive (tidligere kalender-fjerdeplass) Cloverfield, og TV-seriene Lost og Alias. The Cabin in the Woods har han skrevet sammen med The Avengers-regissør Joss Whedon, og de jobbet også sammen for rundt 10 år siden på Buffy og Angel.

Vanskelig å beskrive handlingen uten å avsløre for mye. Men til å begynne med er det hvertfall historien om fem tenåringsvenner (fire rimelig anatomisk perfekte, og en rappkjeftet og hasjrøykende nerdetype) som reiser på en hyttetur ut i en avsidesliggende skog. Dessverre er det mer som foregår rundt denne hytten enn de tror, og de befinner seg snart i en kamp på liv og død.

Helt vanlige hyttetur-aktiviteter, som bjørnfelle på balltreet.

Helt vanlige hyttetur-aktiviteter, som bjørnfelle på balltreet.

Dette manuset er et av de mest lekne jeg noengang har sett (eller hørt, eventuelt) i en film. En herlig sjangerlek som klarer å komme seg unna med flere ting på en gang. Det er både en velfungerende skrekkfilm, som tar i bruk de faste oppsettene, men samtidig er det en glimrende meta-parodi på skrekkfilmer, formet som en konspiratorisk thriller. Og for meg, så er skrekkfilm-delen helt grei, men den bakenforliggende ideen og avsløringen er noe av det beste jeg har sett i en film. Dette er erkeeksempelet på en fullstendig genial ide, utført på en nærmest perfekt måte.

Whedon-gjenganger Fran Kranz skuffer absolutt ikke som den mest naturlig vittige karakteren, og Chris Hemsworth var vel nesten født for å spille brautende jock. Kristen Connolly gir også en flott versjon av «den uskyldige», mens Anna Hutchison derimot er den mer syndige jenta i gruppa.

Ikke siden Shaun of the Dead har jeg ledd så mye av en «skrekkfilm». Og det fine med denne er at den hele tiden eskalerer. Jeg syns dette var en kjempefilm allerede etter en halv time, men så kommer altså en avslutning som er så vill at jeg nesten ikke har ord. Enkelte ganger kan filmer gå for langt når de på en måte balanserer mellom komedie og drama, men i The Cabin in the Woods var det tydeligvis ikke mulig å gå for langt. Jeg tror jeg satt med verdens største glis etter hvert som det utviklet seg til noe av det heftigste jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.2/10 (114 595 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4 (Jeg linker ikke til denne, da den avslører litt mye… (etter at jeg har trådd så forsiktig rundt temaet) Les på eget ansvar.)

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Ingen fikk med seg at dette var en overlegent bra film, og den føyer seg dermed inn sammen med 2010s andreplass Scott Pilgrim vs. the World, en film som var gøy på samme måte.

 
9 kommentarar

Posta av den desember 22, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 5. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

20. Limitless

Regi: Neil Burger

Manus: Leslie Dixon, basert på en bok av Alan Glynn.

Med: Bradley Cooper, Abbie Cornish, Robert De Niro, Andrew Howard og Anna Friel.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 10.06.11

Neil Burger har ikke den helt store filmografien å lene seg på. Den som stikker seg fram er The Illusionist fra 2006, magi-filmen som kom helt og fullstendig i skyggen av The Prestige for min del. Men den var jo helt grei. Leslie Dixon (som for øvrig er en dame, om du lurte på det), har skrevet manus helt siden 80-tallet. Nevneverdige titler inkluderer Mrs. Doubtfire, Pay It Forward, Freaky Friday og sist i 2007 slakke The Heartbreak Kid.

Forfatteren Eddie Morra sliter. Han har avtale om å skrive en bok, men klarer ikke begynne på den en gang. Når så kjæresten ikke vil ha mer å gjøre med ham, blir han deprimert. En gammel venn introduserer ham for en mystisk pille som visstnok skal utløse det fulle potensialet til enhver som tar den. Eddie er skeptisk, men blir overveldet over hvor bra resultatet er. Alt går som på skinner, han bruker pillene oftere og oftere, og suksessen hans innenfor alle slags felt gjør at forretningsmannen Carl Van Loon viser sin interesse og gjerne vil ansette ham. Men pillen har sine bieffekter, og Eddie merker at det perfekte mennesket kanskje ikke alltid er så trygt å være.

En av denne filmens største styrker er hvor mye det føles som en debutfilm. Javel, så har vi store stjerner i hovedrollene, og åpenbart masse penger, høy produksjonsverdi. Men deler av denne filmen har et så friskt visuelt språk at jeg ble helt blåst bort. Fantasifulle sekvenser, kameraføringer, blandet med funksjonelle effekter, er noe av det jeg husker med glede fra kinosalen.

iPad 3 gjetter bokstavene du tenker på.

Tanken bak historien er fascinerende, og selv om det vel er en myte at vi lar store deler av hjernen ligge ubrukt til alle tider (det vil ikke være hensiktsmessig å bruke absolutt alle deler av hjernen hele tiden, siden de har ansvar for forskjellige ting), så er det jo noe vi alle kan identifisere oss med. Å kunne få gjort alt vi må og alt vi har lyst til, på den letteste og mest effektive måten. På mange måter spiller filmen ut en slags fantasi for de fleste. Helt til ting begynner å gå galt, selvfølgelig.

Bradley Cooper spiller skikkelig bra i denne, og tar steget videre fra komedier og biroller til en ekte hovedrolle som faktisk krever litt forskjellig av ham. De Niro innehar jo som alltid en viss grunnkvalitet, men du kan merke at han surfer litt på rutinen i denne, det begynner å bli en stund sden han var blant de beste i Hollywood nå.

Dessverre holder ikke historien kvaliteten helt ut, og jeg mister litt interessen i det vi nærmer oss slutten. En slutt som for øvrig ikke er noe mer enn helt på det jevne. Det er synd, for med en skikkelig pang-slutt kunne denne blitt en av årets favoritter for min del. Uansett, Neil Pølse-i-brød Burger er en mann å følge med på, spesielt om han får fortsette med visuelt kreative løsninger.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.3/10 (90 598 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

 
8 kommentarar

Posta av den desember 5, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 23. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

2. Scott Pilgrim vs. the World

Regi: Edgar Wright

Manus: Michael Bacall og Edgar Wright, basert på tegneserieromaner av Bryan Lee O’Malley.

Med: Michael Cera, Mary Elizabeth Winstead, Ellen Wong, Alison Pill, Mark Webber, Johnny Simmons, Kieran Culkin, Jason Schwartzman, Anna Kendrick, Aubrey Plaza, Brandon Routh og Chris Evans.

Land: USA/Storbritannia/Canada

Spilletid: 112 min

Premiere: 01.10.10

Edgar Wright er en av mine favorittregissører, og sannsynligvis den jeg liker aller best innen komedie. Etter å ha regissert et par komiserier, der Is It Bill Bailey? skiller seg ut for meg, slo han til med tidenes beste sitcom, Spaced. Starten på det beste britiske humor-samarbeidet siden Monty Python, Edgar Wright sammen med Simon Pegg. Spaced var fylt av popkulturelle referanser og tørr britisk humor, og klarte på to korte sesonger å bygge opp en imponerende base med referansevitser til seg selv. Dette var noe Wright/Pegg bygget videre på i filmen Shaun of the Dead, en romantisk zombie-komedie jeg anser for å være en perfekt film. Det samme teamet laget så en slags løs oppfølger, i hvert fall temamessig, da de gikk videre for å parodiere mer i politikomedien Hot Fuzz. Og mens jeg venter på siste innslag i parodi-trilogien deres, kunne jeg altså se fram til Scott Pilgrim vs. the World. En film jeg hadde enorme forhåpninger til.

Scott Pilgrim spiller i bandet Sex Bob-Omb, og de skal være med i en «Battle of the bands»-turnering. Han er sammen med en 17 år gammel kinesisk jente, som er hans største fan. Han selv er ganske likegyldig til forholdet. Plutselig treffer han drømmejenta, Ramona Flowers, med skarpt farget hår. Han vil gjøre alt for å bli sammen med henne, og det går overraskende bra. Lite vet Scott at han blir nødt til å nedkjempe hennes sju onde eks-kjærester før han kan få fortsette forholdet.

Det går kanskje ikke an å si at det er en veldig komplisert historie, uten at jeg bryr meg noe om det. Dette er «style over substance» tatt ut til det ekstreme. Jeg har nesten aldri hørt om et gøyere konsept, å blande en romantisk komedie sammen med videospill-logikk i en tegneserie-estetikk, tatt fullt ut med lydord på skjermen og motstandere som blir til hauger med penger når de blir slått. Aldri har jeg sett en mer hyperaktiv og energifylt film, her blir du blåst tilbake av det voldsomme tempoet.

Vi har vel alle hørt KROWW-lyden når noen har blitt slått?

Humoren er i velkjent Edgar Wright stil, med fantastisk komisk timing både fra skuespillerne og i klippingen. Filmspråket er også noe som kjennetegnes Wright, med kjappe kjøringer, svisjende bevegelser til neste scene, og her får han også leke seg med tegneserierute-stilen. Det er nesten umulig å beskrive hvor godt humoren sitter for meg, det gikk sjelden mer enn et minutt mellom hver gang jeg lo høyt, om det var av de mange referansene, både subtile og åpenbare, av vitser eller rett og slett av fryd over fantastisk kamp-koreografi og visuelle nytelser.

Noen små hkomiske høydepunkter er at de helt ut av det blå gjør en hel scene i Seinfeld-stil, eller Thomas Jane som vegan-politi, og deres påfølgende jubel og high five i sakte film over å ha tatt fra noen vegan-statusen. Jeg har skrytt av Michael Cera før, og her gjentar han rollen han er så flink på. Den perfekte mannen til å spille Scott Pilgrim. Ellers er castet fylt av vakre og morsomme damer, mens de sju eks-kjærestene inneholder både Supermann (Brandon Routh), The Human Torch (Chris Evans) og Wes Anderson-yndlingen Jason Schwartzman.

Musikken sitter som et skudd, perfekt til scenene, og holder tempoet oppe. Både Sex Bob-Ombs musikk, og sangene som er valgt til å ligge under de mange slåsskampene.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få en mer underholdende og artig film enn Kick-Ass i år, men Edgar Wright og Scott Pilgrim vs. the World innfridde utrolig nok mine skyhøye forventninger. Endte opp med å se denne to ganger på kino, og storkoste meg virkelig begge gangene! Men så gøy som dette var, er det altså likevel bare min nest beste film fra året som var. I morgen kommer vinneren.

Dom:

DHF: 9/10 (lukter på tieren)

IMDb.com: 7.9/10 (46 009 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen hadde tro på Scott Pilgrim, og det syns jeg egentlig er litt merkelig, med tanke på at jeg ved enhver anledning skryter så mye jeg kan av Edgar Wright og filmene hans. Det er med en slags skrekkblandet fryd jeg har sett fram til dette innlegget. Ingen klarte å tippe det, og folk ble sikrere og sikrere på at Inception og The Social Network skulle ta de to øverste plassene. Nå er minst en av de to filmene utenfor kalenderen, og det ser ikke ut som om noen hadde sett det komme. Audun uttalte i går at han var 100% sikekr på at det skulle bli de to, og både Stein og Ottar har uttalt seg positiv til den teorien. Lurer på hva reaksjonene kommer til å bli…

 
8 kommentarar

Posta av den desember 23, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 17. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

8. Up in the Air

Regi: Jason Reitman

Manus: Jason Reitman og Sheldon Turner, basert på en roman av Walter Kim.

Med: George Clooney, Vera Farmiga, Anna Kendrick, Jason Bateman, J. K. Simmons, Sam Elliott og Zach Galifianakis.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 15.01.10

Jason Reitman er mannen bak to av de artigste og mest interessante «indie»-filmene de siste fem årene, nemlig Thank You for Smoking og Juno. Disse filmene fikk skryt i en stigende kurve, og alt så på forhånd ut til å nå nye høyder med George Clooney i denne romantiske dramakomedien satt i skyene.

Ryan Bingham har en jobb som går ut på å reise rundt til forskjellige firmaer i USA for å sparke folk. Sparke dem på en skånsom måte, sånn at de ikke tar skuffelsen ut over sine nervøse sjefer. Han må naturlig nok reise mye, og nevner at han hadde 322 reisedøgn sist år. Derfor er han medlem av alle slags eksklusive klubber via flyselskaper, og samler på «miles» som en hobby. Ryan starter et tilfeldig forhold med Alex, en forretningskvinne som også reiser mye rundt på grunn av jobben. Men hverdagen endres brutalt for Ryan når en ny student, Natalie Keener, blir ansatt i firmaet hans. Hun har laget et system for å si opp folk over internettet, gjennom en dataskjerm. Ryan er forferdet over hvor upersonlig dette høres ut, og klarer å få det til slik at Natalie må være med ham på rundtur og sparke folk for å se hvordan det er.

George Clooney har nok en gang gjort et veldig smart rollevalg, og dukker opp for andre gang i årets kalender. Og spille, det kan han også. I tillegg har han også en komisk timing som gjør seg bra i denne typen film. Tørrvittig på en sjarmerende måte. Så er han også omgitt av flinke andrestjerner, der Vera Farmiga og Anna Kendrick har de største rollene. Begge to imponerte meg, og gjør sitt til at forholdene mellom disse tre gode karakterene føles ekte og naturlig.

 

Yeah, it's a nice chair, don't get me wrong. But it's not a flying chair.

Up in the Air er både varm og morsom, og har mye interessant å komme med. Teorier på hva som gjør deg til en suksess, og hva som gjør deg lykkelig. Må de to kombineres? Kan de kombineres? Clooney’s karakter er en rimelig kynisk person, som har minimalt med forhold i livet sitt. Vi ser ham plages litt av kontakten han «må» ha med familien, og hakker mye på den unge studenten for hvor naiv hun er. Men vi kan se hvor han kommer fra, og en del av oss vil kanskje være enige. Det er en spennende reise vi får være med på, endringen av denne Ryan Bingham.

Rent visuelt føles denne filmen klar og stilisert. Fine bilder, på en måte i stil med de glamorøse klubbene for de som flyr aller aller mest. Jason Reitman er også en mann som bruker stilige grep, fine kameravinkler og montasjer av folk til sitt beste. Det har vi sett i hans tidligere filmer, og ser det nå igjen. Han kan virkelig lage disse lune filmene med karakterer man bryr seg om.

Up in the Air ble nominert til seks Oscar, men vant ingen av dem. Nominasjonene var i kategoriene Beste film, Beste mannlige hovedrolle (Clooney), Beste kvinnelige birolle (både Farmiga og Kendrick), Beste regi og Beste manus basert på annet materiale. For meg var den en nytelse, med en veldig fin og realistisk slutt, der ting heldigvis ikke går heeelt etter klisjeboken. Uansett, en godt gjennomført film, som gjorde inntrykk.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (69 542 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Kun Bush tippet Up in the Air blant de fire beste, men han skal jo berømmes for å i det minste velge den over Avatar og Shutter Island. Godt tenkt! Det etterlater bare Eirik som den av tipperene som fremdeles har muligheten for fire av fire riktige. Er de andre nervøse? Fortell om skjelvingene i kommentarene.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 17, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,