RSS

Stikkordarkiv: alex

Julekalender 2018: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

6. Hereditary

Regi: Ari Aster

Manus: Ari Aster

Med: Toni Collette, Alex Wolff, Gabriel Byrne og Milly Shapiro.

Land: USA

Spilletid: 127 min.

Premiere: 22.06.18

Hereditary er regi-debuten til Ari Aster, en ganske ung amerikaner som kun har laget sju kortfilmer før dette. Men filmselskapet, A24, har virkelig hatt troen på ham, og gitt ham både regi og manusjobben på denne langfilmen. Det passerfor øvrig godt inn i stilen til A24, som står bak en rekke av indie-yndlingene fra de siste årene. Eksempler er årets kalenderfilm Lady Bird, Ex Machina, Room og It Comes at Night. Et filmstudio som virker som de er villige til å ta en del sjanser. Noen ganger sitter det som et skudd, mens det andre ganger er mer et bomskudd vi får.

Annie Graham (Collette) bor sammen med mannen Steve (Byrne) og barna, den 16 år gamle Peter (Wolff) og den 13 år gamle Charlie (Shapiro). Etter at moren til Annie dør er hun i sorg. Hun vet at det er mye mentale problemer bakover i slekten, og begynner å nøste litt opp i mystiske detaljer rundt morens liv. Etter hvert kommer hun inn på tanken om å prøve seanser for å få kontakt med folk på den andre siden, og det er da ting virkelig begynner å gå galt.

hereditary

Her skal jeg tråkke litt forsiktig rundt historien, fordi det er spesielt ett viktig element som jeg ikke har nevnt, men det er også noe jeg mener er mye bedre å bli overrasket av når man ser filmen.

Men for en utrolig vellykket skrekkfilm dette er! Og det er utvilsomt mange grunner til det. Enkelte deler av filmen har ganske klassiske skrekk-elementer, skremme-teknikker vi har sett før. Men Hereditary briljerer på noen områder.  For det første lager den skrekk av helt forferdelige hendelser som ikke er overnaturlige. Ting som strengt tatt kan skje hvem som helst, men som gav meg frysninger etter hvert som de spilte seg ut. Scener som kunne passet inn i et fryktelig trist drama, bare med den ekle følelsen av at ting ikke er som de skal under. I tillegg er ikke filmen redd for å dvele ved forstyrrende bildebruk. Der andre filmer kanskje ville gitt deg et glimt av det skumle for å skremme deg, så dobler Hereditary innsatsen, og zoomer sakte innover på ting du kjenner at du ønsker du vil snu deg bort fra, men så klarer du ikke heller.

Toni Collette er på sitt beste her, og det er egentlig for godt for de aller fleste skrekkfilmer. Men hun har også Gabriel Byrne som en fortvilt fornuftig stemme mot hennes gryende galskap, og Alex Wolff er meget bra som sønnen som sliter med å ta inn over seg hva som skjer.

Historien avsluttes slik en skrekkfilm skal, med en voksende følelse av  uro og lettelse over at du er ferdig og kan slippe å kjenne på ubehaget lenger. Det merkelige er også at filmen er ganske fin å se på, sånn i de scenene der det ikke er ekle skrekkscener på gang, om dere forstår. Det er hvert fall veldig vanskelig å forstå at dette er den første filmen til regissøren.

En av de aller beste skrekkfilmene jeg har sett på veldig lenge, og en uforbeholden anbefaling til de som liker seg i sjangeren!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,3/10 (110 740 stemmer)

AVClubc.com: A-

Rotten Tomatoes: 89% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project

Kun en av tipperne hadde plukket med seg årets sjetteplass, nemlig Miranda. Godt tippet! Det betyr at ellers er stillingen uforandret, og det er fremdeles kun HKH og Kim som sitter med muligheten til fire av fire riktige.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Noen tanker om gode og dårlige filmtrailere.

I mitt virke som filmnerd blir det en del kinobesøk. Før hver film vises det som regel et par trailere, og når du har såpass høy frekvens på kinobesøkene som meg, så ser du gjerne de samme trailerne om igjen en del ganger. Det jeg umiddelbart legger merke til, er den sprikende kvaliteten på underholdningsverdien i traileren. Noen kan jeg se utallige ganger og få frysninger på ryggen likevel, mens andre er kjedelige omtrent 30 sekunder ut i første møte. Og da jeg her en dag ble servert min vanlige to-retters trailer-meny og innså at den var delt opp i høstens klart dårligste trailer, etterfulgt av en av de aller beste, begynte jeg å fundere på hva som var hemmeligheten.

La oss først ta den dårlige. Jeg vet det kan virke avskrekkende at jeg har utropt den som høstens store taper allerede, men prøv å gå inn med et åpent sinn. Jeg gir deg: Love, Rosie.

Hvorfor fungerer ikke dette? Er det fordi det er en klisjefylt film vi har sett mange mange (mange) ganger før (la gå, det er jo ganske lenge siden AUGUST…)? Ja, litt, men ikke egentlig. Det er heller ikke fordi det virker som en umorsom komedie. Eller fordi alt ser ut som om det er blitt gjort etter en oppskrift, helt ned til de fotogene pappfigurene de har stilt opp til hovedrollene sine. Det er fordi at etter å ha sett disse to minuttene, er det ikke lenger nødvendig for meg å se filmen, jeg vet uansett hva som skjer.

La oss gå gjennom det vi har lært:

Rosie og Alex er bestevenner, men Alex er forelsket i henne. Han er utrolig dårlig til å skjule det, men Rosies karakter er enten blind eller ondskapsfull. Hvilken av de to går ikke traileren inn på, så det er nok noe som utdypes i filmen.

"Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt."

«Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt.»

Så kommer den morsomme delen, der det pinlige kondom-uhellet foregår! Heldigvis blir det ikke for pinlig eller morsomt, siden avsløringen foregår i en telefonsamtale. Uansett, umiddelbart går vi videre til viktige nyheter. Alex har fått plass på Harvard i Boston! Rosie skal vel bli med? Å nei, nyheten hennes var at hun var gravid!

Alex reiser til USA. Rosie får et barn. De savner hverandre. Alex får en kjæreste, noe vi får vite ved at kjæresten annonserer ekteskapet de skal inngå. Rosie innser hvor dum hun har vært. Men det er ikke slutt! Rosie avholder sin monolog, der hun endelig forteller Alex at hun egentlig elsker ham.

Hva er igjen av denne filmen? Kun Alex sitt endelige valg. Filmen i seg selv kan jo vokse til å i beste fall bli en helt grei romantisk dramedie, men traileren er noe av det mest lettvinte jeg har sett.

Så videre til det som møtte meg rett etterpå, og som selvsagt ble enda bedre sett i sammenheng med min nylige forferdelige opplevelse. David Finchers nyeste krim-thriller: Gone Girl.

Jeg liker virkelig godt hvordan de forskjellige virkemidlene brukes til å endre vår oppfatning av historien i løpet av denne ganske effektive traileren. Fra en start der vi skal lete etter en savnet dame, før mer og mer ukoselige glimt fra eksteskapet bygger opp til et glimt fra en krangel, og etter det får vi intense øyeblikk fra politiets, medias og folkets mistanke til damens ektemann, spilt av Ben Affleck. Og i det det sjokkerende avsltuningsbildet av kvinnens druknede lik fader over i tittelen, og vi hører Afflecks insistering på at han er uskyldig, så er det ikke en avsløring, men en påminnelse om hva som er det interessante spørsmålet i denne filmen. Gjorde han det? Og i forhold til dette spørsmålet er denne traileren i en perfekt balansegang. Hvor skal man klippe vekk fra den krangelen der mannen tilsynelatende skal til å utøve vold mot kona si? Det er snakk om noen få frames fra eller til, så har publikum «bestemt» seg for at han er skyldig, noe de selvsagt vil unngå. Musikken er også et bra valg. En klassisk kjærlighetsballade, men legg merke til hvordan den utover i traileren får flere innslag av forvridde toner og ubehagelige effekter.

Så klart er disse to trailerne for filmer i veldig forskjellige sjangre, men det interessante er at begge filmene er basert på bøker. Derfor er det en god del mennesker som vet hvordan hver historie slutter. Men er det grunn nok til å avsløre det i reklamen når det skal lages film? Jeg syns ikke det. Poenget er i hvert fall at en av disse filmene får jeg veldig lyst til å se, og det har ingenting med sjanger å gjøre, det handler om hvor dyktige de som har laget reklamen er.

Til slutt, et par andre trailer-godbiter fra den siste tiden:

 
Kommenter innlegget

Posta av den oktober 2, 2014 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

18. Chronicle

Regi: Josh Trank

Manus: Max Landis og Josh Trank.

Med: Dane DeHaan, Alex Russell, Michael B. Jordan, Michael Kelly og Ashley Hinshaw.

Land: USA

Spilletid: 84 min

Premiere: 03.02.12

Regidebuten for Josh Trank, en ung regissør som tidligere har regissert 5 episoder av den litt fiffige TV-serien The Kill Point. Chronicle kan ha vært et gjennombrudd for han, i det han står oppført som en mulig regissør på tegneserie-adapsjonen Venom og en remake av Fantastic Four.

Tre unge menn på high school (eller videregående, om du vil gjør det om til norsk standard) finner et mystisk hull i bakken. De våger seg ned, og finner en lysende stein, før de plutselig alle får neseblod og smerter. Snart viser det seg at de alle har fått telekinetiske krefter. De kan altså flytte på ting med tankekraft. De oppdager snart at dess mer de bruker denne kraften, dess sterkere blir evnen. Problemet er bare at en av dem ikke akkurat er et helt balansert individ. Han har et rimelig mørkt sinn, og sammen med store krefter skaper det ganske snart problemer.

I just want a hug.

I just want a hug.

Det du umiddelbart skulle tro talte imot filmen, er «found footage»-stilen, som var et friskt pust i The Blair Witch Project i forrige århundre, men som filmer som Paranormal Activity for lengst har kjørt til grunne. Du får vanligvis servert altfor mange «hvorfor filmer de egentlig dette?»-øyeblikk, men Chronicle klarer seg ganske greit gjennom disse brasene. I tillegg så er det jo ganske praktisk at hovedperson(ene) har telekinetiske evner, så kan vi få kule kamerabevegelser uten at det trenger å være håndholdt.

Skuespillet er også akseptabelt, med stort sett ukjente navn som leverer overraskende bra intenst spill. Etter hvert som ting eskalerer, så skal det jo balanseres fint på linjen til overspill, men det ligger litt i kortene ut fra hvordan historien er lagt opp. Ble også mektig imponert av de visuelle effektene, som i det minste er et element som gjør et mye bedre inntrykk i «found footage»-stil, i hvertfall når det er gjort så bra som dette.

Med herlige scener der karakterene lærer seg selv å fly som et av høydepunktene, var dette en film som overrasket meg vedig positivt totalt sett. Absolutt en film verdt å se for den som har en viss interesse for science fiction og liker å lure på hva de ville gjort om de fikk superkrefter.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (102 535 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 7, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,