RSS

Stikkordarkiv: alene

Julekalender 2011: 21. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

4. Jeg Reiser Alene

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg, basert på hans egen bok.

Med: Rolf Kristian Larsen, Amina Eleonora Bergrem, Ingrid Bolsø Berdal, Pål Sverre Valheim Hagen, Henriette Stenstrup og Marko Kanic.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 11.02.11

Det første vi husker Stian Kristiansen som er den litt stressa gartner-kompisen til Kristoffer Joner i Mongoland, som liker heller dårlig at Pia Tjelta klipper blomstene av alle rosene hans. For tre år siden hadde han stor suksess med sin debut som langfilmregissør; Mannen som elsket Yngve. Filmen var knakende god og havnet på en fortjent sjuendeplass i kalenderen, i det som var et av de beste filmårene på lenge. Den var basert på boka med samme navn av Tore Renberg. Selv om filmen i denne omgang har fått et eget navn, er oppfølgeren likevel basert på den neste boka i serien om Jarle Klepp.

Jarle studerer litteraturvitenskap i Bergen. Året er 1997. Han har blitt intellektuell. Det er vennene hans også, og kjæresten med. Livet virker ganske så fint og fjongt. Så viser det seg dessverre at noe så irriterende som en datter dukker opp. Uten å ha visst om det har Jarle vært far i 7 år, etter en heller fuktig natt i 1989 (som vi for øvrig fikk se ettermælet av i den forrige filmen). Moren til Charlotte Isabell Hansen, som datteren heter, trenger pause og ber Jarle ta sin del av ansvaret. Det syns han passer heller dårlig.

 

Hundrevis av barn har foreldre i ufokus. Gi 100 kr i dag, og hold en far i fokus gjennom julefeiringen.

Jeg er som sagt veldig glad i Mannen som elsket Yngve, men var likevel glad for at dette var en annen type film. En lun og varm komedie, der jeg til tider koser meg nesten glugg i hjel. Humoren passer meg veldig bra, både Jarles Louis CK-aktige foreldreproblematikk (Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg og oppføre seg som voksne?) og studentvennene hans pretensiøse syn på det meste.

Rolf Kristian Larsen kommer nok veldig lenge til å bli identifisert med denne rollen, nå som han har spilt den meget bra i to filmer. Her bytter vi ut mange av de «gamle» birollene, og fyller på med nye som også gjør sakene sine heller godt. Pål Sverre Valheim Hagen får noen av de morsomste replikkene, og leverer dem med god timing. Marko Kanic har fått en større rolle i denne filmen, uten at jeg er sikker på om han fremdeles skal være mannen de ville kjøpe hasj av i forløperen. Ingrid Bolsø Berdal er kanskje den som spiller drama best i filmen, med et unntak. Unge Amina i rollen som datteren spiller ut hele gjengen. Her har de gjort en utrolig god jobb i castingen, for den jentungen der er noe av det mest sjarmerende og velfungerende jeg har sett av barneskuespillere på lenge.

Det skjer ikke de store tingene i filmen, som handler mest om å bygge forholdet mellom far og datter. Og det lønner seg når vi når slutten, som rett og slett er så fin at jeg ble fysisk varm. Det motsatte av frysninger, om du vil. En stor filmopplevelse for meg, nå er det bare å glede seg til Kompani Orheim neste år.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.6/10 (234 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Som i går, en fullstendig utippet film som har sneket seg med i toppen. Dermed er det ingen tippere som har klart å treffe på den første avsløringen i topp 4 i år. Litt spent på reaksjoner, da det tydeligvis virker som jeg setter denne filmen mye høyere enn både Dagbladet, VG og IMDb.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 21, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

9. I Am Legend

Regi: Francis Lawrence

Manus: Mark Protosevich og Akiva Goldsman, basert på en roman av Richard Matheson og en remake av The Omega Man (1971), skrevet av John William Corrington og Joyce Hooper Corrington.

Med: Will Smith, Alice Braga, Charlie Tahan, Salli Richardson, Willow Smith, Dash Mihok og Joanna Numata.

Land: USA/Australia

Spilletid: 101 min

Først og fremst må jeg si at denne hadde en av de beste trailerne i løpet av året, som sett ovenfor. Liker spesielt godt musikken, og det valget de har gjort med å skrive ned alle de dagligdagse tingene han må gjøre, eskalere det, og så kun ha «Survive» på natten. Jeg har verken lest boken eller sett The Omega Man, så jeg kan ikke si noe om det er en dårlig versjon av historien eller ikke. Francis Lawrence har for det meste regissert musikkvideoer, med unntak av spillefilmdebuten Constantine, som var ganske grei. Akiva Goldsman, en av manusforfatterene, har hatt en veldig dårlig film bak seg (Batman & Robin), men har også vært med å skrive mange veldig gode filmer (Cinderella Man, A Beautiful Mind). Jeg hadde i hvertfall store forventninger før filmen, men det var nok egentlig mest på grunn av traileren. Denne hadde forresten premiere 2. juledag 2007 i Norge, men jeg så den ikke før på nyåret, og derfor er den med på listen.

Et forferdelig menneskelagd virus herjer verden i nær fremtid. Det skulle egentlig kunne kurere kreft, men det slo fryktelig feil, og det er ingen kur. De smittede blir mutanter med overmenneskelig styrke, men de er forvist til skyggene på grunn av at de ikke tåler solen lenger. Robert Neville (Smith), immun militær forsker, er det eneste gjenlevende mennesket i New York, og han bruker all sin tid på å prøve å finne en måte å reversere effekten av viruset på. Med seg har han hunden Sam, en uvurderlig venn i den folketomme og forfallende storbyen.

Dette er filmen der Smith måtte bevise at han kunne bære en film helt alene. Ja, han har spilt hovedroller før, men dette her er noen hakk vanskeligere. Han klarer det veldig bra, men jeg tviler på om det hadde gått hadde det ikke vært for hunden, og at han kan spille med den. Det gjør jo alle monologene hans til dialoger, og det gjør det mye lettere å identifisere seg med han. Uten hunden måtte vi sett på at han gikk rundt og snakket med seg selv, og det hadde ødelagt veldig mye, tror jeg.

Historien er bra, og jeg lever meg godt inn i dette. Det er noen scener inni her som jeg syns var utrolig spennende. Jeg mener skikkelig, kribling i magen, ordentlig spennende. Og det er det faktisk lenger og lenger tid mellom hver gang jeg ser. Godt jobbet der.

Fint fotografert også denne, og når det gjelder effekter og sånn, så tvilte jeg aldri på at det var ekte bilder av New York i forfall, selv om det helt sikkert var det. Når det gjelder designet på «de smittede», så kunne det vært bedre, syns jeg. Det var merkbart at de var laget med dataeffekter, og jeg tror faktisk de kunne oppnådd bedre resultater med folk i drakter.

Slutten blir mye diskutert, og det vandrer en alternativ slutt rundt på nettet. Jeg har litt problemer med å bestemme meg for hvilken jeg liker best, men heller kanskje mot den alternative. Du finner den sikkert på Youtube, om du føler for å sjekke den ut.

Oppsummert, en solid post-apokalyptisk thriller om ensomhet og desperasjon, med en imponerende rolleprestasjon av Will Smith. Definitivt verdt å se igjen, for min del.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 7.1/10 (117 862 stemmer)

VG: Terningkast 3 (Jeg skal telle opp «terningkast 3»-ene VG har kommet med til slutt.)

Dagbladet: Terningkast 5 (That’s more like it!)

Legg gjerne igjen kommentar!

 
14 kommentarar

Posta av den desember 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,