RSS

Stikkordarkiv: after

Julekalender 2013: The Shitlist

Som en oppvarming til årets julekalender kommer her en liten oppsummering av de ti verste filmene jeg dessverre så på kino i år. I en lekker nedtelling skal vi ende opp med den aller aller minst fantastiske nederst i dette innlegget. God fornøyelse!

 

10. Holy Motors

Lett den mest absurde filmen i år, om ikke noensinne. Vi følger Mr. Oscar gjennom en dag, en tydelig rik mann som går ut til en limousin for å komme seg til jobb. En jobb som består i å spille en rekke forskjellige roller over hele byen, tilsynelatende uten nærmere mål og mening enn å være så merkelig som mulig. Fullt av kostymeskift og med en slags meta-tilnærming det er vanskelig å få tak på. Dette er filmen som mange filmkjennere vil nikke anerkjennende av, og påstå at du ikke forstår meningen som ligger bak, men i det filmen avslutter med en garasje full av snakkende limousiner, så har jeg meldt meg ut for lenge siden. Det fine fotoet er alt som er igjen. 3/10

9. Hannah Arendt

Vi har sluppet opp for gode biografi-filmer. Mindre og mindre interessante personer skal pakkes opp og brettes ut. Hannah Arendt er jo utvilsomt en viktig og smart kvinne, og filmen er full av bra skuespill og alt det vanlige, men det er jo så utrolig kjedelig! 3/10

8. After Earth

Will Smith og lille Karate Kid-Smith i samme film! Og regissert av M. Night Shyamalan, mannen med karrieren som synker fortere enn en mafioso med betongsko. Smithene er begge noen flinkiser av noen skuespillere, men det hjelper ikke når karakterene er skrevet som folk det er vanskelig å like, og alle actionsekvensene på denne hyperfarlige framtidsjorden består av å løpe vekk fra litt skumle dyr. Ikke det verste Shyamalan har funnet på, men et bra forsøk likevel. 3/10

7. To the Wonder

Terrence Malick er verdens fremste «stemnings»-filmskaper. Med gode situasjoner og sterke øyeblikk i bunn kan det bli imponerende, The Thin Red Line er et godt eksempel på det. Men når vi får en to timer lang montasje av øyeblikk der Ben Affleck og tidligere Bond-dame Olge Kurylenko ser på flott natur til svulstig musikk og voice-over replikker om noe annet enn det som skjer i bildene, da blir det for slitsomt for meg. 3/10

6. Mormor og de 8 ungene

Med på listen kun pga et ønske om å se Radioresepsjonens Steinar Sagen utfolde seg i sang og dans. Til tross for en gjennomført flau kjærlighetsvise han synger til sin nye bil, så leverer denne lite. Koselig, ja, men akkurat den type musikal jeg har store problemer med, der folk tar en pause i handlingen for å synge og danse sammen, for så å fortsette der de slapp etterpå. 3/10

5. Beautiful Creatures

Håper det snart ikke finnes flere Twilight-kloner å lage film av. 3/10

4. Texas Chainsaw 3D

3D er i de aller fleste tilfeller en uting, og trengs i hvertfall ikke i dårlige remake-sequels av skrekkfilmer. Dette blir for forutsigbart, og er bare en dårligere versjon av den samme filmen vi hadde for 10 år siden. 3/10

3. Spring Breakers

Historien om fire amerikanske collegejenter som havner i trøbbel og fengsel, før James Franco med cornrows kommer og rekrutterer de til kriminelle liv. Med et såpass høyt konsept er det overraskende ofte kjedelig, og etter endt film sitter du igjen med følelsen av at dette ikke var noe som helst, egentlig. 2/10

2. G.I. Joe: Retaliation

Så praktisk at dette møtet ble holdt i et rom med videoovervåkning av alle de forskjellige landenes atombombe-siloer, sånn at vi kunne se når de ble skutt ut! Dette er jo selvfølgelig en tøysefilm, og det omfavner den også selv. Men der den første filmen i serien i det minste hadde en ganske intens og underholdende actionsekvens i Paris (?, gidder ikke sjekke), så er det aldri noe som helst på spill i actionscenene i denne. Derfor blir det bare action overload, og når alt annet er dritt, så har G. I. Joe: Retaliation ingenting å spille på. 2/10

1. Scary Movie 5 (eller Scary MoVie om du vil, din tittelnazi)

Jeg lengter tilbake til da en parodifilm faktisk inneholdt humor. Vi snakker Airplane!, Hot Shots!, The Naked Gun osv. Etter at Scary Movie viste sitt halvmorsomme åsyn, har vi fått en bølge av de minst morsomme komediene siden The Pianist. Det som kjennetegner dem er å avslutte tittelen med «Movie», og det er urovekkende mange av dem. Scary Movie 2, 3 og 4, Date Movie, Epic Movie, Disaster Movie, Superhero Movie, i tillegg til Meet the Spartans, en film dårligere enn kreft.

Parodistilen til disse filmene er å spille inn en kjent scene fra en annen film, men i slutten av scenen, så blir kanskje noen sparket i skrittet! Eller hva om en ku falt i hodet på dem?!? Humor!

Jeg lo ingen ganger i løpet av Scary Movie 5, og om du syns dette er morsomt er jeg nødt til å unngå deg i uoverskuelig framtid til jeg har glemt det igjen. Prøvde å finne et passende klipp på youtube, men ble for sint, så du får lete selv…

 

Nå gleder jeg meg til å starte kalenderen i morgen, og skrive litt om filmer jeg har satt mer pris på frå året som har gått. Vi snakkes. Eller ses. Leses. Blogges?

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2013 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 20. desember

Først litt bloggnytt. I går slo bloggen besøksrekorden for andre gang denne måneden. Knuste, faktisk. Det endelige tallet ble 159 views, i forhold til forrige rekord, som var på usle 73. Og som om ikke det var nok, så rundet bloggen 5000 views totalt i går også! Yay! Nå tilbake til det forventede programmet.

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

5. Burn After Reading

Regi: Joel og Ethan Coen

Manus: Joel og Ethan Coen

Med: George Clooney, Frances McDormand, John Malkovich, Tilda Swinton, Brad Pitt, Richard Jenkins, Elizabeth Marvel, David Rasche og J. K. Simmons.

Land: USA/England/Frankrike

Spilletid: 96 min

Å, Coen-brødrene. Der har du et par filmskapere jeg syns veldig mye godt om. De har gitt oss fantastiske filmer som Fargo, The Big Lebowski, Barton Fink, O Brother, Where Art Thou?… Listen bare fortsetter. De behersker både komedie og drama, men i de aller fleste filmene deres finnes et element av genial svart humor. Burn After Reading var den nye komedien, og ut fra traileren, så gledet jeg meg ganske mye.

Osbourne Cox (Malkovich) blir sparket fra CIA, og bestemmer seg for å skrive memoarene sine. Konen hans, Katie (Swinton), vil skille seg og kopierer alle de personlige filene hans over på en disk, både finansiell informasjon og tilfeldigvis manuskriptet. Disken blir gjenglemt på et treningsstudio, der Chad (Pitt) og Linda (McDormand) finner den. De tror at det er hemmelige CIA-filer, og prøver å selge cden tilbake til Cox. Det er starten på en mengde med forviklinger, som inkluderer russere og Katie Cox sin elsker Harry (Clooney), som også dater Linda.

Det eneste som egentlig er negativt med denne, er at den bruker ganske lang tid til å bygge opp. Det er ikke så mye morsomt i første del, vi må gjøres kjent med alle karakterene og forholdene dem imellom. Jeg ser nødvendigheten av dette, og vil egentlig ikke rette så mye kritikk mot det. Men faktum er at den resterende delen av filmen er desto mye bedre. Filmen utvikler seg mer og mer som en farse, og mer og mer morsomt blir det.

Det som er fint, er at det bare blir morsommere og morsommere dess lengre den foregår, og den aller siste scenen er den morsomste av de alle, jeg lo sammenhengende gjennom hele den scenen, tror jeg. Slutten av denne er kanskje noe av det morsomste jeg har sett av Coen-brødrene, og det sier en hel del.

Ellers så må det jo nevnes at historien har evnen til å overraske deg skikkelig, i det de slenger en utrolig vending inn omtrent midt i filmen, uten at jeg skal avsløre den her. Og som en kan forvente av Coen-brødrene, så bør en ha en ganske stor sans for svart humor for å kunne le av enkelte ting her. Jeg har det.

Skuespillet er absolutt vidunderlig av alle involverte, fra de store stjernene til de ukjente folkene i veldig små roller. Men kaken tar muligens J. K. Simmons, som CIA-sjef som sliter med å forstå sammenhengen i alt som skjer. Han er helt perfekt til denne typen rolle, og et stort pluss med filmen.

En annen ting som filmnerder alltid kan sette pris på med en Coen-film, er at den er veldig stilfullt og gjennomført bra filmet. Jeg har faktisk ennå til gode å se en dårlig filmet Coen-film. Det skjer rett og slett ikke. Manuset er forresten også bra, som alltid.

Burn After Reading er en skikkelig Coen-komedie. Altså svart, intelligent og original. Jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende, og det begynner å bli litt av et kompliment i dagens filmverden. Anbefales varmt til alle Coen-fans.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 7.5/10 (38 115 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Da er det bare å beklage for Ottar, som får sitt første bomskudd på topp 4. Legg gjerne igjen kommentar!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 20, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,