RSS

Stikkordarkiv: absurd

Julekalender 2013: The Shitlist

Som en oppvarming til årets julekalender kommer her en liten oppsummering av de ti verste filmene jeg dessverre så på kino i år. I en lekker nedtelling skal vi ende opp med den aller aller minst fantastiske nederst i dette innlegget. God fornøyelse!

 

10. Holy Motors

Lett den mest absurde filmen i år, om ikke noensinne. Vi følger Mr. Oscar gjennom en dag, en tydelig rik mann som går ut til en limousin for å komme seg til jobb. En jobb som består i å spille en rekke forskjellige roller over hele byen, tilsynelatende uten nærmere mål og mening enn å være så merkelig som mulig. Fullt av kostymeskift og med en slags meta-tilnærming det er vanskelig å få tak på. Dette er filmen som mange filmkjennere vil nikke anerkjennende av, og påstå at du ikke forstår meningen som ligger bak, men i det filmen avslutter med en garasje full av snakkende limousiner, så har jeg meldt meg ut for lenge siden. Det fine fotoet er alt som er igjen. 3/10

9. Hannah Arendt

Vi har sluppet opp for gode biografi-filmer. Mindre og mindre interessante personer skal pakkes opp og brettes ut. Hannah Arendt er jo utvilsomt en viktig og smart kvinne, og filmen er full av bra skuespill og alt det vanlige, men det er jo så utrolig kjedelig! 3/10

8. After Earth

Will Smith og lille Karate Kid-Smith i samme film! Og regissert av M. Night Shyamalan, mannen med karrieren som synker fortere enn en mafioso med betongsko. Smithene er begge noen flinkiser av noen skuespillere, men det hjelper ikke når karakterene er skrevet som folk det er vanskelig å like, og alle actionsekvensene på denne hyperfarlige framtidsjorden består av å løpe vekk fra litt skumle dyr. Ikke det verste Shyamalan har funnet på, men et bra forsøk likevel. 3/10

7. To the Wonder

Terrence Malick er verdens fremste «stemnings»-filmskaper. Med gode situasjoner og sterke øyeblikk i bunn kan det bli imponerende, The Thin Red Line er et godt eksempel på det. Men når vi får en to timer lang montasje av øyeblikk der Ben Affleck og tidligere Bond-dame Olge Kurylenko ser på flott natur til svulstig musikk og voice-over replikker om noe annet enn det som skjer i bildene, da blir det for slitsomt for meg. 3/10

6. Mormor og de 8 ungene

Med på listen kun pga et ønske om å se Radioresepsjonens Steinar Sagen utfolde seg i sang og dans. Til tross for en gjennomført flau kjærlighetsvise han synger til sin nye bil, så leverer denne lite. Koselig, ja, men akkurat den type musikal jeg har store problemer med, der folk tar en pause i handlingen for å synge og danse sammen, for så å fortsette der de slapp etterpå. 3/10

5. Beautiful Creatures

Håper det snart ikke finnes flere Twilight-kloner å lage film av. 3/10

4. Texas Chainsaw 3D

3D er i de aller fleste tilfeller en uting, og trengs i hvertfall ikke i dårlige remake-sequels av skrekkfilmer. Dette blir for forutsigbart, og er bare en dårligere versjon av den samme filmen vi hadde for 10 år siden. 3/10

3. Spring Breakers

Historien om fire amerikanske collegejenter som havner i trøbbel og fengsel, før James Franco med cornrows kommer og rekrutterer de til kriminelle liv. Med et såpass høyt konsept er det overraskende ofte kjedelig, og etter endt film sitter du igjen med følelsen av at dette ikke var noe som helst, egentlig. 2/10

2. G.I. Joe: Retaliation

Så praktisk at dette møtet ble holdt i et rom med videoovervåkning av alle de forskjellige landenes atombombe-siloer, sånn at vi kunne se når de ble skutt ut! Dette er jo selvfølgelig en tøysefilm, og det omfavner den også selv. Men der den første filmen i serien i det minste hadde en ganske intens og underholdende actionsekvens i Paris (?, gidder ikke sjekke), så er det aldri noe som helst på spill i actionscenene i denne. Derfor blir det bare action overload, og når alt annet er dritt, så har G. I. Joe: Retaliation ingenting å spille på. 2/10

1. Scary Movie 5 (eller Scary MoVie om du vil, din tittelnazi)

Jeg lengter tilbake til da en parodifilm faktisk inneholdt humor. Vi snakker Airplane!, Hot Shots!, The Naked Gun osv. Etter at Scary Movie viste sitt halvmorsomme åsyn, har vi fått en bølge av de minst morsomme komediene siden The Pianist. Det som kjennetegner dem er å avslutte tittelen med «Movie», og det er urovekkende mange av dem. Scary Movie 2, 3 og 4, Date Movie, Epic Movie, Disaster Movie, Superhero Movie, i tillegg til Meet the Spartans, en film dårligere enn kreft.

Parodistilen til disse filmene er å spille inn en kjent scene fra en annen film, men i slutten av scenen, så blir kanskje noen sparket i skrittet! Eller hva om en ku falt i hodet på dem?!? Humor!

Jeg lo ingen ganger i løpet av Scary Movie 5, og om du syns dette er morsomt er jeg nødt til å unngå deg i uoverskuelig framtid til jeg har glemt det igjen. Prøvde å finne et passende klipp på youtube, men ble for sint, så du får lete selv…

 

Nå gleder jeg meg til å starte kalenderen i morgen, og skrive litt om filmer jeg har satt mer pris på frå året som har gått. Vi snakkes. Eller ses. Leses. Blogges?

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2013 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 19. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

6. En Ganske Snill Mann

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Jorunn Kjellsby, Bjørn Sundquist, Jon Øigarden, Kjersti Holmen og Aksel Hennie.

Land: Norge

Spilletid: 105 min

Premiere: 19.03.10

Hans Petter Moland har regissert filmer siden 1993 og Secondløitnanten. Han fulgte den opp med Kjærlighetens Kjøtere, et par internasjonale filmer (Aberdeen og The Beautiful Country), og ikke minst et segment i den veldig interessante norske kortfilmsamlingen Folk Flest Bor i Kina. Etter Gymnaslærer Pedersen i 2006 har det vært stille, før han nå samlet et skikkelig stjernelag av skuespillere til den svarte komedien En Ganske Snill Mann.

Ulrik slippes ut fra fengselet etter 12 år. Han får knapt summet seg før problemene dukker opp. Gamle medlemmer fra den kriminelle gjengen han vanket i vil at han skal ta seg av en tyster, selv om Ulrik vel er ferdig med den slags. Han prøver å få seg en jobb, en ny plass å bo. Men kollegaene og damen som leier ut til ham gjør det ikke lettere å være Ulrik. Og sønnen vil slett ikke la ham ha noe å gjøre med barnebarnet, selv om han er en ganske snill mann.

Dette er min humor. Svart og mer eller mindre absurd. Jeg elsker disse små karakterene, som alle har sin egen forstyrrede logikk de opererer etter. Hovedpersonen er av dem som ikke liker å ta så mange valg, og derfor havner i verre og verre situasjoner, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig.

Stellan Skarsgård tar med seg sin Hollywood-status til filmen, og passer perfekt inn i miljøet. Han har jo mye mer å gå på, men det er herlig å se ham briljere med så få ord som mulig. Bjørn Floberg er også i sitt ess, det ser vi i traileren, der han insisterer på at Ulrik ikke skulle slippes ut før i morgen, selv om han står rett foran ham. Også festlig hvordan han kommanderer Rolf til å klemme Ulrik. Hele filmen er fylt av sånne geniale små karakterer, spilt av kjente fjes. Men toppen av alt blir Bjørn Sundquist i rollen som sjefen på bilverkstedet. Det er det morsomste jeg har sett han, og alle scenene han dukker opp i blir automatisk høydepunkter.

Filmen inneholder også noen av de pinligste og beste sex-scenene i norsk films historie, inkludert den berømte fiske-scenen i Brent av Frost. Fantastisk å se hvordan Ulrik til tider prøver å unngå dem, med grunner som at maten kan bli kald, osv. Ellers så ser filmen fantastisk stusslig ut. Alt er grått og kjipt, akkurat som det burde være. Det hele utspiller seg i et univers du ikke har lyst å befinne deg i, men desto morsommere blir det å se hva som skjer der.

Filmen ble nominert til Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin i år, men vant dessverre ikke. Stiller seg for meg inn i rekken blant de aller beste norske filmene jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (648 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Nok en film ingen hadde satt inn i sitt tips, og det var vel heller kanskje ikke ventet. Jeg tror altfor få så denne fantastiske filmen på kino. Så du den? Legg gjerne igjen kommentar!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (10-6)

Da var det klart for del 3 av 4 i den prestisjefylte komiserie-listen min. Vi beveger oss nå inn i topp 10, og nivået stiger hele tiden. Her følger fem serier som jeg har ledd utrolig mye av, men som ikke kommer helt opp til de aller aller beste.

10. The Office US

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 104

Fast inventar: Steve Carrell, John Krasinski, Jenna Fischer, Rainn Wilson, B.J. Novak, m.fl.

I Norge finner du det på: TV2

Laget av: NBC

Michael Scott er sjef for den lokale delen av papirfirmaet Dunder-Mifflin i Scranton, Pennsylvania. Han kommer i masse problemer som følge av at han har veldig dårlige sosiale antenner, og rett og slett er ganske dum. Kontoret er fylt av mer eller mindre absurde karakterer, med resepsjonisten Pam og selgeren Jim som de to mest normale. Andre derimot, som Creed, er det åpenbart noe i veien med.

http://www.youtube.com/watch?v=9u7dJXDhOjc

Denne amerikanske versjonen av den britiske serien med samme navn har vart ganske mye lenger enn originalen. Det er både positivt og negativt. For det er liten tvil i at det er mer enn 12 av disse 100 episodene som har vært veldig morsomme, og det rettferdiggjør jo utvidelsen i seg selv. Men samtidig så har amerikanerne en vane med å kjøre komiserier til døde, og jeg kan merke at det begynner å skje. For å få til nye morsomme situasjoner, må de hele tiden gjøre karakterene litt mer overdrevne, litt galere. Til å begynne med var det kun et par på kontoret som ikke kunne være ekte mennesker, men nå er det blitt en god del flere, og det begynner å miste kontakten med virkeligheten som gjør denne typen programmer så bra.

Men selv om det kanskje ikke er mer enn en sesong og to igjen med gode episoder, så fortjener virkelig The Office US plasseringen. Den første sesongen var nærmest en kopi av den engelske versjonen, men så gjorde de det til sitt eget. Alt som har foregått mellom Jim og Pam er lett det mest engasjerende kjærlighetsforholdet i en komiserie noensinne, og Ross og Rachel har ingenting å stille opp med. Jeg syns det topper seg rundt sesong 3, når de innfører en rekke nye karakterer på kontoret. Etter det har det holdt seg morsomt, men jeg er som sagt redd for hvor lenge det vil vare.

9. South Park

Sendt på TV: 1997-

Antall episoder: Foreløpig 184

Fast inventar: Trey Parker og Matt Stone.

I Norge finner du det på: TV2 Zebra

Laget av: Comedy Central

Til tross for noen litt mindre bra åpningssesonger har South Park over 13 år vokst fram som det beste animerte showet noensinne. For selv om det er bygget på ganske barnslige vitser, og fremdeles har mye tiss-bæsj-og-vold-humor i seg, så har det faktisk utviklet seg til et skikkelig bra satireprogram. Både viktige og utrolig uviktige problemer blir harselert med, og det er ikke sjelden jeg må innrømme at Parker og Stone har en veldig fin innsikt i hvordan samfunnet fungerer.

Animasjonsstilen kan kanskje se forholdsvis enkel ut, og det er den også. Men de har klart å forbedre den ganske så mye i forhold til hvordan den var da de startet, og det uten at det føles annerledes. En god ting med lettvint animasjon er at de kan vente ganske lenge med å lage episoder, og temaene kan derfor være veldig aktuelle. I fjor kom jo en episode om presidentvalget i USA kun noen dager etter at valget ble avholdt. Men det jeg liker aller best med South Park, er når kjente og overlegne personer får som de fortjener, og det blir belyst hvor tåpelig de faktisk oppfører seg. Et glimrende eksempel er episoden de gjorde på Kanye West og hans latterlige ego som ikke taklet å bli utsatt for en vits.

8. Uti vår hage

Sendt på TV: 2003 og 2008

Antall episoder: 13

Fast inventar: Atle Antonsen, Harald Eia og Bård Tufte Johansen.

I Norge finner du det på: NRK nett-tv

Laget av: NRK

Jeg er klar over at dette er på grensen i forhold til regelen min om «ingen sketsje-programmer i listen», men jeg tar likevel Uti vår hage med. For selv om det er mange sidesprang, og mange sketsjer i løpet av en episode, så er det en hovedhistorie i hver episode også. Når det gjelder humor på norsk, så er det få folk jeg liker bedre enn Johansen og Eia. Og i samarbeid med Atle Antonsen blir det alltid bra, som vi har sett i sketsjeprogrammer som Team Antonsen og Tre brødre som ikke er brødre. Men det beste og mest gjennomførte de har laget er likevel de to sesongene med Uti vår hage.

13 Fantastisk morsomme novellefilmer, og spesielt i den andre sesongen blir de også visuelt kule å se på. I tillegg har de fått med seg mange stilige folk i gjesterollene, for eksempel Oddvar Brå som driver sin egen «hjemknekk»-bedrift. Men kjendishøydepunktet er nok i sesong en, når de har fått med Yngve Hågensen til å spille seg selv som stormannsgal kjemper for likestilling, koste hva det koste vil.

7. Extras

Sendt på TV: 2005-2007

Antall episoder: 13

Fast inventar: Ricky Gervais, Ashley Jensen og Stephen Merchant.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler for øyeblikket.

Laget av: BBC/HBO

Ricky Gervais er kongen av å bruke pinlige situasjoner som komiske virkemidler. I Extras spiller han Andy, en skuespiller som sliter med å få roller, og kun får statistroller. Hver episode har med en kjendis som spiller seg selv, og Andy kommer vanligvis opp i en utrolig pinlig situasjon med denne kjendisen i løpet av episoden.

Det beste med serien er hvordan Gervais har fått med respektable skuespillere og kjendiser til å spille seg selv som selvopptatte, dumme, overlegne og til tider rett og slett ufyselige. De to jeg liker aller best er Patrick Stewart (som sett over) og Ian McKellen. Sistnevnte kan du se her, i det som er noe av det morsomste jeg vet om:

6. It’s Always Sunny in Philadelphia

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 56

Fast inventar: Charlie Day, Kaitlin Olson, Glenn Howerton, Rob McElhenney og Danny DeVito.

I Norge finner du det på: TV3/Viasat4

Laget av: FX

På IMDb.com har en bruker omtalt It’s Always Sunny in Philadelphia som «Seinfeld on crack». Her følger vi en gruppe på 4 venner (fra sesong to er også Danny DeVito med i rollen som faren til to av dem) som driver en bar i Philadelphia. Det de har til felles er at ingen av dem har noe som helst sympati for andre mennesker ønsker i det hele tatt. Dette er karakterer som er så gjennomført egoistiske at det blir fantastisk. Og i motsetning til så mange andre komiserier, så tar aldri It’s Always Sunny… «pauser» for å få med litt moralleksjoner eller poetisk rettferdighet. Nei, det går egentlig ganske greit for disse fæle menneskene. En nærmest perfekt blanding av svart og absurd humor, i et program som til nå har kommet med 5 sesonger av overraskende jevn og god kvalitet.

Da var dette innlegget også kommet til sin slutt. Det er bare å beklage at denne tredje delen ble en del lengre enn de to forrige, men dess bedre komiserien er, dess flere klipp har jeg lyst å få med. I hvertfall når det er mye tilgjengelig på Youtube (og det er det ikke alltid det er…). Den siste delen kommer sikkert i løpet av de neste dagene, så det er bare å henge med!

 
3 kommentarar

Posta av den januar 30, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 19. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod, Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

6. Hot Rod

Regi: Akiva Schaffer

Manus: Pam Brady

Med: Andy Samberg, Jorma Taccone, Bill Hader, Danny R. McBride, Isla Fisher, Sissy Spacek, Ian McShane, Will Arnett, Chris Parnell og Chester Tam.

Land: USA

Spilletid: 88 min

Akiva Schaffer, Andy Samberg og Jorma Taccone utgjør til sammen The Lonely Island. En slags sketsjegruppe som har holdt på i ganske mange år etter hvert. Jeg oppdaget de via denne filmen, men de står bak en stor del av Saturday Night Live sine populære «Digital Shorts». De har prøvt seg med tv-piloter, men det har aldri gått lenger enn piloten. Mye av det de har gjort er samlet på youtube-kanalen deres, der jeg har blitt underholdt veldig mye.

Rod (Samberg) har alltid vært stuntmann. Han gjør det for sin avdøde far, som også var stuntmann. Nå har moren hans giftet seg på nytt, og Rod sliter med å oppnå respekt hos stefaren Frank (McShane). Derfor prøver han konstant å vinne over han i slåsskamp, til liten nytte. En dag får Rod vite at Frank trenger en hjertetransplantasjon for å overleve. Siden Rod ennå ikke har banket ham opp, bestemmer han seg for å samle inn penger til nytt hjerte ved hjelp av et fantastisk stort stunt.

Jeg innser at ut fra handlingen og traileren, så virker dette som en ganske standard tøysefilm. Mye slapstick, fall osv. Og det er ikke det at det ikke er slapstick her, det er det plenty av, men det er jo faktisk morsomt det også, en trenger ikke stille seg over slapstick. Likevel er det også noe mer her. Karakterene er helt fantastiske, med sin egen sjarm, og det som ikke kommer fram i traileren er den genialt rare og spesielle humoren disse folkene har. For de som har sett noen digital shorts, så er dette som en av dem, bare i 1,5 time. Altså, utrolig gøy.

Det er ikke så mye teknisk å snakke om på de fleste komedier, siden hovedmålet er å få folk til å le. Så er det ikke sånn at denne filmen er et filmteknisk vidunder, men de har en del løsninger som ser ganske bra ut. Ellers liker jeg at de i redigeringen ikke bryr seg noe særlig om regler, og foretar jump cuts og lignende villig vekk. Et eksempel er Cool Beans-delen, noe av det absolutt merkeligste jeg har sett i en ellers normalt fortalt film:

Det er fullt av geniale småreplikker, som for eksempel: «Pools are perfect for holding water.», Did I ever show you the picture of my dead dad? Oh, you gotta see it, he’s super dead.» og «I’m not saying that kiss was hot, but if the boner police is here, I demand a lawyer!». For meg virker det som om de er veldig gode på å vri litt dagligdagse ting til ekstremt absurde, men samtidig gjenkjennelige, situasjoner.

Det er selvfølgelig vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, men det at Hot Rod kommer på 6. plass av årets filmer for meg, burde definitivt gi et hint om hvor bra dette er. Jeg har faktisk sett denne fem ganger allerede, og jeg tror jeg har ledd like mye hver gang. Litt risikabelt å anbefale, siden den definitivt ikke er for alle, men om du liker det disse karene har gjort ellers, så er jeg helt sikker på at du vil like Hot Rod også. Ekstramaterialet på dvden er for øvrig like morsomt som filmen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb: 6.4/10 (13 979 stemmer. Komedier slår forresten sjelden opp de gode resultatene på IMDb.)

VG: Terningkast 3 (Synd for deg, Jon Selås. Du kan ikke sette pris på humoren.)

Dagbladet: Terningkast 1 (Den anmeldelsen jeg har vært mest uenig med på lenge. Nei, Eirik Alver, denne filmen e ikke lagd for Jackass-fans. Det stemmer ikke at «historien er bare en unnskyldning for å vise fram utallige stuntmenn som krasjer inn i vegger, biler, møbler m.m. – igjen og igjen.». Historien er et showcase for den typen merkelig og tilfeldig humor som denne gjengen har. Det er ikke knall og fall som er det beste med denne filmen, det er alt det andre. Jeg har ikke lyst å se film sammen med Eirik Alver, for hvem vet hva han syns er morsomt.)

Legg gjerne igjen kommentar!

PS. Beklager nok en gang Lars, men her blir det nok et bomskudd. Ikke akkurat skivebom, men bom likevel.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 12

Jepp hepp flepp! På tide med et nytt innlegg nok en gang, og denne gangen er vi kommet fram til det som etter min mening er den aller beste rene komedien. Altså av filmer som kun er i sjangeren komedie, så er dette den aller morsomste beste som finnes. Plass nummer 12 på listen over favorittfilmene min er

Monty Python and the Holy Grail (1975)

http://www.imdb.com/title/tt0071853/

Regi: Terry Gilliam og Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 91 minutter

For tredje gang kommer altså Monty Python med på listen, og det er selvfølgelig ikke uten grunn. Omtrent alle som er morsomme i dagens samfunn er blitt kraftig inspirert av Monty Python, i hvert fall kan det virke sånn. Nå har jo da denne sketsjegruppen blitt presentert to ganger allerede på bloggen, så vi går heller rett videre på handlingen.

Vi befinner oss i middelalderen. Kong Arthur går rundt og samler sammen riddere fra hele riket sitt. Grunnen viser seg å være at han vil finne den hellige gral, og da trenger han hjelp. Det skal vise seg å bli et eventyr uten like, der de må motstå en sta svart ridder, trollmannen Tim, brovokteren, ridderne som sier «Ni!» og ikke minst franskmenn.

Et musikalsk innslag fra filmen der. Det å la en sketsj bryte opp filmen på denne måten er noe Python-gjengen er eksperter på, da de også for eksempel har et subplot gående som begynner med at en historiker forteller oss om middelalderen, før han plutselig blir drept av en ridder som kommer forbi. Gjennom hele filmen får vi innblikk i at politiet etterforsker dette drapet, som tilsynelatende ikke har noe med hovedhandlingen å gjøre.

Mange vil nok syns at humoren er litt for merkelig, spesiell, og kanskje kun absurde situasjoner, men dette er sketsjekomikk av ypperste klasse. En kan lett se at det ligger stor kunnskap bak mange av morsomhetene, som for eksempel to sykdomsbefengte fattigfolk som sitter i gjørma og graver, men holder samtidig en innviklet diskusjon om styresett i gang.

Jeg vet egentlig ikke helt hva mer jeg skal si om denne filmen, som altså er den morsomste jeg vet om. Den er ikke spesielt fin å se på, men det gjør absolutt ingenting. Skuespillet er, som jeg sa om Life of Brian, en glede å se på, med perfekt komisk timing. Det er gøy å se dem prøve seg på spillefilm for første gang, noe de da klarer usedvanlig godt.

Slutten er veldig omdiskutert, og uten å avsløre for mye kan jeg si at folk ofte føler seg snytt. Personlig syns jeg den er helt på sin plass, og jeg lo lenge etter at den var ferdig første gang jeg så den. Og senere har det blitt flere ganger, ler like mye hver gang. Har skaffet meg en fantastisk versjon på dvd, som inneholder soundtracket i tillegg. Og om du ikke liker å se filmen alene, så følger det med et kommentatorspor av en som sitter og ser filmen, spilt av John Cleese. Mest grynting og å sette seg til rette, men gøy uansett.

I reklamer for filmen når den kom ut, ble det brukt taglines som «Makes Ben Hur look like an Epic.» og «And now! At Last! Another film completely different from some of the other films which aren’t quite the same as this one is.», noe som er smågenialt i seg selv. På IMDb har filmen en veldig god rating, 8,5/10 med 124 889 stemmer. Det gjør den til den 61. beste filmen på top 250. Sjekk ut traileren nedenfor (den er morsom), og få sett denne filmen så fort som mulig!

Har du sett den? Si hva du syns i kommentarfeltet!

 
3 kommentarar

Posta av den oktober 5, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,