RSS

Stikkordarkiv: 9/10

Julekalender 2014: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

10. Saving Mr. Banks

Regi: John Lee Hancock

Manus: Kelly Marcel og Sue Smith.

Med: Emma Thompson, Tom Hanks, Annie Rose Buckley, Colin Farrell, Ruth Wilson og Paul Giamatti.

Land: USA/Storbritannia/Australia

Spilletid: 125 min

Premiere: 14.03.14

John Lee Hancock er en ganske anonym regissør, med få filmer på rullebladet. Av de kjente finnes det bare tre. Det starter med baseball-filmen The Rookie for 12 år siden, og så fortsetter han to år senere med det mindre vellykkede historiske dramaet The Alamo. Mest skryt fikk han nok for 2009s The Blind Side, der Sandra Bullock vant Oscar for Beste Kvinnelige Hovedrolle, og filmen selv ble nominert til Beste Film. Kanskje det var nettopp derfor Hancock ble valgt til å lage Saving Mr. Banks, der han virkelig får prøvd seg på noen av filmens store stjerner.

Walt Disney (Hanks) er rimelig desperat etter å lage film av boken om Mary Poppins. Ikke bare har han lovet døtrene sine det, men han lukter en økonomisk suksess i tillegg. Dessverre er forfatteren bak boken, P.L. Travers (Thompson), ikke villig til å gi fra seg rettighetene. Men siden hennes private finanser kunne sett bedre ut, lar hun seg overtale til å besøke Disney i Los Angeles. Disney kjører full sjarmoffensiv, og får henne inn i forhandlinger. Problemet er bare at hun er fullstendig kompromissløs, og siden Disney ennå ikke forstår hvor karakteren kommer fra, kommer han ikke til å klare å snu trenden heller.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Eksempler på den amerikanske og britiske erketypen.

Vi blir servert to filmer i samme etui. Den ene omhandler Disneys mer og mer ivrige forsøk på å engasjere en fullstendig stiv og humørløs Travers. Denne delen er lett, humørfylt og en sjarmbombe av de sjeldne. Den andre filmen i filmen er lagt til Australia og Travers barndom, der vi følger hennes turbulente forhold til en alkoholisert far, som åpenbart er glad i familien sin, men sliter med indre demoner. Denne andre delen er mye sårere og alvorlig, naturlig nok.

Det er herlig å se Hanks boltre seg i en rolle som dette. Han briljerer som Disney, og er det perfekte motstykket til Emma Thompsons Travers, som igjen er så britisk som du kan få det. Denne duoen krasjer sammen på en fantastisk fin måte, der du samtidig kan skjønne begges irritasjon med den andre. Kultursjokket og personlighets-forskjellene gir oss en god del humrestoff, og spesielt scenene med de to sangforfatterne er veldig artige.

Flashbackene til Australia er solfylte og fint fotograferte, med Colin Farrell om gjør en hjerteskjærende prestasjon i rollen som faren. Resten av familien virker også nærmere perfekt castet, og det er vanskelig å finne en eneste liten rolle her som ikke virker naturlig og velspilt.

For noen vil det kanskje bli litt i overkant til tider, men dette er utvilsomt en av årets kosligste filmopplevelser, og det er jo det Disney handler om. La varmen og godfølelsen skylle over deg i det du gir deg hen til den overraskende historien bak skapelsen av Mary Poppins!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (86 159 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen trodde nok på Saving Mr. Banks til å ta den med på sin liste, og HKH er nok den som er mest fornøyd med å ikke få avslørt en ny film i dag.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 23. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

2. Scott Pilgrim vs. the World

Regi: Edgar Wright

Manus: Michael Bacall og Edgar Wright, basert på tegneserieromaner av Bryan Lee O’Malley.

Med: Michael Cera, Mary Elizabeth Winstead, Ellen Wong, Alison Pill, Mark Webber, Johnny Simmons, Kieran Culkin, Jason Schwartzman, Anna Kendrick, Aubrey Plaza, Brandon Routh og Chris Evans.

Land: USA/Storbritannia/Canada

Spilletid: 112 min

Premiere: 01.10.10

Edgar Wright er en av mine favorittregissører, og sannsynligvis den jeg liker aller best innen komedie. Etter å ha regissert et par komiserier, der Is It Bill Bailey? skiller seg ut for meg, slo han til med tidenes beste sitcom, Spaced. Starten på det beste britiske humor-samarbeidet siden Monty Python, Edgar Wright sammen med Simon Pegg. Spaced var fylt av popkulturelle referanser og tørr britisk humor, og klarte på to korte sesonger å bygge opp en imponerende base med referansevitser til seg selv. Dette var noe Wright/Pegg bygget videre på i filmen Shaun of the Dead, en romantisk zombie-komedie jeg anser for å være en perfekt film. Det samme teamet laget så en slags løs oppfølger, i hvert fall temamessig, da de gikk videre for å parodiere mer i politikomedien Hot Fuzz. Og mens jeg venter på siste innslag i parodi-trilogien deres, kunne jeg altså se fram til Scott Pilgrim vs. the World. En film jeg hadde enorme forhåpninger til.

Scott Pilgrim spiller i bandet Sex Bob-Omb, og de skal være med i en «Battle of the bands»-turnering. Han er sammen med en 17 år gammel kinesisk jente, som er hans største fan. Han selv er ganske likegyldig til forholdet. Plutselig treffer han drømmejenta, Ramona Flowers, med skarpt farget hår. Han vil gjøre alt for å bli sammen med henne, og det går overraskende bra. Lite vet Scott at han blir nødt til å nedkjempe hennes sju onde eks-kjærester før han kan få fortsette forholdet.

Det går kanskje ikke an å si at det er en veldig komplisert historie, uten at jeg bryr meg noe om det. Dette er «style over substance» tatt ut til det ekstreme. Jeg har nesten aldri hørt om et gøyere konsept, å blande en romantisk komedie sammen med videospill-logikk i en tegneserie-estetikk, tatt fullt ut med lydord på skjermen og motstandere som blir til hauger med penger når de blir slått. Aldri har jeg sett en mer hyperaktiv og energifylt film, her blir du blåst tilbake av det voldsomme tempoet.

Vi har vel alle hørt KROWW-lyden når noen har blitt slått?

Humoren er i velkjent Edgar Wright stil, med fantastisk komisk timing både fra skuespillerne og i klippingen. Filmspråket er også noe som kjennetegnes Wright, med kjappe kjøringer, svisjende bevegelser til neste scene, og her får han også leke seg med tegneserierute-stilen. Det er nesten umulig å beskrive hvor godt humoren sitter for meg, det gikk sjelden mer enn et minutt mellom hver gang jeg lo høyt, om det var av de mange referansene, både subtile og åpenbare, av vitser eller rett og slett av fryd over fantastisk kamp-koreografi og visuelle nytelser.

Noen små hkomiske høydepunkter er at de helt ut av det blå gjør en hel scene i Seinfeld-stil, eller Thomas Jane som vegan-politi, og deres påfølgende jubel og high five i sakte film over å ha tatt fra noen vegan-statusen. Jeg har skrytt av Michael Cera før, og her gjentar han rollen han er så flink på. Den perfekte mannen til å spille Scott Pilgrim. Ellers er castet fylt av vakre og morsomme damer, mens de sju eks-kjærestene inneholder både Supermann (Brandon Routh), The Human Torch (Chris Evans) og Wes Anderson-yndlingen Jason Schwartzman.

Musikken sitter som et skudd, perfekt til scenene, og holder tempoet oppe. Både Sex Bob-Ombs musikk, og sangene som er valgt til å ligge under de mange slåsskampene.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få en mer underholdende og artig film enn Kick-Ass i år, men Edgar Wright og Scott Pilgrim vs. the World innfridde utrolig nok mine skyhøye forventninger. Endte opp med å se denne to ganger på kino, og storkoste meg virkelig begge gangene! Men så gøy som dette var, er det altså likevel bare min nest beste film fra året som var. I morgen kommer vinneren.

Dom:

DHF: 9/10 (lukter på tieren)

IMDb.com: 7.9/10 (46 009 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen hadde tro på Scott Pilgrim, og det syns jeg egentlig er litt merkelig, med tanke på at jeg ved enhver anledning skryter så mye jeg kan av Edgar Wright og filmene hans. Det er med en slags skrekkblandet fryd jeg har sett fram til dette innlegget. Ingen klarte å tippe det, og folk ble sikrere og sikrere på at Inception og The Social Network skulle ta de to øverste plassene. Nå er minst en av de to filmene utenfor kalenderen, og det ser ikke ut som om noen hadde sett det komme. Audun uttalte i går at han var 100% sikekr på at det skulle bli de to, og både Stein og Ottar har uttalt seg positiv til den teorien. Lurer på hva reaksjonene kommer til å bli…

 
8 kommentarar

Posta av den desember 23, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 24. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det julaften (!), dermed får dere den aller beste filmen på kino 2007:

#1 – The Prestige

http://www.imdb.com/title/tt0482571/

Trailer:

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan, Christopher Nolan og Christopher Priest (bok)

Med: Hugh Jackman, Christian Bale, Michael Caine, Scarlett Johansson, Piper Perabo, David Bowie og Andy Serkis

Spilletid: 130 minutt

Nok en gang en av mine favorittregissører, Christopher Nolan, som har laget Memento, Insomnia og Batman Begins før denne. Så denne var det også enorme forventninger til for meg. I skrivende stund holder den 87. plass på IMDb’s liste over de beste filmene noensinne.

Robert Angier og Alfred Borden er begge magikere som jobber på samme show, mot slutten av 1800-tallet. Etter en tragisk ulykke blir det slutt på showet, og det utvikler seg et fiendskap mellom dem. De saboterer hverandres nye show, og ting blir verre. Når så Alfred kommer opp med det ultimate magiske trikset, blir Robert besatt av å finne ut hemmeligheten. Men magi og triks blandes, til ingen vet hva som er ekte eller ikke.

Dette er jo da den beste filmen jeg så på kino i år. Det er så gøy når en film du har store forventninger til bare tar helt av i forhold til det du trodde. Denne historien er innviklet på den beste måten, og du blir sittende og gjette. Det er nok av twister og overraskelser, og alle virker berettigede når du får vite dem.

Hugh Jackman gjør en veldig bra rolle, og som alltid er det ikke et negativt ord å si om Christian Bale. Han er en av de aller beste skuespillerne som jobber nå. Michael Caine er også bra, som alltid.

Selv om det er historien som er det geniale her, så betyr ikke det at filmen ikke ser bra ut. For det gjør den. I tillegg er det ganske gøy å se bakgrunnen til enkelte tryllekunster. Åpningsscenen er helt genial, men du føler det egentlig bare når du ser det, og finner ut senere at det faktisk var genialt.

Så ja, der har du det, The Prestige er den beste filmen jeg så på kino i år. Se den! Og jeg gleder meg vanvittig til Christopher Nolan’s neste film, The Dark Knight.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10 (også denne kan godt klatre opp til 10/10)

Andres dom:

IMDb: 8.4/10

VG: Ikke noe anmeldelse (ok, jeg kan offisielt ikke linke til VG lenger, de er jo helt på jordet…)

Dagbladet: Terningkast 4 (ikke nok magi, sier Inger. Hahaha, sier Rune)

Ja, då var julekalenderen ved veis ende. Ingen filmer fikk 10/10 av meg i år, men to stykk har potensiale til å bli det over tid. Hvis du føler for det, kan du jo legge igjen din favorittfilm fra året som gikk i kommentarene.

Oppsummering av konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (1), American Gangster (3), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (1), American Gangster (3), 300 (4) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju vinner altså konkurransen.

Følg gjerne med i morgen, da jeg vil legge ut den komplette listen over årets kinofilmer, rangert fra best til dårligst. Garantert kontroversielt! Spesielt for deg, du vil være uenig med mye, og vil nok klage mye.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 24, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 23. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 23. desember (også kjent blant folk som lille julaften), dermed får dere den nest beste filmen 2007:

#2 – Hot Fuzz

http://www.imdb.com/title/tt0425112/

Trailer:

Regi: Edgar Wright

Manus: Edgar Wright og Simon Pegg

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Jim Broadbent, Timothy Dalton og Paddy Considine

Spilletid: 121 minutt

Først kom Spaced. Det var en til tider hysterisk morsom komiserie med en særdeles stilig utførelse. Så gikk teamet over til filmens verden, med Shaun of the Dead, en parodi på zombie-sjangeren. Det er for øvrig den tredje beste komedien jeg noensinne har sett, kun bak Monty Python’s to beste (Holy Grail og Life of Brian). Så når denne Hot Fuzz kom ut, hadde jeg ikke akkurat lave forventninger til Wright/Pegg. Kunne de innfri?

Sgt. Nicholas Angel er den beste politimannen i byen. Faktisk er han så sinnsykt god at han får resten av London-politiet til å se dårlige ut i forhold. Derfor blir han forflyttet til Sandford, den roligste byen i landet. Her blir han gående med Danny Butterman, som liker action-filmer veldig godt og har store forventninger til denne London-purken. Men det viser seg at Sandford ikke er så rolig som alle skal ha det til…

Nå er det ingen hemmelighet at jeg er stor fan av disse folka fra før av, men dette er genialt. Jeg tror jeg lo i en eller annen form gjennom hele filmen når jeg så den på kino. Du kan dele filmen inn i to deler. Den første er en fantastisk morsom del med oppbygning av historien, spekket med parodier til alle kanter. Den andre er en fantastisk morsom del med nonstop action, spekket med parodier til alle kanter.

Pegg har faktisk nok skuespillertalent til å spille alvorlige roller, i min mening, og Paddy Considine hadde jo en rolle i The Bourne Ultimatum (nummer 7 kalenderen), noe som er et kvalitetstegn i seg selv. I tillegg har vi jo Timothy Dalton, som, hvis du kke var klar over det, har spilt selveste James Bond i et par filmer. Og for ikke å snakke om alle smårollene besatt av forholdsvis store stjerner som Martin Freeman, Steve Coogan, Bill Nighy, Stephen Merchant, Peter Jackson og Cate Blanchett.

Det er som sagt fullt av parodier, og filmer som Bad Boys II og Point Break er hovedinspirasjonen. Men selvfølgelig er det nok av referanser til tidligere arbeid, spesielt Shaun of the Dead (barre sammenlign denne med denne). Litt som i Shaun, er det også her noen vanvittig drøye mord, med plenty blod og gørr for de fleste. For meg blir det et morsomt poeng i seg selv med så overdrevne dødsscener. Og aldri har jeg ledd så mye av at en gammel dame blir sparket i fjeset (det er sikkert første gang jeg ler av akkurat det, når jeg tenker meg om).

Det som er interessant her, er jo at historien faktisk er spennende nok til å fungere skikkelig, til tross for at det stort sett er overdrevent tøys vi blir servert. Det er ganske fint. I tillegg så vil jeg gi positiv omtale av overgangseffektene de bruker mellom scener, med den kjappe kuttingen og lydeffektene som jeg har blitt ganske glad i etter hvert.

Er det noe negativt, så må det i såfall være at den er littegrann for lang. Andre har nok mer problemer med det enn meg, fordi de forventet en mer actionfylt film enn de fikk. Jeg er enig i at den kunne vært litt kortere, men jeg kjedet meg aldri i løpet av de to timene.

Jeg anbefaler absolutt denne, og se gjerne Shaun of the Dead først, for å få full glede av opplevelsen. For å runde av anmeldelsen, slenger jeg med det som må være den beste traileren noensinne. Vet ikke helt om jeg kan stå for den påstanden selv engang, men jeg sier det allikevel.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10 (veldig veldig veldig nært 10/10, kan være den rundes oppover når jeg har sett den litt flere ganger)

Andres dom:

IMDb: 8.1/10 (akkurat nå nummer 201 på listen over de beste filmene noensinne)

VG: Terningkast 3 (med tidenes korteste anmeldelse overbeviser ikke. Det eneste Jon Selås sier er at det tar for lang tid før det skjer noe. Utålmodige mannen.)

Dagbladet: Terningkast 4 (men seriøst; les anmeldelsen. Det er ikke et negativt ord å se. Underlig med terningkast 4)

Dette innlegget er nok mitt mest gjennomlinkede til nå. Men det har vært gøy å finne fram de relevante linkene, og jeg vil absolutt si det er verdt det å trykke seg innom noen videoer.

Kommentarer og synspunkter mottas med ellevill glede og hysterisk latter, følg med i morgen for den beste filmen jeg så på kino i 2007!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 23, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 22. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 22. desember, dermed får dere den 3. beste filmen 2007:

#3 – American Gangster

http://www.imdb.com/title/tt0765429/

Trailer:

Regi: Ridley Scott

Manus: Steve Zaillian og Mark Jacobson (artikkel)

Med: Denzel Washington, Russell Crowe, Chiwetel Ejiofor, Josh Brolin, Lymari Nadal og Ted Levine

Spilletid: 157 minutt

Dette var definitivt en av årets mest forventede filmer for meg, og den innfridde nok til å kapre tredjeplassen. Fra regissør Ridley Scott, en av mine favorittregissører. Han har stått bak filmer som Alien, Blade Runner, Thelma & Louise, Gladiator og Black Hawk Down. Og når han nå har fått med seg storhetene Denzel Washington og Russell Crowe i de to hovedrollene, så lovte jo dette absolutt bra. Holder i skrivende stund 147. plass på IMDb’s liste over de beste filmene noensinne.

Basert på ekte hendelser i New York på 70-tallet. Frank Lucas tar over etter at mentoren hans dør. Han etablerer seg kjapt som den største importøren og selgeren av heroin. Han kjøper nemlig direkte fra kilden i Sørøst-Asia, og frakter det inn i USA med egne folk. Dermed har han et bedre produkt som han selger til lavere pris. En avtale med den italienske mafiaen gjør også at han sitter forholdsvis trygt. Samtidig følger vi med en av de få ikke-korrupte politimennene i byen, Richie Roberts, som leder et team som skal forsøke å finne ut hvem som står bak alt dophandelen.

Historien er veldig bra, og det er lett å leve seg inn. Det går faktisk så langt at jeg blir småskremt av ting jeg vanligvis ikke ville reagert på, for jeg er så langt inne i filmen, på en måte. Det er nær perfekt skuespill på alle kanter, og spesielt Denzel og Russell er jo i toppform.

En utrolig bra og intens razzia-scene er et veldig stort pluss. I tillegg kan det nevnes at Denzel bruker sin evne til å si ”my man!” til sitt ytterste potensial, og han sier det sikkert en 6-7 ganger i løpet av filmen..

2,5 timer går fort som bare det, og vi har en ganske nær perfekt film også her. En av de aller beste gangsterfilmene der ute. Gleder meg allerede til å se den igjen.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.2/10

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter er det siste jeg vil ha noensinne.

Neida! Kommenter! Takk.

Følg med i morgen for plass nummer 2! Hot diggity, it’s almost x-mas, peoples!

 
11 kommentarar

Posta av den desember 22, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 21. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 21. desember, dermed får dere den 4. beste filmen 2007:

#4 – 300

http://www.imdb.com/title/tt0416449/

Trailer:

Regi: Zack Snyder

Manus: Zack Snyder, Kurt Johnstad og Michael Gordon

Med: Gerard Butler, Lena Headey, Dominic West, David Wenham og Vincent Regan

Spilletid: 117 minutt

Først og fremst, en av de beste trailerne noensinne? Ja, det vil jeg påstå. For en fantastisk markedsføring! Fra regissøren av remaken av Dawn of the Dead, som jeg også gjerne vil få sett så fort som mulig. 300 er basert på en grafisk roman (ja, tegneserie) av Frank Miller, mannen som også har skrevet bøkene om Sin City. I likhet med Sin City har mesteparten av 300 blitt spilt inn foran green screen, og så har det blitt brukt datagrafikk for å gjøre filmen så lik den grafiske novellen som mulig.

Hstorien er veldig enkel, og lett basert på virkelige hendelser. Perserne, med sin enorme hær, kommer mot Hellas, og Sparta. De ledes av den selverklærte gudekongen Xerxes. Kong Leonidas, leder av spartanerne, de beste krigerne i verden, vil ikke gi seg sånn uten videre. Han får ikke tillatelse av prestene å gå i krig under en hellig festival, så han tar med seg sine 300 beste uten lov, for å møte perserne i et smalt fjellpass. 300 mot en million…

Det som har gjort mange menesker sinte, er at de har lagt til fantasyelementer, og at det ikke er historisk korrekt. Det syns jeg er en tåpelig ting å klage på, siden filmen er basert på en grafisk roman, og ikke direkte på virkeligheten. Jeg for min del tar gjerne i mot monstre av ulike slag. Det som derimot er dårlig med filmen, er manuset. Det er flust av kule linjer i traileren (THIS – IS – SPAAARTAAAA!! Og TONIGHT – WE DINE – IN HELL!!!), men det funker ikke like bra når hele filmen nesten kun har sånn dialog. Det er kanskje noe de burde vurdere å endre fra tegneserien.

Men unntatt det, er filmen et perfekt eksempel på å fullstendig klare det den prøver på. Mesteparten av filmen er en laaang kampscene, og det er akkurat sånn vi vil ha det. Dette er filmen som tar den helt ut, kun har de fantastisk kule kampsekvensene igjen og igjen. Det er koreografert og underholdende. Selv om mesteparten av filmen er væpnet kamp, blir det aldri kjedelig.

For ikke å snakke om hvordan filmen ser ut, visuelt. Bra. Den ser veldig bra ut. Fargene, alt. Det er som et 117 minutters langt kunstverk, 2 timer med malerier jeg syns ser bra ut. Når det gjelder skuespillet, er det ingenting å klage på. De fleste involverte har jo gått gjennom en ganske heftig treningsperiode, for å se ut som de gjør. Noen heterofile menn syns kanskje det er ubehagelig å se menn løpe rundt og sloss i lite mer enn en lærunderbukse, men det vil mest være et tegn på egen seksuell usikkerhet, spør du meg. Jeg skal innrømme at Xerxes (til høyre) ikke er en type jeg ville vært komfortabel med å møte i en mørk bakgate. Eller hvor som helst.

Denne filmen har jo fått en del internett-hype, og jeg bringer dere derfor en trailer for den barnevennlige versjonen av filmen:

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (4) og The Bourne Ultimatum (7)

Dette avgjør jo konkurransen, og jeg kan utrope dabju som vinner! New Energy-sjokolade til deg i premie!

 

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 8.0/10 (med nesten 150 000 stemmer)

VG: Terningkast 3 (anmeldelsen nevner ”homoerotiske bilder”. Det er vel ikke homoerotikk før du, som mann, blir tent av det. Men det er greit, bare ikke lyv for deg selv, Morten. I tillegg tar jeg med sitatet ”Filmen ber oss om å heie på spartanerne, men gidder ikke forklare oss hvorfor vi bør gjøre det.”. Det er jo åpenbart. Perserne er moralsk forkastelige, har tenkt å ta over spartanernes land og har monstre i hæren sin. Spartanerne er latterlig mye mindre i antall, og beskytter altså landet sitt mot invasjon. Morten Ståle Nilsen, du har ikke fulgt med i det hele tatt.)

Dagbladet: Terningkast 5

Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen for plass nummer 3!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 21, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 20. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 20. desember, dermed får dere den 5. beste filmen 2007:

#5 – Death Proof

http://www.imdb.com/title/tt1028528/

Trailer:

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med : Kurt Russell, Zoe Bell, Rosario Dawson, Vanessa Ferlito, Sydney Tamiia Poitier, Tracie Thoms, Rose McGovan, Jordan Ladd, og Mary Elizabeth Winstead

Spilletid : 114 minutt

Som du ser av traileren over, var dette egentlig et samarbeidsprosjekt med Robert Rodriguez, der han og Quentin Tarantino lagde en film hver, som skulle vises sammen. Dette skulle være en hyllest til ”Grindhouse”-kinoene fra 70-tallet i USA. Men produsentene delte filmene opp utenfor USA. Mange liker ikke det, mens andre står på at filmene er bedre når de får bli litt lengre hver for seg. Jeg har ennå ikke fått sett Planet Terror, selv om jeg har veldig lyst.

Quentin Tarantino må vel etter hvert være en av de mest kjente regissørene, til tross for å kun ha lagd 5 filmer før denne: Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og vol. 2. Svaret er jo at alle disse filmene er veldig veldig bra, faktisk ligger alle, unntatt Jackie Brown, på IMDb’s topp 250.

I Death Proof møter vi to forskjellige grupper med damer, som begge på en tid eller annen blir forfulgt av morderiske Stuntman Mike, og hans ”dødssikre” bil. Mike bruker bilen til å drepe kvinner med, men noen kvinner er verre å drepe enn andre…

For å ta det negative først; det er noen laaaaange scener med ”girl-talk”. Disse er fint filmet, det er godt skuespill, og jada, dialogen er veldig realistisk. Men for meg, som mann, så blir det slitsomt å sitte gjennom.

Men det som er bra gjør godt opp for det dårlige. Absolutt alle øyeblikk Kurt Russell er med i denne filmen er helt geniale, og da mener jeg geniale. Jeg storkoste meg noe helt vanvittig. Alt er så herlig teit, det er mye morsomheter som følge av det. F. eks. i det Stuntman Mike har lurt en dame inn i bilen sin, og rett før han setter seg inn i bilen selv, ser han rett inn kamera noen sekunder og gir oss et lite blunk. Fantastisk.

Og noen utrolig morsomme lyddeffekter, og en flott biljakt mot slutten, der det i et klipp passerer to vanlige biler i normal fart forbi bilene som liksom skal kjøre fort. Og det skal sies at denne filmen har en av de beste sluttene noensinne. Jeg lo hardt og godt det siste kvarteret av filmen, det ble bare bedre og bedre og bedre. Og i det du tror det er slutt, hopper filmen tilbake igjen og blir ENDA bedre!

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.5/10

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (?) og The Bourne Ultimatum (7)

Ottar kan få 2 rette, mens dabju kan få 3. Hvem vil vinne??

 Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen fo plass nummer 4!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 20, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,