RSS

Stikkordarkiv: 5.

Julekalender 2017: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

20. Paterson

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Adam Driver, Golshifteh Farahani og Rizwan Manji.

Land: USA/Frankrike/Tyskland

Spilletid: 118 min

Premiere: 10.02.17

Jim Jarmusch må regnes som en av kongene over indie-filmen (er det andre enn muligens Wes Anderson som er bedre likt av indie-fans?). Han har regissert filmer i over 35 år, fra Stranger Than Paradise og Down by Law, via Dead Man og Ghost Dog: The Way of the Samurai til de mer nylige Broken Flowers og vampyr-filmen Only Lovers Left Alive. Ikke alltid publikumsvennlig, og ikke nødvendigvis veldig kjent for de som holder seg til de største Hollywood-filmene, men en produktiv regissør med godt tak på sin egen stil.

Paterson (Driver) er poet og bussjåfør i byen Paterson i New Jersey, USA. Vi følger ham i en hverdagslig uke. Hans observasjoner på jobb, samtaler med den kunstneriske kjæresten Laura (Farahani), lufteturer med hunden og en og annen øl på den lokale baren. Han bruker de fleste pauser til å jobbe med diktene sine, men til tross for Lauras klokketro på diktekunsten hans, så sliter han en del med egen selvtillit.

paterson

Som i mange av Jarmusch sine filmer, så ofres en typisk fortellerteknikk for en rolig og stemningsfull stil. Du bør ha forstått det innen dette avsnittet, men dette er ikke filmen for deg som foretrekker høy spenning og livet som innsats. Men hvis du er interessert i å bli forført av avslappede, koselige og realistiske karakterer kan dette være noe for deg.

Adam Driver viser som vanlig at han har det som trengs, og at han etter den storslåtte skurkerollen i de nye Star Wars-filmene ikke har problemer med å komme ned på jorda igjen. Iranske Golshifteh Farahani holder seg på samme nivå, og ikke se bort fra å bli både frustrert over og forelsket i Laura i løpet av filmen. Paterson er full av lun og underfundig humor, litt pga karakteren Patersons møte med andre karakterer, men også som i slutten av traileren, der eieren av Patersons lokale bar er oppgitt over hvor vanskelig sjakk-kampen han spiller mot seg selv er.

Filmen handler også mye om poesi. Ikke det letteste å få ned på film, men Paterson har det rette tempoet, den rette stemningen. Hver gang vi presenteres med et av Patersons dikt, er et nytt fint lite øyeblikk. Musikken kommer frem, og teksten fra diktet hans skrives over skjermen mens han leser det opp. Noen enkle, andre dypere.

Paterson er en film om å lage kunst av det dagligdagse, og er du i riktig humør er det en veldig tilfredsstillende opplevelse.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (39 273 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

5. Captain Fantastic

Regi: Matt Ross

Manus: Matt Ross

Med: Viggo Mortensen, George Mackay, Kathryn Hahn, Steve Zahn og Frank Langella.

Land: USA

Spilletid: 118 min.

Premiere: 05.08.16

Matt Ross har bare regissert en spillefilm før, 28 Hotel Rooms i 2012. Den fikk en nokså laber mottakelse, og han er nok fremdeles klart mest kjent for å være skuespiller.Skjønt, kjent er et relativt begrep, men du har sikkert sett ham rundt omkring i bakgrunnen på filmer som Twelve Monkeys, Face/Off, American Psycho og nå nylig som ekkel datadude i HBOs glimrende komiserie Silicon Valley.

Ben Cash (Mortensen) har, sammen med kona, oppdradd sine seks barn ute i skogen. Ingen skole, ikke noe samfunn. Bare familien, som stort sett lever av det naturen kan gi dem. Barna går gjennom en streng opplæringsplan, både med fysiske øvelser og mer tradisjonell boklærdom. Men kona er på et langvarig sykehus-opphold, og da hun dør blir Ben nødt til å ta med seg barna inn til byen for å besøke begravelsen. Akkurat det er morens far (Langella) lite interessert i. Han har alltid klandret Ben for å ha tatt datteren fra ham, og mener (som mange andre) at Bens type oppdragelse rett og slett er barnemishandling.

captain-fantastic.jpg

Captain Fantastic er indie-filmen som kommer en gang i året om du er heldig. Det er filmen jeg kan sitte gjennom tjue arthaus-presenterte svadafilmer for å endelige komme fram til. Den har et ganske drøyt grunnkonsept, men ikke nødvendigvis urealistisk i seg selv. Den er morsom, trist og alltid varm.

Viggo Mortensen er kanskje en mann jeg gir en del goodwill, med tanke på at han spilte Aragorn i en av tidenes filmserier. Men ikke kom her og si at mannen ikke har talent på høyde med de fleste. Her portretterer han karakteren så bra at selv om jeg egentlig har lyst å stille en del spørsmål ved metodene hans, så blir jeg rimelig overbevist om at det faktisk kan være det beste for barna hans.

I tillegg har de samlet et fint knippe barneskuespillere i forskjellige aldre, der George Mackay får størst plass som eldstemann Bo. Kathryn Hahn og Steve Zahn gjør en kjempejobb som søsteren og mannen hennes, som prøver etter beste evne å ta godt mot Ben og barna, men ikke klarer å la være å prøve å endre synspunktene hans, og Frank Langella spiller det som blir en litt underlig, men selvfølgelig velment, skurkerolle.

For min del var Captain Fantastic den av årets filmer som tok meg mest på senga, og det er en ganske deilig følelse. Når du ser rett over 120 kinofilmer i løpet av året, så er det bare å sette pris på de som plutselig gjør deg både glad og rørt i setet. Det gjenstår å se om filmen vil plukke med seg noen store priser, den ble kun nominert til en Golden Globe (Mortensen for Beste Mannlige Hovedrolle i et drama).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (48 670 stemmer)

AVClub.com: C+

Rottentomatoes.com: 82% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Da har vi altså to dager på rad i slutten av desember der ingen av deltakerne har hatt filmene i tipset sitt. I morgen skal vi inn i de konkurranse-avgjørende topp fire, og minst fem av tipsene faller altså utenfor årets kalender! Hvem får riktig, hvem får feil? Spenningen er til å lukte og høre på.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 20, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

20. Arrival

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Eric Heisserer, basert på en novelle av Ted Chiang.

Med: Amy Adams, Jeremy Renner, Forest Whitaker og Michael Stuhlbarg.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 11.11.16

Denis Villeneuve har de siste årene stått frem som en av de mest spennende regissørene for tiden. Kanadieren slo gjennom med Incendies i 2010, om et tvillingpar som reiser til Midtøsten for å lete opp familiens historie, men året før var han allerede på plass med en ubehagelig og glimrende svart-hvitt-film om en skoleskyting, Polytechnique. Etter det har han blant annet laget Sicario, og selvfølgelig Prisoners, som kom på fjerde plass i denne kalenderen i 2014.

12 romskip kommer til jorden, og plasserer seg rundt omkring på kloden. Folk blir, naturlig nok, ganske redde og usikre. Louise Banks (Adams) er ekspert på språk, og blir kontaktet av myndighetene for å prøve å forstå romvesnene. Det virker nemlig som de er snakkesalige, men vi har ingen forutsetninger for å forstå dem, eller motsatt. Det blir et slags kappløp, der det er opp til Banks å prøve å kommunisere med dem før USA, eller en av de andre landene som har fått besøk, bestemmer seg for å ta til vold først for sikkerhets skyld.

arrival.png

Konseptet bak filmen er veldig interessant. Hvis vesener fra en annen planet og galakse skulle komme her til jorden, vil det være ufattelig liten sannsynlighet for at de kan kommunisere med oss med en gang. De vil også måtte være oss teknologisk overlegne i veldig stor grad, vi er ikke i nærheten av å kunne reise så langt avgårde.

Arrival er en spennende science-fiction-film, men ikke en actionfilm. Fokuset holdes på hovedrollene og det språklige arbeidet deres, og så ligger trusselen om global krig mot romvesener i bakgrunnen. Det er et forfriskende valg. Villeneuve tar seg god tid, og lar oss utforske de fascinerende kvalitetene han har gitt romskipet og heptapodene, som romvesenene kalles. Bare sånne småting som at tyngdekraften endrer retning inne i romskipet, og den lange gangen man må gå inn for å møte heptapodene, er filmsnacks for en sci-fi-fan. Designet på vesnene er også passe hemmelighetsfullt, vi ser ikke hele vesenet, men får pekepinner her og der. Det blir også holdt godt tilbake hvor mektige heptapodene er, og det hjelper også å holde nerven og spenningen i live.

Adams spiller flott, og klarer fint å bære filmen alene, men jeg har egentlig lite å utsette på medhjelperne hennes også. Både Renner og Whitaker føles riktige i rollene sine, og Renner leverer mye god komisk timing for å lette litt på trykket fra tid til annen. Slutten syntes jeg var en elegant løsning, og noe du kan bli sittende og tenke over i etterkant.

Arrival er sci-fi-filmen for deg som er gått litt lei av overspektakulære action-scener, og heller skulle ønske at de lagde flere filmer som Blade Runner, uten sammenligning på andre områder enn stemningen og muligheten til å tenke over et interessant konsept. Når først Blade Runner er nevnt, så må man også minne om at regissør Denis Villeneuve sitter med ansvaret for oppfølgeren til 80-talls-klassikeren, som kommer ut neste høst. Ut fra Arrival, så kan jeg være mindre skeptisk til den filmen enn jeg normalt ville vært.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (70 661 stemmer, for øyeblikket plassert på 93. plass over tidenes beste filmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 5, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

5. Her

Regi: Spike Jonze

Manus: Spike Jonze

Med: Joaquin Phoenix, Scarlett Johansson, Amy Adams, Rooney Mara og Olivia Wilde.

Land: USA

Spilletid: 126 min

Premiere: 14.02.14

Spike Jonze er en fantasifull mann, som har vært heldig nok til at han får la den fantasien utfolde seg på film. Han har regissert 40 titler i karrieren, men bare fire av dem er langfilmer. Resten er kortfilmer og musikkvideoer. Så en skikkelig kinofilm fra Jonze er en sjelden glede, spesielt med tanke på at han koker opp de rareste konseptene (i stil med Michel Gondry og Terry Gilliam). Hva med en hemmelig dør i et kontorbygg som leder inn til hjernen til Hollywood-stjerne John Malkovich? Being John Malkovich. Hva med en film om en manusforfatter som skriver en film om en manusforfatter som sliter med å skrive en film basert på en komplisert bok? Adaptation. Eller kanskje en film om en gutt som blir fraktet til et fantasiland befolket av store, koselige og hårete monstre som vil ha ham som deres konge? Where the Wild Things Are.

I en ganske nær framtid møter vi Theodore (Phoenix), som jobber som forfatter av personlige brev som kan kjøpes og sendes til dine nærmeste. Han er også i ferd med å skilles, og kjenner me på ensomheten. Han bestemmer seg for å bestille det nye operativsystemet OS1, verdens første operativsystem med kunstig intelligens.Hvert enkelt produkt blir innstilt til dine behov etter noen start-spørsmål, og etter det er operativsystemet i praksis sin egen bevissthet, som i tillegg til å ha informasjons-superkrefter også kan være nysgjerrig, lære seg nye ting og snakke med brukeren om hva som helst. Theodore vokser nærmere og nærmere med Samantha (Johansson), som er navnet på hans operativsystem. Etter hvert finner de ut at de er forelsket i hverandre, og Theodore rives mellom lykke og tvil. Det er en fantastisk følelse, men er det «ekte»?

En av nedturene med å være sammen med et operativsystem var at det aldri gikk an å slette søkehistorikken. Aldri.

En av nedturene med å være sammen med et operativsystem var at det aldri gikk an å slette søkehistorikken. Aldri.

Joaquin Phoenix er tilbake! Etter en mildt sagt bisarr periode der han ga opp skuespill, la an fullskjegg og starter rap-karriere, gikk han tilbake til skuespillet og sa at hele greia hadde vært et slags absurd kunst-prosjekt. Uvisst om det stemmer eller ikke, men fint for oss som publikummere at han ville spille litt mer i film! Fra fjorårets imponerende prestasjon i The Master, og så til Her, så ser det ut som om han får interessante roller å velge mellom. Kanskje de mest interessante i bransjen. Store utfordringer for ham som skuespiller, og så takler han det helt perfekt.

I Her består store deler av filmen bare av han, som i praksis snakker ut i luften, og bare får svar av Scarlett Johanssons stemme. Det høres unektelig sprøtt ut, men gi det til en regissør som Jonze, og du sitter igjen med årets varmeste film. En kjærlighetshistorie der den ene parten er usynlig, og som likevel er mer rørende og engasjerende enn alle andre romantiske filmer fra hele året? Man må jo nesten bare applaudere. For forholdet mellom de to fungerer som bare det. Operativsystemet Samantha er en virtuell drømedame, smart, varm og omtenksom, men «hun» er ikke laget for å være en perfekt partner. Det føles heller som en tilfeldighet at hun og Theodor passer så bra sammen, en tilfeldighet på linje med alle andre forhold mellom to mennesker.

Kameraføringen inneholder mye fine nærbilder, og fargene er tett knyttet opp til hovedpersonen Theodores følelser. I tillegg får vi musikk laget av indie-bandet over alle indie-band, Arcade Fire. Totalt blir det nok en magisk Spike Jonze-opplevelse, og i konkurranse om å være hans beste film (sammen med Adaptation). Filmen ble nominert til 5 Oscar, og vant for Best Originale Manus.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (239 353 stemmer, plassert som den 245. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Kun Dr. Hostesaft hadde tro på Her, og var bare en stakkarslig plassering unna med sitt tips om fjerdeplass. Da er vi klare for å gå inn på de faktiske topp fire i morgen, nettet vil begynne å snøre seg inn, og bare vinneren blir sittende igjen!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 20, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

20. Still Life

Regi: Uberto Pasolini

Manus: Uberto Pasolini

Med: Eddie Marsan, Joanne Frogatt, Karen Drury og Andrew Buchan.

Land: Storbritannia/Italia

Spilletid: 92 min

Premiere: 15.08.14

Uberto Pasolini regisserer sin andre film, etter Machan fra 2008. Som traileren over også kunne fortelle oss, er han mest kjent som produsenten bak strippekomedien The Full Monty fra 1997. Still Life kan nok ikke varte opp med det samme humøret, men alt kan ikke være morsomt heller.

John (Marsan) har en utfordrende jobb. Når noen i distriktet dør tilsynelatende uten pårørende, er det hans oppgave å prøve å finne familiemedlemmer, og om det ikke finnes noen, ordne med begravelse eller kremasjon. Han setter sin stolthet i jobben, og etterforsker skikkelig. Dessverre får han en ny sjef som er mer opptatt av effektivitet enn respekt for de døde, og John får sparken, og beskjed om at den pågående saken blir hans siste. Dermed blir John motivert som aldri før for å «løse» mysteriet.

Moromann.

Moromann.

Eddie Marsan gjør hele filmen med sin subtile og følsomme tolkning av hovedpersonen. En mann med et visst anslag av OCD, eller kanskje bare en stor forkjærlighet for rutiner. Karakteren John lever et liv som for mange vil virke ganske tomt, men så øser han en enorm mengde omtenksomhet inn i noe som, når alt kommer til alt, ikke betyr noe. Marsan selv er en skuespiller du kanskje har sett rundt omkring, men sjelden i noe annet en en birolle. Han har faktisk likevel vært tilstede i denne kalenderen de to siste årene (i The World’s End og Tyrannosaur), i tillegg til å spille fantastisk bra i TV-serien Ray Donovan. Likevel, denne hovedrollen er det beste jeg har sett ham gjøre.

Allerede i åpningsscenen forstod jeg at dette var noe spesielt. John er eneste gjest i tre forskjellige begravelser, alle innen forskjellige religiøse retninger. For meg, som ikke visste hva filmen skulle handle om, var dette en elegant måte å avsløre Johns jobb. Filmen fortsetter i et avslappet tempo i det vi blir med John i hans daglige rutine, og snart har vi blitt dratt inn i filmens egen rytme, og til tross for en nokså uthalt opplevelse, så blir aldri dette kjedelig.

En av årets skjulte skatter, en veldig fin og ganske bittersøt opplevelse. Dette er en film som jeg regner med få fikk sett, og som de aller fleste vil kunne få en del glede ut av. Med andre ord noe usedvanlig fint som blir for lite satt pris på, og dermed har filmen blitt som sin egen hovedperson…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (1 439 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,