RSS

Stikkordarkiv: 16.

Julekalender 2016: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

9. Spotlight

Regi: Tom McCarthy

Manus: Josh Singer og Tom McCarthy.

Med: Mark Ruffalo, Michael Keaton, Rachel McAdams og Liev Schreiber.

Land: USA/Canada

Spilletid: 128 min.

Premiere: 11.03.16

Tom McCarthy har vært skuespiller siden 90-tallet, men selv om han er et kjent fjes er det kanskje litt vanskelig å plassere ham. Han debuterte som regissør i 2003 med The Station Agent, og lagde sin neste film fire år senere med The Visitor. Begge fikk en god mottakelse. Det fikk derimot ikke hans forrige film, Adam Sandler-komedien The Cobbler. Skylden for den falt nok likevel mer på Sandler selv, siden McCarthy fikk sjansen på Spotlight.

Basert på en sann historie og en rekke artikler fra avisen The Boston Globe (artikler som vant avisen Pulitzer-prisen i 2003). Spotlight-teamet er Boston Globe’s gravejournalistikk-avdeling, som undersøker en sak om en prest som ble flyttet rundt gjentatte ganger etter beskyldninger om seksuelle overgrep. Etter hvert som de graver, viser det seg at saken er mye større, og de ser at det er snakk om et problem som handler om opp mot 90 prester i Boston-området, og at den katolske kirken systematisk har jobbet for å holde dette hemmelig.

spotlight-movie

Uansett hvordan problemet med seksuelle overgrep i den katolske kirken har blitt snakket om opp gjennom årene, så er det vanskelig å sette seg inn i hvor stort dette problemet tydeligvis har vært. Det er kanskje ingenting i Spotlight som slår hardere enn tekstplakaten på slutten som lister opp alle stedene i USA og verden der det har blitt avslørt tilfeller av seksuelle overgrep fra prester i den katolske kirken.

Filmen i seg selv er en klassisk, vellaget historie fra virkeligheten. Ikke noen flashy eksplosjoner eller data-effekter, her baseres dramatikken på intense menneskelige øyeblikk og konfrontasjoner av de som strengt tatt fortjener det. Skuespillet er Spotlights største styrke. Mark Ruffalo som viser at du kan gå fra Hulken tilbake til å spille ekte personer, og Michael Keaton som surfer videre på bølgen som driver hans fornyede karriere etter Birdman. Rachel McAdams er også (som vanlig) overbevisende.

I en verden der journalistikk handler mer og mer om sensasjonalisme og å skrive etter en agenda, er Spotlight en god søknad om å beholde jobber for de som graver seg dypere ned i sakene. Filmen vant Oscar for Beste Film og Beste Originale Manus, og ble i tillegg nominert til prisen for Beste Regi, Beste Klipp, Beste Mannlige Birolle (Ruffalo) og Beste Kvinnelige Birolle (McAdams).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (229 802 stemmer, rangert som den 194. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 96% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne hadde Spotlight på sin liste, inkludert de to som har vunnet tre ganger hver, Dr. Hostesaft og Toejam. Sammen med dem var også Oda, som altså kanskje ga Oscar-vinneren for mye tiltro i årets konkurranse. Men det trenger ikke være krise ennå, jeg minner om at det gjenstår åtte filmer av kalenderen, mens det er tippet 11 filmer av tipperne. Det betyr at minst tre av filmene som er tippet vil havne utenfor topp 24.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

16. 10 Cloverfield Lane

Regi: Dan Trachtenberg

Manus: Josh Campbell, Matthew Stuecken og Damien Chazelle.

Med: Mary Elizabeth Winstead, John Goodman og John Gallagher Jr.

Land: USA

Spilletid: 104 min.

Premiere: 11.03.16

Dan Trachtenberg hadde bare regissert et par kortfilmer da han fikk lov å bryne seg på denne filmen produsert av etter hvert halv-legendariske J.J. Abrams (ansvarlig for TV-serien Lost, og rebooten av BÅDE Star Trek og Star Wars de senere år). På manus-siden finner du en DHF-kalender-kjenning, Damien Chazelle. Han skrev manuset på fjorårets andreplass, nemlig Whiplash. Det store spørsmålet i forkant av 10 Cloverfield Lane var hvilken sammenheng filmen hadde med den suksessfulle Cloverfield fra 2008. I følge J.J. Abrams selv er ikke dette en oppfølger, men de to filmene er likevel «i slekt».

Michelle (Winstead) havner i en bilulykke, og når hun våkner befinner hun seg i en bunker under bakken. Sammen med henne er to menn. Howard (Goodman) sier han har reddet henne fra apokalypsen der oppe, mens Emmett (Gallagher Jr.) er den andre personen han har reddet. Men er virkelig verden gått under, eller har Howard kidnappet henne og prøver å manipulere henne til å la seg holde der?

10-cloverfield-lane

Først og fremst, traileren og reklamekampanjen til denne filmen var meget bra. Dette deler den med sin «slektning» Cloverfield, der hemmelighold av informasjon ble dyrket så mye at engasjerte filmfans var halvgale av nysgjerrighet når filmen ble sluppet på kino. I 10 Cloverfield Lane står også mysteriet sterkt. Hva er det der ute? Filmen gir deg svar, og jeg skal prøve å ikke avsløre det her. Anbefaler i den anledning ikke at du oppsøker for mange trailere, da andre avslører mer enn den jeg valgte.

Men størstedelen av filmen er naturlig nok satt til Howards undergrunns bunker. Et spennende lite teater-stykke med tre karakterer, der ingen av dem kan stole noe særlig på hverandre. Filmen klarer veldig lett å skape ubehaget etter hvert som Howard blir skumlere, og utvikler det til intens spenning når Michelle finner ut at hun trenger svar. Og for å få svar må hun prøve å komme seg ut.

Winstead, Goodman og Gallagher Jr. spiller godt i sine roller, og Trachtenberg klarer å lage bunkeren både stor og klaustrofobisk om hverandre. For min del var jeg ikke hundre prosent tilfredsstilt av slutten, men det syns jeg ofte det er vanskelig å oppnå i en film der det store trekkplasteret er nettopp mysteriet. Vil vi egentlig vite svaret, eller er det deiligere å barre sitte der i alt det mystiske? For min del var det sistnevnte denne gangen, men det vil ikke dermed si at slutten er dårlig, den klarte bare ikke leve helt opp til mine forventninger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (155 751 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

9. Turist (Force Majeure)

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund

Med: Johannes Kuhnke, Lisa Loven Kongsli, Clara Wettergren, Vincent Wettergren, Brady Corbet, Kristoffer Hivju og Fanni Metelius.

Land: Sverige/Frankrike/Norge

Spilletid: 118 min

Premiere: 24.10.14

Ruben Östlund er en av de mest spennende regissørene jeg vet om. Han er nesten fullstendig kompromissløs i forhold til form, og innholdet i filmene hans er nesten alltid unikt og ofte noe du aldri har sett maken til. Han benytter seg av statiske kamerastillinger, som han gjerne holder unaturlig lenge uten å klippe. Scener spilles ut i sin helhet i samme innstilling, og innholdet kan være de rare typene i samfunnet, som i Gitarmongo, eller folk som er nødt til å ta oppgjør med en konflikt de har veldig liten interesse i å delta i, som i De Ufrivillige. Filmene er altså ofte konseptbaserte, og kan kanskje føles litt som sosiale eksperimenter. Så også i aller høyeste grad med hans forrige film, Play, der han lagde film av hendelser som hadde skjedd en rekke ganger i Sverige, der en gjeng innvandrergutter overtaler andre barn på sin alder til å følge med dem til avsidesliggende plasser for så å rane dem.

I Turist møter vi svenske Tomas (Kuhnke) og hans norske kone Ebba (Kongsli), og deres to barn. De er på skiferie i de franske alpene, hovedsaklig på grunn av mangel på kvalitetstid mellom far og familie. I det de sitter og spiser på en tak-restaurant blir et kontrollert snøskred satt i gang i nærheten. Da det tilsynelatende plutselig ser ut som om dette skredet skal ramme restauranten, reagerer mor med å skjerme om barna, mens far instinktivt løper bort fra bordet og familien sin. Dette legger en ganske drøy demper på stemningen, og Tomas blir tvunget til å ta et oppgjør med seg selv. Hva gjør man i en ekstrem situasjon? Kan han akseptere det han har gjort? Er man virkelig mann dersom man ikke kan beskytte sine nærmeste?

Dad of the year-award.

Dad of the year-award.

Jeg vil anbefale alle Ruben Östlunds filmer, og kanskje spesielt De Ufrivillige, men jeg kan forstå at de blir saktegående og til slutt litt kjedelige. Det har vært en utfordring for meg også, men høydepunktene er definitivt verdt det. Turist kan være en naturlig inngang til hans filmunivers. Her har han faktisk økt klipperytmen litt fra tidligere filmer, og i enkelte situasjoner er til og med kameraet bevegelig. Vi følger også en historie, der hans to første filmer klippet frem og tilbake mellom en rekke scener, kun satt sammen ved tema, og ikke kausalitet.

Men for all del, du vil fremdeles få en full dose Östlund-stil fra denne filmen. Underlig, skrudd humor som gjentatt bruk av intense tannpusse-scener. Musikken over fjellbilder som et tegn på at nå skal noe rase, om det er snøen eller de personlige forholdene kan være det samme. De menneskelige spørsmålene mange kanskje lurer på, og karakterer som er villige til å lyve for seg selv for å ha det behagelig.

Filmen kjører en klassisk antiklimaktisk slutt, som likevel føles helt riktig. Likevel er høydepunktene gjemt inni filmen, med noen veldig dramatiske dialogscener, veldig godt spilt av Kuhnke og Kongsli.Det er også umulig å ikke le av venneparet som dukker opp midt i filmen, havner i tidenes krangel, og prøver så godt de kan å hjelpe dem ut av den, bare for å starte den samme krangelen selv, på fullstendig hypotetisk grunnlag.

Filmen vant Jury-prisen under filmfestivalen i Cannes, og er blitt nominert til Beste Utenlandske Film i årets Golden Globes. Blir spennende å se om den får et nikk fra Oscar-gjengen også. Jeg sier det igjen, har du ennå ikke sett en Ruben Östlund-film er dette den perfekte introduksjonen. Det er ingenting annet en stor filmkunst som har noe interessant å si om oss som mennesker/dyr.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (2 344 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Heller ikke Turist var det noen som hadde tro på, og dermed er det bare 8 plasser igjen i årets kalender, og hele 12 tippede filmer som ikke er avslørt ennå. Hvem har tatt grundig feil? Mist fire filmer skal vise seg å ikke dukke opp den neste drøye uken…

 
3 kommentarar

Posta av den desember 16, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

16. Dallas Buyers Club

Regi: Jean-Marc Vallée

Manus: Craig Borten og Melissa Wallack.

Med: Matthew McConaughey, Jennifer Garner, Jared Leto, Denis O’Hare, Steve Zahn og Michael O’Neill.

Land: USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 21.02.14

Jean-Marc Vallée er en kanadisk regissør (fra den franske delen ja, du gjettet riktig) som for alvor slo gjennom med drama-komedien C.R.A.Z.Y. for 9 år siden. Han følgte den opp med kostymedramaet The Young Victoria, som vant Oscar for Beste Kostymer ved neste utdeling, noe du kanskje sikter mot når du først lager noe innen sjangeren. Men Dallas Buyers Club er nok den filmen av hans som har fått soleklart mest oppmerksomhet så langt.

Ron Woodroof (McConaughey) lever hardt i Dallas på 80-tallet. Han jobber som elektriker og rodeo-rytter, svindler, tar dop og har et rimelig vilt sexliv. Som landsdelen ofte antyder er han også både rasistisk og homofob. Derfor kommer det som et stort sjokk når han etter en arbeidsulykke blir fortalt at han har HIV på sykehuset. Han får 30 dager å leve av legen, men nekter først å tro på at han kan ha denne «homo-sykdommen». Etter hvert som han innser at det sannsynligvis stemmer likevel, begynner han å lese seg opp på emnet. Det virker som om det mest effektive legemiddelet er et som ikke er godkjent i USA ennå. Desperat drar han til Mexico for å skaffe seg medisinen, og innser samtidig at han kan tjene gode penger på å selge det videre hjemme. Han starter et usannsynlig samarbeid med Rayon (Leto), en mann i prossessen fra å være mann til å bli kvinne, og etter hvert handler det mer og mer om å hjelpe folk enn egne motiver.

"Am I sure? I'm HIV positive!"

«Am I sure? I’m HIV positive!»

Matthew McConaughey har i løpet av de siste årene gjort en massiv omveltning av karrieren, de har mange fått med seg etter hvert. Der han før var fast inventar i gjennomsnittlige romantiske komedier og sannsynligvis skjorteløs i minst en scene, har han i løpet av de tre siste årene blitt til en av Hollywoods sterkeste drama-skuespillere som sikkert kan velge akkurat de rollene han vil ha. Vil anbefale både The Lincoln Lawyer, Mud og så klart det som umiddelbart snek seg med i diskusjonen om tidenes beste TV-serier: True Detective. I denne filmen har han gått ned en hel mengde med kilo for å spille Ron, og han gjør en eksepsjonell jobb.

Med på laget har han også to av årets mest solide biroller, spilt av Jared Leto og Jennifer Garner. Leto gjør en av de mest overbevisende mann-som-kvinne-rollene noensinne, helt ned til minste detalj. Helt på sin plass at at både han og McConaughey vant hver sin Oscar for henholdsvis Beste Mannlige Birolle og Beste Mannlige Hovedrolle. I tillegg stakk filmen av med prisen for Beste Sminke også, sannsynligvis for en kombinasjon av Letos kvinnesminke og McConaugheys sykdoms-sminke…

Historien er inspirerende, og selv om det ligger en ganske tung tone over filmen, så får vi noen små glimt av bedre humør i blant. Det er kanskje lett å tenke seg hvordan karakteren Ron Woodroof vil utvikle seg, men det er gjort naturlig, og er en flott reise å være med på selv om vi forstår hvor det bærer hen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (223 478 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

9. The Way Way Back

Regi: Nat Faxon og Jim Rash

Manus: Nat Faxon og Jim Rash

Med: Liam James, Sam Rockwell, Toni Collette, Annasophia Robb, Steve Carell, Maya Rudolph, Rob Corddry og Amanda Peet.

Land: USA

Spilletid: 103 min.

Premiere: 26.07.13

Skriver- og regissør-teamet Faxon&Rash (forresten et detektiv/advokat-show som snart kommer til en tv nær deg) er mest kjent som skuespillere i forskjellige humoristiske ting. Men denne filmen har de definitivt fått lage siden den forrige filmen de var med å skrive var den vellykkede Clooney-filmen The Descendants. Er du med på noe bra i filmverdenen, så får du gjerne en litt større sjanse neste gang, og Faxon&Rash skrev seg denne indiefilmen.

Duncan (James) er inne i sin aller mest pinlige periode av livet, med lav selvtillit på alle punkter. Det hjelper lite at morens (Collette) nye kjæreste (Carrell) prøver å «hjelpe» ham ut av det, og at hans nye «søster» bare syns han er teit. De reiser alle fire på ferie sammen, der Duncan finner en redning i vannparken Water Wizz og den daglige lederen Owen (Rockwell).

Ingenting er mer attraktivt enn en kjempekost.

Ingenting er mer attraktivt enn en kjempekost.

For en perle av en oppvekstfilm! Få typer film er mer inspirerende en de der en underdog-karakter klarer å komme ut av skallet sitt og bygge noen meningsfylte relasjoner. For at det skal fungere, må han plasseres i et kjipt miljø, og det er her mange filmer kan miste bakkekontakten og bli urealistiske. Mange såkalte high school-filmer går i den fella. Her føles det veldig ekte hele tiden (kanskje med unntak av en dansescene midt i filmen, men den lar vi gå). Steve Carrell er nøkkelkarakteren for å gjøre Duncan til den vi vil identifisere oss med. Han er nemlig drittsekk uten å vite det selv, og det er det som er bra. Carrells Trent-karakter er et helt normalt menneske, han føler at han gir gode råd og gjør så godt han kan for å komme på godsiden til Duncan, men det er ingen tvil om at han gjør en dårlig jobb.

Det fine med å ha et par komi-skuespillere som regissører, er at de kan hente inn tjenester fra de morsomme vennene sine. Det har nok gjort mye for at filmen har et såpass bra cast som den har, med Sam Rockwell som en genuint morsom mentor-skikkelse, og en redning for både Duncan og oss som publikum, som jo så gjerne vil Duncan alt vel.

En sånn film der alle roller er velspilte og naturlige, kanskje littegrann shaky i selve vendepunktet (igjen den dansescenen nevnt tidligere), men den belønningen vi får er verdt å ta vare på. Skikkelig feel-good her, om du skulle være i humør for det.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (40 243 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Nok en gang en film som ingen har med i sine tips, og stillingen forblir uforandret!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 16, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,