RSS

Stikkordarkiv: 09

Julekalender 09: 10. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Vi nærmer oss halvveis, og dagens film er

15. Star Trek

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci og Alex Kurtzman, til en viss grad basert på tv-serien av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Zachary Quinto, Leonard Nimoy, Eric Bana, Bruce Greenwood, Karl Urban, Zoe Saldana, Simon Pegg, John Cho, Anton Yelchin og Winona Ryder.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 08.05.09

J.J Abrams begynner å bli en personlig favoritt etter hvert. Han har kun regissert en film før Star Trek, Mission: Impossible III, og den holdt den samme høye kvaliteten som de første to filmene i serien. Men det imponerende kommer når du tar en kikk på hva han har produsert. Han var mannen bak fjorårets fjerdeplass her på bloggen, Cloverfield. I tillegg har han skapt tv-seriene Lost og Fringe. Denne mannen kan science-fiction.

I det som egentlig er den 11. filmen i Star Trek-serien, gjøres det en ny start. Vi begynner på nytt, og blir kastet inn i historien når et romulansk romskip angriper romskipet der George Kirk styrer skuta. Han ofrer seg for å redde flest mulig, inkludert sin gravide kone. Så følger vi unge James T. Kirks vei fra jorden til stjerneflåten og USS Enterprise. Samtidig følger vi også Spock fra barndommen av på planeten Vulcan, der han blir ertet for å være halvt menneske, halvt vulcan, og derfor har følelser. Når så alle er voksne og på plass i USS Enterprise, finner de ut at de tydeligvis ikke er kvitt romulanerne fra så lenge siden.

Jeg har aldri regnet meg selv som Star Trek-fan. Jeg har faktisk aldri sett noen av filmene, og heller aldri sett en hel episode av noen av tv-seriene. Derfor gikk jeg inn kun med kunnskapen jeg har fra popkulturelle referanser. Jeg visste halvveis hvem kaptein Kirk og Spock var, og kjente til teleporteringsmekanismen og frasen «Beam me up, Scotty!» (for øvrig en setning som visstnok aldri har blitt nevnt i Star Trek). Men det var ikke noe problem å henge med. Denne filmen er laget for å virkelig starte på nytt, og du trenger ikke være fan for å få noe ut av dette.

Ikke alle var like fornøyd med at filmen skulle handle om kaptein Kirk.

Skuespillerne er en forfriskende blanding av unge ukjente og litt mer erfarne, og jeg må si at de aller fleste gjør en god jobb. Det første jeg har å utsette er vel dialekten Simon Pegg bruker som Scotty, uten at jeg vet om det er meningen at han skal ha en såpass skotsk aksent. I tillegg syns jeg ikke karakteren til Karl Urban, Bones, var særlig bra. Han virket forholdsvis endimensjonelt gretten på meg. vet heller ikke hvor mye jeg likte unge James Kirk, men det kan tilgis.

Historien er spennende, og tar opp tidsreiser, som alltid er et spennende sci-fi-element, med mange stilige muligheter. Det er også en stor fallgruve, med tanke på hvor dårlig det kan håndteres. Men her brukes det på den rette måten. Skurken føles motivert nok, noe som alltid er viktig for hvor bra en actionfilm egentlig er, historiemessig.

Designet på skip, kostymer osv. er veldig bra. Skal du lage sci-fi, så er det visuelle naturligvis framtredende, og stygt design er det første du legger merke til. Når det gjelder kamera-arbeidet, så syns jeg kanskje det var litt mye bruk av spinnende kameraer og skråstilte bilder til tider, i tillegg til at det er en eller annen form for motlys gjennom så og si hele filmen. Var ikke alltid like kult med lens flare på skjermen. Men egentlig veldig effektivt og bra kamera-arbeid ellers.

Actionscenene sitter perfekt, og gir oss fantastisk romunderholdning. For det er det denne filmen i første rekke er. Utrolig god action i det ytre rom. En spennende reise som gav meg lyst til å se mer Star Trek, og spesielt oppfølgeren som garantert kommer til å komme om et år eller tre. Vi snakker ikke Star Wars-status ennå, men dette er klart bedre enn episode I og II.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (104 274 stemmer, noe som plasserer den på 137. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5 (Hvem er du, og hva har du gjort med Jon Selås?)

Legg gjerne igjen en kommentar og/eller tips til konkurransen! Kun 2 dager igjen før fristen går ut!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 10, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 3. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Jeg setter siste frist for innsending av forslag til 12.desember. Det betyr at du kan sende inn hele dagen den tolvte. Har du allerede sendt inn tips, så står du fri til å endre på dem så mye du vil til fristen går ut. MEN, dersom et av tipsene dine dukker opp i kalenderen, så er det for sent å bytte det ut.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag har det jo allerede vært et ekstra innlegg pga et ny film som nylig har sneket seg inn, og nå kommer altså dagens andre innlegg.

22. Whatever Works

Regi: Woody Allen

Manus: Woody Allen

Med: Larry David, Evan Rachel Wood, Patricia Clarkson, Ed Begley Jr. og Henry Cavill.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 92 min

Premiere: 28.08.09

Woody Allen er vel en mann de aller fleste filmelskere kjenner til. Han har regissert, skrevet og spilt i komedier siden 60-tallet. Han står bak klassikere som Annie Hall, Manhattan såvel som fjorårets Vicky Cristina Barcelona. Han kunne nok spilt hovedrollen i denne også, men gav den heller til Larry David. David er, sammen med Jerry Seinfeld, skaperen av den utrolig populære tv-serien Seinfeld. I tillegg kan det være du kjenner han fra kulthiten Curb Your Enthusiasm, der han spiller seg selv i en mer eller mindre selvbiografisk komiserie.

Boris Yellnikoff (David) er en mann som er for smart for sitt eget beste. Han føler seg intellektuelt overlegen de fleste, og kommer konstant med sine løsninger og visdomsord om folk vil eller ikke. Han er gjennomført kynisk, men når Melodie (Wood), en ung hjemløs sørstatsjente spør om litt mat, så slipper han henne inn. Etter hvert havner de i et forhold med hverandre. Det går forholdsvis bra, helt til Melodies foreldre leter henne opp, og setter i gang en mengde forandringer både for dem og seg selv.

«I can tell you’re confused. So am I.»

En handling som denne filmen har er heller vanskelig å beskrive kort. Det er jo heller ikke utypisk Woody Allen å lage film om kompliserte kjærlighetsforhold. Det er nok mitt største problem med Allen. Jeg syns vanligvis filmene hans er morsomme nok, men de kommer nesten alltid til et punkt der jeg bare syns det blir for mye forviklinger og konstante strømmer av raske replikker. Whatever Works har også et snev av dette, men ikke nødvendigvis i like stor grad som noen av Allens andre filmer.

Dette er en film for fans av nevnte Curb Your Enthusiasm. Liker du det programmet, så er jeg nesten helt overbevist om at du vil sette pris på denne filmen. Det stemmer i hvert fall i mitt tilfelle. Larry David spiller så og si den samme rollen han spiller i serien, med andre ord seg selv. Allen har såklart satt sitt preg på ting, jeg tviler for eksempel på at David hadde skrevet inn et forhold med en så ung kvinne. Det er en typisk Allen-ting for meg, noe jeg må respektere. Han skriver det han har mest lyst på selv, lager seg sine egne personlige fantasier i filmform. Hvilken annen 74 år gammel regissør kunne bedt Scarlett Johansson og Penelope Cruz om en kyssescene uten å virke som en gammel gris?

I Whatever Works bryter han også den fjerde veggen, David snakker direkte til publikum. Og ikke nok med det, de andre karakterene kan se at han snakker, men han er den eneste som kan se oss i salen. Når filmer legger til sånne fine metakonsepter, så blir jeg alltid litt glad. Alle karakterene i filmen tror han er litt gal når han gjør det, men egentlig er det som om han er den eneste som er smart nok til å vite at han faktisk er i en film.

«Pretty, pretty, pretty, pretty, pretty, pretty good.»

Dialogene er selvsagt bra, Allen kan skrive manus. Bildene er fine de også, med et litt matt utvalg av farger. Skuespillet er overbevisende, på tross av at karakterene er helt ute i farse-land. Evan Rachel Wood er spesielt bra som ekstra dum jente fra sørstatene. Som sagt så syns jeg det sklir litt ut mot slutten, men jeg syns det var ganske gøy likevel. Bør leseren se denne filmen? Viss du er fan av Allen, Curb Your Enthusiasm eller begge, så bør dette være den neste filmen på listen din. Viss ikke, så trenger den bare være et eller annet sted på listen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (7 643 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Det var altså det andre av to innlegg i dag. Sjekk ut det andre hvis du ikke har gjort det enda. Legg gjerne igjen en kommentar, og husk å tenke ut noen forslag til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!


 
9 kommentarar

Posta av den desember 4, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 1. desember

Hei og velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender 2009! I år avholdes den for tredje år på rad, og som vanlig er det i form av en nedtelling av de beste filmene jeg så på kino i året som nå snart har gått. På julaften avsløres altså den beste filmen jeg så på kino 2009, men det har du sikkert allerede forstått, slik en oppegående leser som du er.

Det vil også i år foregå en konkurranse i forbindelse med kalenderen, der jeg inviter DEG til å tippe hva som blir de fire øverste plasseringene på listen. I fjor ble det et tett løp mellom Ottar Karsten Hostesaft og Stein Galen, der begge to tippet de tre øverste filmene rett. Til slutt gikk herr Hostesaft av med seieren, da hans femte tips var Burn After Reading, en film som endte som nummer 5. Har du det som skal til for å vinne i år? Da venter heder og ære gjennom hele 2010 på deg! Send inn dine tips i en kommentar til innlegget, eller på hvilken som helst måte som passer deg best.

Så var det videre til dagens innlegg, for i dag er det 1. desember!

25. De Ofrivilliga

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund og Erik Hemmendorff

Med: Villmar Björkman, Linnea Cart-Lamy, Leif Edlund og Sara Eriksson.

Land: Sverige

Spilletid: 98 min

Premiere: 30.01.09

For meg var Ruben Östlund et ukjent navn før jeg så denne filmen. Ikke at han burde være kjent, og om du ikke har hørt om han, så trenger du ikke skjemme deg over det. Men i ettertid har jeg også fått sett hans tidligere film; Gitarrmongot (Gitarmongo på norsk). Den har mye av den samme stilen som De Ofrivilliga, og jeg anbefaler å se den dersom dagens kalenderfilm faller i smak.

De Ofrivilliga er en slags halvdokumentar. Hele filmen er fiksjon, men den prøver å være så realistisk som overhodet mulig. Det gjør den ved å bruke lange tagninger med stort sett statiske kameraer. Skuespillerne er ukjente, og spiller nok mer eller mindre seg selv. Det er gjort så mye som mulig for å få oss til å glemme at vi ser en film, og føle at vi ser på opptak fra virkeligheten.

Vi følger fem hverdagslige situasjoner med forskjellige typer mennesker i det svenske samfunnet. En kvinnelig lærer blir fryst ut av de andre lærerne. Et busstoalett er blitt ødelagt, og sjåføren nekter å kjøre videre før den ansvarlige melder seg. To tenåringsjenter drar ut på byen for å feste. En mann sliter med venner som tar seksuelle spøker for langt. En mann blir skadet av en rakett, men nekter å la det hindre at festen fortsetter.

Åffer det då?

Situasjonene henger ikke sammen på noen direkte måte, men det er likevel en enhet i filmen. Vi får se det «vanlige» Sverige, og hvordan folk reagerer når de tvinges til å ta et valg som kan gjøre dem selv upopulære.

Filmen lykkes utvilsomt med målet sitt. Skuespillet fungerer perfekt, og det føles virkelig som jeg sitter og kikker på livene til andre mennesker. Alle situasjonene holder et meget høyt pinlighetsnivå, og om du liker filmen kommer nok mye an på hvor underholdende du syns det er med denslags. Jeg setter egentlig ganske stor pris på pinlige situasjoner, og her utforskes de skikkelig grundig. Det er dermed en del latter å hente.

Men etter hvert som filmen jobber seg sakte videre, så innser jeg at det ikke er nok framgang i hver av situasjonene til å holde gjennom hele tiden. Det stopper opp, det eskalerer ikke mer. Det, sammen med kamera-arbeidet, gjør at filmen føles mye lengre enn den egentlig er. For all del, det er mye bra på kamerasiden her, bl.a. et selskap som skildres kun gjennom et stillestående bilde av føtter ved døren inn til stua. Men det som er interessant til å begynne med blir kjedelig mot slutten. Det samme bildet over for lang tid fører til at jeg slipper opp for ting å se på, og dermed begynner å tenke på andre ting.

«Och så ville jag gilla det hämskt mycke om alla norrmän flyttade lengst bak i bussen.»

Men dette er kun mindre klager om det som er en veldig god film, og jeg anbefaler definitivt denne, selv om jeg også anbefaler at du tar deg en ekstra skje med tålmodighet før du begynner. Jeg gleder meg allerede til Östlunds neste film, som etter det ryktene sier på en eller annen måte skal baseres på youtube-videoen «Battle at Kruger«.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (770 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Det var årets første kalenderluke, heng gjerne med videre om dette virker interessant! Husk å komme med ditt tips til hva de fire øverste plassene vil bli.

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
9 kommentarar

Posta av den desember 2, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,