RSS

Kategoriarkiv: skryt

Årets nye tv-serier: Hva bør du se?

I år har jeg begynt å se på en hel bråte med nye serier fra den andre siden av Atlanterhavet. Og selv om de beste seriene etter hvert vil få ryktet sitt spredd, så syns jeg det er på sin plass å gi deg beskjed om hva som faktisk er, eller har potensiale til å bli, skikkelig bra. Så kan nettopp du for en gangs skyld være den overlegne drittsekken som skryter av at du har følgt med på den serien siden den begynte, og ikke bare har slengt deg med strømmen som en annen anti-laks i gytetiden.

I tillegg til disse seriene, vil jeg absolutt anbefale det utrolig festlige norske programmet Radioresepsjonen på TV. Klukkbart i aller høyeste grad!

Rubicon

http://www.imdb.com/title/tt1389371/

Antall episoder sendt: 13

Antall episoder igjen av sesongen: 0

Kanal: AMC

Jeg begynte på denne serien med en god del skepsis, til tross for at det kom fra samme  kanal som kvalitetsseriene Mad Men og Breaking Bad. For med unntak av James Badge Dale (kjent fra The Pacific og 24) var det en rekke ukjente fjes, og de første episodene holdt et veldig bedagelig tempo. Men det varte ikke lenge før tempoet var det jeg likte aller best med serien. Den tar seg tid til å bygge opp ting grundig, sånn at når det utover i sesongen begynner å skje mer dramatiske ting, så kjenner du karakterene veldig godt. Det er sånn det blir engasjerende spenningsscener av. Og så skader det jo heller ikke at det ikke finnes et eneste svakt ledd blant skuespillerne.

Serien dreier seg om etterretningsbyrået API, og de som jobber der. De har den tunge jobben med å lete gjennom alle dokumentene etter spor for å finne ut hvor terrorister skal slå til neste gang. De er eksperter på hemmelige koder, mønstre og lignende. I tillegg må hovedpersonen Will Travers (Dale) finne ut av hvorfor mentoren hans drepte seg selv.

Rubicon dummer seg ikke på noen måte ned for publikum, og det gjør at vi egentlig er like uvitende om hva som foregår og sammenhengene i det hele som karakterene i serien. Det er noe jeg setter pris på. I de første episodene følte jeg det meste foregikk over hodet på meg, men sakte men sikkert får vi nye hint, og nå, som jeg har sett den ferdig, er det kanskje den beste nye serien i år.

Dessverre er Rubicon ferdig, det ble med den ene sesongen. Men det er en usedvanlig bra sesong, så fans av konspirasjons-thrillere bør kjenne sin besøkelsestid.

Terriers

http://www.imdb.com/title/tt1493239/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: FX

To kamerater driver et privatetterforskningsbyrå, men involveres i en større sak der kameraten til den ene tar «selvmord» ved overdose. De bestemmer seg for å ta hevn, men det kan virke som om det er viktigere folk enn de hadde trodd som drar i trådene på toppen. Samtidig sliter begge med sine problemer i kjærlighets- og familieliv. Hovedrollene bekles av Donal Logue og Michael Raymond-James, to stykker film- og tv-nerder vil kjenne igjen fra henholdsvis Blade og True Blood, uten at det handler noe særlig om vampyrer i denne serien.

Terriers balanserer perfekt mellom humor og alvor. Logue og James har veldig god kjemi, og de morsomme dialogene flyter lett. Samtidig er de begge solide skuespillere, og gir det hele en skikkelig tyngde når det trengs. Det blir en slags blanding mellom sesongbasert og episodebasert historie, siden de tar forskjellige saker, men til stadighet kommer tilbake til de sentrale problemene som driver serien framover.

Med en episode igjen av sesongen, er det liten tvil om at dette er kvalitets-tv. Noen ganger klikker bare ting sammen, og dette er en serie som griper deg, og holder på oppmerksomheten, gjennom både dramatikken og småpratet. For øyeblikket er det usikkert om det kommer til å komme en ny sesong. Men jeg skal utvilsomt følge med om de lager flere episoder om disse to karene.

The Walking Dead

http://www.imdb.com/title/tt1520211/

Antall episoder sendt: 5

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: AMC

AMC slår til igjen, og har altså to av årets beste nye serier. De setter seg virkelig i respekt hos meg, og seiler opp sammen med HBO som en av kanalene som nesten kun har laget kvalitetsserier. The Walking Dead er, som navnet antyder, en zombie-serie. Det har ikke jeg sett før, og jeg merker jeg har savnet det. Jeg er stor fan av zombie-filmer, og det var på høy tid at de tok steget inn i tv-verdenen. Serien er basert på en tegneserie, eller grafisk roman, om du vil. Den første episoden ble regissert av Frank Darabont, mannen bak såpass gode filmer som The Shawshank Redemption og The Green Mile.

En postapokalyptisk verden er en fantastisk plass for å lage dramatiske situasjoner og interessante karakterer. Vi har familier som finner hverandre, mister hverandre. Den velkjente problemstillingen med folk i gruppen som blir bitt, osv. I tillegg er zombiene en fin blanding av fysisk sminke og effekter, og de ser usedvanlig bra ut. Noen av spenningsscenene i denne serien er blant de mest intense jeg har sett innen sjangeren.

Serien er allerede fornyet med en sesong til, noe som betyr 13 nye episoder, sannsynligvis en gang neste år.

Boardwalk Empire

http://www.imdb.com/title/tt0979432/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: HBO

Dette er en storsatning fra HBO om Nucky Thompson, en politisk leder i Atlantic City i 1920-årene. Alkohol blir forbudt, uten at det stopper alkoholsalg eller -handel. Serien følger begge sider av loven i denne kaotiske tiden i USAs historie. Nucky er basert på en ekte person, og møter mange historiske personer i serien, for eksempel den legendariske gangsteren Al Capone.

Serien har ikke overbevist meg helt i løpet av den første sesongen, men historien er interessant, og med jevne mellomrom glimter den til med genialitet. Dessuten er det helt på sin plass å endelig ha Steve Buscemi i en hovedrolle. Han spiller som alltid veldig godt. Den første episoden ble i tillegg regissert av Martin Scorsese, noe som ikke akkurat trekker ned kvaliteten. Scorsese har også ytret interesse om å regissere flere episoder om serien fortsetter.

Det gjør den, for HBO har allerede fornyet serien med en sesong til.

Hawaii Five-0

http://www.imdb.com/title/tt1600194/

Antall episoder sendt: 10

Antall episoder igjen av sesongen: 12

Kanal: CBS

Her har vi en serie som kanskje kan minne litt om Pacific Blue. En politiserie satt til et konstant sommerlig klima og med en utrolig catchy kjenningsmelodi. Men selv om hawaii Five-0 definitivt er en slags guilty pleasure, så stikker den en god del dypere enn Pacific Blue, som nå nærmest kun har nostalgi-effekt.

Jeg ble i første episode overrasket over hvor storslått action-scenene var. Det har til en viss grad fortsatt, samtidig som de har fått noen gode skuespillere med. Scott Caan er glimrende som den alltid klagende «Dano», også er det koselig med gjensyn med Daniel Dae Kim (fra Lost). Og i tillegg til å klare å gi meg engasjerende action-historier, så har de til og med vartet opp med et og annet mellom-menneskelig øyeblikk.

Serien er jo en nytenkning av en serie med nesten samme navn fra 1968 (Den gamle het Five-O med bokstav i stedet for tall). Jeg har sett veldig lite av den gamle, men kjente likevel igjen den gjengående replikken «Book ’em, Dano!» når den dukket opp i slutten av en episode. Serien er jo gjennomført episodisk, så om du har lyst på en historie som utspiller seg over en hel sesong, er ikke dette serien for deg. Men jeg kommer til å se på, helt til de ikke klarer å engasjere meg lenger.

Blue Bloods

http://www.imdb.com/title/tt1595859/

Antall episoder sendt: 9

Antall episoder igjen av sesongen: ?

Kanal: CBS

Til sist kommer nok en episode-basert serie. I hvert fall har det vært det stort sett til nå, med noen små hint om en større historie som kanskje kommer. Serien handler om en familie med tre generasjoner politimenn. Bestefaren er pensjonert og faren er politisjef i New York. Han har to sønner i politiet og en datter som er advokat. I tillegg viser det seg etter hvert at han hadde en tredje sønn, såklart også politimann, som ble drept i tjeneste. Så de er altså en familie fylt med politimenn, derav navnet Blue Bloods.

Her snakker vi nærmest om et stjernecast. Tom Selleck som politisjefen, kanskje mer kjent her i Norge som bartekjæresten til Monica i Friends. Donnie Wahlberg (broren til Marky Mark) og Bridget Moynahan er to andre som kommer til fra filmens verden, og spiller solid i hver eneste episode.

mange av episodene avsluttes rundt middagsbordet, der familien diskuterer mer eller mindre viktige etiske problemer rundt politiyrket. Det blir vanligvis en blanding av litt belærende og effektivt. Uansett, serien fungerer bra, og med tegn i kulissene til at den avdøde broren var innblandet i en hemmelig organisasjon innad i politiet, så kan dette bli desto mer interessant. Men er du lei av CSI og lignende, så kan dette gi et friskt blikk på politiseriene.

Håper du fant noe interessant, og lykke til med tv-tittingen! Og så er det bare å følge med på bloggen framover, for nå setter jeg i gang med årets julekalender. Årets beste film skal kåres, og du kan få være med og tippe hvilken det blir!

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den november 29, 2010 in skryt, tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Kunstfilm, tabber og mer!

Ja, da var det på tide med en ny bloggpost folkens, og jeg har noen godbiter klar også dene gangen. Vi begynner ballet med en ny YouTube-video, lagt ut for veldig kort tid siden. Det er den kunstneriske filmen «Ostendo Super Gelu Propinquus», laget av undertegnede og Lars Østhus. Den handler om en mann og hans kjøleskap:

I forrige innlegg la jeg ut eksamensfilmen min, Leveransen. Ute på YouTube finnes også en fin samling med tabbeklipp fra innspillingen av den filmen. Såklart deles dette med de kjære leserne mine:

Så er det jo absolutt verdt å få med seg at bandet jeg er medlem i, The GCDs, har lagt ut en ny sang på nettsiden. Det er bare å ta en tur inn og sjekke: The GCDs. Den nye sangen er jo da «Cry me a river», en Justin Timberlake-sang vi har covret. Så kan jeg faktisk avsløre her, jeg tror dette blir første plass å lese det, at neste sang for The GCDs blir «Comfortably Numb», av Pink Floyd. Det er planen slik det ser ut nå.

Så er det en liten ting til slutt jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg kjøpte nemlig filmen G.I. Jane her en dag. Og jeg vil gjerne ta meg litt tid til å kritisere coveret på den. Framsiden først. «Failure is not an option», står det over tittelen. Det har jeg egentlig ikke noe problem med, foruten at det blir lite spenning i filmen om det ikke er mulig å feile. «Men Rune, de mener bare at om hun feiler, så går alt veldig galt…» Hysj på deg, er det min blogg eller din? Bruk dine logiske argumenter på din egen blogg.

Men for å gå videre: Øverst på framsiden av coveret står navnene til de to stjernene, og hvor de har spilt før. Vanlig trekk. G.I. Jane er fra 1997. «Viggo Mortensen (The Lord of the Rings)» og «Demi Moore (Charlie’s Angels: Full Throttle)». Ringenes Herre kom ut 2001-2003, og Charlie’s Angels 2 kom ut i 2003. Sånn som dette irriterer meg alltid, sikkert uten grunn, men irritasjon like fullt. Jeg kan forstå at de jukser på tidslinjen for å få med at Viggo har spilt i Ringenes Herre, men at Demi var med i Charlie’s Angels 2??? Opp imot 30 000 mennesker er enige om at den fortjener 4,7/10.

Vi flytter oss til baksiden av coveret. Der har vi den plagsomme dansk/norsk/svensk/finsk-typen. Det står for øvrig aldri det samme på alle fire språk. Jeg kan lite finsk, men jeg har forstått at Norge og Danmark har en oppfatning av innholdet, mens Sverige og Finland har en helt annen. Jeg vil nå sitere den norske beskrivelsen av G.I. Jane:

«Demi Moore er bare så rå og Viggo Mortensen bare så ond. Filmen om den første kvinnelige soldat som får sjansen til å gjennomføre den umenneskelig harde treningen i Navy SEALS. Hvis du bare skal se én actionfilm i ditt liv, så må det være denne!»

Her smører de tykt på. Dette er altså den beste actionfilmen noensinne! Den aller aller beste. De kunne lett byttet ut «ditt liv» med «år», me neida. Denne har de tro på. Jeg skulle likt å møtt på den personen som helt ærlig syns dette er den beste actionfilmen noensinne. I tillegg syns jeg ikke folk skal gå rundt og si hvilken film som er den beste i sin sjanger uten å ha sett alt sjangeren har å by på. Ordet «noensinne» fører også med seg en viss antydning til det som skal komme, spør du meg. Kjente feil innen dette området: «1492: Skal du drive med slaver i én verdensdel i livet, så må det bli Europa! Columbus fant hva, sa du?», «1912: Skal du krysse atlanteren én gang i livet, må det være med Titanic» og «1963: Er det én by du skal kjøre gjennom i kabriolet i livet, må det bli Dallas.»

Jeg er også interessert i situasjonen der du kun får se én actionfilm i livet ditt. For meg er det allerede kjørt. Men det må se ut noe sånn som:

«Finally I have caught you, Mr. Bond. Are you familiar with the invention of moving pictureshows?»

«Why, no, I’ve never seen a so-called movie in my life, even less so an actionmovie.»

«Ah, then I shall let you pick ONE actionmovie to watch, before I cast you into my lavapit with sharks in it and stuff. Pointy sticks. You know.»

«Yes, I do know. One movie, you say. Well golly me, I read somewhere what to pick. I’ll pick G.I. Jane, of course. Demi Moore is so hard/raw/awesome in it, and Viggo Mortensen is sooo evil.»

«You have chosen wisely, Mr. Bond. Watch the story of the first female soldier training to be a Navy SEAL, while I set my plan into motion. Mr. Bond? How did you get behind me?? No, not the lavapit! Argh, it’s burning! Ow, the sharks are biting my burning body! Ahhh, I got my foot stuck on a pointy stick!»

«Quite a burnout. That could drive a man shark raving mad. My remarks are truly like pointy sticks

Jeg beklager den lange replikkvekslingen fra den ikke ennå produserte Bond-filmen «Never Die Tomorrow», men den viste så godt hva jeg mente med at det var en usannsynlig situasjon.

Da sier jeg adjø for nå, men forvent flere oppdateringer med nye YouTube-videoer om ikke altfor lenge.

 
5 kommentarar

Posta av den januar 29, 2008 in Film, Kritikk, skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Mine ting på YouTube

Ja, nå vet jeg at Dabju allerede har blogget om deler av det jeg tar opp her nå, men reklame og spredning av det du har laget er fine ting.

Vi kan jo begynne med det som da er litt gammelt nytt, nemlig kortfilmen Kaffekoppen som jeg, nevnte dabju og Ottar lagde i forrige sommer. Den ligger nå på YouTube under det treffende navnet «Getting coffee». Her kan du se vidunderet:

Der har vi fargekorrigert og kost oss. Litt feil aspect ratio er det jo, men det skal vel kanskje fikses på etterhvert.

Videre er også eksamensfilmen min blitt lagt ut, noe som vel er et hyggelig gjensyn for de fleste. Ja, bare se og kos deg:

Så har jeg et par ting å komme med i forhold til mitt forrige blogginlegg om de nye melkekartongene fra Tine. Jeg klaget bl. a. på at det stod du kunne åpne de med finger ELLER saks. Det kan være jeg gjør noe feil, men jeg må faktisk bruke finger OG saks for å åpne de tullete kartongene. Argh.

Og videre i forhold til samme innlegg, der jeg kårer Blur’s «Song 2» til den beste woohoo-sangen noensinne. Jeg skal ikke endre på min avgjørelse der, men det er en sang som er blitt glemt, og som absolutt trengte å bli nominert. Jeg presenterer sangen, brukt i filmen Kill Bill. Legg også merke til det fantastiske kameraarbeidet i scenen, og hvor lenge de fortsetter uten å klippe:

Som en ekstra godbit har jeg også funnet originalen av den sangen de covrer. Og dere, hvis dere har sett Family Guy, vet dere akkurat hvem vokalisten høres ut som helt i begynnelsen…:

Det var alt for denne gang, legg gjerne igjen en kommentar!

 
4 kommentarar

Posta av den januar 21, 2008 in Film, skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Litt reklame

Jeg vil uttrykke min kjærlighet for en ny programvare jeg har fått på datamaskinen min: Songbird.

Det va dabju som tipset meg om det, og etter en snarlig nedlasting, fant jeg ut at det overskrider forventningene mine totalt! Songbird er en slags media player, som Windows Media Player for eksempel. Den e gratis, tar kort tid å laste ned og installere og det tok heller kke lang tid å legge musikken jeg allerede hadde på dataen inn. Men så kommer det geniale: Inne i Songbird kan du søke etter musikk på nettet. Da finner den fram mye musikk som passer med det du søkte etter. Du kan lett dobbelklikke på hver fil i søkeresultatet for å få høre på sangen, og om det var det du lette etter, så er det en «download»-knapp rett ved siden av. Ja, du leser rett. Dette er både en avspiller for musikk og et nedlastingsprogram!

Songbird lagrer også alle søkene dine, slik at du lett kan finne fram til ting du har lett etter, og Songbird organiserte til og med noen av de uspesifiserte musikkfilene jeg hadde i de korrekte albumene de hører til! Før syntes jeg det var stress å måtte først laste ned musikk med et program, så flytte over til rett mappe, og så laste inn i media player. Nå er alt dette samlet!

Så der har vi dagens reklame. Du kan laste ned Songbird her:

http://developer.songbirdnest.com/

Bare trykk på «Download Songbird 0.3», og du er i gang!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 6, 2007 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , ,