RSS

Julekalender 2010: 18. desember

18 Des

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

7. Brothers

Regi: Jim Sheridan

Manus: David Benioff, basert på filmen «Brødre», skrevet av Susanne Bier og Anders Thomas Jensen.

Med: Jake Gyllenhaal, Natalie Portman, Tobey Maguire og Sam Shephard.

Land: USA

Spilletid: 105 min

Premiere: 23.04.10

Jim Sheridan har laget noen skikkelig gode filmer tidligere, med Daniel Day-Lewis i hovedrollen. Han stod bak både My Left Foot, In the Name of the Father og The Boxer. Med filmen Brothers har han gått for en remake av den danske dogme-filmen Brødre. dessverre har jeg ikke sett den, og kan derfor ikke sammenligne de to. Men den er innkjøpt, og skal sees.

Tommy (Gyllenhaal) og Sam (Maguire) er brødre. Sam reiser med militæret til Afghanistan, mens Tommy akkurat har kommet ut av fengselet. Da Sam’s oppdrag plutselig går fryktelig feil, og han antas død, må Tommy ta på seg det som for ham er en helt ny rolle i forhold til Sam’s familie. Han tar på seg ansvar, og blir sakte en del av livet til Sam’s kone Grace (Portman) og døtrene deres. Men Sam var aldri død, og kommer tilbake som en endret mann, som har problemer med å forstå de nye forholdene som har oppstått hjemme.

Dette er en film som tar fram de store følelsene, og balanserer fint på grensen mellom realistisk og overdreven. Det ender opp på riktig side, og jeg satt som klistret til historien. Når jeg var og så den ble visningen avbrutt av en brannalarm, men ikke engang det gjorde at jeg falt ut av det. Her har vi en av de historiene der vi har en gruppe karakterer som vi kan identifisere oss med, og selv om egentlig ingen gjør noe feil, i hvert fall ikke fra sitt eget synspunkt, så vokser det frem intense konflikter i løpet av filmen. Det er fantastiske skildringer her, både av Tommy’s ødelagte forhold med den strenge faren, og Sam’s traumatiserte hode etter de forferdelige tingene han ble utsatt for i Midtøsten.

Haha, snøen minner meg på hvor tåpelig The Day After Tomorrow var!

Skuespillet er det som bærer hele filmen, og for noen prestasjoner vi får her. Natalie Portman er jeg allerede tilhenger av, men det er ikke nødvendigvis noen garanti for at Maguire og Gyllenhaal skal levere genialt skuespill. I denne filmen gjør begge to etter min mening sin beste prestasjon noensinne. Dialogene er naturlige og ektefølte. Et meget godt manus, noe danskene sikkert skal ha en god del av æren for.

Hadde jeg sett originalversjonen fra før av, kan det godt være jeg ikke hadde satt like mye pris på denne filmen. Men jeg kan ikke gå rundt og dømme ut fra det, og kan bare håpe og tro at danskene har klart å lage denne historien like bra som dette. Vi får se om akademiet vil nominere denne til Oscar, den har allerede blitt nominert til to Golden Globe-priser, for Beste mannlige hovedrolle i et drama (Maguire) og for Beste originale sang i film (U2 – Winter).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.3/10

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen av deltakerene tippet Brothers som en av årets topp fire, og stillingen er dermed uforandret. Kommenter gjerne, mine brødre og søstre.

Advertisements
 
8 kommentarar

Posta av den desember 18, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

8 responses to “Julekalender 2010: 18. desember

  1. Ottar Karsten Hostesaft

    desember 18, 2010 at 7:55 pm

    Eg slit me å få meg til å se de her heavye filman for tiden…

     
    • denhoyefotograf

      desember 18, 2010 at 7:59 pm

      Men an e skikkeligt bra! Du vett du ikkje komme te å angra det, barre du får begynt på an.

       
  2. Sultestreikende Stein

    desember 19, 2010 at 1:11 am

    Voldsomme greier, da. Har en mistanke om at U2 har løftet denne filmen flerfoldige plasser opp på listen, you big fan you!!!

    Må la være å se denne i høylydt protest mot Shutter Island-plasseringen!1 Her forteller jo traileren alt, virker det som. Shutter Island måtte man i alle fall se en del av før man skjønte hva greia var.

     
    • denhoyefotograf

      desember 19, 2010 at 12:39 pm

      Her tar du faktisk ganske feil, men eg forstår tankene dine. Faktum e at eg hadde glømt heilt ut at U2 sto bak någe av musikken, te eg leste om det på imdb under research te innlegget. Så det stemme ikkje.

      Og traileren hadde eg tenkt å nevna i innlegget, men det blei ikkje någe av. Det e ein elendige trailer, og yte ikkje filmen rettferdighet i det heila tatt. Eller, det e et tilfelle av at han både male filmen i et uheldigt lys, og sikkert og fortelle litt for møje.

      Men eg e ikkje et sekund i tvil om at eg syns detta va ein bedre film enn Shutter Island.

       
  3. Stein

    desember 21, 2010 at 8:58 pm

    Filmen gikk på tv i dag, og jeg ble så å si nødt til å se den, ettersom fluktveiene var få.

    Skuespillet er bra, spesielt Maguire. Ingen tvil. Men ikke siden dagene ble fylt med Disney, har jeg sett en film så pepret med klisjér. Må derfor si meg uenig i at manuset var særlig godt. Det var som å lese en bok der annenhver linje var visket ut, og der det som stod igjen skalv på tynn grunn.

    I have loved you since I was 16 years old. If you don’t tell me what happened, you’re not going to see me again.

     
    • denhoyefotograf

      desember 21, 2010 at 10:05 pm

      Eg kan ikkje unngå å setta et lite lys på muligheten for ein forutinntatt holdning te filmen.

      «jeg ble nødt til å se den, ettersom fluktveiene var få.»

      Det utsagnet der gjør kritikken din forventa. Foreslår og at du kanskje e litt for kynisk, eller eventuelt at eg i min entusiasme har fylt inn dei utviska linjene i håvet mitt mens filmen har rulla og gått. For eg va loooongt inne i denne historien, klisjeer eller ikkje. Det funka for meg.

       
      • Stein

        desember 21, 2010 at 10:48 pm

        Det med fluktveier var ment smått humoristisk, og selv om jeg skulle ville elske å hate denne filmen ut i fra dette foregående, så er jeg ikke stoltere enn at jeg glatt ville ha innrømt det om det fremstod som en god film! Den har noen svært så sterke scener hvor skuespillet er utmerket og spenningen til å ta og føle på, men se den om igjen og tell klisjéene, så forstår du hva jeg mener.

         
      • denhoyefotograf

        desember 21, 2010 at 11:23 pm

        Ja, e heilt på linja med at du har den humoristiske snerten på plass, og eg blir ikkje snurt, om det va tvil om det.

        Men, eg trur det om å ha ein meining fra før ein ser filmen spele inn på ein eller aen måte, uansett kor upartisk ein prøve å vær.

        Og så e eg av den oppfatningen at klisjeer kan vær heilt greit, så lenge de e godt gjennomførte. Viss alt sko vært nyskapandes hadde det blitt lite film, og ein god klisje e bedre enn ein dårlige nye ide.

        Eg trur me har et tilfelle av at du blei irriterte av klisjeane, mens eg syns det va ein forfriskande og godt gjennomført versjon av klisjeane.

        Eg telle sjelden klisjear på film, men eg merke når eg syns det blir uinteressant og kjedeligt, på grunn av at eg føle eg vett ka som ska skje. Her va det flust av situasjonar der eg følte ting kunne gå i alle retningar.

        Du kan jo ha blitt litt miljøskada av traileren og, her e det vel mildt sagt ein fordel å gå inn uten å veta om Tobey Maguire sin «sinte fase» når han komme him igjen.

         

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

 
%d bloggarar likar dette: