RSS

Julekalender 08: 22. desember

22 Des

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: The Dark Knight, Cloverfield (4), Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading (5)

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, No Country for Old Men, Hot Rod (6), Quantum of Solace (17)

FRISTEN ER GÅTT UT.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

3. There Will Be Blood

Regi: Paul Thomas Anderson

Manus: Paul Thomas Anderson, basert på en roman av Upton Sinclair.

Med: Daniel Day-Lewis, Paul Dano, Ciaran Hinds, Russell Harvard og David Willis.

Land: USA

Spilletid: 158 min

Utenom denne har jeg bare sett to filmer av de fem P. T. Anderson har laget, Magnolia og Boogie Nights. Magnolia er en av de beste «web-of-life»-filmene jeg vet om, og Boogie Nights er en veldig solid dramakomedie med et fantastisk skuespillerensemble. Anderson er en av de få auteurene som er virkelig dyktige til både manusskriving og regissering.

Vi følger Daniel Plainview (Day-Lewis) og veien hans til makt og penger. Han er oljeborer, full av karisma, men samtidig har han et underliggende hat mot andre mennesker, og han gjør det meste for å se konkurrenter tape. Han bruker sønnen sin som et salgstriks; han er tross alt familiemann. Etter informasjon fra Paul Sunday (Willis) flytter han seg til California for å kjøpe opp jord og få opp all oljen. Han lover mye til lokalsamfunnet, men etter hvert som han blir rikere trekker han seg mer og mer tilbake.

Først vil jeg prøve å beskrive hvor fascinerende denne filmen er. Dagen jeg så denne på kino hadde vi en kinomaraton. Først, rundt fire, så vi Juno (veldig bra). Rundt klokken seks gikk vi videre og så Jumper (ikke akkurat såå bra), før vi gikk inn til denne rundt åtte-halv ni. Og jeg satt sikkert med lettere åpen munn hele filmen. To timer og 38 minutter med fascinasjon. Filmen begynner jo med et betydelig strekk med bilder av en mann som borer etter olje alene, uten dialog, og jeg syns det var fantastisk.

Her er jo skuespillet i en klasse for seg, takket være Daniel Day-Lewis. Jeg tror ikke det vil møte for stor motstand om du argumenterer for at han er tidenes karakterskuespiller. Hvordan gjør han det? I denne rollen tror jeg fullt og helt på ham, og ikke bare det, han er så intens at jeg blir skremt av han. Årets skuespillerprestasjon, uten tvil. Men Paul Dano skal heller ikke glemmes, som du kanskje sist så med selvpålagt munnkurv i Little Miss Sunshine. Her spiller han presten med healer-egenskaper. Først tenkte jeg at han var litt overdrevet, men innen slutten av filmen var jeg mektig imponert også av han. Resten av skuespillet er solid, men disse to skiller seg ut.

Historien er veldig bra, og dette er typen historisk film som jeg hadde satt veldig stor pris på å få sett på skolen. Jeg vet ikke om den passer inn i noe pensum, men mer interessant introduksjon til oljeindustri, kapitalisme og religiøs fanatisme skal en lete lenge etter. Kanskje i KRL, eller heter det bare religionsundervisning nå?

Filmen jobber seg sakte framover, med bilder som henger lenge. Er det noe jeg skal dra ned på, så er det muligens at den kunne ha vært litt kortere. Men for all del, her er det nok av fin fotografering å se på, så jeg hadde ikke store problemer med det.

Slutten var også veldig bra, og fikk meg bare til å tenke «Ja, sånn skal den slutte!» inni meg mens den skjedde. Veldig passende avsluttet, med «I DRINK YOUR MILKSHAKE!» som et av de mer minneverdige sitatene fra filmåret.

Filmen vant to Oscar, Beste mannlige hovedrolle (fortjent til Day-Lewis) og Beste kinematografi (også fortjent). Ellers var den også nominert til Beste film, Beste regi, Beste manus basert på tidligere publisert materiale, Beste klipp, Beste art direction og Beste lydredigering. Anbefales til absolutt alle, tror jeg. Se den.

Dom:

DHF: 9/10 (Sterk)

IMDb: 8.3/10 (90 989 stemmer, plassert på 107. plass på Top 250)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Gratulerer til Ottar og Stein, godt tippet! Og nei, jeg rangerte altså ikke I Am Legend over den…

Legg gjerne igjen kommentar!

 
13 kommentarar

Posta av den desember 22, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

13 responses to “Julekalender 08: 22. desember

  1. Stein Galen

    desember 22, 2008 at 5:54 pm

    Godt sagt (og passende plassert). Hva mer er det egentlig å si? Hvis jeg en vakker dag står overfor en tom timeplan for en halv dag på ungdomstrinnet, så skal jeg dra til med religion, livssyn og etikk (RLE) og smelle i bordet med denne. Promise!

     
  2. denhoyefotograf

    desember 22, 2008 at 6:03 pm

    Glimrande! Eg trur du komme te å komma i den posisjonen, og då ska du huska tebars te denna lovnaden! E glad på vegne av den klassen, som sikkert ikkje komme te å klara å setta pris på genial filmkunst.

     
  3. Stein Galen

    desember 22, 2008 at 8:33 pm

    Forresten va det et salig semikolon du sneik inn her; det traff meg midt i hjerterotå. Med det kulminerte desember måned med hovedingrediensene bloggliv og filmglede. Tenk, nå e det bare to dagar igjen – og så 300 dagar te neste gong. Tror kanskje eg kaste inn håndkleet allerede, for snart brake det løs med diverse, så eg benytte anledningen te å sei takk for turen. Jævla vel blåst!

    SG

    ps Irriterande nok såg eg ikkje den longe tråden som utvikla seg onna I Am Legend før nå, så eg gjekk glipp av festen (itte vorspielet) derrrrrr…

     
  4. denhoyefotograf

    desember 22, 2008 at 8:46 pm

    Eg skreiv faktisk fusst et komma, men e voldsomt fornøyd med semikolonet. Din velsignelse gjør meg jo desto mer sikker på at det va den rette avgjørelsen. Eg va litt redd for å muligens bruka det feil når eg fusst sko bruka det…

    Men du får ha takk for følget! Du har jo vært ein av dei to fremste brukarane av kalenderen detta året, og det sette eg umåteligt store pris på. Sjekk tebars igjen når du får anledning. I tillegg te dei siste to innleggene vil eg nemligt og, som i fjor, legga ut den komplette rangeringen av årets 80+ filmar ein gong i romjulå. Sjå ikkje vekk frå at det og blir ein reprise av DHF sine alternative filmprisar.

    Og når det gjelde I Am Legend, så vil eg barre understreka at det e sånn så detta her:

    Stein Galen: Hat
    Ottar Karsten Hostesaft: Middle ground
    DHF, Lars og Petter: Good stuff!

    Vektskålå tippe.

     
  5. Ottar Karsten Hostesaft

    desember 22, 2008 at 9:52 pm

    Hey! Det her va positivt. Eg ga den også 9/10, og eg trur rett og slett vi e på G og likte den her filmen nøyaktig på 1/1000 like godt. For øvrig kommer min far til å få en pakke under treet med en There Will Be Blood på DVD.

    Og eg kan føye til at eg og sett pris på at du klarte å bruke et semikolon på rett måte. Mange like å bruke det som bare et kolon der dem kanskje hadde litt lyst å bruke komma åsså. Good stuff!

     
  6. denhoyefotograf

    desember 22, 2008 at 11:55 pm

    Det va synd du ikkje va der den dagen, Ottar. Trur du og hadde fått møje fint ut av Juno-Jumper-There Will Be Blood-maraton. Eg vettkje koss faren din sin filmsmak e, men viss an e god, så komme han jo te å lika TWBB.

    Semikolon e tydeligvis et godt likt tegn blant mine leserar. Ingenting galt i det.

     
  7. Stein Galen

    desember 23, 2008 at 12:05 am

    Legendarisk tillegg:

    Du e riktig nok den høye fotografen, men Lars og Petter vege ingen ting, så fraværande som dei har vært her, i hvert fall i mi levetid. Dermed e vektskålå ganske så stødige i mine øyne. For øvrig ska det seiast at filmen har det ved seg at følelsen den overførte, kanskje av å vær aleina i verden, faktisk fremdeles sitte i – så den har gjort et slags inntrykk. Hovedankepunktet har med historien å gjør, for den e altfor tynn; som sagt, så komme de kje av flekken, og forløsningen virke tilfeldig. Så hjelpe det heller ikkje på at det e WC som spille hovedrollen. Summa summarum: ein uinteressant firer (av ti), med litt godvilje lagt te. You’re too kind, mister. Det stora oppstyret, furoren hadde eg nær sagt, skyldes nok at kreften spredte seg heilt inn te topp ti.

     
  8. Stein Galen

    desember 23, 2008 at 12:07 am

    Typisk tillegg:

    Her lot du dessverre et potensielt semikolon løpa fra deg: «Semikolon e tydeligvis et godt likt tegn blant mine leserar. Ingenting galt i det.» Og for ein kontekst å la sjansen gå fra seg i!!

     
  9. Stein Galen

    desember 23, 2008 at 12:09 am

    Forresten:

    Siden det va ein såpass høytidelige setning, og det trengtes litt ekstra pusterom, så e du for anledningen unnskyldt. Men hold vakt!

     
  10. Ottar Karsten Hostesaft

    desember 23, 2008 at 12:25 am

    eg skal skrive her no, selv om min kommentar omhandle Wanted.
    Kordan den filmen får 8/10 klare eg ikke forstå. Det va en 5/10 viss eg noensinne har sett en 5/10. Den historien va meget svakt vevd sammen, og eg vil si det va urettferdig mot Shoot «Em Up å sammenlikne de to.

     
  11. denhoyefotograf

    desember 23, 2008 at 2:14 pm

    Stein:

    Når det gjelde Legend e me rett og slett uenige. Ser ikkje ut som det blir vei i vellingå der.

    Og når det gjelde semikolon, så va det med vilje at eg unnlot det i den siterte setningen. Eg håpte på ein følelse av pause, som om at eg venta på svar, før eg la te «Ingenting galt i det.». Eg føle heller ikkje for å slenga rundt med ein haug med masse semikoloner heller; desto bedre blir det når det komme et. Og samtidig har det sammenheng med at eg syns reglene rundt det e vanskelige å huska, og det e og vanskeligt å «veta» instinktivt katti det e nødvendigt… Så det blir liksom et sjansespel med semikolon, spesielt når eg vett du fulge med.

    Ottar:

    Uenig. Historien kan rett nok vær någe av det som trekke han ner fra toppkarakter, men dei actionscenane e så underholdande at det va ein fryd å se på. Nå like jo du heller ikkje Night Watch, og derfor e det litt å forventa. Eg står ved at ein kan sammenligna Wanted med Shoot «Em Up, i det at begge bruke overdrivelse som underholdningsmoment. Eg vil heller ikkje si at historien e Shoot «Em Up sitt sterkaste punkt akkurat.

     
  12. Ottar Karsten Hostesaft

    desember 23, 2008 at 3:51 pm

    Men shoot em up virke mye mer som parodi. Det gjør ikke Wanted. Wanted virke som den vil at vi skal bry oss, og at vi skal engasjere oss i historien med faren, og gispe ved plottwisten der faren han ble fortalt va faren ikke egentlig va faren, men derimot mannen han skulle drepe va faren………………………..

     
  13. denhoyefotograf

    desember 23, 2008 at 11:12 pm

    Eg forstår fullt og heilt ka du meine, og e te ein viss grad enige. Men «problemet» e at eg ikkje tar det så tungt, og heller hadde det vanvittigt kjekt gjennom mesteparten av filmen. Og sjøl om eg e enige i at det kanskje ikkje e så møje parodipreg på Wanted, så lo eg møje, av generell glede. Eg blei rett og slett så grundig underholdt at eg ignorere mulige svakhetar med historien. Det må vær lov å ha sånne filmar.

     

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

 
%d bloggarar likar dette: