Kunstfilm, tabber og mer!

Ja, da var det på tide med en ny bloggpost folkens, og jeg har noen godbiter klar også dene gangen. Vi begynner ballet med en ny YouTube-video, lagt ut for veldig kort tid siden. Det er den kunstneriske filmen “Ostendo Super Gelu Propinquus”, laget av undertegnede og Lars Østhus. Den handler om en mann og hans kjøleskap:

I forrige innlegg la jeg ut eksamensfilmen min, Leveransen. Ute på YouTube finnes også en fin samling med tabbeklipp fra innspillingen av den filmen. Såklart deles dette med de kjære leserne mine:

Så er det jo absolutt verdt å få med seg at bandet jeg er medlem i, The GCDs, har lagt ut en ny sang på nettsiden. Det er bare å ta en tur inn og sjekke: The GCDs. Den nye sangen er jo da “Cry me a river”, en Justin Timberlake-sang vi har covret. Så kan jeg faktisk avsløre her, jeg tror dette blir første plass å lese det, at neste sang for The GCDs blir “Comfortably Numb”, av Pink Floyd. Det er planen slik det ser ut nå.

Så er det en liten ting til slutt jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg kjøpte nemlig filmen G.I. Jane her en dag. Og jeg vil gjerne ta meg litt tid til å kritisere coveret på den. Framsiden først. “Failure is not an option”, står det over tittelen. Det har jeg egentlig ikke noe problem med, foruten at det blir lite spenning i filmen om det ikke er mulig å feile. “Men Rune, de mener bare at om hun feiler, så går alt veldig galt…” Hysj på deg, er det min blogg eller din? Bruk dine logiske argumenter på din egen blogg.

Men for å gå videre: Øverst på framsiden av coveret står navnene til de to stjernene, og hvor de har spilt før. Vanlig trekk. G.I. Jane er fra 1997. “Viggo Mortensen (The Lord of the Rings)” og “Demi Moore (Charlie’s Angels: Full Throttle)”. Ringenes Herre kom ut 2001-2003, og Charlie’s Angels 2 kom ut i 2003. Sånn som dette irriterer meg alltid, sikkert uten grunn, men irritasjon like fullt. Jeg kan forstå at de jukser på tidslinjen for å få med at Viggo har spilt i Ringenes Herre, men at Demi var med i Charlie’s Angels 2??? Opp imot 30 000 mennesker er enige om at den fortjener 4,7/10.

Vi flytter oss til baksiden av coveret. Der har vi den plagsomme dansk/norsk/svensk/finsk-typen. Det står for øvrig aldri det samme på alle fire språk. Jeg kan lite finsk, men jeg har forstått at Norge og Danmark har en oppfatning av innholdet, mens Sverige og Finland har en helt annen. Jeg vil nå sitere den norske beskrivelsen av G.I. Jane:

“Demi Moore er bare så rå og Viggo Mortensen bare så ond. Filmen om den første kvinnelige soldat som får sjansen til å gjennomføre den umenneskelig harde treningen i Navy SEALS. Hvis du bare skal se én actionfilm i ditt liv, så må det være denne!”

Her smører de tykt på. Dette er altså den beste actionfilmen noensinne! Den aller aller beste. De kunne lett byttet ut “ditt liv” med “år”, me neida. Denne har de tro på. Jeg skulle likt å møtt på den personen som helt ærlig syns dette er den beste actionfilmen noensinne. I tillegg syns jeg ikke folk skal gå rundt og si hvilken film som er den beste i sin sjanger uten å ha sett alt sjangeren har å by på. Ordet “noensinne” fører også med seg en viss antydning til det som skal komme, spør du meg. Kjente feil innen dette området: “1492: Skal du drive med slaver i én verdensdel i livet, så må det bli Europa! Columbus fant hva, sa du?”, “1912: Skal du krysse atlanteren én gang i livet, må det være med Titanic” og “1963: Er det én by du skal kjøre gjennom i kabriolet i livet, må det bli Dallas.”

Jeg er også interessert i situasjonen der du kun får se én actionfilm i livet ditt. For meg er det allerede kjørt. Men det må se ut noe sånn som:

“Finally I have caught you, Mr. Bond. Are you familiar with the invention of moving pictureshows?”

“Why, no, I’ve never seen a so-called movie in my life, even less so an actionmovie.”

“Ah, then I shall let you pick ONE actionmovie to watch, before I cast you into my lavapit with sharks in it and stuff. Pointy sticks. You know.”

“Yes, I do know. One movie, you say. Well golly me, I read somewhere what to pick. I’ll pick G.I. Jane, of course. Demi Moore is so hard/raw/awesome in it, and Viggo Mortensen is sooo evil.”

“You have chosen wisely, Mr. Bond. Watch the story of the first female soldier training to be a Navy SEAL, while I set my plan into motion. Mr. Bond? How did you get behind me?? No, not the lavapit! Argh, it’s burning! Ow, the sharks are biting my burning body! Ahhh, I got my foot stuck on a pointy stick!”

“Quite a burnout. That could drive a man shark raving mad. My remarks are truly like pointy sticks.”

Jeg beklager den lange replikkvekslingen fra den ikke ennå produserte Bond-filmen “Never Die Tomorrow”, men den viste så godt hva jeg mente med at det var en usannsynlig situasjon.

Da sier jeg adjø for nå, men forvent flere oppdateringer med nye YouTube-videoer om ikke altfor lenge.

Mine ting på YouTube

Ja, nå vet jeg at Dabju allerede har blogget om deler av det jeg tar opp her nå, men reklame og spredning av det du har laget er fine ting.

Vi kan jo begynne med det som da er litt gammelt nytt, nemlig kortfilmen Kaffekoppen som jeg, nevnte dabju og Ottar lagde i forrige sommer. Den ligger nå på YouTube under det treffende navnet “Getting coffee”. Her kan du se vidunderet:

Der har vi fargekorrigert og kost oss. Litt feil aspect ratio er det jo, men det skal vel kanskje fikses på etterhvert.

Videre er også eksamensfilmen min blitt lagt ut, noe som vel er et hyggelig gjensyn for de fleste. Ja, bare se og kos deg:

Så har jeg et par ting å komme med i forhold til mitt forrige blogginlegg om de nye melkekartongene fra Tine. Jeg klaget bl. a. på at det stod du kunne åpne de med finger ELLER saks. Det kan være jeg gjør noe feil, men jeg må faktisk bruke finger OG saks for å åpne de tullete kartongene. Argh.

Og videre i forhold til samme innlegg, der jeg kårer Blur’s “Song 2″ til den beste woohoo-sangen noensinne. Jeg skal ikke endre på min avgjørelse der, men det er en sang som er blitt glemt, og som absolutt trengte å bli nominert. Jeg presenterer sangen, brukt i filmen Kill Bill. Legg også merke til det fantastiske kameraarbeidet i scenen, og hvor lenge de fortsetter uten å klippe:

Som en ekstra godbit har jeg også funnet originalen av den sangen de covrer. Og dere, hvis dere har sett Family Guy, vet dere akkurat hvem vokalisten høres ut som helt i begynnelsen…:

Det var alt for denne gang, legg gjerne igjen en kommentar!

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele “lol”-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han “glir” ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og “edgy” humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa “edgy”)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

Litt reklame

Jeg vil uttrykke min kjærlighet for en ny programvare jeg har fått på datamaskinen min: Songbird.

Det va dabju som tipset meg om det, og etter en snarlig nedlasting, fant jeg ut at det overskrider forventningene mine totalt! Songbird er en slags media player, som Windows Media Player for eksempel. Den e gratis, tar kort tid å laste ned og installere og det tok heller kke lang tid å legge musikken jeg allerede hadde på dataen inn. Men så kommer det geniale: Inne i Songbird kan du søke etter musikk på nettet. Da finner den fram mye musikk som passer med det du søkte etter. Du kan lett dobbelklikke på hver fil i søkeresultatet for å få høre på sangen, og om det var det du lette etter, så er det en “download”-knapp rett ved siden av. Ja, du leser rett. Dette er både en avspiller for musikk og et nedlastingsprogram!

Songbird lagrer også alle søkene dine, slik at du lett kan finne fram til ting du har lett etter, og Songbird organiserte til og med noen av de uspesifiserte musikkfilene jeg hadde i de korrekte albumene de hører til! Før syntes jeg det var stress å måtte først laste ned musikk med et program, så flytte over til rett mappe, og så laste inn i media player. Nå er alt dette samlet!

Så der har vi dagens reklame. Du kan laste ned Songbird her:

http://developer.songbirdnest.com/

Bare trykk på “Download Songbird 0.3″, og du er i gang!