Julekalender 09: Ekstra!
Intro for eventuelle nye lesere:
Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!
Det har kommet en ekstra film inn på listen, derfor må det skrives to innlegg i dag. Dette er det første for 3. desember.
23. Man on Wire
Regi: James Marsh
Manus: Basert på en bok av Philippe Petit.
Med: Philippe Petit, Jean Francois Heckel, Jean-Louis Blondeau og Annie Allix.
Land: Storbritannia/USA
Spilletid: 94 min
Premiere: 20.02.09
Årets første dokumentar på listen omhandler franskmannen Philippe Petit, som i 1974 gikk på line mellom de to tårnene i World Trade Center. Mange kaller det “århundrets kunstneriske forbrytelse”. Gjennom samtaler med de involverte og rekonstruksjoner får vi historien bak planleggingen og utførelsen av dette stuntet.
Det er lite tvil om at det er verdt å lage dokumentar med denne mannen i hovedrollen. Engasjementet hans for prosjektet skinner gjennom, og han er av den typen menneske som det aldri blir kjedelig å høre på. De andre intervjuene kommer fort i skyggen, og det føles nesten som om de bare bidrar med tilleggsinformasjon til Petits fortellinger.
“I am le crazy, non?”
Filmen sliter jo selvfølgelig med problemet som oppstår når en må fortelle om noe som ikke skjer nå, men for lenge siden. Rekonstruksjonene var definitivt det rette valget i dette tilfellet. De er meget godt utført. Svart-hvite bilder, tidsriktig look og faktisk utrolig spennende til tider. Det var litt av en operasjon å gjennomføre, med tanke på sikkerhet, opprigg og ikke minst å holde seg gjemt lenge nok til å gjennomføre det.
Det som for min del var skuffende, er at det ikke er noe videoopptak av selve gåturen mellom tårnene. De bruker stillbilder. Sannsynligvis fordi det er det eneste de har tilgjengelig, men det føles likevel litt som et antiklimaks når alt opp til det punktet har blitt så grundig forklart og vist i rekonstruksjoner. Jeg foreslår naturligvis ikke at de skulle rekonstruert det at han går på line mellom tårnene, og jeg har ingen bedre løsning på det, men det føles uansett ikke så bra som det kunne ha vært.
Men en fascinerende historie er det like fullt, og Man 0n Wire vant i år Oscar for Beste Dokumentar.
Dom:
DHF: 8/10
IMDb.com: 8.0/10 (9 890 stemmer)
Dagbladet: Terningkast 6
VG: Terningkast 4
Følg med videre for et nytt innlegg litt senere i dag, der jeg også vil gi en siste frist for konkurransen!
Vi snakkes!
En kritisk analyse av Gran Torino (trailer)
Heisann, kjære leser! Hvordan er formen? Tipp topp? Bare topp? Ipp topp? Nei, jeg kan forsikre deg om at den ikke er “ipp topp”. Det er en vending jeg nettopp fant på, som kun brukes ved beskrivelse av former. Ikke din form, men geometriske former. Nå er du kanskje litt forvirret, men det er akkurat sånn jeg vil ha det når du skal lese dette innlegget.
Clint Eastwood er en flink regissør. Det grunnlegger jeg med at han har laget mange gode filmer. I tillegg vil jeg også påstå at han er en god skuespiller, kanskje ikke med veldig mange karaktertyper under beltet, men mange nok. Uansett, nå vil jeg ta for meg traileren til hans nyeste film, Gran Torino. Først, ta en titt:
Vi begynner med at en kinesisk jente blir plaget av en gjeng med afro-amerikanere. Clint Eastwood blander seg inn, med stemmen til Batman, og erklærer at han er en de ikke burde tulle med. Da svarer den ene: “You crazy, man. *peker opp* Get out of here, man.” På dette tidspunktet må jeg si meg enig med gjeng-fyren. MEN, så drar Clintyboy noe fram fra innerlommen, en…en…ja, ok det er bare hånden hans. Han peker på fyren som om hånden var en pistol. Jeg gleder meg til å se hvordan dette i filmen vil få gjengen til å gå bort fra oppfatningen om at dette er en gal mann.
Så får vi en fin scene, der det blir etablert at Eastwood er: Gammel. Hissig. Sannsynligvis halvt hund.
Ja, det er helt klart ufølsomt av sønnen og kona å begynne å trekke fram gamlehjemsbrosjyrer på fødselsdagen hans. Så ufølsomt at Clint kun kan reagere med et snerr og flekkede tenner mens han ukritisk ser rett inn i kameraet. Vi hører en dør smelle, og sønnen og kona/dattera er kastet ut. For de som er ekstra dumme blir også dette bekreftet av sønnen i en replikk.
Neste scene viser Clint som koster rundt utenfor huset sitt. “What the hell these Chinese have to move in this neighbourhood for?”, sier han til seg selv. Nok et poeng til galskaps-teorien. Etter å ha levert denne herlig grammatikkfrie replikken, spytter Clint demonstrativt på bakken der han nettopp har kostet. Men tro det eller ei, den gamle kinesiske damen spytter også, en helt latterlig stor mengde brun væske (0.49). Skråtobakk eller ei, hun må ha samlet på den klysen en stund, sannsynligvis til nettopp en sånn situasjon som dette. Clint blir rettmessig kvalm, grynter og går. Bort fra huset sitt, av en eller annen grunn. Informasjon til oss: Clint er rasistisk. Og kanskje dement. Han burde muligens ha tatt en nærmere titt på de brosjyrene.
Så til kirken, der Clint ikke liker seg. Presten er ung, det motsatte av ham. Derfor har ikke Clint noe respekt for ham, og han fornærmer han, før han går rett mot han. Den stakkars presten blir nødt til å unngå Clint sin fremadstormende kropp ved å svinge seg bakover og til siden i sakte film. Dette virker som en kul actionscene, spør du meg.
Så begynner tydeligvis moroa. En ny gjeng, kinesere denne gangen, prøver å dra noen fra nabofamilien med seg (denne familien tiltrekker seg allslags gjenger, virker det som). Nå kommer Clintern med et ekte våpen, og truer gjengen bort. Den ene kinesiske jenta takker, og Clint viser sitt komplett forvirrede blikk (1.21).
Presten besøker. Han har ikke forstått at Clint misliker ham. Clint forsterker det inntrykket ved å komme med en treffende religiøs fornærmelse. Kineserne gir ham ting, Clint kaller det søppel og spør hvorfor. “Because you saved Tao”, sier jenta som ble plaget av den svarte gjengen. Her føler den som klippet traileren at dette var utydelig. “Kommer folk til å huske hva de snakker om?”, tenker han, og konkluderer: “sannsynligvis ikke.” Derfor klipper han inn et svart-hvitt flashback til det som skjedde for nøyaktig 22 sekunder siden.
Clintern varmes opp til disse kineserne etterhvert, og ved et tilbud om øl så besøker han dem. Alle ser skeptisk på ham. Men de kan ikke ha vært for skeptiske, for snart er han i en samtale med den jeg tipper heter Tao. “Those guys, who were here the other night”, sier Clint, “what about em?” Tao svarer med den minst behjelpelige informasjonen han kunne kommet med, de er nemlig “just a gang”. Det er kanskje et hakk over svar som “just some guys”, “chinese people” eller “human beings”, men ikke et stort hakk.
Clint blir nok uansett utrolig sint over å finne ut at dette er “just a gang”, og går for å banke opp det jeg må anta er den minste av dem. Han kaster ham ned en trapp og sparker ham i ansiktet, uten at det etterlater nevneverdige spor. Merkelig nok virker ikke denne gamle mannen så truende på en kinesisk gjeng med menn, og snart gjennomfører de en drive-by-shooting på huset hans. Viss de var virkelig sinte ville jeg tro at de kunne ta knekken på han ganske lett, men jeg forstår at de vurderer trusselnivået som såpass høyt at de bør holde seg i bilen.
Ny informasjon: Clint er krigshelt, han har en medalje. Tao treffer en gullåre i dårlig-skuespill-gruven akkurat i det han fremfører “What was it like to kill a man?” mer oppstyltet enn denne mannen. “You don’t wanna know”, rasper Clint, før han plutselig snakker med presten igjen. Den lille drittsekken vil rett og slett ikke gi seg! “What are you gonna do, Walt?”, spør han. “Whatever it is, they won’t have a chance.” Clint virker selvsikker, og drar nok en gang fram fingerpistolen og avfyrer den mot gjengen som kjører forbi.
For meg peker alle tegn mot at dette er en film om en dement gammel mann som prøver å skyte gjengmedlemmer med fingrene sine. Gjengmedlemmet fra begynnelsen av traileren hadde rett. Jeg gleder meg bare til slutten, der Clint løper inn i gjengens tilholdssted, og avfyrer fingerkanonene sine igjen og igjen mot alle sammen. Eventuelt at han blir tatt til fange, og prøver å ta knekken på seg selv i beste Taxi Driver-stil.
Men sånn seriøst sett, så tror jeg nok dette er en god film. Den har 8.4/10 på IMDb for øyeblikket. Det er bare en tåpelig trailer. Tror du den er bra, eller er traileren motbevis nok for deg? Legg gjerne igjen en kommentar!
Julekalender 08: 4. desember
Intro for eventuelle nye lesere:
Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.
Foreløpig deltakere:
dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)
Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading
Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E
Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!
Regi: Tomas Alfredson
Manus: John Ajvide Lindquist
Med: Kåre Hedebrant, Lina Leandersson, Per Ragnar, Henrik Dahl og Karin Bergquist.
Land: Sverige
Spilletid: 114 min
En svensk vampyrfilm/oppvekstfilm er det sjelden vi ser. Faktisk er det lite av vampyr/oppvekst-sjangeren generelt, noe som kanskje er et minus. Jeg kan lite om svenske filmskapere, men regissøren har laget Fyra nyanser av brunt, som jeg har hørt om, men ikke sett. Låt den rätte komma in er basert på en bok, til og med en bestselger, skrevet av samme mann som står bak manuset til filmen.
Oscar er en 12 år gammel svensk gutt som blir mye mobbet på skolen. Han drømmer om hevn, men gjør lite med det. En natt møter han Eli, en merkelig jente. Han fortsetter å treffe henne utenfor huset hver kveld, og hun lærer han hvordan han skal slå tilbake mot plageåndene. Men Eli er ikke bare en merkelig jente, hun er mer enn det. Det viser seg etterhvert at hun er en ekte vampyr. Hvordan vil dette påvirke det gryende kjærlighetsforholdet mellom dem, og hva skjer når Eli med jevne mellomrom må slukke tørsten sin?
Dette er rett og slett en glimrende blanding av to sjangre. Det fungerer veldig godt som en koslig og varm historie om to barn som forelsker seg i hverandre, med innslag om å stå opp mot mobbing. Men samtidig så blander de det altså sammen med en skikkelig guffen og uhyggelig vampyrhistorie, og det er jo det grepet som gjør denne filmen unik. Kanskje det nettopp er pga den koslige delen av historien at det virker så utrolig bra på meg når de skumle delene kommer. Jeg ble rett og slett skremt av denne filmen. Verdenen ellers blir behandlet så “normalt”, alt er virkelig, det er kun elementet med vampyrer som er satt inn, og det gjør det hele mer realistisk. Så skader det ikke akkurat at det er på svensk heller, med småbygdestemningen en får ut av det.
Den er veldig bra filmet, med et vell av nydelige bilder av Sveriges vinterlandskap. Ellers ble jeg ved flere anledninger imponert over hvor gode visuelle effekter de hadde tilgang til, og også spesieleffekter, for den saks skyld. Med unntak av noen dataanimerte katter, så så alt veldig bra ut. Skuespillet er for det meste bra, med noen små glipper her og der. De to unge hovedrolleinnehaverne gjør det godt.
På den negative siden har vi det at historien kanskje blir litt for lang, og beveger seg litt for sakte. I tillegg syns jeg slutten er utført mindre elegant enn resten av filmen. Men uansett er dette en film jeg vil anbefale de fleste, så lenge de ikke er redde for litt blod og gufne greier. En veldig flott film, som overrasket meg.
Den har hatt sin seiersgang på forskjellige filmfestivaler rundt i verden, og har totalt vunnet 14 priser, der den gjeveste nok må være Best narrative feature ved Tribeca Film Festival i New York. På IMDb.com har den faktisk klart å karre seg inn på top 250-listen, og ligger for øyeblikket på en 191. plass.
Dom:
DHF: 8/10
IMDb: 8.4/10 (5 201 stemmer)
VG: Terningkast 5
Dagbladet: Terningkast 5
Legg gjerne igjen kommentar i dag også, men om det ikke handler om filmen, pass på å få med noe som relaterer det til Sverige.
PS: I går, 3. desember, ble besøksrekorden til bloggen slått. Den forrige rekorden ble satt 23. desember 2007, og lød på 72 besøkende i løpet av en dag. I går var det hele 73 besøkende innom, og rekorden ble dermed slått med en! En ekstra takk til alle som tok turen innom!
7 underlige ting hørt på bussen
Har du tatt bussen noen gang? Har du noen gang hørt noen på bussen si noe? Har du tenkt over det de sier, og innsett at det er fullstendig absurd, eller underlig om du vil? Det har jeg. Her kommer 7 utsagn jeg har samlet sammen, alle personlig overhørt av meg på en busstur.
7. “Akkurat som den “Catch Me If You Can”. Eg har sinnsykt lyst å barre gjør sånn så det.”
Catch Me If You Can er en film der Leonardo DiCaprio spiller en dritflink svindler som overbeviser folk om at han er både lege og pilot. Men det faktum at sitatet blir uttalt av en jente i 14-årsalderen, gjør at jeg blir litt tvilsom til om hun faktisk kommer til å gjennomføre det. Det kan være at hun egentlig refererer til en kvinnelig karakter i filmen, og at hun bare vil bli forført av DiCaprio. Da syns jeg det er en ganske tungvint måte å si at du liker DiCaprio på. I en helt annen situasjon ble forøvrig Catch Me If You Can omtalt av en annen 14-årig jente som “Å, eg visste ikje an va sååå gammale.”, siden den er fra 2002. Men det var ikke på en buss.
6. (Høgt!) “DU! KA SANG E DETTA FRA?!? LALA LA LA LALA LA LA!!!”
Drittsekker med altfor høy musikk på øretelefonene er vanlig kost på en busstur. Men han her tok det til et helt nytt nivå, med å gaule ut til kameraten et spørsmål fulgt opp av full sang og lalling. Kameraten visste ikke svaret, men det viste seg å ikke være noen quiz. Drittsekken lurte oppriktig på hva slags sang han nettopp hadde kommet på. Jeg regner med han brukte resten av dagen på å gå rundt og rope den samme replikken til alle han møtte. Noen andre som har peiling på hva slags sang LALA LA LA LALA LA LA er hentet fra? All hjelp mottas med glede.
5. “Hu ser ikkje SÅ guttete ut. E barre litt kraftige i knernå og….stellet.”
Hva i all verden er det det snakkes om her? En jente som ser guttete ut? Hvor kraftige knær må du ha for at de skal være maskuline? Hva slags “stell” er det egentlig det refereres til? Har hun kraftige pupper eller kratig underliv? Hvordan er et underliv kraftig, i såfall? Jeg har så mange spørsmål, og fikk så lite svar. Den pausen før det siste ordet er også fylt med skam. Jeg tror ikke vennegjengen snakker så mye om stellet til den aktuelle jenta.
4. (på telefon) “Neida, me barre tar og flytte rundt på penger litt ei stund, så går det bra detta.”
Enda mer underlig, er jeg plutselig vitne til en eller annen korrupt toppleder med lyssky forretninger? I hvilke andre sammenhenger kan en egentlig komme seg ut av det med å “flytte rundt på penger”? For meg virker dette absolutt kriminelt tvers gjennom. Men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor han havner i problemer, viss han er dum nok til å snakke om ulovlighetene sine på telefonen på bussen.
3. “Ja, han har fått tak i ei russiske hora. Han dele med oss viss me vil ha.”
Ekstra ubehagelig at dette blir sagt i en samtale mellom tre unge karer, og jeg er den eneste andre i bussen, litt foran dem. Seriøst, så avsmak jeg fikk av disse folkene. “Hei folkens, ska me dela ei hora?” Herliga London. Også en økonomisk blunder av han som faktisk har skaffet den russiske hora, viss han villig vekk deler den med de tre andre. Med mindre han gjør det under den forutsetning at de kjøper seg inn i hora (Håhåååå!). Det vil jo heller ikke gi mening, siden jeg tviler på at hora tar betalt kun for tid, men sikkert per person også. Men kanskje det er grupperabatt for guttegjenger som liker å slå knyttnevene sammen i situasjoner der de fleste andre ville vært fullstendig rettmessig ukomfortable.
2. (på telefon) “Kossen du åpne dørå? Du barre stikke fingeren inn! Ytterdørå? Då låse du opp, også videre inn. Nei. Nei. Gå rundt og opp, også inn bak.“
Dette var gøy å høre på. Hvor dum er den personen i andre enden av linjen? Jeg velger å nekte for at det er et barn, siden det er mye morsommere om det er en voksen person. Han ringer kona si, Annemagda, og spør: “Du, kossen e det eg åpne dørå?” Annemagda tror umiddelbart han snakker om den merkelige døra inn til kottet, der håndtaket er falt av, så hun gir han rådet om å stikke fingeren inn i hullet, for så å dra døra opp. “Ka, trur du eg e heilt idiot?!? roper Hans Kåre irritert, han har tross alt lært seg å åpne den døra etter 5 år med miljøtrening. “Ytterdørå! Kossen åpne eg den?? Der e ikkje någe hål te fingeren!” Annemagda blir litt overrasket over dette, han pleier ikke å få komme hjem fra “fabrikken” der han “jobber” så tidlig, og i det minste ikke uten ledsager. Hun vet han ikke har noe konsept om nøkler, men prøver likevel. “Då låse du opp”, sier hun, før hun legger til “også videre inn.” Best å ikke ta noen sjanser. “Kan ikkje du låsa opp viss eg tar telefonen innte dørå?”, spør han håpefullt. “Nei.” Hun visste at å gi han telefon var en dårlig ide. “Kan eg fly opp på taket og gå ner gjennom pipå?” “Nei.” “Ikke ennå”, tenker hun alvorlig. “Men ka ska eg gjør???” Hans Kåre er på gråten. “Gå rundt og opp, også inn bak.” Annemagda vet tre retningsbeskrivelser i en setning vil sette Hans Kåre i en lettere transe av forvirring og avsky, sånn at hun får tid til å ta bussen hjem og sende ham inn på kottet med pog-samlingen.
1. “Eg ELSKE feite folk som tatovere dollartegn på valkene sine!”
Så fantastisk spesifikt. For å ha sjans på denne dama, må du først og fremst være feit. Feit nok til å ha valker. Så må du være villig til å tatovere deg. Du kan kanskje ha andre tatoveringer, det sies det ingenting om, men det er nok best å være tatoveringstom på forhånd. Så må du få deg noen tatoveringer av dollartegn på valkene dine. Det er uklart om hun elsker alle feite folk som tatoverer et dollartegn på en valke, eller om hun elsker en feit person som tatoverer dollartegn på alle valkene sine. Tror det lureste for deg er å tatovere et dollartegn på hver valke. Nå kan det selvfølgelig være at hun er så spesifikk at hun kun elsker denne feite personen MENS han (eller hun) tatoverer dollartegnene på alle valkene sine, og at hun ikke kan fordra han etter at han er ferdig. Hun vil alltid være på jakt etter feite folk som akkurat nå tatoverer dollartegn på valkene sine, sammen med “Jeg elsker damer som spiser biff med løk og pasta rundt klokken 14.00 på søndager”-mannen og “elsker menn over to meter med halvlangt hår og briller, som skriver blogginnlegg om merkelige ting de har hørt på bussen, tidlig en lørdag ettermiddag i november”-dama (regner med hun er skikkelig koslig og morsom).
Takk for at du holdt ut helt ned! Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde jeg satt pris på.
Pants Man!
Siden vi er kommet halvveis i lista over favorittfilmene mine, tar vi en liten pause fra den typen innlegg. Jeg vil heller vise fram noe av det siste som er lagt ut på Youtube som jeg er involvert i.
Vi begynner med en sketsj laget av meg selv og Daniel Bjur. Ideen kom fra sangen, som jeg fant på for en god stund siden. Så når vi endelig skulle lage noe, så bestemte vi oss for å slå til med denne. Her får du Pants Man:
Håper du likte den, og håper også du liker neste innslag. Det var nemlig en kortfilm vi lagde i sommer. Meg og Daniel igjen, men med god hjelp av Mimir Kristjansson og Marius Helge Larsen, som spiller hovedrollene i filmen. Den heter Vaktmesteren, og ligger på youtube i tre deler. Her får du alle tre samlet, så det er bare å kose seg.
I tillegg slenger jeg med noen tabber fra innspillingen:
Og helt til slutt en litt eldre video som nettopp er blitt lagt ut. Det er en reklame for studiet jeg går på, laget av meg og Audun B. Halvorsen. Den hadde vi det ganske gøy med, og når jeg fant den fram igjen nylig, så bestemte jeg meg for å legge den ut.
Det var alt for denne gang, så kommer jeg snarlig tilbake med neste plassering på listen over favorittfilmene. Håper du ble lettere underholdt her i dag.
