Den Høye Fotograf

Mannen sa nødvendigvis ikke det, men kanskje gjorde han det, og jeg er uskyldig til du i det minste har snakket med mannen og fått spurt han om hva han sa. Det er på tide å dra fram noen flere klipp fra Youtube, og gi akkurat deg en sjarmerende og informativ beskrivelse av innholdet. Og om det mangler på sjarmen, så skal det gjøres opp for med ekstra informativitet.

I dag begynner vi med et klipp tatt opp på Karmøy (se tittel på innlegget), hentet fra filmen Zapping. Tittelen på vår lille sketsj er “Xtreme Cops”, og er en parodi på det amerikanske showet Cops. Kos deg med det:

Fun Facts:

- Ikke et eneste banneord på det originale opptaket, sensurering er et rent humoristisk virkemiddel

- Jeg har på meg kommunisme-t-skjorte for å bringe et nytt element til navnet xtreme cops, ved å være en politimann med ekstreme politiske holdninger. Det kommer kanskje ikke såå godt fram i dette innslaget, men tenk deg den buddy cop-filmen: En kommunist, og en hardtslående konservativ purk. Gull, sier jeg deg.

- Ganske improvisert sketsj, noe som fører til flotte linjer, som “He’s going like, 110 miles.”

- Frode slår faktisk døren i armen til Bush i det han arresterer han, og legg merke til de forsvinnende håndjernene.

- Bush fikk virkelig bank mot slutten.

Vi går videre til neste video, der Frode spiller hovedrollen. Den finner sted i et hotellrom i London. Aksel har nettopp kjøpt en flott lang skinnfrakk, og det trengs en umiddelbar improvisert parodi på The Matrix. Frode hadde ikke egentlig sett The Matrix, men det skulle ikke stoppe han. Etterpå følges det opp med litt småprat om de nye kommunisme-t-skjortene vi hadde kjøpt oss den dagen.

Som du så, består Frodes Matrix-parodi av å se mest mulig kul ut, unngå papirballer og ikke klare å åpne knapper. Å, det minner meg på alle de gode scenene i Matrix der Neo ikke klarer å åpne knapper. Det er kanskje den filmen som er best på akkurat det at folk ikke klarer å åpne knapper, når jeg tenker meg om.

Vi tar turen tilbake til Karmøy, denne gangen snølagt, men fremdeles fra Zapping. Dette er en sketsj fra et slags Norge Rundt-program, og den heter Polferden. Beklager på forhånd en lydfeil etter ca 1,5 minutt, han sier at de skal på polferd.

Ja, jeg lurer på hvor mange andre som har laget 5 minutter lange ordspill. Det har jo altså jeg. Jeg er overbevist om at slutten her gir deg samme følelse som Fight Club eller The Usual Suspects, alt er snudd på hodet. Jeg foreslår at du ser den igjen, for å forstå alle de små hintene vi gir deg gjennom filmen. Karakterene heter for eksempel Scotch og Smirnoff til etternavn, de vil “sprite opp hverdagen”, osv. Kort sagt er vi geniale, rett og slett. Yndlingsøyeblikket mitt er forresten når Frode spør “Du tok med hagla?”, og Bush klapper på jakkelommene sine for å sjekke. “Nei.”

Siste video for i dag er litt lang, men absolutt koselig. Så har du litt tid er det verdt det, spør du meg. Litt inn i den bryter vi jo også med alle konvensjoner og regler i London’s undergrunnssystem. For denne videoen er nemlig en guide for turister som skal bruke undergrunnen i London. Den ble laget fordi vi måtte ha et prosjekt mens vi var på klassetur i London, og da valgte vi å lage en film om dette.

Og nei, det er ikke feil å bruke “Streets of Philadelphia” på den videoen. Hysj på deg.

Det var alt for denne gang, men jeg er nok en gang snarlig tilbake og presenterer flere videoer, kanskje så snart som mot slutten av helga eller noe. Vent i spenning!

Ny presenteringsrunde på gang her! I forrige innlegg så dere vignetten til programmet vi laget som het Lesekroken. Det var altså en film vi leverte som særemne i norsk, og emnet vårt var humor. Den første videoen i dag er det som var i motsatt ende av Lesekroken, nemlig tabbene og et par småmorsomheter som ble lagt til kun på gøy.

Kapitteloverskriften Christopher finner i den ene nynorskboka der er som du sikkert så “Maredraumar og laurdagssyslar”. Det er en overskrift som jeg er fullstendig overbevist om at ble laget for å være så nynorsk som mulig.

Vi går videre til neste video. Den har den enkle tittelen “Frode løper rundt det røde huset på litt over 22 sekunder!” Det er fra klasseturen vi hadde til London og filmen 2005: A London Odyssey. Vi er utenfor Tate gallery of modern art, og vi bestemmer oss for å ta tiden på Frode mens han løper rundt det lille røde huset. Se selv:

Jeg tror kanskje at det var meningen at vi så skulle se om noen slo den tiden, men det gadd vi ikke. Syns forresten det er elegant at Frode legger inn sin egen ekstra slow-motion-effekt mot slutten av sprinten. Ellers er jeg fornøyd med at jeg har en video på 1,5 minutt for å beskrive 22 sekunder.

Så er det videre til vår første musikkvideo for i dag. Hentet fra filmen Zapping har vi Foxxy Inge feat Günther med Touch me. Beklager på forhånd for litt dårlig lip sync, det var for lite materiale tatt opp til å få det til å funke skikkelig, rett og slett.

Inge kalles ikke Foxxy uten grunn, her har han sex appeal osende ut av hver eneste kroppsdel. Jeg syns også du kan bruke litt tid på å legge fram ulike tolkninger av slutten. Hva betyr den egentlig?

Siste video for i dag er nok en musikkvideo, og et av høydepunktene i DHF’s karriere, det vil iallfall mange hevde. Artisten er Martin Stava. Han har med seg the Gangsta crew, og framfører You can’t touch this. Her kommer en hip hop-video fylt med kun det mest gangsta-aktige som fins, nemlig lekeplasser og koreografert dans.

Hele denne videoen er et yndlingsøyeblikk for meg. Det kan være du må kjenne Martin for å sette skikkelig pris på det, men det får bare være. Jeg skal se den en gang til nå, men er snarlig tilbake med presentasjon av enda flere videoer. Kan du tro det? Ja, det burde du.

Først og fremst et stort “woo” for å være ferdig med eksamen for i år. Woo.

Sånn, da kan jeg gå videre og presentere noen flere av disse nye videoene på Youtube. I dag blir det noen trailere og en vignett. For i 2005 var jeg og engelsk-klassen min på videregående en tur i London. Dette lot jo ikke jeg gå i fra meg til å lage en reisefilm, med det treffende navnet “2005: A London Odyssey”. Når den filmen så var ferdig redigert, følte jeg den trengte en trailer eller tre. Det ble kjapt tre trailere der ja, for å lage trailere er faktisk ganske gøy.

Den første traileren har stilen til en skrekkfilm, ta en kikk:

Jeg vet ikke helt va som skjer mot slutten der, men ut fra lyden må jeg anta at en baby blir drept av en sirkelsag. Nightvision på kameraet mitt er jo dessverre ikke så altfor bra. Klarer du forresten å finne bildet av Ruben Mannes? Der skremmes jo underbevisstheten din i det minste.

Trailer nummer to trengte en ny stil. Jeg ville lage helt forskjellige trailere til samme film, holde massene i full forvirring om hvordan filmen egentlig skulle bli. Så den andre traileren ble for eventyrfilmen 2005: ALO.

Dette er kanskje den av trailerne jeg er mest fornøyd med, siden den reiser seg til et såpass episk høydepunkt. Om Sindre Skjøld noensinne skulle komme til å snuble over denne, så unnskylder jeg for lydredigeringen. Jeg var ung og urutinert.

Den tredje og siste traileren fikk formen som en road movie a la Road Trip:

Alle vet jo at de typiske delene av en sånn trailer er punk-musikk og fantasifulle bildeoverganger, og her ser en bildet gå fra siden, toppen, på skrått, fra midten, ja alle overganger du kan tenke deg! Når jeg la denne ut på Youtube fikk jeg faktisk en mail fra Universal via Youtube som fortalte meg at jeg brukte musikk som de hadde copyright på, men de lar meg ha den ute viss de får ha litt reklame på siden for videoen. Det syns jeg er greit, og det var spennende å få en sånn mail.

Siste video for i dag er vignetten til programmet Lesekroken. Lesekroken var programmet vi lagde til særemne i norsk på videregående, med emnet humor. Programmet inneholdt intervjuer med forfatterne av bøkene vi hadde lest innen emnet, spilt av oss selv. Jeg er faktisk veldig glad i denne vignetten, men ikke føl noe press for å like den.

Min favorittdel er klippet 21 sekunder inn, der Frode står rett ved en hylle og så går bak den. Vet ikke helt hvorfor, men det er morsomt for meg.

Det er fremdeles noen videoer igjen upresentert på Youtube, og jeg har noen igjen på harddisken min også, så forvent flere blogginnlegg snarlig. I’m out!

I’M BACK!!

No, seriously, I’m out.

Ok, eg tar meg ein liten pause i den frenetiske, hektiske, desperate eksamenslesingen som foregår nå ein og ein halv dag før eksamen i fjernsyns- og multimedieteknikk. Og det for å skriva et nytt blogginlegg. Og det SÅ kjapt itte det forriga! Men jeg har lagt ut maaaasse videoer på Youtube, og presentasjon trengs. Here we go.

For en god del år siden bestemte vi (meg, mitt søskenbarn Gunnar og Christopher) oss for å lage et slags sketsjeshow, for å ha det gøy. Det resulterte i Karmøykøddene, et program på omtrent 20 minutter med innhold av forskjellig kvalitet. Det var Gunnar som hadde kamera, filmet og redigerte, mens jeg og Christopher spilte i de fleste sketsjene, med litt hjelp av Frode. Senere ble det laget Karmøykøddene 2 (som kun er på VHS…) og begynt på Karmøykøddene 3, men 3′eren ble aldri ferdig. Uansett, dette var veldig gøy å lage, og jeg vil gjerne dele noen klipp med deg.

Første video er åpningsvignetten til showet. Legg merke til elegant bruk av teknikk tilgjengelig, og at vi kun hadde et par solbriller. Vi har også gjort vår egen vri på sangen, men det tror jeg ikke du merker noe særlig.

Sjelden retakes om noen begynte å le eller lignende, og for folk som gikk i min klasse på ungdomsskolen bør det være en lett gjenkjennelig t-skjorte jeg har på, nemlig SLAM-skjorta. I denne videoen hadde jeg kort hår (gå gjerne tilbake en gang til om du ikke fikk det med deg), enda et tegn på at dette er eldre saker.

Neste video er god gammeldags bølleringing. Vi var irriterte på alle forskjellige opplysninger, og hadde et par bra vitser på lager, følte vi. Bare litt synd at vi ikke i det hele tatt tør å følge på med vitsene lenger enn til det første steget, noe som gjør at det klart morsomste her blir Christophers latteranfall etter hva som helst. Spesielt etter den der han ringer er det uklart hvorfor han ler så mye.

Når det gjelder den første spøken der, gikk vi inn og fant den eneste i Norge som faktisk het både Osama og Hussein. Hvorfor det egentligt er morsomt, husker jeg ikke nå.

Så kommer en ny filmtrailer, for filmen The Matrix Recharged. Den er veldig inspirert at The Matrix Reloaded, og veldig lite gjennomført. Voice-over-mannen som leser er en sånn type ferdig data-stemme som leser opp det du skriver inn.

Diverse fun facts. Åpenbart spilt inn samme dag som åpningsvignetten, se på solbrillene som bytter skuespiller fra shot til shot. Langt blikk inn i kamera fra meg før den siste slåssescenen. Christopher sitter og synger “We are family” i presentasjonsbildet av Neo Bush. Voice-over sier: “It’s bigger. It’s better. It beats everything you’ve ever seen. It’s bigger, no, we’ve said that already, haven’t we? It’s recharged. Starring Neo Bush, and Rune Smith.”

Siste video er en reklame, med likhetstrekk til forrige post’s Anti-Squeeze. Likheten går mest på at begge er en parodi på dårlige dubbe-reklamer. Denne videoen her er for den nye typen snacks, Fisen. En direkte parodi på reklamen som gikk for Riesen på samme tid. Den var nok ikke minneverdig nok til at du husker den, men den lignet på vår. Er nå smertefullt klar over hvor utbrent bildet er, men kan ikke huske å ha tenkt noe særlig på det når den var ferdig og nylaget.

Tror faktisk jeg har på meg den samme t-skjorten her også. Denne reklamen ble for det meste spilt inn mens Gunnar spiste mat, og kameraet bare stod der mens jeg og Christopher lekte oss litt foran. Fisen er egentlig ukokt pasta i en matavfallspose (ubrukt, heldigvis…). “Kan jeg få en til?” er hentet direkte fra reklamen for Riesen, mens “….kaan jeg få hele pakken?” var improvisert. Det er altså derfor du hører litt av den fine latteren min der. Som sagt, lite ble tatt om igjen uansett hvordan det gikk.

Det var det for denne gang, eg er snart tilbake for å presentere flere av de gamle klippene jeg har lagt ut. Forhåpentligvis kunne jeg funnet den gamle VHSen med Karmøykøddene 2 etterhvert, og få gjort det om til noe som kunne legges ut. Sånn som jeg husker det var det generelt bedre kvalitet på ting da, både teknisk og humoristisk. Vi snakkes!

Nå er det passe lenge siden jeg skrev meg en bloggpost. “Hvorfor”, spør du kanskje? “Skjer det ingenting i livet ditt, Rune?” Nei, og i tillegg har jeg hatt en del problemer med teknologien. For det viser seg at selv om du har rippet filer fra en selvlaget dvd, så betyr ikke det at redigeringsprogrammet ditt vil være med på å redigere den. Dette fikser vi til slutt med litt grovklipping i VirtualDub, og vips, nye ting på YouTube!

Det kommer til å komme en god del ut i de nærmeste dagene, vil jeg tro, og jeg skal nok presentere det meste her i bloggen min etterhvert. I dag vil jeg rette søkelyset mot 3 små snutter jeg lagde for en tid tilbake.

De er alle hentet fra filmen med navnet Zapping, en rett-på-dvd-utgivelse, med skuespillere som Frode Sveistrup, Christopher Bush, Eirik Høvring og fenomenale musikalske gjesteroller av Inge Eidesen og Martin Stava, samt undertegnede i regissørstolen.

De første klippet er en trailer for den episke sportsfilmen Krøllball - the motion picture. Krøllball er en sport oppfunnet av folkene bak Zapping, og går ut på at to eller flere slår et sammenkrøllet papirark (bruk gjerne to ark på en ball) fram og tilbake mellom seg, uten at denne såkalte krøllballen treffer bakken. Fint utførte triks og bevegelser premieres med mye “oooh” og “aaaah” (that’s how it always start), men det er ingen tapere eller vinnere i krøllball, konkurranseaspektet er omtrent på nivå med den jevne jamaicaner i fiestaen. Men nok snakk, ta en kikk på traileren for denne storfilmen.

Og selv om det står coming soon, så er det sant. Neste videoklipp er også en fin liten trailer, nemlig for skrekkfilmen The Texas Hekksax Massacre, der en gal morder med hekksaks er på jakt etter en mann på jakt etter tvillingbroren sin. Her er det absolutt verdt å merke seg hvor mye spenning som sitter igjen i kroppen etter traileren, man må nærmest på kino med en gang for å finne ut av ting. Også, legg merke til de fantastiske blod- og gørreffektene.

Og hvem la merke til den veldig nerdete referansen til Star Wars? Du gjorde det ja? Hm.

Den siste videoen er en reklame for et ganske fantastisk produkt. Anti-Squeeze! Dette så vi en gang at Karmøy kino hadde en hel kasse av. De fikk aldri solgt de, så vi fikk ta hver vår gratis. Å lykke! Dette geniale produktet var svaret på alt! Vi lagde kjapt en reklame for å vise hvor bra det var, i samme stil som en god del andre dubbede reklamer som faktisk blir sendt på tv-skjermer.

Så hva venter du på? Simplify your life, AND make your friends less juicy! Jeg kommer snarlig tilbake med flere gamle og eventuelt nye klipp på Youtube. Følg med som en smed!